Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Fødselen

<< Tilbake

Få en god fødsel

Når du skal føde, bør du ha fokus på å finne en ballanse mellom ro, hvile og aktivitet. Det er gunstig å motvirke unødvendig stress og uro. Hormonet oxytocin, som du kan lese om flere steder i boka, spiller en viktig rolle for fødselens framgang. Oxytocin blir ofte kalt forløsnings- og ammehormonet. Det stimulerer livmoren til å trekke seg sammen, og frigis også senere når du ammer barnet ditt.

Når fødselen starter

Det er en stor og sterk opplevelse å føde sitt barn. Ikke minst er det en krevende jobb. Følelser og reaksjoner dere ikke trodde dere hadde kommer til overflaten. Dette er deres fødsel. Hvis dere har spesielle ønsker eller behov er det viktig at dere sier i fra om dette. Kanskje har dere forberedt dere godt. Lest mye eller gått på fødselsforberedende kurs sammen. Dette kommer til nytte nå. Men selv om man er forberedt er det viktig å ta ting litt som det kommer og lytte til de råd dere får av jordmor underveis.

 

Når kroppen forstyrres

Oxytocin har altså betydning for fødselens framgang, og ved økt utskillelse av hormonet, så øker livmorens sammentrekninger. Stress og uro kan svekke utskillelsen av oxytocin, og også bidra til at fødselen oppleves som mer smertefull. Når du er stresset, vil du også kunne puste mer overfladisk og pulsen stige.

Ro og hvile

Mange kvinner vil instinktivt kjenne behov for ro, trygghet samt å bevege seg og hvile ettersom fødselen skrider fram. Det kan hjelpe deg å følge disse instinktene, noe som også vil fremme oxytocin utskillelsen. Ulike stressreaksjoner kan skape spenninger og gjøre riene mindre effektive.  Snakk gjerne med jordmor om dette. God fødselsforberedelse kan bidra til at du opplever mindre stress under fødselen.

 

Tegn på at fødselen nærmer seg:

• Når fødselen nærmer seg modnes livmorhalsen. Moden livmorhals vil si at det ellers tykke, seige vevet er myknet og strukket slik at livmorhalsen omtrent er flatet ut. Dette skjer fordi musklene i livmoren arbeider og trykket inne i livmoren øker.
 Hvis livmorhalsen fortsatt er lang og uten åpning, er den umoden. Det betyr at fødselen ikke er umiddelbart forestående. Du kan ikke undersøke dette selv
• Kynnere minner om rier og kan oppleves fra ca. 30. uke av svangerskapet. Kynnere bearbeider livmorhalsen. Som regel er de ikke særlig smertefulle – kan minne om menstruasjonssmerter. De er gjerne uregelmessige og stopper etter en stund, men de kan også komme regelmessig som rier et par timer. Hvis disse ”riene” bare kommer mens du ligger, og gir seg når du reiser deg, er de kynnere. Eller omvendt, de kommer når du er i aktivitet men stopper helt når du ligger rolig
• Magen synker ned de siste ukene og det blir igjen lettere å puste, men trykket mot bekkenet øker og barnet trykker på nedover
• Slimproppen i livmorhalsen kan løsne og det kommer en mer seig og tykk utflod. Vær oppmerksom på at slimproppen kan løsne dager og uker før fødselen, så det er ikke et sikkert tegn på at fødselen er i gang
• Mange opplever “løs mage” før riene starter. Dette skyldes at tarmen påvirkes av hormoner
• Hvis utfloden er blodblandet, betyr det at livmorhalsen holder på å åpne seg. Hvis blødningen er kraftigere – som menstruasjon eller mer – kan den komme fra morkaken. Da skal du straks kontakte sykehuset. En slik blødning kan komme uten forutgående rier
• Fødselsrier forsvinner ikke om du står oppreist – de blir snarere kraftigere. Vær oppmerksom på at riene kan oppfattes helt forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen har mest vondt i ryggen mens andre kun kjenner riene i magen eller at de er ”overalt”. Det karakteristiske er at riene føles fra hoftehøyde og nedover. De kommer ikke helt plutselig, men begynner svakt og øker for så å avta igjen. I pausene er man så fullstendig fri for smerter. Hvor vonde de er, kan heller ikke beskrives. Det oppleves forskjellig fra kvinne til kvinne
• Vannavgang: Vanligvis går fostervannet ganske sent under fødselsforløpet. Men av og til hender det at vannet går uten noen forutgående rier. Det kan komme mye vann, alt fra 500-1500 ml fostervann regnes som normal mengde. Hvis vannet går skal du ringe til avtalt fødested og snakke med en jordmor. Hun vil sammen med deg vurdere når og hvordan du skal komme deg til fødestedet

 

Når skal du ringe til sykehuset?

1. Når sammentrekningene blir kraftigere og kommer regelmessig med 5-10 minutters mellomrom, særlig når de er kombinert med slimaktig, blodblandet utflod

2. Om det kommer kraftig blødning fra underlivet

3. Når fostervannet har gått

4. Konstante magesmerter

 

HUSK:
Du kan alltid ringe til sykehuset
for råd og veiledning

Hva skal jeg ha med til fødestedet?


Husk å ta med deg “Helsekortet for gravide”, blodgruppe og Rh lapp samt svar
på syfilis test. Har du papirer fra tidligere
sykehusopphold, tar du også med disse.
Du kan ikke regne med å komme inn i dine vanlige klær igjen innen hjemreisen, så ta med deg noe du vet ikke strammer. Brystene kan vokse ganske kraftig når melken kommer, så skaff deg like godt en god, romslig ammebh på forhånd.
Husk at du selv er ansvarlig for verdisaker.

