Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Gravid og vente barn

<< Tilbake

Vanlige forandringer

For de fleste er dette en periode med omveltninger, både fysiske, psykiske og sosiale. Det er helt vanlig å føle glede, forventning, boblende energi, begeistring, redsel og fortvilelse. Man kjenner godt at kroppen forandrer seg, både fysisk og psykisk når man er gravid.

Alle har en mening om maven din

Mange gravide blir klappet på magen av velmenende familie, venner og kollegear.
Kanskje føler du at magen din blir allemannseie. Noen synes det er hyggelig mens andre faktisk ikke liker det. Er du en av dem som ikke liker dette så har du lov å si det.

Psykiske forandringer

Kanskje føler du deg mer sårbar, det er helt vanlig. Positive så vel som negative tanker er tillatt, helt vanlig og OK. De fleste gravide kan fortelle om romantiske drømmer, som kan avløses av redsel, mareritt og forferdelige tanker om hvordan barnet ser ut, om det er misdannet osv. Du behøver ikke å få skyldfølelse for ikke å tenke positivt og være lykkelig hele tiden. Det kan også være at du spør deg selv om dette er rett tidspunkt å bli mor på, og om du kan leve opp til å bli en god mor.
Det er helt vanlig å ha tanker om hvordan dette påvirker parforholdet. Kanskje er forholdet til partneren din ikke alltid helt slik du ønsker. Hvis du samtidig har et vanskelig forhold til dine foreldre og ikke opplever noen støtte derfra, men snarere føler at de øker problemene i parforholdet, kan graviditeten utløse psykiske reaksjoner som kan minne om det som kjennetegner en fødselsdepresjon.
Slike reaksjoner er et uttrykk for de voldsomme forandringer som omfatter hele forberedelsen til det å bli foreldre. Det er viktig å prate med andre om hvordan du har det. Det hjelper å sette ord på tankene. For noen kan det bli behov for å søke profesjonell hjelp hos psykolog eller andre som er utdannet i samtaleterapi. Legen eller jordmoren din vet hvor du kan søke hjelp. Det er viktig å understreke: Dette er noe du kan få hjelp med, og det er flere som har det på samme måte. Jo tidligere du søker hjelp, jo lettere blir det å få en god fødsel og spedbarnstid.

Fødselsangst

Hos noen kvinner blir tanken på å føde så fylt av angst at det helt overskygger gleden ved å være gravid.
Fødselsangst kan ha mange ulike årsaker:
Tidligere fødselsopplevelser, sykhusopphold som barn, seksuelle overgrep o.l. Man vet at kroppen kan erindre tidligere vonde erfaringer som man ikke nødvendigvis husker selv. I forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid er kvinnen sårbar og hun kan ha nytte av en god samtalepartner, f.eks jordmor, fastlege, helsesøster, psykolog.
De fleste fødeavdelinger har jordmødre som har fødselsforberedende samtaler med gravide. Gjennom disse samtalene kan man også gå gjennom tidligere fødselsopplevelser. Hvis kvinnen har alvorlig fødselsangst som har sin årsak i tidligere traumatiske opplevelser kan jordmor henvise kvinnen til psykolog innenfor kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Hvis du som er gravid kjenner deg igjen i noe av dette så ta tidlig kontakt med sykehuset enten via kommunejordmor eller din fastlege slik at du kan få time til en jordmorsamtale. Jordmor vil også kunne lage en fødselsplan sammen med deg og tilrettelegge for en trygg og god opplevelse under føde- og barseloppholdet.

Fysiske forandringer kan påvirke humøret ditt

Under en alminnelig menstruasjon svinger hormonene. Under graviditeten blir disse svingningene større. Hvis du er veldig plaget av trøtthet, ømme bryster og kvalme, er det naturlig at ditt humør kan svinge mer enn du er vant til. Det an samtidig være vanskelig å skjønne at du skal bli mor når du ikke kan se at magen vokser eller at barnet sparker. Like naturlig er det, at du andre dager er helt i ekstase over å være gravid og du klarer kanskje ikke tenke på noe annet enn det lille barnet i magen.
På slutten av graviditeten opplever noen gravide at de føler seg mer klossete. De mister ting i gulvet, fingrene er hovne og magen er i veien. Kanskje er dette med på å gjøre deg klar til å føde.

