Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Sykdommer og komplikasjoner

<< Tilbake

Svangerskapskvalme


Vanlig svangerskapskvalme begynner som regel 2 uker etter første uteblitte menstruasjon, og varer hos de fleste til uke 12 i svangerskapet. Kvalmen er som regel mest plagsom om morgenen, men den gravide kan være kvalm på ulike tider av døgnet. Følelsen av kvalme og en viss tretthet kan svinge fra dag til dag. Mellom 70 og 85 prosent av alle gravide rammes av kvalme i større eller mindre grad. Årsaken til kvalmen er uviss men det finnes en del teorier som at psykisk stress, endringer i samspillet mellom nervesystem og hormoner, feilfunksjon av binyrer og hypofyse, forhøyet nivå av stoffskiftehormon og ubalanse i kjønnshormoner. Kvinner som plages med kvalme i sitt første svangerskap har økt risiko for at de også vil gjøre det i neste svangerskap. Det er svært sjelden at svangerskapskvalme påvirker og skader den gravides generelle helse.
Følgende råd kan være nyttig å prøve
• Små hyppige karbohydratrike måltider i løpet av dagen. Strat gjerne før du står opp av sengen ( frukt,kjeks eller grovt brød)
• Unngå fett og søt mat
• Unngå ting som gir deg økt magesyre (f.eks epler, te og kaffe)
• Ingefærtabletter eller ingefærte
• Akupunktur

Ekstrem oppkast

Ca 1 % av alle gravide opplever ekstrem kvalme og oppkast. Denne tilstanden kalles for hyperemesis gravidarum. Dersom kvalmen er så uttalt at den fører til manglende vektøkning – eller vekttap og/eller dehydrering, gir det grunn til ekstra nøye oppfølging og behandling. Legen din vil ved hjelp av vekstkurven din og blodprøver kunne vurdere hvor alvorlig tilstanden er. For noen er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Den trygghet og ro en innleggelse gir, kan i seg selv gi en bedring av plagene. Intravenøs næring kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.

Spiseforstyrrelser

Dersom du har spiseforstyrrelser er det viktig at du tar dette opp med legen eller jordmoren din. Mange opplever det vanskelig at kroppen forandrer seg under svangerskapet. Det er lettere å få hjelp til riktig kosthold hvis du har noen å støtte deg til og å rådføre deg med.
Har du tidligere hatt spiseproblemer som bulimi eller anoreksi, er det ikke uvanlig at dette kan komme tilbake under graviditeten og når du ammer etter fødselen.
Merker du dette bør du straks snakke med legen/jordmoren din om dette.

Røde hunder

De fleste bakterier og virus som moren kommer i kontakt med under svangerskapet, skader ikke fosteret. Et unntak er røde hunder som på et tidlig stadium av svangerskapet kan forårsake misdannelser og fosterskade. De fleste unge kvinner er nå vaksinert, men er man ikke det, bør man være forsiktig. Jo tidligere i svangerskapet man er utsatt for smitten, desto større er faren for at fosteret blir skadet. En mor som ikke har hatt, eller som ikke vet om hun har hatt røde hunder – og som utsettes for smitte i de første graviditetsmånedene, skal straks kontakte lege eller helsestasjon. En blodprøve kan konstatere om hun tidligere har hatt røde hunder uten å vite om det.
En mor som ikke har hatt røde hunder tidligere og som er gravid over fjerde måned når hun blir utsatt for smitte, bør kontakte lege eller helsestasjon som nevnt tidligere. Sykdomsviruset gir da ikke misdannelser, men fosteret kan beholde viruset under hele svangerskapet og være smittsom etter fødselen. Den nyfødte må derfor undersøkes og eventuelt isoleres for ikke å smitte omgivelsene.

Parvovirus

– den femte barnesykdom
Blir den gravide smittet kan viruset angripe fosterets lever, som frem til 18. uke sørger for bloddannelsen.
En slik smitte i disse ukene kan føre til ufrivillig abort, fosterdød og blodmangel hos fosteret.