Ta også med deg:
• Morgenkåpe/joggedress (lette klær som er enkle å amme i)
• TENA nettingtruser (kjøpes på apotek)
• Mobiltelefon med lader
• Kamera
• Denne boken kan være fin å slå opp i
• Amme innlegg
• Tøfler og slippers som du kan bruke i dusjen
• Strømpebukse/sokker
• Toalettsaker
• Bind
• Hårtørrer (fin å tørke seg med nedentil når man er sår og øm etter fødselen)

Dere får bleier til barnet på sykehuset men disse er kanskje ikke av den kvalitet dere ønsker for barnet deres. Det kan være lurt å ta med en pakke Svanemerkede Liberobleier størrelse 1.

Ved hjemreisen vil du trenge dette til barnet:
• Trøye/body
• Sparkebukse
• Jakke eller utedress
• Lue
• Teppe og skinnpose eller lignende i kaldt vær
• Godkjent bilsete
 

Opplysning om mor og barn

Avtal på forhånd med familie og venner at alle opplysninger om mor og barn formidles av far/ledsager. Sykehuspersonalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om sine pasienter.

For tidlig fødsel

Iblant kan det hende at riene starter for tidlig. Hvis dette skjer mer enn 3 uker før beregnet fødselsdato kalles barnet “prematur” (for tidlig). En litt for tidlig fødsel innebærer ikke så stor risiko for barnet, men barnets vanskeligheter ved omstillingen etter fødselen øker selvfølgelig jo tidligere barnet fødes.
Hvis riene starter før tiden må du ringe til fødeavdelingen og belage deg på å reise til sykehuset. Avhengig av hvor langt svangerskapet har kommet vil man kanskje forsøke å stanse riene. Du kan lese mer om for tidlig fødsel (prematur fødsel) på s. 96. Etter fullgått 33 uker er det sjeldent at fødselen stoppes.

Over tiden

Det er like normalt å føde to uker før termin som to uker etter termin. Men de siste ukene av svangerskapet kan være en påkjenning.
Det er helt naturlig at du blir rastløs og kanskje litt skuffet hvis fødselen ikke inntreffer omtrent på det beregnede tidspunkt.
Det kan være en stor stressfaktor at velmenende familie og venner daglig ringer og spør hvordan det går og om det har skjedd noe. Noen gravide føler det nesten som en plage å svare på telefonen. Prøv å husk at det er godt ment og at alle tenker på dere, er spente,nysgjerrige og utålmodige på deres vegne.
Når det går mer enn to uker over den beregnede fødselsdato, sier man at kvinnen har gått over tiden.
Når det går mer enn to uker over tiden, øker risikoen for fosterkomplikasjoner og man pleier derfor å sette i gang fødselen. Det finnes også andre årsaker enn rent medisinske til å sette i gang en fødsel – f.eks. spesielle sykdommer hos fosteret eller hos mor.

Igangsetting av fødselen

Igangsetting av fødselen vil si at man ved forskjellige metoder vil hjelpe fødselen i gang. Hvilken metode som benyttes avhenger av hvor moden livmorhalsen er.

 1: Tablett/stikkpille med et hormon (prostaglandin). På noen avdelinger bruker man stikkpiller som settes opp i skjeden, på andre avdelinger bruker man tabletter som skal svelges. Hormonet bløtgjør livmorhalsen og kan framkalle rier. Behandlingen kan gjentas etter 4-6 timer.
2: Ballong-kateter som legges inn i livmorhalsen.
3: Amniotomi (hinneruptur). Man stikker hull på fosterhinnerne så litt av fostervannet renner ut. Dette kan stimulere til at riene starter. Andre ganger må man stimulere med rifremkallende middel.
4:Intravenøst drypp med ristimulerende hormon (oxytocin)

Rask fødsel

I noen familier er det nesten som en tradisjon at kvinnene føder raskt. Det kan være en idé å høre hvordan dette har vært i din familie. Hvordan fødte din mor? Ofte er det likheter mellom mor og datter.
Det er heldigvis sjelden at førstegangsfødende ikke når fram til fødestedet. Er du i tvil kan du alltid ringe å snakke med jormor på fødestede.

Oxytocin

Kroppens eget velvære hormon Oxytocin kalles også ”kjærlighetshormonet”. Forskning har vist at Oxytocin påvirker mange viktige funksjoner i kroppen:
• Senker blodtrykket og medfører ro og avspenning
• Sørger for etterrier som minsker risikoen for blødning
• Aktiverer utdrivningsrefleksen i forbindelse med amming
• Styrker kontakten mellem mor og barn

Når morkaken løsner fra livmorveggen, stiger oxytocin nivået i blodet og en spesiell sensitiv periode oppstår i forholdet mellom mor og barn. Uforstyrret hud mot hud kontakt stimulerer morens oxytocinproduksjon.
Produksjonen av oxytocin er selvforsterkende. Man vet at flere faktorer påvirker oxytocinnivået, blant annet epidural, stress og angst.
Har det været en lang og/eller vanskelig fødsel, eller har du hatt epidural, så er det en god anledning til nettopp å utnytte kroppens evne til å berolige seg selv, ved å søke ro og avspenning samt uforstyrret hud mot hud kontakt med dit barn.