Graviditet og stress

Stress kan oppstå når kroppen utsettes for en belastning den har problemer med å håndtere. Det skal tas alvorlig av alle. Spesielt under graviditeten er det viktig å være oppmerksom på dette. Det skjer mange endringer både fysisk og følelsesmessig. Kroppen tåler som regel bra at du utsettes for noe stress, for eksempel når du sitter i en bilkø og har dårlig tid, eller har en deadline du skal rekke. Hvis du opplever symptomer på stress, f.eks. søvnproblemer, hodepine eller nedsatt matlyst, bør du ta det alvorlig. Hos enkelte kan stress medføre at man fortsetter å røyke under graviditeten, noe som er kjent at påvirker graviditeten på en negativ måte. Alvorlig stress kan i enkelte tilfeller medføre økt risiko for graviditetskomplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel. Denne type stress kan også muligens påvirke barnet. Dette fordi et for høyt stressnivå hos deg medfører et høyt nivå av stress-hormoner hos barnet, fordi hormonerne fra moren kan passere mokaken. På den måten når hormonerne barnet i en følsom periode, hvor blant annet hjernen og immun-systemets utvikling kan påvirkes.
Hvis du kan finne ut av hva som gjør deg stresset, er det viktig at du forsøker å forebygge. Er din opplevelse at du blir stresset på jobben, kan det være nyttig å  snakke med jordmor eller lege og arbeidsgiveren din om dette. En løsning kan være bedre tilrettelegging av dine arbeidsoppgaver for en tid, eller at du får redusert noe på arbeidsmengden. Hvis du opplever at dine stress-belastninger oppstår utenfor arbeidet, er det viktig at du snakker med dine nærmeste om det. Ting som ikke har gjort deg stresset før kan kanskje oppleves som en stor belastning nå som du er gravid. Bekymringer rundt den forestående fødselen kan også være belastende psykisk. Her kan  samtaler med jordmor og eventuelt deltagelse i fødselsforberedende kurs  skape trygghet og derav minske stressnivået.

Kroppens naturlige oxytocin

Kroppen din har to forskjellige muligheter for reaksjonsmønstre overfor de utfordringer den møter i hverdagen. Når du er bekymret og stresset "aktiverer" kroppen en "kamp-flukt" beredskap. Hvis du opplever at det er ro omkring deg, vil kroppen "aktivere" en "ro-hvile beredskap, hvor du kjenner deg avslappet, veltilpass og følsom.Jo mer "ro-hvile" systemet dominerer, desto mer overskudd og trygghet får du med deg når du skal føde.Det er mange muligheter for å bygge opp denne roen i graviditeten. Et eksempel kan være å delta på et fødselsforberedende kurs. På den måten får du vite mer om den forestående fødselen, få en omvisning på fødeavdelingen, så du vet hva som møter deg når du kommer til sykehuset. Vurder også om du kjenner større trygghet ved å føde hjemme, hvor omgivelsene er kjente og vante. Del dine tanker og vurderinger med partneren din, så han kan hjelpe deg med å bevare roen og overblikket. En lett, rolig og kjærlig berøring frigir oxytocin, som aktiverer "ro-hvile systemet". Det samme gjør god mat, musikk, kjærlighet, nærvær og omsorg.Meditasjon, yoga, ulike typer fysisk aktivitet hvor du har fokus på kropp og sjel, har også en beroligende og avslappende virkning. Dette kan også være til nytte underveis i fødselsarbeidet.

