Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Svangerskapskontroll

<< Tilbake

Første svangerskapskontroll

Dere er sikkert spente, usikre og har sikkert mange spørsmål om hva som vil skje fremover.
En god idè kan være å notere alle spørsmål som dere vil stille legen/jordmoren før dere kommer til kontroll. Og husk, ikke noe er for dumt å spørre om. Det er dere og deres barn det gjelder.

Sosial og helsedirektoratets faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg anbefaler ikke lenger rutinemessig gynekologisk undersøkelse for å vurdere hvor langt man er kommet i graviditeten. Dette fordi metoden regnes som noe usikker og den gir heller ikke sikker informasjon om risiko for komplikasjoner senere i svangerskapet. Gynekologisk undersøkelse kan være aktuelt på bakgrunn av opplysninger fra den gravide. Eksempler kan være celleprøve/kreftprøve fra livmorhalsen hvis det er tre år eller mer siden forrige prøve eller ved mistanke om klamydiainfeksjon.

Jern og folat

Hemoglobin er blodets fargestoff. Det finnes inne i de røde blodlegemer og er ansvarlig for at surstoff fraktes fra lungene og ut til kroppens vev hvor surstoffet forbrukes. Det er normalt at hemoglobinkonsentrasjonen (blodprosenten) faller noe i graviditeten. Fallet skyldes økt væskemengde i kroppen og en fortynning av blodet. Dersom blodprosenten blir for lav behandles dette med jern.
Fosteret trenger mye jern og dette kan være vanskelig å dekke gjennom kostholdet.
Sørg for så jernrik mat som mulig i det daglige kostholdet. Blodprøver som tas på kontrollen viser om du trenger mer jern enn det du får i kosten. (Ferritin, forteller om jernlagrene er gode eller om du treger et tilskudd av jern).

Folat

Statens ernæringsråd anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide tar et ekstra tilskudd av B-vitaminet folat. 0,4 mg folat daglig de tre første månedene i graviditeten. Grunnen til dette er at folat kan redusere risikoen for nevralrørsdefekter (blant annet ryggmargsbrokk) hos barnet.

Blodtypebestemmelse, immunisering og antistoffmåling

De fleste mennesker har en Rh-faktor på de røde blodlegemene, og kalles da Rh-positive (Rhesus+). De som mangler denne faktor, kalles Rh-negative (Rhesus÷). Hvis en Rh-negativ kvinne skal ha barn med en Rh-positiv mann, kan fosteret arve farens blodtype og bli Rh-positiv. Under svangerskapet og fødselen kan fosterets blodlegemer gå over i morens blod der det dannes antistoffer – hun blir ”immunisert”. Selv har hun ingen ubehageligheter av dette, og under første svangerskap er det heller ingen fare for fosteret. Men ved senere svangerskap stimuleres morens immunapparat av fosterblodlegemer igjen, og moren kan nå danne antistoffer dersom fosteret er Rh-positivt. I så fall skades fosterets blodlegemer fordi disse antistoffene passerer fra mor til barn.

Rh-antistoffer

Hos en Rh-negativ mor undersøkes blodet under svangerskapet for å se om det er dannet Rh-antistoffer. Hvis det viser seg at hun er immunisert, kan man før fødselen avgjøre sykdomsgraden ved å måle antistoffmengden i morens blod og undersøke fosterets vekst og utvikling ved hjelp av ultralyd.
Fosterets blodprosent kan også måles. På denne måten kan man avgjøre om fødselen bør settes i gang før tiden for at ikke ødeleggelsen av fosterets blodlegemer skal bli for stor og medføre fare for barnet.
Til tross for at 15% av alle gravide kvinner er Rhesus negative, er det i dag sjelden at fosteret påføres noen alvorlig sykdom av denne grunn.
Sykdommen viser seg nesten bestandig å være godartet første gang den opptrer. Dersom en Rhesus negativ kvinne føder et Rhesus positivt barn, skal hun ”vaksineres” innen 72 timer etter fødselen, slik at hun ikke danner antistoffer mot barnets blodlegemer etter fødselen. Hun vil da i neste svangerskap (når det gjelder Rhesus-immunisering) være som en førstegangs fødende. Dette er årsaken til at det i Norge i dag er meget sjelden at barn blir syke p.g.a. at mor er Rhesus negativ. Men det er like viktig at mor og barns Rhesusgruppe bestemmes slik at moren får vaksine dersom hun trenger det. Ved hjelp av blodutskiftning har vi i dag meget gode muligheter for å hindre skade av barnet, selv med alvorlige tilfeller av Rhesusimmunisering.

Blodutskiftning

En blodutskiftning er absolutt ikke så dramatisk som det kan høres. Det skjer ved at man tapper små mengder av barnets blod samtidig som man hele tiden erstatter med nytt blod. Komplikasjoner er sjeldne.
På grunn av immuniseringen vil barnets gulsott bli noe sterkere enn vanlig. Hvis det ikke er nødvendig med blodutskiftning, vil det svært ofte være nødvendig med lysbehandling for å dempe gulsotten.
Dersom undersøkelser av blodprosenten hos barnet før fødselen viser at den er svært lav, kan barnet få blodtransfusjon også mens det er i livmoren.
Wassermannreaksjonen viser om den vordende mor har eller har hatt syfilis. Det er en rutineprøve som foretas på alle gravide i vårt land. Takket være denne obligatoriske prøven er det uhyre sjelden at barn lider av medfødt syfilis. Det tas også blodprøve for å se om du har hatt røde hunder. Dersom du ikke har hatt det, skal du vaksineres etter fødselen. Det er også vanlig å ta prøve for å se om du er smittet av parasitten toksoplasmose.
I dag gis det dessuten tilbud om prøve på HIV-viruset, som kan gi sykdommen AIDS. Noen tar også prøve med tanke på Hepatitt B og C virus.