 

Innleggelse og fødsel

Når du kommer til fødeavdelingen, blir du enten fulgt inn på et forberedelsesrom eller rett på fødestuen, gjerne sammen med partneren din, eller annen ledsager. Du får kanskje tilbud om en dusj hvis tiden tillater det og skifter til sykehusskjorte eller annet bekvemt tøy.
Noen jordmødre tilbyr et mini klyster. Et klyster tømmer nederste del av endetarmen for avføring, og kan gjøre det lettere for barnet å passere gjennom bekkenet.
Dette er imidlertid ikke rutine ved alle fødeavdelinger. Du kan også selv be om det hvis du ikke får tilbudet.
Jordmoren vil stille deg en del spørsmål vedrørende svangerskapet, som om du har hatt vanskeligheter under dette eller tidligere svangerskap o.a. Hun spør også om når riene startet, om vannet er gått, eller om du har hatt noen blødning. De fleste opplysninger om svangerskapet får hun fra helsekortet som du har brukt ved svangerskapskontrollene. Husk å ta det med deg.


 

Husk å ta helsekortet med deg

Jordmoren undersøker hvordan fosteret ligger, lytter på fosterlyden med jordmorstetoskop og noterer hvor tett riene kommer. Hun kontrollerer vanligvis også hvor langt fødselen er kommet ved en undersøkelse av livmorhalsen. Hvor stor er åpningen? Prøv å slappe av så godt du kan under denne undersøkelsen. Da blir den mye lettere å foreta.
Mange fødeavdelinger vil kontrollere fosterlyden elektronisk med CTG (cardiotokograf). Denne undersøkelsen viser hvordan barnets hjertelyd er og hvor ofte riene kommer. Da må du ligge i ro i ca. 25 minutter med to belter rundt magen. Det ene beltet registrerer barnets hjertefrekvens, det andre, stramningen av livmoren, rier. Det vil bli skrevet ut et diagram og ved å tolke dette kan man se hvor ofte riene kommer, hvor lenge de varer og hvordan barnets hjertefrekvens er før,under og etter en ri. Det kan også hende at jordmoren vil ta CTG flere ganger under fødselsforløpet.

Fødestuene kan ha forskjellig innredning og utstyr på de forskjellige sykehus.
Ved enkelte sykehus har de innredet med noen ”hjemmelige” møbler og harmoniske farger, men uten at det nødvendige utstyret for sikker og trygg fødsel mangler. Enkelte fødeavdelinger har innredet dette rommet slik at far også kan oppholde seg her (sove) etter fødselen.

Det mest vanlige utstyret er fødeseng/ sykeseng med benstøtter og håndtak. Det vil også finnes en sacco-sekk og/eller andre bekvemme stoler. Alt dette utstyret er der for at du skal kunne finne den stillingen som passer best for deg og din ”medhjelper”. De fleste fødeavdelinger har tilbud om badekar eller basseng.
Kanskje har dere aldri truffet jordmoren før. Det er lurt å snakke med henne nå om tanker og følelser dere har rundt det som skal skje. Ingen spørsmål er dumme.
Dere kan spørre om alt. Hvordan en fødsel vil forløpe er det jo umulig å si på forhånd men jordmor vil med sin erfaring kunne informere dere ved innkomst og selvfølgelig underveis. Kanskje skjer det at dere må bytte jordmor når det er vaktskifte. Da vil jordmødrene snakke seg i mellom om hvordan fødselen forløper.

Ønskebrev

Dersom dere under graviditeten har spesielle ting dere ønsker for oppholdet ved føde- og barselavdelingen kan det være lurt å skrive det ned i et brev. Brevet må dere ta med dere og gi til jordmor ved ankomst.
Det kan for eksempel være et ønske om:
•  å føde i vann
• smertelindring av bestemt type. For eksempel akupunktur
• at far ikke vil klippe navlesnoren (det er vanlig praksis at man blir spurt)
• at dere ikke vil at barnet skal legges rett på magen til mor (det er vanlig praksis at man får barnet på magen)
• bruk av musikk (det er lurt å ta med egen)
• å ha med mer enn en fødselshjelpe (søster, venninne, doula osv)
• familierom
• osv

 

Plan for fødselen

Dersom du/dere av en eller annen grunn, som f.eks.fødselsangst eller tidligere erfaringer har gått til samtaler hos jordmor eller lege, kan det være dere har fått laget en fødselsplan.
Be om å få en utskrift av denne som dere kan ta med til fødestedet. Oppbevar den sammen med “helsekort for gravide” og blodprøvesvarene dine.

Pusteøvelser

Ved hjelp av mental trening, avslapning og pusteøvelser kan du trene deg på å møte smertene en fødsel nødvendigvis medfører. Å lære seg puste og avslapningsteknikker er en effektiv måte til å få noe konkret å fokusere på. Smerteopplevelsen kan reduseres hvis du føler deg trygg og avslappet. Her beskrives tre teknikker:

Mental trening

Denne treningen går ut på at du skal forestille deg så positive tanker og følelser som mulig på det å føde barn. Si til deg selv at du har tro på at du har de evner og krefter som skal til og at du stoler på kroppens evne til å føde. Forestill deg hvordan du ønsker fødselen skal bli. Dette skal du gjøre ofte og du skal ta det fram når det er på tide og føde. Å være mentalt forberedt gir deg større trygghet. Snakk med din partner. Hvilke ønsker har dere sammen for fødselen? Det er som med all annen trening. Skal du ha glede av den under fødselen må du øve mange ganger og begynne i god tid før fødselen.

