Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Vaksinasjoner

<< Tilbake

Vaksinasjoner

Et nyfødt barn har i siste del av fosterstadiet mottatt en del antistoffer fra morens blod. Dette betyr at den nyfødte har ganske god beskyttelse mot de sykdommer som moren har vært i kontakt med.
Dette gjelder først og fremst forskjellige virussykdommer som meslinger og vannkopper. Derfor er det sjelden at barnet angripes av disse sykdommene de første levemånedene. Beskyttelsen fra morens antistoffer er imidlertid kortvarig og erstattes etter hvert med barnets egne når det selv kommer i kontakt med smittestoffene. Gjennom vaksinasjoner kan man for en del sykdommers vedkommende oppnå en tilsvarende beskyttelse.

Vaksinasjonsprogrammet som brukes i Norge i dag inneholder seks forskjellige vaksiner mot ni forskjellige sykdommer. Vaksinasjonsprogrammet har endret seg over tid, og har vært en viktig faktor i bedring av helsen hos barn i vårt land. Det er kjent at enkelte vaksiner kan gi uønskede bivirkninger eller komplikasjoner. Alvorlige komplikasjoner er imidlertid sjeldne og forekomsten er mindre enn 1 pr. 100.000 doser.

Symptomer på de vanligste bivirkninger er rødhet, hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet samt forbigående feber og uro hos barnet. Alvorlige komplikasjoner meldes til Folkehelseinstituttet som er ansvarlig for vaksinasjonsprogrammet Norge følger.

Det er viktig at du også melder tilbake til helsestasjonen eventuelle reaksjoner barnet ditt viste på en vaksinasjon. Dette er av betydning for neste vaksinasjon.
For barn med høyere smitterisiko enn det som er vanlig i Norge, finnes det spesielle anbefalinger. Dette gjelder først og fremst innvandrere fra land der enkelte infeksjonssykdommer er hyppigere enn hos oss. Ved besøk i hjemlandet vil de utsettes for smitte de ikke gjør i Norge. De samme anbefalinger gjelder for alle barn som skal bo i slike land i lengre perioder. De vaksiner dette gjelder er først og fremst BCG og Hepatitt B-vaksine. Helsestasjonen vil kunne gi informasjon om behovet for slike spesielle vaksiner.

BCG-vaksine mot tuberkulose gis vanligvis i 13-årsalderen. Hvis det imidlertid foreligger fare for tuberkulosesmitte i det nyfødte barnets hjem (nærmiljø), vaksineres barnet før det forlater klinikken. Vaksinasjonen består i at man sprøyter en ufarlig stamme tuberkelbasiller inn i huden. Barnet utvikler antistoffer som beskytter mot smitte av vanlige tuberkelbasiller. Vaksinasjonen gjøres ofte på overarmen, og det blir gjerne en liten rød hevelse som kan holde seg i lang tid etterpå.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...