Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Stell av barnet

<< Tilbake

Stell av barnet

Vær innstilt på at barnestellet tar tid. Alle førstegangsforeldre kjenner seg litt ubehjelpelige og usikre i begynnelsen, men det tar ikke mange dagene før rutinen og sikkerheten kommer. Gjør stellene til rolige, fine stunder hvor dere kan bli kjent med den lille personligheten, som et nyfødt barn raskt utvikler seg til. Sørg for at dere ikke forstyrres av uventede besøk og telefoner under stellene. Det er lov å skru av mobiltelefonen. Den første tiden vil barnet kanskje trenge 5-6 stell i døgnet, men det er ikke nødvendig å ta ”helvask” hver gang.
Det mest vanlige er at man bader eller tar helvask en gang om dagen. Tidspunktet bestemmer du selv. Hvorfor ikke gjøre dette til en ”kosestund” for hele familien?
Utstyret på stelleplassen omfatter et lager med bleier og det tøyskift som behøves. Det er også kjekt å ha en avfallsbøtte i nærheten for brukte bleier og annet avfall. Har man alt for hånden slipper man å løpe til og fra.

Forlat aldri et spedbarn alene på stellebordet

Du vet ikke når barnet klarer å snu seg for første gang.
Temperaturen i rommet bør være ca. 22 grader. Pass dessuten på at håndklær og klær ikke er kalde. Når alt er klart for babystellet, tar du av ringer og armbåndsur og vasker hendene. Dette fordi en sart barnehud lett kan klores opp av ringer etc. og fordi du ikke blir ren uten at disse fjernes. Håndvask er en selvfølge for å hindre spredning av infeksjoner.
 

Er utstyret klart?

Det er som nevnt viktig at ro og sikkerhet preger stellet. Derfor er det siste du gjør før du begynner, å se etter at alt nødvendig utstyr ligger klart: Bleier, tøyskift, vaskeklut og håndklær, såpe og salve.

God hygiene

En god håndhygiene kan redusere antall infeksjoner hos barn. Spesielt ser det ut til at forkjølelser, mellomørebetennelser og lungebetennelser i mange tilfeller kan forebygges ved at man vasker hendene godt og ofte. Hvis det ikke finnes en håndvask i nærheten, er det lurt å investere i en flaske med desinfekjsonsprit som man kan ha i vesken, bilen eller vognen.
Et par tips til en god håndhygiene:

Vask hender:
• når dere kommer hjem
• før dere lager mat
• etter toalettbesøk
• før du går til bords
• før og etter stell av barnet
• etter at dere pusser egen eller barns nese. Bruk engangslommetørklær

Begynn stellet ovenfra
Vannet må være passe temperert, ikke for varmt. Prøv med underarmen din eller bruk et badetermometer. Når barnet bare skal vaskes, kan vannet være litt varmere enn når det skal bade.
Følg en fast rutine når du steller barnet og start ovenfra og vask mot stumpen. Dette fordi vi ikke skal spre avføring til andre hudpartier.
• Start med ansiktet. Såpe unngår vi helt å bruke her, bare en ren oppvridd vaskeklut slik at barnet ikke får vann i øyne og nese. Vask øynene utenfra og innover mot neseroten. Dette for enklest å fjerne eventuelt puss fra øynene
• Ta også et tak bak ørene, men pirk aldri inni øregangen for å fjerne ørevoks
• I de fleste tilfeller er det heller ikke. nødvendig å bruke såpe på kroppen. Mange foretrekker heller å ha litt babybadeolje i vannet
• Vask nå halsen, under halsen, armhulene og overkroppen. Klapp barnet tørt og vær ekstra nøye der hud møter hud. Her har barnet lett for å bli sår
• Fortsett med navlen. Ta en titt på navlen. Hvis den ser tørr og fin ut, holder det med en vanlig vask med bomull utenom navlestedet
 Hvis det hudløse området omkring navleroten væsker litt, skal du ikke være engstelig for å vaske rent med klorhexidin-sprit og bomull. Navlen gror vanligvis uten problemer, men mange mødre engster seg unødig
 Legingen av navlen skjer først og fremst ”innenfra”, og det lille såret som kommer til syne når navlestrengen faller av etter 4-10 dager, tåler å renses som et hvilket som helst annet småsår.
En tørr navle stelles tørt og en væskende navle vaskes med klorhexidin-sprit (0,5%) og steril bomull. Som regel tørker navlen raskere uten bandasje.