Bli kjent med barnet i magen

Tilknytning og kontakt mellom foreldre og barn er et sterkt psykologisk bånd som ligger dypt forankret i menneskene. Tilknytning har en overlevelsesverdi for spedbarnet. Barnets medfødte evne til kontakt vekker foreldrenes omsorgsinstinkt slik at de blir innstilt på å beskytte barnet på alle plan, både fysisk så vel som psykisk. Man kan si at tilknytningen er et nødvendig beskyttelsessystem for barnet. For å kunne beskytte og tilgodese barnets behov kreves det at man kan tyde barnets signaler. Derfor handler det tidlige foreldreskapet om å være følelsesmessig åpen og lydhør for å kunne oppfatte disse signalene. Etter som tilknytningen til barnet er så viktig bygges den oftest opp hos blivende foreldre allerede under graviditeten. Knytter man en relasjon til barnet i magen er man følelsesmessig forberedt rett etter fødselen.
Vi er i ferd med å bli foreldre og gjøre oss kjent med vårt barn allerede under graviditeten. Ofte skjer dette ubevisst. Vi fantaserer om det ventende barnet og barnet som finns i våre tanker er ofte flere måneder gammelt, av og til et par år. Vi ser for oss barnet med både indre og ytre egenskaper, alt etter våre egne ønsker og erfaringer.
Bildene blir flere når vi kjenner at barnet begynner å bevege seg. Da kommer kontakten i gang på ordentlig og barnet blir virkelig på en ny måte.
Det blir nå naturlig å konsentrere seg om hva som virkelig skjer ”der inne”, å tyde barnets døgnrytme, og å kjenne barnets bevegelser som kan oppfattes som f.eks kraftige eller forsiktige. Når vi vel har lært å kjenne barnets bevegelsesmønster begynner vi å forestille oss babyens temperament og begynnende personlighet.
”Det lille nurket har en utrolig energi og er nesten aldri stille. Hun holder på å mosjonere døgnet rundt, så man kan jo bare forestille seg hvordan tempoet vil bli når hun kommer ut”.
Etter hvert som foreldrene lærer å kjenne akkurat sitt barns særegenheter og vaner, jo mer unikt og personlig blir båndene. ”Det liker jeg for jeg er selv et kveldsmenneske og da kan hun og jeg kose oss om kveldene når hun blir eldre.”

Kommuniser med barnet

Nå begynner også en direkte kommunikasjon med barnet. Vi snakker med barnet, enten høyt eller til hverandre, dels for å formidle små hverdagskommentarer som ”Nå må du ikke sparke så mye, det er natten”, dels for å snakke følelser: ”Om du visste hvor glad jeg er for at du finnes”.
Tankene om barnet berører oss og vekker oftest følelser av omsorg og glede. De er altså viktige byggesteiner i kontakten og hjelper oss i vår forberedelse til foreldreskapet.
Under hele graviditeten er vi oppmerksomme på hvordan barnet har det. Når barnet beveger seg forestiller vi oss hvordan det har det ”der inne”, og vi legger merke til forandringer. Tegn på at barnet ikke har det så bra vekker uro og medfølelse og vi kjenner behov for å forstå og hjelpe. Vi lærer oss hva slags mat og hva slags aktiviteter som påvirker negativt og unngår disse. Omsorg for at barnet har det bra inne i magen utgjør en viktig del i utviklingen av kontakten.
Når fødselen nærmer seg blekner fantasiene, og vi blir mer opptatt av at vi snart skal føde. Våre tanker og forestillinger om barnet har fylt sin funksjon og gjort oss forberedt til møtet med barnet. Grunnlaget for kontakten er lagt til et barn som vi delvis kjenner, men som vi ikke har sett, og som forventer seg at vi engasjerer oss og lærer det å kjenne. Når barnet er født fylles tankene og fantasiene om det barnet vi møter og foreldreskapet utvikler seg videre i samvær og samspill med barnet.

Trøtt

Tretthet og søvnløshet er vanlig i perioder. Særlig de første 8-10 ukene av svangerskapet kan tretthet være et problem. Årsaken er hormonelle forandringer. Du bør ganske enkelt unne deg den ekstra søvnen kroppen krever. Mot slutten av svangerskapet kan hyppig vannlating forstyrre søvnen. Mange føler seg dessuten så ubekvemme at det er vanskelig å få sove. Et varmt bad eller noe varmt å drikke kan virke beroligende. Noen synes det er greit å sove i ”økter” – noen timer nå og da – og for øvrig legge seg nedpå når behovet for hvile melder seg.

