Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Mor-far-barn

<< Tilbake

Mor-far-barn

De fleste tror at den mest fullkomne lykke her i livet er å få et barn.
For barn skapes i kjærlighet. Men kjærlighet og sex krever tid, overskudd og privatliv. Nybakte foreldre har ofte ingen av delene. Er muligheten for tid der mangler de ofte overskudd eller omvendt.
Det er derfor en ganske overveldende opplevelse å bli foreldre. Det kan faktisk ikke sammenlignes med noe som helst annet, særlig når man blir det for første gang. Så dere vil erfare at det blir mange flotte opplevelser.

Forberedt?

Forbered dere ved å snakke om forventninger, drømmer og verdier som dere hver for dere setter høyt. Det dere nok ikke er forberedt på er hvor ualminnelig stort og tidskrevende det er å være foreldre.
Og man forandrer seg også som person når man får barn. Det er vanlig at man før man får barn, er mest opptatt av seg selv og sine egne behov. Men når barnet kommer, må man tilpasse en større del av tilværelsen til dette nye familiemedlemmet enn hva man forventet. Det er umulig å unngå at det oppstår sammenstøt mellom de voksnes vaner og barnets behov. For de fleste kreves det godvilje, ærlighet og åpne diskusjoner for å kunne leve harmonisk i den nye situasjonen.

Ønskebarnet

For noen par er det ”gevinst” ved første forsøk mens andre kanskje har prøvd i mange år å få barn. Noen har vært gjennom belastende inseminasjoner eller kanskje en lang adopsjonsprosess.
Uansett hvordan dere har blitt foreldre, stiller det store krav og høye forventninger til mannen, kvinnen og det lille barnet.
Det kan det av og til være overveldende og vanskelig å leve opp til. Det beste dere kan gjøre er å være åpne for de forandringer og overraskelser som dukker opp.
Ta en ting av gangen, og husk å snakke sammen.

Far

Den vordende far har ingen fysiske fornemmelser under graviditeten, men rent følelsesmessig skal han finne balansen i den nye familiesituasjonen. Han har ikke kunnet føle på kroppen sin hvordan barnet utviklet seg på samme måte som moren. Derfor kan han ha vanskelig å forstå hvorfor kvinnen reagerer og oppfører seg på en måte som han ikke kjenner. Det krever derfor ekstra tålmodighet å bli far.

Familiemønstre

Mor-far-barn betraktes som en klassisk trekant. Innenfor denne rammen kan man også danne par: mor-barn, far-barn og mor-far, eller kanskje bedre kvinne-mann.
Såvel det å være tre som to, rommer et forhold med følelser av varme, harmoni, glede, men også det motsatte. Tiden rundt det første barns fødsel kan føre til en utviklingskrise i samlivet. Det er vesentlig, at dere holder fast ved å være et par, men med et barn.
Har dere mulighet for det, så bruk tiden mens barnet sover, til å være par. Det kan både være en prat i sofaen eller en hvil i hverandres armer.

Å være familie

Når dere kommer hjem fra sykehuset med barnet skal dere finne en rytme sammen, lære hverandre å kjenne og samtidig ha det hyggelig sammen. Dere har sett frem til denne dagen hvor familien er samlet hjemme. Men kanskje blir det ikke helt slik dere hadde planlagt.

De store varme følesene for barnet kommer ikke alltid av seg selv. Det kan ta tid