Vask og stell nedentil

Når stumpen har fått sin grovrengjøring, tar du føtter og ben og arbeider hele tiden mot det ”verste” området. Pass på at salverester fjernes grundig, fremfor alt fra hudfoldene. Vær ekstra varsom ved vask av kjønnsorganene. På piker kan hudfoldene mellom kjønnsleppene godt vaskes. Men på gutter skal man ikke trekke forhuden tilbake for vask. Skulle imidlertid forhuden bli rød og sår, er det best du kontakter lege. Bruk vann og eventuelt såpe, men gni ikke for hardt. Klapp huden tørr.
Før barnet får på seg rent tøy, må vi ta et overblikk og sjekke at huden er fin. Skulle det være tørre hudpartier, smører vi med litt barnesalve (ofte i håndflatene og på vristene). Er huden ellers god er det ingen grunn til å smøre inn barnet, men se godt etter i hudfoldene. Der hud ligger mot hud kan et tynt lag med barnesalve av og til være nødvendig.

Bad

Hvis du har anledning så gå inn på artikkelen om bading og se en film som viser bad av den lille.
Rekkefølgen med å vaske ovenfra og nedover benytter du også når barnet bader, men ta en liten ”forvask” på stumpen før barnet løftes opp i badebaljen dersom det har hatt avføring.

Hvor ofte skal det skiftes

Små barn tisser ofte, og man regner med minst 5-6 skift i døgnet, ofte helt opp til 8-10.
Hovedregelen er imidlertid at stell og skift av bleier skjer samtidig med måltidene. En gang om dagen foretas det store badestellet, ellers er det nok med bleieskift og vask nedentil.
En gammel regel sier ”spise tørr – legges tørr”. Det vil si at våte bleier skiftes før og etter måltidet. Men dette er ikke alltid så praktisk. Barnet vil nemlig ofte tisse og ha avføring mens det spiser. For å slippe fullstendig stell og skift to ganger, kan det være mest praktisk å fjerne alt vått, legge en bleie i skrittet (bruk den gamle om den bare er litt fuktig), tulle barnet inn i et tørt teppe, og ta resten av stellet etter matingen. Dette gjelder ikke minst om barnet er urolig og skriker av sult.

Rød stump

Uansett hvor godt barnet stelles, er det ikke til å unngå at hudirritasjoner kan oppstå – særlig i stumpen.
Iblant kan store hudpartier i stumpen bli ildrøde. I verste fall kan det bli ordentlige sår. Årsaken til disse hudirritasjonene er først og fremst fuktighet, men både urin og avføring inneholder stoffer som kan øke hudirritasjonene.
Det tar som regel et par ukers omhyggelig stell før spedbarnshuden har fått tilbake sin normale motstand mot fuktighet.
Les av koden her eller gå på libero.no for å lære mer på liberos hudskole.
 