Brystene

Brystene vil bli større og mer sprengte allerede tidlig i svangerskapet, senere også tyngre. Fargen rundt brystknoppen blir etter hvert mørkere. Brystene blir mer ømme og brystknoppene mer følsomme. Kanskje gjør det vondt å få dusjen direkte på brystene, og ikke minst ved berøring. For de fleste avtar denne ømheten i løpet av svangerskapet.
Brystenes størrelse har som regel liten betydning for melkeproduksjonen. Langt de fleste kvinner vil få nok melk til barnet uavhengig av brystenes størrelse og fasong. Noen er redd for brystforandringer etter amming, men de største forandringene skjer faktisk pga. hormonpåvirkning under svangerskapet.

Blodtrykket

Blodtrykket kan være ustabilt i denne perioden og kan synke hvis du reiser deg fort eller står lenge. Da har det lett for å svartne for øynene, og du blir svimmel. For å hindre dette, bør du unngå å reise deg raskt eller stå lenge stille. Hvis du merker at det svartner for deg, skal du bøye hodet ned mellom knærne eller aller helst legge deg litt. Pass på å drikke mye vann.

Menstruasjonssmerter

Mange kvinner kan ha menstruasjonslignende smerter de første månedene. Dette skyldes at livmoren vokser, gir tyngdefornemmelse og at båndene rundt livmoren strekker seg. Hvis smertene blir sterkere eller det kommer blødning, bør du straks kontakte lege/jordmor.

Leggkramper

Kramper i leggene er helt vanlig. De kommer fordi leggmusklene trekker seg sammen og at blodet ditt sirkulerer saktere. Dette er ubehagelig men ikke farlig. Kanskje kan det hjelpe med de øvelsene som er vist under ”Hold deg i form før fødselen”. Be om råd hos lege/jordmor.

Ryggsmerter

Når magen vokser forandres din kroppsholdning. Den økte belastningen gjør at dine ryggmuskler må jobbe mer. Har du tidligere hatt plager med ryggen eller har en fysisk tung jobb, er det ekstra viktig at du prøver å forebygge ryggproblemer. Forsett med trening eller finn en treningsform som passer deg fram mot fødselen. Sørg for å ha gode arbeidsstillinger både hjemme og på jobb. Varier gjerne mellom ulike sittestillinger og ta deg gjerne en hvil på ryggen med bena høyt minst en gang om dagen. Unngå for tunge løft. Må du løfte tungt er det viktig at du spenner magemusklene og kniper i bekkenbunnen mens du løfter så nært kroppen som mulig.

Smerter i bekkenet

Det er veldig vanlig at gravide kvinner kjenner en viss ømhet i bekkenet. Mer enn halvparten av alle gravide opplever innimellom smerter i korsrygg og eller bekken. Under svangerskapet skjer det en oppmyking av brusk og bindevev i bekkenet. Det er naturens måte å forberede bekkenet på den utvidelsen og tilpassningen som må til for å gjøre plass til barnet. Dette er altså en helt normal prosess. Hos en del kvinner gir denne prosessen av ukjent grunn større smerter. Det kan verke i korsrygg og ned i rumpeballene. Det kan kjennes som at smerte stråler ned fra skambenet(symfysen) og ut i lysken. Følelsen av at ben og hofteparti låser seg er også vanlig. Å gå i trapper, støvsuge eller det å snu seg i sengen er typiske aktiviteter som er smertefulle. Unngå bevegelser som gjør vondt. Typisk er det at etter et par timers hvile etter aktivitet kjennes det enda mer stølt og vondt. Det er ufarlig og det anbefales at man allikevel skal være så aktiv som man kan. Det kan være godt å bruke en form for støtte til rygg/bekken. Det kan være et elastisk belte eller et sjal som man strammer rundt hoftene for å stabilisere.
Mange opplever at det lindrer og bidrar til at man kan være oppe og bevege seg mer som normalt. Unngå ekstra belastning når du går (for eksempel tunge handleposer). Stå ikke og hvil hele kroppstyngden på en side. Fortsett og mosjonere med noe som kjennes bra.
Mange opplever også lindring av varme og massasje. Noen synes at kalde omslag kan dempe smertene. Prøv i så fall å legge en ispose eller lignende 5-15 minutter over det smertefulle området. Akupunktur kan gi smertelindring. Spør jordmoren eller legen din om råd. Få gjerne en henvisning til fysioterapeut som kan gi deg behandling og gode råd.