Toksoplasmose

Toksoplasmose fremkalles av en mikrobe kalt protozo og er meget vanlig i Norge.
Man regner at ca. 50% av alle nordmenn smittes, men bare ca. 10% vil utvikle symptomer.
En toksoplasmoseinfeksjon er ikke så harmløs for et foster. Farligst er smitten for fosteret de første 3 månedene. Hvis du som gravid får toksoplasmose og dette blir oppdaget, kan man med antibiotikabe-handling forhindre at fosteret blir smittet.
Siden man neppe vet om man har anti- stoffer mot toksoplasmose,skal man som gravid ta visse forholdsregler slik at man unngår denne infeksjonen. Toksoplas-mose smitter men via katteavføring. I tillegg kan mikroben forekomme i kjøttfra forskjellige dyr og i rå grønnsaker.
Beskytt deg mot smitte ved å følge noen
enkle råd:

• Unngå kontakt med fremmede katter

• Unngå helt kontakt med din egen katts avføring. Også sandkasser på lekeplasser bør unngås da katteavføring ofte finnes i disse

• Sørg for at alle typer kjøtt er godt gjennomstekt/kokt. Gjelder også kjøttdeig og farse

• Vask frukt og grønnsaker godt før bruk

• Vask hendene ofte og straks du har vært i direkte kontakt med rått kjøtt, uvaskede grønnsaker og jord


 

Gruppe B-streptokokker (GBS)

Finnes i kroppens naturlige bakterie-flora, ca. 30% av alle kvinner har bakterien i tarm eller skjede uten symptomer. GBS kan overføres til barnet og gi alvorlig sykdom.Tiltak for å hindre overføring av bakterien mor til barn kan være å behandle mor med antibiotika under fødsel eller vaginalskylle med antiseptika umiddelbart før fødsel.Har den gravide tidligere hatt en infeksjon med denne bakterien tas en bakterieprøve fra skjeden samt urinprøve.
Snakk med legen din om tiltak som kan være aktuelt for deg for å forebygge GBS infeksjon hos barnet.
Du kan lese mer om dette på fhi.no.

Hepatit B

Er en virussykdom som kan forårsake betennelse i leveren og gi smittsom gulsot. Hepatitt B smitter via bloder og kan overføres fra mor til barn. Den vanligste formen for smitte er via samleie eller deling av sprøyter. På svangerskapskontroll kan man få utført en blodprøve dersom man tror man kan være smittet eller ønsker og utelukke dette. Barn som fødes av Hepatitt B positive mødre får i dag en vaksine straks etter fødselen. Denne gjentas to ganger i løpet av første leveår. Vaksinen er sikker og gir barnet god beskyttelse.

Soppinfeksjon

En del kvinner får lett sopp i skjeden under svangerskapet. Symptomene er ostelignende hvit utflod, samt kløe og svie. Det er ikke farlig og kan behandles med stikkpiller, men snakk likevel med legen/jordmoren din om behandlingen.
For å forebygge en soppinfeksjon anbefales det å spise/drikke surnede melkeprodukter samt la huden få luft ved å ikke bruke truse om natten. Bruk evt. såpe med lav pH.

Herpes

Det er to typer herpesvirus. Type 1 gir forkjølelsessår, mens type 2 (herpes genitalis) gir sår på kjønnsorganene. For et nyfødt barn er herpes genitalis en alvorlig sykdom.
Hvis moren får herpesutbrudd på kjønnsorganene for første gang omkring fødselstidspunktet, anbefales keisersnitt. Har mor hatt slike utbrudd tidligere, er som regel barnet beskyttet av mors antistoffer. Så selv om mor får et nytt utbrudd rundt fødselen, kan hun som regel føde normalt. Snakk med jordmoren eller legen din om dette. Noen fødeavdelinger anbefaler at gravide settes på en forebyggende kur noen uker før termin.

HIV/AIDS

HIV viruset kan overføres fra mor til barn under svangerskapet eller under fødselen. Det er derfor viktig for den gravide å vite om hun er smittet. Alle gravide som er HIV smittet vil få ekstra medisinsk oppfølging. Dersom det taes riktige forholdsregler vil faren for at barnet smittes reduseres. Barnet vil også trenge nøye oppfølging etter fødselen.