Råd mot bleieutslett

• Det beste middel mot bleieutslett er grundig rengjøring
• Hvis du velger å vaske med såpe, bruk en såpe med lav pH og skyll godt med vann etterpå
• Unngå at barnet blir liggende med avføring i bleien eller med våt bleie for lenge
• Hyppige bleieskift er viktig
• Bruk bleier med god sugeevne
• La barnet ligge uten bleie og lufttørre mellom skiftene

Råd hvis barnet allerede har utviklet bleieutslett:

• Skift bleie ofte
• La barnet ligge uten bleie og lufttørre
• Unngå å bruke såpe ved bleieskiftet. Bruk heller ikke våtkluter når huden er sår
• Vær svært nøye med vasking og fjerning av gamle salverester. Olje er skånsomt og behagelig å vaske med
• Smør huden godt etter hvert bleieskift. Vær forsiktig med fete salver. Bruk Zinksalve eller Silonsalve. Hvis dette ikke hjelper, eller ved større utslett, er det som regel infeksjon i til--- legg – ofte en blandingsinfeksjon med bakterier og sopp. Da bør helsestasjon eller lege kontaktes for råd om behandling
Varmeutslett
Ingen ønsker at barnet skal fryse. Derfor har vi lett for å kle på barnet for mye. Men har barnet for mye tøy på seg vil det lett bli urolig og kanskje begynne å skrike – og blir enda varmere. Ta derfor en sjekk under dynen og kjenn på barnets hud. I nakken eller på ryggen er det lettest å kjenne om barnet er for varmt eller ikke. Er huden varm og rødprikket er det ingen tvil. Dette varmeutslettet vil forsvinne ganske fort etter at barnet har fått av seg litt tøy. Barnets temperaturregulering er umoden det første året. Det er derfor viktig at barnets tøy er av stoffer som puster – bomull og ull, og at det er romslig.

Tørr hud

Noen spedbarn kan de første ukene være så tørre i huden at de ”flasser”. Dette er helt vanlig og krever ingen ekstra tiltak. Å smøre barnet inn med fete kremer og lotion kan derimot forstyrre hudens naturlige utskillelse av talg, men noen dråper olje i badevannet gjør bare godt.

Flass i hodebunnen

I den første spedbarnstiden kan man godt vaske hodebunnen daglig. Mange barn får tidlig en flassdannelse som kan utvikle seg til store flasskaker – skurv. Hvis dette skulle oppstå i hodebunnen, pleier helsesøster å foreslå at man smører på salicylvaselinsalve (1%) eller salicyl hårolje om kvelden. Bruk gjerne en tynn lue om natten. Neste morgen vasker du håret og avslutter med å gre det med en såkalt finkam som fjerner flassrestene.

Trøske

Trøske er en form for soppinfeksjon som ofte kommer hos spedbarn. Det kan forebygges ved å holde smokker rene ved å koke de daglig, og unngå at andre sutter på smokken.
Trøske sees som et hvitt belegg på tunge, gane og på innsiden av kinnene. Det gjør ikke vondt, men uttalt trøske kan hindre barnet i å spise.
Det behandles ved å rense barnets munnhule med en kompress eller bomullspinne som er dyppet med et soppmiddel (forskrevet av lege eller helsesøster). Ammes barnet må mors bryst behandles på samme måte.
Trøske i munnen kan føre til at det sprer seg gjennom tarmsystemet, slik at barnet får sopp i bleieområdet.

Hormonutslett

Dette er små kviser som spedbarn får spesielt de første 2-3 månedene. Det skyldes hormoner fra moren, som barnet dels har fått mens det var foster, og som det stadig kan få tilført etter fødselen gjennom morsmelken. Dette kan sees på som en naturlig omstillingsprosess for mor og barn etter fødselen. Kvisene forsvinner av seg selv. Ikke klem på dem.

Øyebetennelse

Hvis barnets øyne blir betente, dvs sammenklistrete og røde kan det være øyebetennelse.
Ofte kan det hjelpe å vaske øynene med en bomullsdott gjennomfuktet med kokt, avkjølt vann. Bruk vattdotten kun en gang per strøk. Blir barnets øyne ytterligere røde og det kommer tiltagende med puss skal det behandles. Kontakt da fastlegen din.

Sovestilling

Spedbarnet legges på rygg. Etter noen måneder vil det imidlertid begynne å snu seg selv og eventuelt legge seg på magen, men forsøk å få det til å venne seg til ryggleie.