Pusten din

Å puste bevis tog fokusert er beroligende og hjelper kroppen å slappe av. Mange synes det er bra å trene på det å puste riktig før fødselen. Men de fleste finner allikevel uten forberedelser på forhånd sin egen rytme og sin egen måte å puste på under veis i fødselen. Du vil også få veiledning av jordmor dersom du har behov for det.
Pustingen skal skje i en rolig rytme og føles naturlig. Du skal trekke pusten aktivt inn gjennom nesen for ikke å bli tørr i munnen. Kjenn at bukveggen, som skal være helt avslappet, utvider seg. Slipp pusten passivt ut. Når riene øker i styrke, får du økt behov for surstoff.

”Blåsepust”

Ved overgangen mellom åpningstiden og utdrivningstiden kan en del kvinner få trykketrang før livmorhalsen er helt åpen og det er tid for å trykke. Da kan det hende at jordmor ber deg puste eller blåse ut istedenfor å trykke når du har ri.
Dette vil normalt ikke vare så lenge. Det samme kan skje når hodet til barnet er på vei ut og jordmor vil bremse farten litt for at det ikke skal komme for raskt ut. Dette er viktig i forhold til å forebygge rifter i underlivet.
Trekk pusten godt inn med åpen munn og blås den i raske korte støtt ut igjen. Litt som hundepesing.
De fleste kvinner opplever at når de endelig får presse så kommer dette ganske naturlig. Du får veiledning av jordmor helt til barnet er ute.


• Under åpningstiden møter du enhver ri (som varer 40-60 sekunder) med et eller flere dype åndedrag. Konsentrer deg om å puste aktivt inn og passivt ut i en jevn rytme så lenge rien varer.
 Avslutt rien med et lettelsens sukk

• Når riene blir lengre (60-90 sekunder), fortsetter du med å puste aktivt inn, passivt ut som tidligere. Føler du trang til å puste fortere, øk tempoet, men behold den jevne rytmen.
 Avslutt rien med et lettelsens sukk

• I riepausene puster du igjen rolig og dypt


 

Avslapningsøvelser

Når du skal slappe av, ligger du best på siden. Legg deg med overkroppen vridd ned mot underlaget. Legg den underste armen bak ryggen og den forreste armen bøyd fremover i omtrent rett vinkel. Hold det underste benet rett og det øverste benet bøyd, gjerne støttet av en pute under kneet. I denne stillingen er alle kroppsdeler avslappet og du har et godt utgangspunkt for pustetreningen.
Avslapningstreningen innebærer at du lærer deg å kontrollere kroppens muskler for å oppnå fullstendig avslapning.
Du må vite forskjell på spenning og avspenning. Dette lærer du ved å spenne en muskelgruppe og legge merke til hvordan det kjennes. Deretter slapper du av så godt du kan. Du bør gi hver enkelt muskelgruppe en lang konsentrert avslapning. På denne måten arbeider du med muskulaturen i føtter, ben, hender, armer, skuldre og ansikt.
Når du bevisst har greid å slappe av i hele kroppen, fortsetter du å slappe av og kjenner hvordan kroppen blir tyngre og tyngre. Du suggererer deg selv ved å gjenta ved hver utånding: ”Slapp av. Slapp enda mer av.” Da opplever du en behagelig følelse av tyngde og varme.
Avslapnings- og pusteøvelsene bør kombineres med å tenke på livmorens sammentrekninger – riene.
Hvis du foretar øvelsene på denne måten, vil du kunne møte riene med aktivt arbeid – riktig pust og avslapning – og derved minske smertene og gjøre fødselen lettere.

Fødestillinger

De tar tid å føde barn. Kanskje kan du selv påvirke forløpet litt ved å være aktiv i åpningstiden. Tyngdekraften er en viktig del av de utdrivende krefter og bør utnyttes best mulig. Dersom du holder deg i oppreist posisjon vil barnets presses maksimalt mot bekkenbunnen og livmorhalsen når du har rier. Like viktig er det at du har det så behagelig som mulig. Bruk varierende stillinger, følg kroppens signaler og skift f. eks. mellom stående, hengende, skrevs over en stol eller liggende. Se bildene under. Prøv gjerne disse stillingene før du kommer i fødsel. Ingen opplever smerte likt. Men å være i et trygt og godt miljø med gode medhjelpere kan hjelpe deg til å slappe av og gi deg styrke til å ta imot riene og komme godt gjennom ”bølgene”. Å få bevege seg som man selv føler for, og forsøke forskjellige stillinger kan hjelpe godt. Utnytt derfor tilbudene. Det kan være vanskelig å komme seg opp av sengen hvis du først har havnet der. Da er det godt å ha en partner eller jordmor som minner deg på fordelene ved å endre stillinger. Selv om du på forhånd har bestemt deg for hvilken måte du vil føde på, kan det hende at du under fødselsforløpet vil forandre mening flere ganger. Under kompliserte fødsler, hvor spesiell overvåking eller inngrep er nødvendig, må man imidlertid la jordmor/lege avgjøre hvilken stilling som er best.