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning er en komplikasjon som sjelden opptrer før 20 uke. Spesielt disponert er de med høyt blodtrykk før graviditeten, sukkersyke, kronisk nyresykdom, arvelighet og flerlinge graviditet.
Symptomene er først og fremst høyt blodtrykk, proteiner i urinen og opphopning av væske i kroppen. Hver for seg trenger ikke disse symptomene bety noe, men sammen er det større mulighet for at det dreier seg om svangerskapsforgiftning, preeklampsi.
Tidligere var svangerskapsforgiftning en fryktet komplikasjon både for mor og barn, men med dagens medisinske ekspertise er mulighetene for tidlig oppdagelse og overvåking så god at det i de fleste tilfeller går bra.
Faren ved svangerskapsforgiftning er i dag størst for fosteret, siden det kan få for lite næring fra morkaken. Ofte blir barnet derfor født litt før tiden og vekten er ofte lavere enn gjennomsnittet.
Straks det oppstår mistanke om økende blodtrykk og tegn på for mye væske i kroppen, bør svangerskapskontrollen foretas oftere og tiltak settes i verk. Blant annet er det viktig å ta det med ro. En sykemelding vil derfor som regel være aktuell. Svangerskapsforgiftning kan føre til sykehus innleggelse med total hvile og nøye overvåking av barnet.
Etter fødselen vil man følge nøye med på at blodtrykket til mor normaliserer seg og at proteinene forsvinner i urinen. Det kan hende dette tar noen dager slik at oppholdet på barselavdelingen kan bli noe lenger enn vanlig.

Blødning

Blødninger tidlig i svangerskapet , trenger ikke hver ensbetydende med spontanabort. Hvis blødninger inntrer i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet kalles dette tidlig blødninger. Blødninger skal alltid kontroleres hos lege. Ta kontakt med fastlegen eller fødeavdelingen du hører til. Mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner opplever en blødning tidlig i svangerskapet. Denne blødningen opptrer når egget fester seg i livmorveggen og kalles implanasjonsblødning.
Etter tredje måned bør det ikke blø. Hvis det skjer kan det være en blødning som kommer fra livmortappen. Blodgjennomstrømningen
i livmoren og livmortappen øker mye under graviditeten, det blir mer lettblødende. Det er derfor ikke uvanlig at en blødning kan oppstå etter samleie eller ved obstipasjon (treg mage). En blødning med eller uten smerter eller sammentrekning i livmoren skal alltid kontrolleres for å utelukke andre årsaker enn nevnte. Av og til ser man at morkaken er festet langt nede i livmoren. Den kan ligge delvis eller helt over mormunnen. Når livmoren vokser strekker livmorveggen seg og dette kan forårsake blødning. På ultralyden i uke 17-19 får du vite hvor morkaken ligger og hvordan du skal forholde deg.
En annen og svært alvorlig årsak kan være at morkaken helt eller delvis løsner fra livmorveggen. Det oppstår da akutt surstoffmangel for fosteret. Dette er alltid forbundet med smerter i livmoren som dessuten kjennes hard. Øyeblikkelig innleggelse på sykehus er påkrevet. Hvis tilstanden til mor og barn anses som kritisk, vil det som regel bli foretatt keisersnitt med en gang.