Finn situasjoner hvor dere begge og hver for seg er sammen med barnet.
Små barn har ikke de voksnes hemninger. De får hikke, mageknip, skriker og vil ikke sove når det passer dere. De krever oppmerksomhet og omsorg. Dere må kanskje endre på spisetider og la være å legge for mange planer, som dere vanligvis gjør. Når dere endelig sitter til bords er det vanskelig å finne ro og slappe av. Det er vanskelig å konsentrere seg om hverandre og få pratet sammen. Det er som om hele tilværelsen av og til blir kaotisk. Noen ganger kan det være veldig frustrerende, andre ganger nærmest komisk. Å le av situasjonen kan være den beste hjelp.
Det kan også komme netter med lite søvn, noe som vil føre til tretthet og irritasjon neste dag. Kanskje drømmer dere om tiden før dere fikk barn. Hverdagen er plutselig en helt annen enn den gang dere bare var to.
Den første tiden hvor dere er blitt tre kan derfor bli både anstrengende og helt vidunderlig. En dag kan være fin, men til gjengjeld kan neste dag bli nesten uoverkommelig. Kanskje tør dere ikke å snakke så mye om dette, hva dere føler og tenker, i redsel for å bli misforstått. Det er helt normalt at dere har det slik. Derfor skal dere ikke fortrenge og bagatellisere dette, det er vanskelig. Snakk om det som irriterer dere, og som dere gjerne vil forsøke å forandre på. Barnet kan også merke at dere er utrygge på hverandre, og vil ofte reagere med uro. Barnet kan faktisk være et ”barometer” på hvordan mor og far har det.
Hvis dere har fått barn før, kan det være at dere er mer forberedt. Men dere husker kanskje best det gode, for de fleste glemmer fort det som var vanskelig.
Hvordan håndtere konflikter

Kravene og utfordringene fra det lille barnet kan komme uventet på dere. Ganske sikkert er barnet deres en magnet som holder dere sammen, og det kan godt være, det som nevnt, bare er fantastisk deilig.
Men, et barn kan også noen ganger snu opp ned på alt så dere opplever at dere støtes vekk fra hverandre. Prøv både å akseptere og respektere hverandres måte å være forelder på. Vær oppmerksom på at små uenigheter kan vokse seg store, og noen ganger virker de helt uoverkommelige, og det kan være vanskelig å finne en felles vei ut av konflikten.
Det er ikke sikkert dere ønsker å prøve parterapi. Det er heller ikke sikkert at det er nødvendig. Mange kan få snakket gjennom ting på egenhånd, men det kan også hende at dere kan ha glede av noen råd for konflikthåndtering. Kanskje dere har noen gode venner, helsesøster eller fastlege som kan hjelpe dere, eller henvise dere videre til noen andre som kan hjelpe dere?
Uansett er det viktig, og det kan være positivt å få en forståelse av hva som ligger bak deres uenigheter/konflikt. Samtidig kan dere kanskje få hjelp til å snakke sammen på en konstruktiv måte som gjør konflikten mindre og gjør at dere nærmer dere hverandre igjen. Målet må være å komme ut av situasjonen dere er i og at dere oppnår trygghet, tillit og aksept av hverandre.

Nedstemthet

Hvis en eller begge to er mer eller mindre nedfor og mismodig over lengre tid, kan det være verdt å snakke med en psykolog. Snakk med jordmor, helsesøster eller legen deres. De vil kunne hjelpe dere videre med dette. Samtaler med en annen person kan ofte ”løsne opp” det vonde, som hindrer dere i å oppleve glede, trygghet og tillit i forhold til barnet.

Fødselsdepresjon

Mellom 10 og 14% av alle kvinner får psykiske reaksjoner i forbindelse med fødselen, hvor depresjonen blir meget uttalt og langvarig. En slik tilstand kan komme til syne på mange måter.
De vanligste tegn er at kvinnen føler:

• Håpløshet
• Hjelpeløshet
• Skyldfølelse overfor barnet
• At hun ikke duger som mor
• At hverdagen kan virke helt uoverkommelig
• Angstfylte og /eller aggresive tanker om barnet
Mange kvinner og familier prøver å holde dette for seg selv, men da blir det ofte bare verre. Snakk med jordmor, helsesøster eller legen deres, slik at mor får hjelp så fort som mulig. Erfaringer viser at nedstemthet og fødselsdepresjoner kan bedres ved samtaleterapi.
Ca. 7% av mennene opplever også å få fødselsdepresjon.