Fødselens forskjellige faser

Hos førstegangsfødende har fosteret vanligvis allerede flere uker før fødselen bøyd hodet fremover og satt haken mot brystet.
Øverste del av bakhodet ligger mot bekkenåpningen, og som regel har hodet presset seg litt ned i bekkeninngangen. Hodet kan ikke beveges når jordmor
kjenner på det. Da sier vi at “hodet har festet seg”. Hos flergangsfødende behøver ikke dette skje før selve fødselsarbeidet begynner.


Fødselen inndeles i 3 faser:

1. Åpningstiden
• latensfasen
• den aktive fasen
• overgangsfasen

2. Utdrivningstiden

3. Etterbyrdstiden


Fødselen begynner når det er
smertefulle og regelmessige rier oftere enn hvert 10. minutt


Hos førstegangsfødende varer åpningstiden vanligvis rundt 9-15 timer, og utdrivningstiden opptil en time. Etterbyrdstiden er gjerne overstått på 15-60 minutter.
For flergangsfødende går fødselen gjerne raskere. Det er vanskelig å angi varigheten av en ”normal fødsel”. Det avhenger blant annet av når du regner at den starter. Regnet på denne måten vil ca. 90% av førstegangsfødende norske kvinner ha født etter ca. 16 timer, og flergangsfødende etter ca. 10 timer.

Hvordan føles en ri?

Ofte starter riene med ømhet eller murring i korsryggen. Dette kan minne om sterke menstruasjonssmerter. Gradvis øker smertene og riene kommer gjerne hyppigere og intensiteten øker. Noen kjenner riene først og fremst i korsryggen mens andre kjenner det best i magen. Det er heller ikke uvanlig at smertene sprer seg nedover i lårene. Smertene kommer først og fremst fra livmoren som trekker seg sammen og jobber for at livmorhalsen skal åpne seg, men også fra barnet som roter seg ned i bekkenet. Riene kommer som bølger. De bygger seg opp til en topp før de ”ruller” ned igjen. Etter at rien er over kommer det en pause som er tilnærmet smertefri. Pausene gir et pusterom hvor det er viktig å hvile og puste ut før neste ri. Når du jobber deg gjennom riene kan du prøve å huske på at du jobber for en flott premie. Babyen jobber sammen med deg. Den er helt avhengig av rier for å kunne rotere seg ned i bekkenet og til slutt ut i verden.

Åpningsfasen

I åpningsfasen er det viktig å kombinere aktivitet og hvile. Det er fint om du orker å gå litt oppe, men du skal også hvile deg. Prøv å få i deg drikke og små måltider. Du trenger energi. Det er lurt å ha med seg en energidrikk (for eksempel en som inneholder druesukker). Den gir rask energi.
Den første delen av åpningstiden kalles latensfasen. Riene er regelmessige, men gjerne korte og oppleves som regel ikke særlig smertefulle. De kan komme med 10-15 minutters mellomrom, og er man førstegangsfødende, har det foreløpig ingen hast med å komme seg til fødeavdelingen. Latensfasen varer til mormunnen har fått en åpning på 3-4 cm.
Man kommer så over i den aktive fasen hvor riene blir kraftigere og tettere. Disse fortsetter til mormunnen er fullt åpnet eller ”utslettet” 10 cm. Du har ingen kontroll over riene dine. Ofte vil de variere i styrke, men det skjer uavhengig av din vilje. Derimot kan din opplevelse av riene variere med hvor glad, trygg eller hvor sliten og redd du er.

Ristimulerende drypp

Kvinner som har vært i fødsel gjennom lengre tid, opplever ofte at riene på et tidspunkt blir mindre effektive.
Livmoren tar rett og slett en pause. Det går lenger tid i mellom riene og riene blir kortere. Det er naturlig og normalt, at det oppstår risvekkelse i løpet av et fødselsforløp. Kroppen trenger hvile og tar derfor en pause. Spesielt førstegangsfødende kan oppleve at det blir behov for å stimulere riene.
Behandling av risvekkelse gjøres litt forskjellig fra fødested til fødested. Noen ganger tillater man at riene tar en pause. Kroppen ordner som regel opp selv. Riene starter igjen når kvinnen har fått litt hvile og energi. Andre ganger trenger kroppen hjelp til å lage effektive rier. Da settes det et intravenøst drypp med et ristimulerende stoff som heter Syntocinon ellerPitocin. Dryppet økes gradvis til det er på et nivå som gir effektive rier. Under denne behandlingen følger jordmor nøye med på fosterlyden og riene ved hjelp av en monitor (CTG eller STAN).
Mange kvinner foretrekker å ligge når åpningsriene blir kraftige, men det er ikke noe i veien for å bevege seg omkring og enten støtte seg mot partneren/ledsageren sin, sitte skrevs over en stol med armene over stolryggen eller knele på gulvet mens rien pågår. Det finnes ingen ”riktig” eller ”gal” stilling – det gjelder bare å finne ut hva som føles best.
Det er i denne perioden de fleste ønsker smertelindring.

Utdrivningsfasen

Når mormunnen er helt åpen, er åpningstiden over og utdrivningstiden skal begynne. Overgangsfasen kan være vrien. Du er sliten etter mange timer med åpningsrier – kanskje er du i ferd med å miste motet. Noen får skjelvetokter. Enkelte føler behov for å kaste opp – prøv i så fall ikke å kjempe imot, for det blir bedre etterpå. Det er i denne fasen du lett kan komme til å slenge fra deg noen ”sannhetsord” også. Jordmor tar seg garantert ikke nær av det. Det kan jo være greit om ledsageren er forberedt, så blir ikke sjokket for stort om det kommer en verbal skyllebøtte. Årsaken er en blanding av tretthet og hormonelle endringer.
Sannsynligvis merker du at pusten din endrer seg litt nå, og kanskje føler du trang til å begynne å trykke. Hold igjen – følg jordmorens veiledning. Hvis ikke jordmor er hos deg, er det på tide å ringe på henne. Dra i snora.