Spontanabort

Å abortere tidlig i graviditeten kan for mange oppleves som å miste et ønsket barn. Det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå smerten og at det kan ta tid å bearbeide sorgen. Uansett årsak og graviditetslengde er det vondt å oppleve at svangerskapet tar en brå og uventet slutt. Det er høyst individuelt hvordan man takler situasjonen.
Det er lurt å snakke med personalet på sykehuset eller jordmor på helsestasjonen hvis du/dere har behov for det.
Noen par velger å prøve igjen med en gang mens andre behøver mer tid. Vær omtenksomme med hverandre og la det få ta den tiden det trenger for å føle seg klar.
Ca. 25% av alle bekreftede graviditeter ender i spontanabort. De aller fleste skjer før utgangen av 12.uke.Disse ses vanligvis på som en naturlig avslutning av et svangerskap der noe har gått feil under den første viktige fosterutviklingsperioden.
De senere abortene har ulike årsaker og kan inntreffe helt opp til uke 22-23 eller før den tid når barnet har en sjanse til å overleve utenfor livmoren.
Etter en abort tar det vanligvis en måneds tid før menstruasjonen er tilbake.
En abort innebærer vanligvis ingen risiko for at det skal hende igjen neste gang.
Noen kvinner aborterer flere ganger etter hverandre. Dette bør da utredes hos spesialist. Vanligvis får kvinnen tilbud om dette etter 3 aborter.

Svangerskapsdiabetes

I løpet av graviditeten skjer det en endring av stoffskiftet, slik at den gravide har større risiko for utvikling av såkalt svangerskapsdiabetes. Denne type sukkersyke forsvinner oftest etter fødsel, men det er en økt risiko for å utvikle sukkersyke senere i livet.Den kan som regel behandles ved at den gravide spiser en sukkerfattig diett i kombinasjon med tilpasset fysisk aktivitet. Svangerskapsdiabetes rammer ca. 1,5-2% av alle gravide.Noen har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes:


• Hvis det er sukkersyke i familien

• Alder over 37 år

• Hvis kvinnen tidligere har født et stort barn (over 4500 g)

• Hvis kvinnen tidligere har hatt svangerskapsdiabetes

• Hvis kvinnen tidligere har født et dødt barn

• Ved overvekt (BMI) over 27

• Kvinner født i asiatiske land

Er kvinnen i risikogruppen tilbys hun en såkalt ”glucosebelastning”. Dette utføres på med laboratoriet. Her måles blodsukkeret ved en blodprøve før og etter at kvinnen inntar sukkervann.
Ut fra svarene dette gir kan svangerskapsdiabetes bekreftes eller avkreftes.

Astma

Hvis du har astma og bruker medisiner for dette er det viktig at du fortsetter å ta medisinene dine, men at du tidlig tar kontakt med legen din. De fleste medisiner går over til barnet via morkaken i større eller mindre grad.Men ikke alle har betydning for barnets utvikling.
Legen din vil gi deg medisiner som Egner seg best under svangerskapet og under amming.

Allergi

Mange allergikere opplever at deres allergi endrer seg under svangerskapet. Noen blir bedre og noen blir dessverre verre. Dersom du bruker medisiner finnes det mange trygge medisiner du kan bruke under graviditeten. Ta kontakt med legen din så tidlig som mulig i svangerskapet. Sammen kan dere finne ut av hvilke medisiner du kan bruke.

Depresjon og medikamenter

Forskning viser at ca. 16% av den norske befolkningen har depressive plager. Av disse vil en liten andel av de gravide være under medikamentell behandling.
Til tross for at medikamentet passerer morkaken og man finner spor av det igjen i morsmelken, vil i mange tilfeller pasienten bli rådet til å fortsette behandlingen.
Dette vil vurderes i hvert enkelt tilfelle i samråd med fastlege og evt. behandler.
Noen medikamenter kan ha plagsomme bivirkninger som f.eks. økt irritasjon, uro og skjelvinger. Hvis kvinnen slutter å ta medisiner kan imidlertid konsekvensene for hennes psykiske helse være større enn bivirkningene.Man skiller mellom to ulike typer medikamenter som foreskrives ved en depresjon:
1. Tri-Cycliske Antidepressiva (TCA)
2. SSRI, (”lykkepiller”)
Det er ikke rapportert økt risiko for mis-
Dannelser i forbindelse med behandling med TCA. Det er heller ikke rapportert om økt risiko for misdannelser ved bruk av SSRI, men mulig økt forekomst av spontanabort. Folhehelseinstituttet i Norge fraråder ikke amming under antidepressiv,medikamentell behandling
Hvert enkelt tilfelle bør alltid vurderes i samråd med fastlege og eventuell barnelege.En god samtale med fastlege, jordmor og behandler (psykolog/psykiater) vil bidra til å finne den beste oppfølgingen for den gravide under graviditet og barseltid.Det er svært viktig for den deprimerte at hun har noen hun kan prate om sine problemer med. Dette vil kunne virke forebyggende og bidra til at depresjonen ikke forverres etter fødsel.
Man vet i dag at kvinner som tidligere har slitt med angst og depresjoner er ekstra sårbare for tilbakefall i forbindelse med graviditet, fødsel og barseltid.
Etter fødselen er det svært viktig at kvinnen får tilbud om en samtale med involverte fødselshjelpere for å bearbeide fødselsopplevelsen. I tilfeller der helse-personell er bekymret for kvinnens psykiske helse anbefales et at helsestasjonen varsles om dette, med pasientens tillatelse, for å sikre god oppfølging av familien etter hjemkomst.