Vann i kroppen

Det er stor forskjell på hvor mye vann som hopes opp i kroppen under svangerskapet, og det oppleves også ofte forskjellig. Noen gravide føler at de ”eser opp”, særlig den siste tiden av svangerskapet. Hender, føtter og ansikt hovner opp. Dette kan avhjelpes ved at du hviler deg flere ganger om dagen; legg deg på siden eller på ryggen med bena høyt hevet. Hvis det er spesielt mye hevelse i bena kan det hjelpe med støttestrømper. På libero.no kan du finne øvelser som skal hjelpe på blodsirkulasjonen. Unngå salt mat. Salt binder væske.

Carpal tunell syndrom

Mange gravide opplever nedsatt følelse i hender og fingre. Fingrene kjennes numne eller som om de ”sover” og det kan stikke og prikke i håndflatene. Plagende kommer gjerne fra 6-9 måned i svangerskapet og er gjerne verst om kvelden.
Hos de fleste skyldes dette væskeansamling. Hos noen kan denne væsken klemme av en nerve i hånden (nervus medianus) og gi nevnte symptomer. Tilstanden kalles da for Carpal tunell syndrom.
Noen har færre plager ved å bruke en skinne eller støttebandasje. Hør gjerne med jordmor eller legen din. Hos de aller fleste går symptomene over etter fødsel når væskeansamlinger forsvinner og vekten normaliseres.

Åreknuter

Det er vanlig å få åreknuter på bena mot slutten av svangerskapet. I noen grad kan du forebygge dette ved å stimulere blodomløpet, dels med aktiv bengymnastikk, dels ved å stå lite, sitt hvis det er mulig, hvil med bena høyt så ofte som mulig. Start dagen med å ta på elastiske strømper hvis du har fått åreknuter eller har mye hevelser i bena.

Svangerskapskløe

Hudkløe i graviditeten er normalt spesielt mot slutten av svangerskapet.
Huden strammer seg stadig mer over den voksende magen og den kan bli tørr og irritert.Det kan hjelpe å smøre huden med en uparfymert fuktighetskrem eller olje for å holde den myk.
Av og til kan årsaken være mer alvorlig. Intens kløe på magen og spesielt inne i hendene og under fotsålene kan være et symptom på opphopning av gallesyrer under huden. Dette krever behandling. Ta derfor kontakt med lege eller jordmor dersom du får plagsom kløe.

Hemorroider

Hemorroider er det samme som åreknuter, men her sitter de i endetarmsåpningen. De kan klø, bli såre og vonde. Årsaken er ofte treg mage og større press på endetarmen. Fiberrik kost, rikelig med vann, og regelmessig mosjon både forebygger og bidrar til å helbrede. Plagene lindres med stikkpiller og/eller salve som fås kjøpt reseptfritt på apotek.

Tenner og tannkjøtt

Tenner og tannkjøtt er utsatt i denne tiden. Grunnen er at bakteriefloraen i munnen endres ved graviditet. Dette kan disponere for tannråte. Blødende tannkjøtt er ikke uvanlig. God tannhygiene er meget viktig, og pass på å gå til tannlegen under svangerskapet. Men det anbefales ikke å ta røntgen av tennene og å foreta store fyllinger, eks. rotfyllinger med amalgan når man er gravid.

Hyppig vannlatning

I de første månedene og helt på slutten av graviditeten er det helt vanlig å ha hyppig vannlatning. I begynnelsen skyldes det økt blodtilførsel til livmoren og rundt urinblæren, samt at livmoren vokser og presser mot urinblæren. Etter ca.12 uker vokser livmoren oppover i magen i stedet for å ligge fremover i bekkenet og det blir igjen plass til mer urin i blæren. I siste del av svangerskapet skyldes hyppig vannlatning at barnets hode trykker mot urinblæren.

