Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Sosialhjelp og rettigheter

<< Tilbake

  

Sosialhjelp og rettigheter

Reglene for stønad vedtas som kjent av Stortinget og kan endres fra et år til annet når nye budsjetter vedtas. Er du i tvil om hvilke satser som gjelder, får du disse ved å henvende deg til NAV.

Foreldrepenger ved fødsel

Etter arbeidsmiljøloven har mor og far rett til foreldrepermisjon. De første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor men etter disse ukene kan permisjonen deles slik foreldrene ønsker det. Foreldrepengeordningen skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Rett til foreldrepenger opparbeides gjennom yrkesaktivitet. For å ha rett til foreldrepenger må forelderen ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom forelderen har mottatt blant annet dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Foreldrepenger utbetales med 100 prosent eller 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Folketrygden utbetaler ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet (453 846 kroner) på årsbasis. Offentlige arbeidsgivere og mange private arbeidsgivere dekker det overskytende slik at arbeidstakeren får full lønn (eventuelt 80 prosent av full lønn) under permisjonen. Foreldrepengeperioden er i dag 47 uker med 100 prosent eller 57 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

Fedrekvote

Hvis begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, deler de perioden mellom seg. Mor må begynne uttak av foreldrepenger senest tre uker før fødselen. De første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten). Når far tar ut fedrekvoten, kan mor være hjemme samtidig. Dersom far skal ta permisjon ut over fedrekvoten, må mor være i aktivitet, dvs. gå ut i arbeid eller utdanning eller være for syk til å ta seg av barnet. Det stilles ingen aktivitetskrav til far når mor tar ut foreldrepenger.
Hvis bare mor har opptjent rett til foreldrepenger, får hun hele perioden selv, dvs. 47/57 uker. Hvis bare far har opptjent rett, kan han ta ut inntil 38/48 uker forutsatt at mor er i aktivitet. Likestilt med yrkesaktivitet er deltagelse på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne.

Engangsstønad

Kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger får en engangsstønad på 35 263 kroner. Fedre uten opptjening til foreldrepenger får ingenting.
Far tjener opp rett til foreldrepenger hvis han er yrkesaktiv. Han har altså selvstendig opptjeningsrett. Han kan imidlertid ikke ta ut foreldrepenger hvis ikke mor har opptjent rett til foreldrepenger og heller ikke går ut i aktivitet etter fødselen. En del fedre har derfor ikke mulighet til å ta ut foreldrepenger
Varsling til arbeidsgiver om permisjon
Den som skal ha svangerskaps- eller omsorgspermisjon, må varsle arbeidsgiveren innen en viss frist, slik at arbeidsgiveren får tid til å skaffe vikar. Hovedregelen er; si fra så snart du kan.
 

Når du får barn under utdanning

Får du barn mens du er i utdanning, kan du få foreldrestipend. Det gjelder både ved fødsel og adopsjon. Både mor og far kan få foreldrestipend, men begge foreldrene kan ikke få det samtidig.
Ta kontakt med lånekassen eller gå inn på lånekassen.no for mer informasjon.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
Hvem kan få svangerskapspenger?
Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

Dette gjelder for eksempel:
• Arbeid med kjemiske stoffer
• Fysisk slitsomt arbeid
• Arbeid med stressbelastning
• Psykososial forhold
Du må ha vært i arbeid i minst fire uker for at du skal ha rett til svangerskapspenger.
Dette gjelder også dersom du er selvstendig næringsdrivende.
Legen/jordmoren din skal vurdere om du bør slutte med ditt nåværende arbeide for å unngå skade på fosteret.
Svangerskapspengene utbetales frem til tre uker før fødselen. Deretter går du over til foreldrepenger etter vanlige regler.
Gå inn på NAV.no for å lese mer om lover og regler for foreldrepenger.

Tilbake til arbeidet

Når du som arbeidstaker skal tilbake til jobben etter fødselspermisjonen, har du krav på den samme stillingen som du hadde før permisjonen. Dette gjelder både for mor, far og eventuelt en annen person som har hatt omsorgspermisjonen.
Likevel kan det i noen tilfeller være rimelig grunn til å omplassere en arbeidstaker som har hatt permisjon. Det kan ha med arbeidsavtalen å gjøre, eller komme under styringsretten til arbeidsgiveren. Men omplasseringen skal ikke komme på grunn av permisjonen.

Fri i forbindelse med amming

En mor som gir barnet bryst, har rett til å korte ned arbeidstiden med opptil 1 time hver dag for å amme. Hun kan avbryte arbeidet to ganger om dagen i en halv time, ta en times pause midt på dagen, komme en time senere eller gå en time før, eller korte inn arbeidsdagen med en halv time morgen og ettermiddag.

Stønad når du føder hjemme

Trygden dekker alle utgifter til nødvendig jordmorhjelp ved selve fødselen. Hvis jordmor ikke har avtale om direkte oppgjør med NAV, må du selv sørge for å få spesifisert regning og kreve refusjonen selv.

Barnetrygd

Hvis du forsørger et barn under 18 år, og barnet bor i Norge, har du rett til barnetrygd. Forsørgeren har retten, enten det er moren, faren, begge foreldrene eller fosterforeldre. Pengene skal brukes til beste for barnet. Trygden faller bort ved utgangen av den kalendermåned barnet fyller 18 år. Satsene justeres årlig.
Barnet må bo i Norge, dvs. være i Norge i minst 12 måneder. Hvis barnet flytter til utlandet i mer enn 12 måneder, men skal komme tilbake til Norge, kan du likevel søke om barnetrygd.
Når barnet fødes på et norsk sykehus, sendes det fødselsmelding til folkeregisteret, som så meldes fra til NAV. NAV sørger for at barnetrygden utbetales hver måned. Vær oppmerksom på at det kan ta 2-3 måneder før du får den første utbetalingen, men da selvfølgelig med etterbetaling fra måneden etter barnet er født.
Dersom barnet ikke fødes på sykehus, må foreldrene selv sette frem krav om barnetrygd. Det gjelder også hvis du flytter til Norge med barn.
Du må da melde fra til folkeregisteret og søke om barnetrygd ved å fylle ut en blankett som du får på NAV.
Er du enslig forsørger får du barnetrygd for ett barn mer enn du forsørger. Dette må du selv søke om, da denne utvidede barnetrygden ikke utbetales automatisk.


Kontantstøtte

Har du barn mellom 1 og 3 år, kan du få kontantstøtte.
Kriteriene for slik støtte bestemmes av Stortinget og vil avhenge av om barnet er i barnehage med statlig driftsstøtte eller ikke.
Kontantstøtten skal gi familien mer tid til å ha omsorg for egne barn og en valgfrihet til å velge den omsorgsform som passer hver enkelt familie best.
Kontantstøtten skal dessuten gi mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar som støtte til barneomsorg fra staten.
Hvor mye kontantstøtte du vil få får du oppgitt på NAV.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...