Fedre og fødselsdepresjon

For både kvinner og menn er det å få barn og bli foreldre psykologisk og identitetsmessig voldsomt og omveltende. Mange sterke følelser settes i sving hos alle. Hos noen blir følelsene så sterke at de får behov for hjelp – dette kalles en fødselsdepresjon.
En ny dansk undersøkelse blant fedre i Danmark viser at cirka 7% av alle menn kan få en fødselsdepresjon innen 6 uker etter at barnet er født.Det er ingen grunn til å tro at dette er annerledes blant norske menn. Med ca. 58 500 fødsler i året i Norge betyr det at cirka 4100 fedre årlig får en fødselsdepresjon.
En fødselsdepresjon bunner ofte i konflikter som er ikke er bearbeidet eller som man ikke har fått på avstand. Mange tilstander, tanker, følelser, reaksjoner og symptomer som opptrer ved en ”vanlig” depresjon, er også synlige ved en fødselsdepresjon. Men i en fødselsdepresjon er følelsene nettopp knyttet til det å bli foreldre.
Menn kan ha flere symptomer og tilstander når det gjelder fødselsdepresjon. De tradisjonelle symptomene på depresjon, som ofte er synlig hos kvinner, er bl.a. håpløshet, skyldfølelse, nedsatt selvfølelse, hjelpeløshet osv. Menn kan i tillegg også ha reaksjoner som f.eks.:

• Manglende stressterskel
• Misbruk av alkohol
• Utbrudd av sinne
• Uro
• Trekke seg tilbake
• Gå ekstra opp i jobb
• Avvise forsøk på hjelp
Slike reaksjoner er man normalt ikke oppmerksom på, og det kan være vanskelig å tolke det som behov for hjelp. Mange menn vil lett bli oppfattet som et problem, i stedet for en som har et problem.
Menn har i en slik tilstand ofte en tendens til å føle at de f.eks. er overveldet av å være bundet. I tillegg kommer ansvar og angst for at det er noe galt med barnet, for barnets reaksjoner og behov, eller for atskillelse fra barnet. Mange kan også være redd for å miste besinnelsen i forhold til barnet, når f.eks. barnet er vanskelig å roe.
Man bør søke hjelp dersom man som nybakt far opplever det som er beskrevet her. Ta kontakt med helsestasjon eller fastlege. Det er viktig å få snakke med en fagperson om hvordan faren har det, og hans forhold til barnet og det å bli far.
Libero har utarbeidet en fin brosjyre som tar for seg fødselsdepresjoner hos far som eget tema.

Barn er personligheter

Akkurat som voksne er barn forskjellige. Barnet deres er unikt og utstyrt med mange spesielle egenskaper helt fra fødselen. Disse egenskapene har betydning for samspillet mellom dere. Måten dere reagerer på hverandre, påvirker dere alle på en helt spesiell måte. Derfor utvikler barnet seg til nettopp å bli det barnet det blir.
Et barn som er aktivt, temperamentsfull eller et følsomt barn, som gråter mye og blir lett redd, stiller større krav til dere enn et barn som alltid er glad, veltilpasset og regelmessig.
Tilsvarende stilles det store krav til de foreldre hvor barnet er genert, lett blir sur, krever oppmerksomhet hele tiden eller som det tar lang tid å trøste.
Vi er disponerte for å bli korte, lange, tykke, tynne, fulle av temperament eller det motsatte. Men vi kan påvirkes av miljøet og forandres med tiden.
Som foreldre kan dere ha behov for støtte og veiledning hvis barnet er vanskelig, slik at utviklingen går i riktig retning. Helsesøster og eller noen venner kan være ”gull verdt” å diskutere problemene med. Det kan iallfall være verdt å prøve.