Frisk luft

Det kommer mer an på været enn på barnet når du kan ta det ut. Er været slik at du selv vil gå ut, kan du ta det ut allerede når du kommer hjem fra sykehuset.
Men blåser det, regner eller er under -10˚ C, bør du vente. Venn barnet til å være ute ved først å la det ligge ute en ganske kort tid, for så etterhvert å øke tiden. Et spedbarn som ikke trives med å ligge ute i vognen, vil si ifra så det høres.

Sol

Det frarådes helt at spedbarn får sol direkte på seg. Sett heller aldri vognen i solen. Det kan fort bli for varmt. Beskytt barnet med lett bomullstøy og nett over vognen når dere er ute og triller i sol og varmt vær.

Hikke

Mange barn hikker under fostertilværelsen og fortsetter også etter fødselen. Det kan skyldes en velfylt mage eller kanskje kulde. Det er helt ufarlig og går over av seg selv. Det virker ikke som barnet heller er så plaget av det. Det er som regel verst for mor og far. Noen ganger hjelper det å legge barnet på magen eller gi det litt vann på en teskje. Hikker barnet mens det ammes, kan du bare fortsette å amme.

Gulp og oppkast

De fleste barn vil gulpe etter måltidene. Det kan komme sammen med en rap eller helt på slutten av måltidet. Barnet kvitter seg med det overflødige.
Barnet kan også gulpe og rape selv om det ikke får for mye mat, for eksempel ved at det spiser for fort slik at det sluker for mye luft. La derfor barnet få noen pauser under måltidet og hold det opp slik at det får rape innimellom.
Hvis du synes barnet gulper mye, men likevel legger på seg og trives har du ingen grunn til å engste deg.
Men dersom det er store mengder oppkast og barnet ikke legger på seg som det skal, bør du kontakte lege.

Avføring

Avføringen til brystbarn er vanligvis gul, grynet og lukter syrlig. Noen brystbarn har avføring flere ganger daglig, andre kanskje bare en gang i uken. Begge deler er like normalt. Barn som ammes har som regel tynn avføring og får normalt ikke hard mage og forstoppelse.
Barn som får morsmelkerstatning har som regel en mer brun og illeluktende avføring.
Disse barna har også oftere hard avføring, som kan føre til forstoppelse. Det kan da være nødvendig å tilsette for eksempel maltekstrakt i morsmelkerstatningen.
Dette kjøper du i dagligvarebutikker eller på apotek. Har barnet diaré, kan det skyldes en infeksjon. Da er det viktig at barnet får i seg nok væske. Barn som ammes skal fortsatt ammes.
Morsmelkerstatning tåles dårligere ved diaré og må ofte erstattes for kort tid med saft og/eller spesiell væske, som du får kjøpt på apoteket. Snakk med legen din om dette.

Forkjølet

Selv om barnet er tett i nesen, er det slett ikke sikkert at det er forkjølet. Det er nemlig veldig vanlig at spedbarn er tett i nesen, fordi den første tiden er ofte neseslimhinnen oppsvulmet, og nesevingene ligger lavt. Det kan da hjelpe å dryppe med morsmelk eller saltvannsdråper, som fås kjøpt på apoteket. Forsøk også å heve hodeenden på sengen, slik at barnet ligger høyere med overkroppen (hjelper også hvis barnet gulper mye).
• Vask hender grundig før og etter at man steller barn
• Kast brukte servietter og snytepapir
• La barnet ha egne håndklær
• Hold friske barn unna syke lekekamerater eller søsken
• Hold barn og voksne med forkjølelse unna spedbarn
• Ikke utsett barnet for passiv røyking