 

Levevaner

Jobb

De aller fleste kan leve og jobbe som vanlig under graviditeten. Noen ganger trenger den gravide et avbrekk for å kunne innhente seg . Både for hennes egen og barnets skyld. Prøv og planlegg et stykke fremover i tid sånn at du,dine omgivelser og din arbeidsplass er forberedt på at noen oppgaver kankje må prioriteres annerledes om nødvendig.

Sykemelding

Dersom du har et arbeid som ikke lar seg kombinere med graviditet og din arbeidsplass ikke kan tilrettelegge for deg, så har du rett på svangerskapspenger (les mer s.154 eller gå inn på nav.no). Har du problemer med å utføre jobben din på grunn av komplikasjoner som skyldes graviditeten (for eksempel ekstrem kvalme) kan det være helt nødvendig med en sykemelding.
Jordmor eller legen din vil helt sikkert gi deg råd og anbefalninger du kan følge under svangerskapet ditt.

Arbeidsmiljøet

Det er ikke mulig å gi en oversikt over alle stoffer som kan påvirke deg og barnet ditt, samt grenseverdiene for konsentrasjonen som er tillatt.
Forhør deg på arbeidsplassen hvilke stoffer du kan bli utsatt for og kontakt bedriftshelsetjenesten, hvis dette finnes. Hvis ikke diskuterer du dette med legen/jordmoren din.
Det er ikke påvist at det skal være farlig for gravide å arbeide ved dataterminaler, men det kan være stressende og tungt for rygg og skuldre å sitte foran en terminal i timevis. Det i seg selv kan føre til problemer i svangerskapet. Det er derfor viktig å ha en godt tilrettelagt arbeidsplass og at du bevilger deg pauser med “pausegymnastikk”.
Arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for den gravide kvinnen, og i blant også for barnet :

• Langvarig arbeid i stående stilling

• Arbeid som innebærer tunge løft og fysisk tungt arbeid

• Vibrasjon/risting

• Arbeid som krever god balanse, smidighet eller raskhet

• Arbeid ved høye temperaturer

• Arbeid med risiko for surstoffmangel

• Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og nattarbeid

• Lange arbeidsreiser

• Arbeid uten adgang til hvilepauser

 

Reise

Du kan foreta reiser under et normalt svangerskap. Flyselskapene tillater vanligvis ikke flyving de to siste uker av svangerskapet. Hvis du skal fly tre eller fire uker før beregnet termin, krever flyselskapene en legeerklæring for at det ikke foreligger risiko for en for tidlig fødsel.
Lange flyreiser øker risikoen noe for dype venetromboser (blodpropp). Pass på å bevege bena og ta på støttestrømper under turen.
Hvis du planlegger å reise til utlandet, bør du undersøke hvilke regler og råd som gjelder for gravide. Ved reiser i EØS land er det praktisk å ha med et europeisk helsetrygdkort som du får fra ditt lokale NAV kontor. Du bør si i fra til forsikringsselskapet at du er gravid og skal reise. Slik får du relevante opplysninger om forsikring før avreise. Snakk med legen/jordmoren din om dette.