Blodtrykket

Normalt blodtrykk ligger stabilt på ca. 120/80, men ganske mange gravide kan ha litt lavt blodtrykk, uten at de har noe besvær med det. Høyt blodtrykk sammen med mye væske i kroppen og proteiner (eggehvitestoffer) i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning (se s. 48).

Vekten

Gjennomsnittlig vektøkning under svangerskapet er hos norske kvinner 12,5 kg, men det er store variasjoner og vanskelig å si hva som er riktig vektøkning for deg. Det er likevel viktig å kontrollere vekten og passe på at vektøkningen ikke er for stor, de siste månedene ikke mer enn et halvt kilo i uken.
Større vektøkning kan for enkelte være normalt, men er som regel tegn på at moren binder mye væske i kroppen. Moderat hevelse i hendene, føttene og ansiktet i siste del av svangerskapet er ganske vanlig.

Urinprøven

Sukker i urinen kan i enkelte tilfeller være tegn på sukkersyke. Hva årsaken til sukker i urinen er, påvises ved en undersøkelse av morens blodsukkerinnhold.
Bakterier i urinen er ikke uvanlig under svangerskapet. Moren behøver ikke merke noe ubehag av dette, men hvis en blærekatarr ikke blir behandlet, kan den senere i svangerskapet utvikle seg til nyrebekkenbetennelse.
Eggehvitestoff (protein) i urinen kan skyldes urinveisinfeksjon, utflod blandet med urin, eller det kan være et tegn på svangerskapsforgiftning (se s. 48).

Jente eller gutt

I både eggcelle og sædcelle er det et sett kromosomer (23 stk). I et befruktet egg blir altså kromosomantallet 46. I disse kromosomene finnes våre arveanlegg. Alle eggceller er utrustet med et X-kromosom. Hos sædcellene har ca. halvparten X-kromosomer og halvparten Y-kromosomer. Hvis en sædcelle med et Y-kromosom smelter sammen med en eggcelle kommer det befruktede egget til å ha kombinasjonen XY i det kromosomparet som bestemmer kjønnet. Barnet blir da utviklet til en gutt. Sammensmelter en sædcelle med et X kromosom med eggcellen, kommer denne etter befruktningen til å få kombinasjonen XX og utvikles til en jente. Barnets kjønn bestemmes altså i befruktningsøyeblikket.
I løpet av de første 10 ukene er utviklingen av et guttefoster og jentefoster lik. Like anlegg til kjønnskjertler og kjønnsorganer dannes. Etter 10 uker kommer kjønnskromosomene til å bestemme hvordan den videre utviklingen skjer. Man kan ved kromosomundersøkelse avgjøre om barnet dere venter blir en gutt eller en jente. Denne undersøkelsen gjøres på celler fra fostervann eller morkake (se s. 18).

Når skal du føde?

Ved det første kontroll får dere angitt ”termin”, det vil si beregnet tidspunkt for fødselen. Dersom man har en normal 28 dagers periode mellom menstruasjonene, beregnes fødselsterminen slik:

 

Fødselstermin

siste menstruasjons første dag
+ syv dager
÷ 3 måneder


Over 80% av kvinnene føder innenfor tidsrommet 14 dager før eller etter den beregnede datoen.
Ved å måle barnets størrelse og utvikling med ultralyd får man i noen tilfeller en sikrere termindato enn om man regner termindato etter siste menstruasjon.
Er menstruasjonen uregelmessig vil det være nødvendig med ultralydundersøkelse for å fastslå fødselstermin.

Ved et normalt svangerskap legges det opp til 8 kontroller:

1.  Uke 10-12
2.  Uke 18-20 (rutineultralyd på sykehuset)
3.  Uke 24-25
4. Uke 28-29
5.  Uke 32-33
6  Uke 36-37
7  Uke 38-39
8.  Evt. uke 40-41

Hvor skal du føde

De fleste velger å føde på sykehus, og da fortrinnsvis det som er nærmest bo stedet.
Jordmor eller legen din søker om fødeplass og ulytralydundersøkelse for deg etter din første svangerskapskontroll.
Har du spesielle ønsker om sted kan du søke dit men det er ikke alltid det er plass. Du får vite hvor du har fått fødeplass i god tid før terminen din.
Informasjon om hva de forskjellige sykehus kan tilby dere kan du få ved å henvende deg til sykehuset, eller du vil kunne finne god informasjon om hvert enkelt sykehus på internett.

Hjemmefødsel

Noen kvinner ønsker å føde hjemme. Første betingelse for hjemmefødsel er at svangerskapet har forløpt normalt, at fødselen forventes å bli normal. Det er ikke så mange jordmødre som reiser ut på hjemmefødsler. Hvis du ikke kjenner noen kan helsestasjonen i ditt distrikt kunne fortelle deg hvilken jordmor du bør henvende deg til. Gjør det så tidlig som mulig i svangerskapet. Da har dere tid til å bli kjent med jordmor og hun med dere. På hjemmefødsel.no kan du/dere lese mye mer om hjemmefødsel.

Helsekort for gravide

En oversikt over hva som inngår i svangerskapskontrollen får du ved å se på ”Helsekort for gravide”. Dette får du utlevert ved første kontroll, og du skal selv oppbevare det og ta det med deg på kontrollene og når du reiser på sykehuset. Der du går til kontroll oppbevares også en kopi.
Regelmessig svangerskapskontroll gir sunnere og tryggere mødre (og fedre) – og dermed får også barnet den best mulige start i livet.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...