Pressrier

Når trykkriene begynner, er du ferdig med det første og lengste stadiet av fødselen – åpningstiden. Fra nå av kan du hjelpe til selv.
Du vil bli oppmuntret til å finne en best mulig fødestilling. Eksempler på fødestillinger kan være halvt sittende i sengen, sittende på huk, stående eller sittende på fødekrakk – gjerne med støtte av ledsager.
En fødeseng er som regel regulerbar og med fotstøtter. Hvis sengen kan heves så du kommer opp i halvt sittende stilling, hjelper tyngdekraften deg med å få barnet ut.
Du er i alle fall i trygge hender. Har du spesielle ønsker, vil jordmor prøve å imøtekomme dem, såfremt det er tid og anledning til det, men jordmor har mye hun skal ta hensyn til – både deg og barnet og hennes egen arbeidsstilling.
Når du begynner å kjenne trykketrang vil jordmor veilede deg videre. Ofte kan du følge din egen rytme for trykkingen, men av og til kan det være gunstig å trykke litt ekstra kraftig eller dempe trykkingen etter instruksjon fra jordmor. Hele tiden leder jordmoren fødselen og ditt arbeid.
Mellom trykkriene lytter hun på fosterlyden. Hun ser etter at fosterhodet ikke presses frem altfor raskt, da dette kan forårsake unødig brist i mellomkjøttet, området mellom endetarmsåpningen og skjedeåpningen. Fosterhodet skal langsomt tøye dette.
Kanskje blir du så oppgitt en stund at du ikke orker å presse. Ta det med ro – jordmor hjelper deg videre.
Iblant kan det, etter at lokalbedøvelse er gitt, være nødvendig å foreta et klipp i mellomkjøttet. Dette gjøres for å få barnet raskere ut.
Når hodet er kommet så langt frem i skjedeåpningen at jordmor får tak i det, hjelper hun barnet forsiktig ut. Etter en rask inspeksjon av barnet, (kanskje det må suges litt for slim og fostervann fra nese og svelg), vil jordmor legge barnet opp til deg slik at du kan varme og kjærtegne det med hendene dine. Varsomme strykende bevegelser, varmen fra kroppen din, lyden av hjertet ditt og en lav rolig stemme gjør barnet ditt godt.
Barnet bør også få søke seg fram til brystet ditt, for så raskt som mulig å forberede seg på å suge. Jordmor vil også sørge for at barnet avnavles. Far kan også få klippe over navlestrengen om han ønsker det.

Når bør man kutte navlesnoren?

Når man kutter navlesnoren etter fødselen, betyr dette at blodstrømmen mellom barn og morkake stanses, og barnets egne organer må overta morkakens funksjoner. Fra naturens side er det meningen at denne overgangen fra livet innefor til livet utenfor livmoren skal ta litt tid, som regel mellom to og fem minutter. Dette gjelder overalt i dyreverdenen. I vår iver etter å ta i bruk medisinske og teknologiske nyvinninger, har det i de fleste vestlige land blitt vanlig praksis å kutte navlesnoren straks etter barnet er ute (tidlig avnavling). Mange argumenter har blitt ført for dette, men det er ikke bevist gjennom forskning at dette er bra, verken for barnet eller for moren. Tvert i mot viser forskning at man bør vente med å kutte navlesnoren til pulsasjonen i den har stoppet, dvs ca. 2-3 minutter (sen avnavling).

Etterbyrdstiden

Nå kan det være fint om far, annen ledsager eller barnepleier tar seg av barnet ditt slik at jordmor kan ta seg av etterbyrden (morkaken) og eventuelt sy hvis du er blitt klippet eller har fått en rift.
Etter noen minutters hvile begynner nemlig livmoren å trekke seg sammen igjen. Denne gang for å støte ut morkaken (etterbyrden). Dette medfører ofte en blødning. For å ”føde” morkaken blir du bedt om å presse. For at blødningen skal vare kortest mulig, setter man vanligvis en hormonsprøyte eller en tablett i endetarmen som forsterker etterriene så morkaken kommer raskere ut. Et hormon (oxytocin) med samme virkning dannes naturlig i kroppen din når du ser på og berører barnet ditt, og fremfor alt når du legger det til brystet.
Når morkaken er ute, undersøker jordmor den omhyggelig for å kontrollere at den er hel og at ingen rester er blitt igjen inne i livmoren. Mange mødre vil gjerne se morkaken selv også – det er jo den som har holdt liv i barnet ditt under hele svangerskapet.
Hvis det er nødvendig å sy, gjør jordmor det nå – vanligvis etter å ha satt en lokalbedøvelse.
Kanskje føler du deg temmelig skjelven nå. Enkelte kvinner skjelver så de hakker tenner etter fødselen. Dette gir seg raskt.
Etter fødselen blir du liggende minst to timer på fødestuen. Nå kan du og ledsageren din gjøre dere kjent med det nye lille mennesket. Legg gjerne barnet til brystet. De fleste nyfødte har velutviklet sugerefleks, og er sugelystne like etter fødselen. Sugingen stimulerer dannelsen av hormoner som fremmer produksjonen av melk. Sugingen gjør også at du og barnet blir bedre kjent med hverandre.
Jordmor går til og fra for å kontrollere at alt er i orden med deg og barnet. Etter to-tre timer blir dere overført til barselavdelingen dersom dere ikke har valgt ambulant fødsel (se s. 138).