Forstoppelse

Treg mage og forstoppelse er noe de fleste gravide opplever. Det kan inntre tidlig i svangerskapet og skyldes tarmens hormonelle påvirkning. Det tar lenger tid å fordøye maten, og tarmen jobber ikke like godt som før. Kanskje er du også mindre aktiv enn du pleier.Tar du jerntabletter kan dette også påvirketarmen din.
Den beste måten å forebygge slike plager på er å spise fiberrik kost. Svisker og linfrø er supert. En spiseskje linfrø rørt t i et stort glass vann før du legger deg kan gjøre underverker. Drikk rikelig medvann til alle måltider og gjerne et glassimellom måltidene. Bytt gjerne ut vanlig melk med ”sure” melkeprodukter som kultura eller Biola.
Hvis du trenger avføringsmidler så hør med jordmoren din hvilke du skal bruke.

Halsbrann

Halsbrann er en ganske vanlig plage i deler av svangerskapet. En årsak er at lukkemuskelen mellom magesekken og nedre del av spiserøret, den som skal hindre maten i å støtes opp igjen, blir slappere som følge av endringer i hormonbalansen.
Når magen vokser presses magesekken oppover, dermed renner surt mageinnhold opp i spiserrøret og forårsaker halsbrann. Du kan delvis forebygge halsbrann med små hyppige måltider. Unngå sterkt krydret mat og fet mat. Når du skal hvile, vil det være bedre å innta en mer eller mindre sittende stilling fremfor å legge deg ned.
Om natten er det best å ligge høyt med overkroppen.
På apotek kan du kjøpe Gaviscon som er et syrenøytraliserende middel spesielt beregnet for gravide.

Pigmentflekker i huden

Du vil legge merke til at ringen rundt brystknoppene blir mørkere (pigmentert). Men det kan også komme pigmenteringer flekkvis ellers på kroppen. Spesielt plagsomt kan det være hvis det kommer i ansiktet. På magen er det vanlig med en mørk stripe nedover fra navlen. En slik pigmentering i huden blir verre hvis du soler deg. Årsaken til disse pigmentflekkene er svangerskapshormonene.

Strekkmerker

De færreste unngår å få striper i huden over magen, setet og brystene i svangerskapet. Disse mørke stripene er tegn på at underhuden er blitt utsatt for strekk. De vil aldri forsvinne helt, men etter fødselen vil de bli gradvis blekere og ikke så synlige. Det anbefales kremer av ulike slag, mange laget spesielt for strekkmerker, men til tross for høy pris har de liten eller ingen effekt. Regn ikke med at noen form for kremer eller oljer kan spare deg for strekkmerker – men huden og du selv har alltid godt av en lett massasje med en god hudkrem.

Hormoner

Under en vanlig menstruasjon svinger hormonene. Under et svangerskap blir svingningene enda større. Så hvis du er klar over hvilke humørsvingninger du har i forbindelse med menstruasjonen, kan du kanskje oppleve dem sterkere nå. Hvis du svetter mer og mister mer hår enn vanlig, skyldes det det melkedannende hormonet prolaktin.

Utflod

Økt utflod er vanlig under svangerskap. Årsaken er til dels øket celleavstøtning fra skjedeveggene, men først og fremst større slimproduksjon i livmorhalsen. Dette krever ikke medisinsk behandling, derimot god personlig hygiene. Dusj nedentil morgen og kveld, og bruk eventuelt truseinnlegg som skiftes hyppig. Ligg uten truse om natten. I svangerskapet er utfloden normalt mer hvit-aktig enn ellers og av en annen konsistens. Skulle du ha fått soppinfeksjon, kan også dette medvirke til forandringer av utfloden. Typisk ved soppinfeksjon er klumper i utfloden samt kløe og svie.
Snakk med legen/jordmoren din.

Kynnere

Dette er uregelmessige sammentrekninger i livmoren. Livmoren er en muskelsekk som trekker seg sammen innimellom uten at vi merker det. Det fortsetter den med under svangerskapet og jo større den blir, jo tydeligere blir sammentrekningene. Alle gravide har kynnere. Magen blir plutselig hard, for så å slappe av og bli bløt igjen. Antall slike sammentrekninger og hvordan de føles, er veldig forskjellig. Noen har dette gjennom hele svangerskapet, andre bare i de siste ukene før fødselen. De kan komme hvis du beveger deg mye, får et støt mot magen, har forstoppelse, blærekatarr, eller hvis du er stresset. De kan også utløses under orgasme.
Hvis du blir nervøs og er redd for at det kan være for tidlige rier, så snakk med legen/jordmoren din.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...