Infeksjoner

Du bør være nøyere enn du vanligvis er når du omgås folk med smittsomme sykdommer. Hvis du blir forkjølet, skal du passe ekstra godt på deg selv. Under et svangerskap unngår man vaksinasjoner som ikke er absolutt nødvendige. Dette gjelder særlig i svangerskapets tre første måneder og vaksinasjoner med såkalt levende vaksine. Slik levende vaksine er f. eks. vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Disse vaksiner skal derfor ikke i det hele tatt anvendes under et svangerskap.
(OBS: Gammaglobulin er ikke vaksine).
Du skal også unngå røntgenundersøkelser de første tre måneder av svangerskapet, særlig undersøkelser av magen, bekkenet og nyrene. Hvis du planlegger å bli gravid, bør derfor slike undersøkelser helst gjøres i løpet av den første uken etter en menstruasjon (før eggløsningen). Oppsøk lege hvis du føler deg syk og /eller har feber.

Overvekt

Kvinner med en BMI på over 27 før graviditeten regnes som overvektige.
(BMI = vekt : høyde x høyde).
En slik overvekt gir økt risiko for:
• Svangerskapsdiabetes
• Høyt blodtrykk
• Blodpropp
• Svangerskapsforgiftning
• Stort barn
• Fødsel med sugekopp eller keisersnitt

Overvektige har dessverre flere komplikasjoner under fødsel enn ikke overvektige.
De føder ofte større barn og bruk av keisersnitt og sugekopp sees oftere. Man ser også oftere riesvekkelse hos overvektige fødende. Det betyr at riene er mindre effektive og stopper oftere opp.
Det kan være vanskelig å endre sine livsstilsvaner under svangerskapet. Hvis du er overvektig så prøv å la graviditeten være en god motivasjon for å endre mat og mosjonsvaner. Det er viktig at du snakker med legen og jordmoren din om dette. Mange gravide føler dessverre at de ikke blir tatt på alvor eller at det er vanskelig og selv bringe temaet på banen når de er på kontroll.
Du trenger hyppigere kontroller, støtte og oppmuntring. Du skal legge på deg under graviditeten selv om du er overvektig men du trenger ikke legge på deg så mye. 6-8 kilo kan være nok.
Overvektige gravide har et rikelig lager med overskuddsenergi så barnet får den energi det trenger for å vokse.
Erstatt usunne matvaner med sunn og fettfattig kost og prøv om du kan mosjonere så mye som mulig. Klarer du for eksempel å gå en halv times tur hver dag så er dette kjempebra hvis du ikke har vært vant til å mosjonere tidligere. Allier deg gjerne med kjæresten din eller noen andre. Det er lettere å gjøre endringer ting sammen. Hyggelig er det også.
Husk at vektstigningen i din graviditet får stor betydning for vekten din også senere i livet.

Røyking under graviditet

Det meste moren spiser eller puster inn når frem til fosteret gjennom morkaken. Det gjelder både nyttige og skadelige stoffer.

Hva er det som skjer med barnet?

Det finnes en del studier som tyder på at barnet til en mor som røyker kan henge litt etter i vekst og intellektuell utvikling senere i livet.

Alkohol

Når du drikker alkohol, så gjør ditt ufødte barn det også. Alkoholen overføres direkte til barnet og virker som en gift. De alvorligste skadene kan bestå av veksthemming av hele organismen (vekt, lengde, liten hjerne), hjerneskade og karakteristiske ansiktstrekk. Dette kalles Føtalt alkohol syndrom. Barn kan også få lettere hjerneskader, som ikke er synlige verken på vekst eller utseende, men som senere viser seg å influere uheldig på barnets utvikling. Av alle organer er det sentralnervesystemet som er mest følsomt for alkohol. Uansett om skaden blir stor eller liten, vil disse barna slite med denne hele livet. Problemene kan arte seg som unormal adferd (f.eks. hyperaktivitet), konsentrasjonsvansker og innlæringsproblemer når de begynner på skolen. Den skaden som er påført hjernen, er uopprettelig, slik at disse barna må tilbys de beste oppvekstvilkår for at de skal kunne få utvikle seg maksimalt ut fra sine forutsetninger. Under svangerskapet er det viktig for barnets utvikling at du gir det de beste betingelser; grunnlaget som barnet skal bygge videre på etter fødselen legges da. Morens og også farens livsførsel har innvirkning på dette.
Det sikreste er at du ikke bruker rusmidler av noe slag så lenge graviditeten varer og den tiden du ammer.