Forebyggelse

For barn under 6 måneder bør man unngå kontakt med forkjølte personer.
Grundig håndhygiene (håndvask med vann og såpe) er viktig.
Hold barnet varmt på hender, føtter og hode, så det ikke blir avkjølt.
Gode råd:
• Hold øye med om barnet dier/spiser normalt og har våte bleier
• Hold øye med barnets pust. Er den normal eller puster barnet raskere eller mer besværet enn det pleier?
• Hvis barnet er sløvt og/eller har feber over 38 grader, har påvirket pust, spiser mindre enn normalt og har færre våte bleier, eller, forkjølelsen trekker ut over en ukes tid bør man kontakte lege
• Hvis barnet i løpet av et par dager utvikler mer uttalt hoste med vesende pipende pust skal man kontakte lege

RS-virus (Respiratorisk-syncytialt-virus)

RS-virus hos spedbarn vil som regel vise seg ved at barnet i løpet av et par dager får mer uttalt hoste med vesende/pipende pust og sliter med å trekke pusten og kan i forbindelse med hosteanfall evt. kaste opp slim. Barnet vil ofte avvise brystet eller flaske. Hvis spedbarnet har disse symptomene, skal man søke egen lege eller legevakt. Behandling er avhengig av symptomene. Barnet skal overvåkes og har kanskje behov for hjelp til å puste.

Feber

Det er veldig sjelden at spedbarn under tre måneder får feber, men de har vanskeligere for å regulere kroppsvarmen.
Spedbarn er sjelden syke, så hvis barnet ellers er opplagt, spiser og legger på seg som det skal, er det ingen grunn til å engste seg.
Men hvis barnet ditt virker slapp og varm uten å være for varmt kledd, har temperatur over 38.5˚ C og ikke spiser som vanlig, bør du kontakte lege. Spedbarn under 3 måneder skal alltid ses på av lege dersom de har feber.
Sykdomstegn hos spedbarn kan være mindre tydelige enn hos større barn.

Spedbarn under 3 måneder skal alltid undersøkes av lege dersom de har feber

Barneeksem

Opp mot hvert 5. barn har barneeksem.
Det kalles også atopisk eksem. Halvparten får det allerede i løpet av første leveår. Hos de aller fleste forsvinner det innen skolealder, men, det kan komme tilbake igjen.
Det er ofte arvelig og skyldes at barnet mangler de naturlige fettstoffene som holder hudcellene sammen. Eksemet er tørt og kan klø. Huden er ofte litt rød og sår. Hos de minste barna ses ofte eksemet i ansiktet, på kinnene, bak ørene og på halsen. Noen ganger ser man det spredt rundt på kroppen, og typisk er på innsiden av albuen og i knehasene. God hudpleie kan forebygge eksemet og sikre at det ikke blir verre.
• Smør huden med en fet uparfymert krem ( gjerne en som inneholder Vaseline eller Petrolatum) flere ganger daglig
• Ha litt olje i badevannet til barnet.
• Pass på at barnet har korte negler så det ikke klorer opp huden når det klør
• Bruk bomullsklær
• Ha det kjølig der barnet skal sove
Barneeksem varierer veldig i alvorlighetsgrad. Ved forverring kan det i perioder være nødvendig å behandle med stereoidkrem.
Barnet skal alltid behandles i samråd med lege.

Når kan barnet være ute?

Det nyfødte barnet kan gjerne være ute, med mindre det er veldig kaldt og fuktig. Vær oppmerksom på at det ikke blåser kaldt inn og ned i barnevognen.
Kle på barnet fornuftig. Et gammelt råd sier at hvis barnet er passe varmt i nakken, så fryser det ikke.
Er det kaldt og blåser, så legg et ullteppe over dynen eller som isolasjon i bunnen av barnevognen.
I frostvær skal barnets hud beskyttes med en krem som har høyt fettinnhold. Den må gjerne være vannfri. Er det vann i kremen, skal huden smøres ca. 20 inutter før dere går ut i kulden, da har vannet fordampet. Bruk gjerne Libero Cream.
Kanskje kan dere bruke dere selv som eksempel? Prøv å forestille dere at det var dere som skulle ligge og sove i barnevognen – hva ville dere ha på dere?
Husk innsektsnett på vognen hvis barnet skal sove ute. På varme, solrike dager kan dere kle på barnet lette klær.
Pass på at vognen ikke står i stekende sol. Se ofte til barnet og sjekk temperaturen i vognen.
 