Etterrier

I dagene etter fødselen fremkaller hormonet oxytocin sammentrekninger av livmoren. Det kalles etterrier. Livmoren blir mindre og blødningen etter fødselen minker. Etterriene er spesielt kraftige hos flergangsfødende.

Rifter

I det barnets hode og skuldre fødes og mellomkjøttet er veldig strukket kan det komme rifter.
Det er sjelden nødvendig å klippe (legge en episiotomi) for at barnet skal fødes.
Hvis det vurderes som nødvendig å klippe vil jordmor/lege først sette bedøvelse. Det klippes ca. 3 cm ut til siden.
Rifter i mellomkjøttet (perineum), mellom skjede og endetarmsåpning er vanlig. Spesielt hos førstegangsfødende. Kvinnene kjenner ikke selv at det skjer. 7 av 10 kvinner blir sydd etter fødsel. Det skal bedøves før riften sys. Enten ved hjelp av en sprøyte, spray eller gel. Noen har nok bedøvelse igjen etter for eksempel epidural eller pudendal fra fødselen til at ekstra bedøvelse er nødvendig. De aller fleste har ikke plager i ettertid. Jordmor eller lege skal informere om hva slags rift kvinnen har fått. Rifter deles inn i følgende grader:
Grad 1: Overfladisk rift i kjønnsleppene, hud, vagina og/ eller mellomkjøttet. Trenger ikke sys.
Grad 2: Riften går litt dypere enn grad 1 og involverer også musklene i mellomkjøttet. Trenger som regel å sys.
Grad 3: Disse riftene involverer grad 1 og 2 og i tillegg involveres endetarmsmuskelen (analsfinkter).
Grad 3 deles inn i tre underkategorier:
a)  Mindre enn halvparten av endetarmsmuskelen har blitt skadet
b) Mer ennn halvparten av endetarmsmuskelen har blitt skadet
c)  Hele endetarmsmuskelen har blitt skadet
Grad 4: I tillegg til grad 3 er også slimhinnen i endetarmen skadet.

Sying

Be jordmor vise deg på illustrasjonen eller med et speil, hvor du har blitt sydd. Du vil få gode råd om hvordan du skal forholde deg til stingene, hygiene og smerter. Det sys alltid med en tråd som oppløser seg av seg selv slik at du slipper å fjerne sting. Det kan ta inntil en måned før all tråd forsvinner.

Heling og smertelindring etter fødsel

Du kan kjenne en tyngdefornemmelse og ømhet i mellomkjøttet i noen uker etter fødselen.
Kroppen jobber intenst med å hele såret. Dette gir ofte hevelse og kløe i arret.
Rifter i kjønnsleppene og mellomkjøttet gror gjerne fint i løpet av en uke. Har du blitt klippet tar det gjerne noe lenger tid. To til tre uker.
Be om smertestillende på sykehuset hvis du har vondt. Det er supert å bruke is-bind for smerter og hevelse i skrittet.
Is-bind lages ved å helle ca.20 ml vann på et vanlig bind. Legg det i fryseren til det har frosset. Du kan bruke is-bind flere ganger om dagen men legg et rent lommetørkle eller lignende rundt slik at du ikke fryser huden. Det kan jo være lurt å lage det i god tid før fødsel.
Dersom du etter en uke fortsatt har vondt i det området du har blitt sydd, er det lurt å ta kontakt med jordmor eller lege for et tilsyn.

Kan rifter forebygges?

Studier har vist at massasje av mellomkjøttet fra ca. fire uker før forventet termin kan bidra til å minske sjansene for rifter. 5-10 minutters massasje hver dag med for eksempel hvetekimsolje er det som skal til.
Det er også viktig at den fødende presser rolig og forsiktig, under god veiledning av jordmor, når barnets hode er synlig. Bruk tid i utrivningsfasen så får mellomkjøttet tid til å tøye og strekke seg slik at det kan gi etter istedenfor å revne.

Smertestillende midler

Fødselssmerte

En kvinne som føler seg vel forberedt og er overbevist om sin evne til å føde vil lettere takle rier og fødselssmerten. Hvor smertefull opplevelsen er kommer ann på hvordan du opplever den rent fysisk, kroppslig, men også hvordan din psykologiske opplevelsen av smerte er. Tidligere smertefulle opplevelser kan ”komme opp igjen”. Det er dog stor forskjell på å håndtere den smerten som skyldes sykdom eller skade en det er å håndtere rier som kommer under en fødsel.

Det gjør vondt å føde barn

Og smerte er noe vi helt naturlig vegrer oss for. Til forskjell fra annen smerte har fødselssmerte en positiv mening, nemlig å føde og sette det mest fantastiske barn til verden. Dette gir deg krefter og vilje til å møte hver ri som tar deg et skritt nærmere målet. Mellom riene er du tilnærmet smertefri. Når barnet er født er smertene helt borte.
Smerten under fødselens åpningsfase skyldes dels det økte trykket i livmormuskelen men også fra livmorhalsen som skal åpne seg. Hvor intenst du vil oppleve riene kommer an på trykket i rien og på hvor lenge den varer, men også hvor ettergivende vevet er samt i hvilken grad du klarer å slappe av og følge kroppen i stedet for å kjempe i mot rienes krefter.