 

Kosthold

Du har ikke behov for særlig mye mer mat under svangerskapet enn ellers.
Har du et vanlig godt kosthold er det ingen grunn til å legge om spisevaner eller telle kalorier.

Likevel skal du jo på en måte spise ”for to”. Du må sørge for å få i deg nok av en rekke viktige næringsstoffer.
Samtidig vil du selvfølgelig unngå å legge på deg for mye. Dermed blir det ekstra viktig at kostholdet ditt i disse månedene – og etterpå, mens du ammer, er variert og fornuftig sammensatt.
De tre energikildene er karbohydrater, protein og fett:
• Fett trenger du ikke mer av enn ellers – tvert imot, du kan med fordel skjære ned på fettinntaket og heller spise mer av de to andre gruppene
• Karbohydrater i form av kornvarer, grovt mel og poteter gir deg en rekke viktige vitaminer, mineraler og sporstoffer på kjøpet
• Proteiner, ikke minst i form av melk og melkeprodukter, fisk og i noen grad kjøtt og egg, er byggematerialer til både din og barnets kropp. Et vanlig kosthold dekker som oftest proteinbehovet

Dersom du, av en eller annen grunn, holder en kost som avviker fra den ”vanlige”, bør du diskutere dette med legen/jordmoren din. Det samme gjelder:
• Kalsium som du trenger mye av for at barnet ikke skal tære på deg for å få sitt behov dekket. Melk og ost er gode kalsiumkilder

For mye melk er unødvendig, så hvis du tørster mye, er vann det beste å drikke.
Til måltider kan det imidlertid være gunstig med juice. Særlig hvis du ikke spiser frukt eller rå grønnsaker samtidig, vil du trenge C-vitaminet fra juicen for å bedre jernopptaket fra brødmat og kjøttprodukter.
Til korn- og grønnsaksmåltider er det fint med melk – eventuelt en ostebit – for å utnytte proteinene best mulig.
Salt mat bør du generelt være forsiktig med, både fordi saltet binder væske i kroppen og fordi det kan bidra til å øke blodtrykket.
Hvis du ikke har lyst til å gjøre vitenskap av maten din, kan du stort sett nøye deg med å spise mest mulig variert kost med hovedvekt på grove melvarer og grønnsaker,melk og fisk. Som en tommelfingerregel kan du huske på at: Jo mindre behandlet og ”foredlet” maten er, desto flere av de viktige næringsstoffene har den vanligvis i behold.Du bør sørge for å spise kjøtt som er gjennomstekt eller kokt. Videre bør du være oppmerksom på å unngå vakumpakket kjøttpålegg,gravet og røkt fisk og enkelte oster mot slutten av holdbarhetstiden.
Du bør unngå raket fisk og spekemat.
For mer detaljert informasjon om kosthold for gravide anbefaler vi nettstedet: matportalen.no/Emner/Gravide eller helsedirktoratet.no/gravid.

Dette bør du unngå når du er gravid:

• Rått kjøtt som spekemat/spekepølse gravet kjøtt og biff tartar (kan inneholde bakterier/parasitter

• Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg bør spises godt innenfor holdbarhetsdato (bakterier/parasitter)

• Upasteuriserte melkeprodukter(de er ikke varmebehandlet og kan inneholde uheldige bakterier

• Unngå også myke pasteuriserte oster som blåmuggost, brie, camenbert og lignende (bakterier) Faste oster av upasteuriserte melk regnes som trygge

• Rakfisk, hvalkjøtt, selkjøtt, blåkveite,fersk tunfisk (og annen eksotisk fisk) kan inneholde bakterier og fremmedstoffer

• Fiskelever og produkter med fiskelever som Lofotpos.tei og Svolværpostei (fremmedstoffer)

• Brunmat i krabbe og hummer(fremmedstoffer)


 

Sushi

Gravide kan spise sushi laget av rå fersk marin fisk. Unngå tunfisk da man har funnet miljøgifter i tunfisk fra tid til annen.