• La ikke barn oppholde seg ubeskyttet i solen
• Helt små barn, som ikke kan gå eller krabbe, bør aldri oppholde seg i direkte sol
• Beskyttelse mot solen er spesielt viktig når de er ute mellom kl. 12 og 15
• Skygge er deilig. Ta den eventuelt med selv – i form av en parasoll
• Lett sommertøy og en liten solhatt er god beskyttelse for barn som leker i solen
• Når helt små barn ikke oppholder seg i olen, er solkrem sjeldent nødvendig. Hvis man vil sikre seg mot reflekser fra for eksempel havet eller fra hvit sand, kan man dog smøre solkrem på synlig hud (håndbak, kinn, hals osv.)

Når barnet gråter

Barn er forskjellige, og spedbarn viser tidlig sin legning og sitt humør. Dere merker kanskje at et barn som under svangerskapet var stille og rolig, fortsetter å være slik. Et barn som var livlig under fosterstadiet, kommer med ganske stor sikkerhet til å fortsette å være et livligt barn også i fremtiden.
Gråt er uttrykksmiddel
For barnet er gråt det viktigste uttrykksmiddelet. Et spedbarns gråt kan fortelle mye. De fleste foreldre lærer seg også ganske raskt å forstå hva gråten betyr. Det er stor forskjell på en gråt som uttrykker sult eller irritasjon over ikke å bli stelt med, og et skrik som virkelig skyldes smerte, f. eks. kolikksmerter.
I de første månedene er de vanligste årsaker til skrikingen at barnet på en eller annen måte kjenner ubehag. Det kan være sult, og det avgjøres best ved å prøve med mat. Et barn som fortsetter å skrike etter et måltid, har enten ikke fått nok mat eller det har kommet ut av rytmen. Forspisning kan også føre til spenningssmerter i magen, med gråt som følge.
Våte eller fulle bleier irriterer fort spedbarnets følsomme hud. Bleien kan sitte galt, klærne kan stramme eller ligge i klumper. Barnet kan være for kaldt eller for varmt. Slike irritasjonsmomenter vil nok barnet fortelle om ved å gråte.
Et spedbarn lærer snart å sette pris på selskap og har naturligvis rett til å kreve det. De første månedene er barnet tilfreds med selskapsperiodene under stell og mating, men alt ved 2-3 måneders alder kan behovet for selskap ha økt vesentlig, noe barnet ofte gir uttrykk for ved skriking. Hvor mye av barnets selskapsbehov som skval tilgodeses, kan naturligvis ikke besvares enkelt. Det er et spørsmål om hva foreldrene rekker, men stort sett har sikkert alle parter godt av en stund samvær. Man skal ta opp et spedbarn som åpenbart har behov for kontakt med foreldrene.

Mageknip eller sult

Skrikeperioder som kommer etter måltider skyldes trolig mageknip eller at barnet ikke har fått nok mat. I forhold til kroppsvekten er barnets måltider betydelig større enn hos voksne. Dette kan være årsak til kolikksmerter. Dessuten er det vanlig at både brystbarn og flaskebarn spiser fort og grådig. Det kan medføre at de svelger masse luft. Hvis man har mistanke om dette, lønner det seg å avbryte måltidet etter noen minutter og ikke legge barnet til brystet igjen før det har rapet et par ganger.
Også smokk kan være årsak til at barnet sluker luft. Man kan kjenne at barnet får ”trommemage” og at det ofte kan høres ordentlig rumling i magen når luften passerer ned i tarmene. Det kan også være rikelig med gassavgang. Hvis barnet flaskemates, kan det være nyttig å prøve å mate med skje som alternativ, da dette ikke fører til så mye luft i magen, eller bruke en flaskesmokk med mindre hull.
Det ser ut til at barna til ammende kvinner som røyker får kolikk oftere enn barna til ikke-røykere. Nikotin går nemlig over i melken. Vi anbefaler at du prøver helt å slutte å røyke, eller at du i hvertfall ikke ammer like etter at du har røkt.
Kolikkbarn er ofte overfølsomme for ytre påvirkning som mye lys, varme, osv., mens de beroliges av jevn dur og vibrasjoner. De trives ofte med å bli båret rundt, og mange roer seg når man vugger dem.
Som du skjønner er det mange årsaker til skrik og magesmerter hos barn. Noen årsaker kjenner vi – andre er ukjente. Du vil få mange ”gode råd” av kjente, men krever rådene for drastiske tiltak, bør du rådføre deg med lege.