Når seksuallivet begynner igjen

Det er helt forskjellig når lysten til sex kommer igjen. For veldig mange kan det gå mellom 1 og 3 måneder. Ofte får kvinnen sitt behov for nærhet dekket gjennom det tette samværet med barnet og har derfor ikke det samme seksuelle behovet som mannen.
Prøv derfor å akseptere at samlivet har forandret seg for en periode. Og kanskje kan det hjelpe og la oppvask og klesvask klare seg selv en kveld hvor lysten er der og dere har tid?
Kanskje kan dere få en frikveld uten barn, besteforeldrene vil sikkert være barnevakt en kveld.
Dere må ikke glemme å være kjærester.
Kanskje blir det mannen som må ta initiativet, for kvinnen er dødstrett og tenker bare på å få sove når barnet endelig sover. Det kan også hende at dere begge er redde for at det skal gjøre vondt for kvinnen å ha samleie første gang etter fødselen.
Mange menn forteller at når de koser med kvinnens bryst, er det nærmest som å forgripe seg på barnets ”spiskammer”. Å få det første barnet kan også skape en ny og dypere følelse av samhørighet, som dere ikke har kjent tidligere.
Sexlysten kan også hemmes fordi man er redd for å bli gravid igjen, og at man kanskje ikke har kommet så langt at man har begynt å tenke på prevensjon.
Når man ammer har man en viss beskyttelse, ja amming kan faktisk beskytte like godt som en spiral. En forutsetning er imidlertid at:
• barnet er under 6 mnd. gammelt
• du ikke har fått mensen tilbake
etter fødselen
• barnet ammes også om natten
• barnet kun får morsmelk – ingen annen mat

Ved etterkontrollen hos legen/jordmoren din er det vanlig å snakke om prevensjon. Da vil du for eksempel kunne få satt inn spiral, starte med P-sprøyte eller P-piller (type P-piller vil avhenge av om du ammer eller ikke).

Når det gjør vondt å ha sex

Noen kvinner har blitt sydd mye i bekkenbunnen etter fødsel. Arrvev kan være hardt, sårt ,stramt eller ømt. Dette kan gjøre samleiet smertefullt. Det kan være til god hjelp å dusjer underlivet hver dag. Vendt deg til berøring igjen ved å massere lett på det ømme området. Bruk gjerne en olje. Dette smører og mykgjør vevet. Hvis man går og spenner seg mye på grunn av smerter eller redsel for smerte vil det være vanskelig å slappe av.
Skal man nyte å ha sex med sin partner er det viktig å slappe av. Snakk med hverandre så dere oppnår en gjensidig forståelse rundt deres seksualliv. Dersom smerter i underlivet vedvarer etter at du har vært på kontroll etter fødselen er det viktig at du tar dette opp med din lege.

Barselgrupper

I alle kommuner i Norge skal det være et tilbud til nybakte foreldre å delta i en barsel gruppe. Det er deres lokale helsestasjon som inviterer dere. Gruppene settes gjerne av helsesøster som har oversikt over hvem som har født og når. Da prøver de så langt det er mulig å få barn i samme alder i en gruppe. Gruppen kan bestå av både førstegangsfødende og flergangsfødende. Noen helsestasjoner har også egne grupper til for eksempel papper, alenemødre eller unge mødre.
Det første møtet holdes gjerne av jordmor eller helsesøster. Deretter er det opp til gruppen selv og avtale videre. Gruppene er viktige for å etablere nettverk mellom foreldre i samme situasjon.
Temaer som gjerne diskuteres på gruppene kan være:
• Amming
• Barnestell
• Kosthold
• Tannhelse
• Lek
• Barnets utvikling
• Inneklima
• Ulykkesforebygging
• Samliv
• Sosialt nettverk
Noen mødre tar også selv initiativet til å samle de mødre man ble kjent med barselavdelingen til regelmessige ”treff” senere. Ja, noen blir meget gode venner og knytter kanskje et livslangt vennskap. Slike foreldregrupper skal fungere som et ”frirom” hvor det er mulig å dele tanker, følelser og erfaring med andre i samme situasjon, samt få nyttig informasjon og yte støtte til hver enkelt mor/far. Slike grupper kan være nyttige spesielt for de foreldre som føler seg alene, ikke har et nettverk rundt seg eller kanskje er nyinnflyttede i nærmiljøet.


<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...