Vitaminer og mineraler

Nyere forskning har påvist at et kosthold rikt på B-vitaminet folat reduserer risikoen for ryggmargsbrokk hos barnet. Folinsyre finnes i grønne grønnsaker som f. eks spinat, brokkoli og grønnkål samt i tørkede bønner. Da det er vanskelig å få i seg nok folat gjennom kostholdet er det anbefalt å ta en tablett folinsyre daglig fra du planlegger å bli gravid og fram til slutten av 3. graviditetsmåned. Anbefalt dosering er 0,4 mg daglig.
Friske gravide med normalt kosthold trenger oftest ikke jerntilskudd ettersom jernopptaket øker i svangerskapet.
Det er gunstig med et tilskudd av vitamin D fordi det øker opptaket av kalk i kroppen. Det er anbefalt å ta et D-vitamintilskudd daglig i form av en skje (5ml.) tran. Det er også mulig å ta et multivitaminpreparat eller D-vitamindråper.
Ikke bruk flere kosttilskudd som inneholder A-vitamin da for store doser A-vitamin kan gi fosterskader.

Råd til vegetarianere

Er du vegetarianer er det spesielt viktig å være oppmerksom på den maten du spiser. Proteiner er det viktig å få nok av, og disse finnes i melk, ost, egg, kornprodukter, nøtter og belgfrukter. Fosteret har behov for forskjellige typer protein, så sørg for at du varierer mellom de ulike typer matvarer.
Gode kilder til jern kan være fullkornsprodukter, belgfrukter, grønne grønnsaker og tørkede frukter.
Spiser du ikke melkeprodukter anbefales kalktabletter. Vit B-12 kan fås i tablettform.
Du kan lese mer om vegetarmat for mødre og barn på vegetar.com.

Koffeinholdige drikker

Kaffe, te og cola og såkalte ”energidrikker” inneholder koffein.
Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for spontanabort. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 100-200 mg daglig.

Koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker er (per dl drikke):

• Koke- og filterkaffe: 50-60 mg

• Pulverkaffe: 40 mg

• Espresso: 120 mg

• Te: 26 mg

• Coca Cola: 13 mg

• Energidrikk: 12-32 mg (avhengig av produkt)


Kilde: matportalen.no

Fast food

Det meste av det vi kjenner som fast food, har en rekke ernæringsmessige mangler:

• For høyt innhold av fett

• For lite fiber

• For mye sukker

• For få vitaminer og mineraler

Om du spiser en hamburger eller pizza kan du forbedre kvaliteten på måltidet ved å lage en salat til eller skjære opp noen gulrøtter, litt blomkål eller brokkoli. En fruktsmoothie til dessert er også veldig bra.

Vekten

Det er helt normalt å ha en vektøkning på 11-16 kilo dersom man er normelvektig i utgangspunktet. Vektøkningen i et svangerskap er gjennomsnittlig 12,5 kilo. Av dette skyldes halvparten foster, livmor, fostervann, morkake og at brystene blir større. Mengden av blod og annen kroppsvæske øker, til sammen et par kilo. Resten av vekt--økningen, 3-4 kilo, er hovedsakelig fett.
Dette skyldes at man spiser mer under et svangerskap, særlig den siste tiden. Men det daglige kaloribehov øker ikke mer enn ca. 10%. Det er ikke mer enn hva et ostesmørbrød, et glass melk og et eple utgjør til sammen.
Hvis man spiser ”for to” under svangerskapet, kan resultatet bli unødig fedme som senere kan være vanskelig å bli kvitt. Vær derfor oppmerksom på vekten og spis ikke mer enn vanlig de første månedene.
Ved utløpet av fjerde måned bør ikke vektøkningen være mer enn et par kilo. I slutten av svangerskapet bør man ikke tillate en vektøkning på mer enn et halvt kilo pr. uke.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...