Temperament

Alle spedbarn er unike og fødes med helt forskjellig temperament. Temperamentet har stor betydning for barnets måte å gråte på. Noen barn gråter mye andre lite. Noen barn legger stor “stemmekraft” i sin gråt.
Har dere et barn som gråter høyt og iherdig kan det være en stor utfordring og krever ekstra krefter og tålmodighet i starten. Det er i midlertid positvivt å ha et temperamentsfullt barn. Etterhvert som dere lærer barnet å kjenne blir det lettere å tolke barnets gråt. Det er ganske vanlig at et nyfødt barn er urolig og gråter fodri det er trøtt.Selvom det kanskje bare har vært våken i en times tid. Så vær oppmerksom på tretthetstegn.er dere i tvil så del det med hverandre eller spør helsesøster til råds.

Kolikk

Det er nok mange foreldre som uroer seg for å få et barn med kolikk. Koilikk er ikke en sykdom men en tilstand. Man sier ofte at dersom et barn under 3 måneder skriker minst 3 timer i strekk minst 3 dager i uken så har det kolikk. Tilstanden er relativt vanlig og opptrer hos hvert 5.spedbarn. Barn som har kolikk er ofte helt utrøstelige. Uansett hva man gjør så hjelper det kun i korte perioder. Barna skriker og trekker bena opp mot magen. Ofte kommer det masse promp også. Utenom skrikeperiodene som beskrevet er barnet ellers friskt og viser normal utvikling. Årsaken til kolikk vet man faktisk ikke men det finnes ulike teorier som blant annet fokuserer på mage/tarmproblemer, umodent sentralnervesystem eller at det har sammenheng med barnets personlighet eller foreldrenes atferd. Ingen av disse teoriene gir imdilertid noen god forklaring på tilstanden, og man tror at det kan skyldes en kombinasjon av flere forhold. Det som er felles for disse barna er at gråtetoktene gir seg. Like brått som de kom, ofte rundt 3 måneders alder. Senere hos noen. Skriketoktene kommer gjerne til samme tid på døgnet. Det kan være lurt å sørge for å ha litt avlastning i disse periodene da det unekteliger slitsomt og ikke minst vondt å se at barnet har det vondt. Følelse avmaktesløshet er vanlig.
Oppsøk lege dersom dere tror at deres barn gråter mer enn det som er vanlig og virker plaget som beskrevet over, så skal dere uansett oppsøke lege. Det er viktig at man undersøker barnet slik at ikke en eventuelt behandlingskrevende tilstand blir oversett.

Rist aldri barnet

De fleste foreldre kan kjenne panikken bre seg hvis barnet fortsetter å skrike, uansett hva man gjør for å roe det. Man kan få lyst til å riste i barnet. Gjør aldri det. Det er meget farlig for spedbarnet å bli ristet. Det kan medføre varige hjerneskader, og i verste fall kan barn dø av det.
Legg barnet fra deg og gå litt vekk, til du igjen har kontroll over deg selv. Be venner og familie om hjelp eller oppsøk gjerne helsestasjonen.
Barnet merker også din uro. Så snart du er rolig igjen vil det påvirke barnet positivt.
 

Shaken baby syndrom

Husk at uansett hvor sliten eller irritert du er så må et barn aldri ristes.Risting kan forårsake nakkeslengska-der, akutte skader i hjernevevet og medføre blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner. Dette kalles Shaken baby syndrom.
 

Helsestasjonen

I hver kommune finnes en eller flere helsestasjoner. Her treffer dere først og fremst helsesøster og jordmor. Lege er tilstede på bestemte tider. Dere vil også kunne få kontakt med fysioterapeut, psykolog og tannlege.
Kanskje ble dere kjent med helsestasjonen allerede under svangerskapet og vet hvilke tilbud de har til familien. Dere vil nok raskt erfare at det med et lite barn i huset vil dukke opp mange overraskelser og spørsmål. Dere engster dere kanskje over om barnet får nok mat, trives og utvikles normalt? Hva gjør jeg når barnet gråter og gråter, huset seiler over av rot og dere selv er segneferdig av mangel på søvn? Selv om det ikke mangler på råd fra familie og venner, kan helsesøster være en trygg og god støtte.

Helsesøster på besøk

Den første kontakt med helsesøster vil dere som regel få noen dager etter hjemkomsten fra barselavdelingen. Sykehuset sender melding til helsestasjonen om at barnet er født og gir dem de nødvendige opplysninger. Helsesøster vil så kontakte dere først på telefon og avtale et hjemmebesøk. Ikke for å kontrollere at dere har et velstelt og fint hjem, men for å bli kjent med dere, og informere dere hva helsestasjonen kan tilby, se til at dere og barnet ditt har det bra. Helsestasjonen er et frivillig tilbud, noe de aller fleste foreldre takker ja til. Tilbudet går ut på at alle barn i løpet av første leveår kan bli undersøkt av helsesøster omtrent en gang i måneden. Da gjennomføres de vanlige vaksinasjonsrutinene. I tillegg kan barnet få fullstendig legeundersøkelse 5 ganger i før skolealder. Den første legeundersøkelsen foretas vanligvis ved 6 ukers alder. Legen undersøker da barnets allmenne helsetilstand og er naturligvis særlig interessert i hvordan barnet har utviklet seg siden fødselen.
Hvis det er mistanke om at barnet feiler noe, blir dette fulgt opp ved hyppigere undersøkelser, kanskje med henvisning til spesialundersøkelser og behandling.
En del helsestasjoner har også tilbud om helsekontroll av kvinner som nylig har født, familieplanlegging og veiledning i samlivsspørsmål og prevensjon.
Tjenestene fra helsestasjonen er gratis.
Ved alle helsestasjoner får de nybakte foreldre tilbud om å delta i en barselgruppe. Her vil dere treffe andre som har fått barn på omtrent samme tidspunkt.

Ambulant fødsel

Flere og flere fødeavdelinger tilbyr såkalt ambulant fødsel. Dette betyr at kvinnen føder på sykehuset for så å reise hjem fra 4-24 timer etter fødselen. Det er en forutsetning at mor og barn er friske og at fødselen har forløpt normalt. En barnelege vil undersøke barnet før hjemreise. Rutinene varierer fra sted til sted. Noen tilbyr hjemmebesøk av jordmor eller barnepleier dagen etter fødsel og andre ønsker å få mor og barn tilbake til sykehusets barselpoliklinikk en dag eller to etter fødselen. Det skal tas Føllingsprøve av barnet når barnet er 4 dager gammelt. Dette gjøres som regel poliklinisk på sykehuset. Les om føllingsprøve på s. 92.
Dersom du/dere tenker at dette er en ordning dere kunne tenke dere, er det lurt å undersøke dette i god tid før fødselen. Snakk med jordmor eller ring til fødestedet der dere har fått fødeplass. Oppfølging av helsesøster og kontroller på helsestasjonen forløper som vanlig selv om dere reiser tidlig hjem fra sykehuset.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...