Opplevelsen av smerte

Mange faktorer påvirker hvordan man opplever smerte.
Uro, trøtthet, sinne eller sykdom er faktorer som kan øke smerteopplevelsen. Dette kan føre til en vond sirkel med for eksempel uro-smerte og dermed økt uro-og økt smerte osv.
Alt som kan bidra til avslapning for fødekvinnen kan være til stor hjelp. Støtte fra jordmor og partner, berøring, varme eller hjelp til å puste riktig er eksempler på dette.
Når livmorhalsen har åpnet seg helt og barnets hode presser mot bekkenbunnen endrer smerten karakter. Smerten konsentrerer seg rundt lysken og skjeden og det presser intenst mot endetarmen. Du vil kjenne en impulsiv trykketrang. Mange kvinner opplever smerten mer håndterbar når du selv kan være mer aktiv i fødselen. Under åpningstiden kan smertene være veldig vonde og de kan overrumple deg både mentalt og fysisk. Da kan det være lett å bli usikker og redd og noen mister troen på at de skal klare dette. Men som regel er dette forbigående. De fleste finner ny styrke underveis. Du kommer inn i en rytme og blir kjent med riene og hvordan du skal håndtere dem. Du tar en ri av gangen og kommer stadig nærmere målet.
Hvor langt man kan gå i bruken av smertestillende midler, avhenger først og fremst av følgende:


• Du må kunne delta aktivt i fødselen. Det er viktig at du føler deg trygg og avklarer dine ønsker i forhold til smertelindring med jordmor, og at dere er i dialog om hva som er best for deg og barnet underveis i fødselen

• Alle beroligende, smertestillende eller narkosemidler passerer morkaken og går over til fosteret. Hvis barnet skulle ha vanskeligheter med tilpasningen til livet utenfor livmoren, kan virkningen av et legemiddel være en ekstra belastning. Ved omstillingen etter fødselen bør barnet være ”våkent” og i best mulig form. Hos et nyfødt barn varer virkningen av et legemiddel lengre enn hos moren. Dette skyldes at barnets evne til å bryte ned og utskille forskjellige legemidler ennå ikke er fullt utviklet


Du kan heller ikke på forhånd gis noe løfte om en bestemt type smertelindring. Det avhenger av hvordan fødselen forløper. De forskjellige fødeavdelinger har ofte også noe forskjellige rutiner når det gjelder smertelindring, og det kommer an på hva jordmor eller lege mener er riktig etter å ha undersøkt både deg og barnet.

Vannfødsel

Flere og flere fødesteder tilbyr vannfødsel, men hvorfor føde i vann?
Vannet gir oppdrift som gjør deg mer avslappet og vektløsheten gjør det lettere å bevege seg i bassenget. For eksempel bevege seg fra en fødestilling til en annen. Produksjon av kroppens stresshormoner bl.a. adrenalin nedsettes pga det varme vannets avslappende effekt  også blodtrykket blir lavere. Vannets varme og bevegelse i vannet gjør at smerteimpulsene fra hjernen blir redusert. Derfor er vann et så bra hjelpemiddel for alle fødende som ønsker seg smertelindring uten bivirkninger. Vann er så smertelindrende at riene kan forsvinner hvis du går oppi bassenget for tidlig. Oxcitocin produksjonen øker( hormon som gjør riene sterkere ) og fødselen går raskere.
Bassenget skal være et rolig og intimt sted som bare er deres. Dette gjør det lettere å rette oppmerksomheten innover og være i fødeprosessen.

 

Fordeler for barnet å bli født i vann:

• Mindre smerte, angst og spenninger hos mor, øker blodgjennomstrømningen til barnet. Barnet fødes i samme element som det har ligget i fosterlivet og gir en mykere overgang for barnet

• En første kontakt mellom mor/far og barn kan etableres raskere. Partner kan løfte sitt eget barn opp til mor hvis ønskelig

 

Kriterier for bruk av basseng i fødsel:

Svangerskapet må være normalt, fra uke 37 til og med uke 42. Du må ha temperatur under 38 grader, normal puls og ikke infeksjoner. Riene må ha startet innen 24 timer etter vannavgang og fostervannets utseende må være normalt.

 

Visualisering

Å styre tankene inn på noe positivt og danne seg bilder, kan ha en smertestillende virkning. Et mye brukt bilde er at man surfer på en stor bølge i takt med en ri.

Pusten din

Når du bruker en dyp og rolig pust, oppnår du en avspenning av hele kroppen. Trekk pusten helt rolig, inn gjennom nesen og ut gjennom munn. Jo mer du konsentrerer deg om å få pusten under kontroll, jo lettere vil du slappe av mellom riene. Har du behov for å lage lyder, så gjør det. Det kan føles befriende.
Noen kvinner finner en egen rytme for å komme gjennom riene. Det er ikke uvanlig at man får hjelp av sin partner ved f.eks at han teller høyt gjennom hele rien.
Øv deg gjerne på pusteteknikker gjennom svangerskapet. Før du skal sove er det en deilig avslappende ting å gjøre.

Akupunktur

Akupunktur blir mer og mer tatt i bruk som smertestillende middel under fødsel.
Jordmor vil avgjøre hvilke punkter og hvor mange nåler hun skal bruke. Dette avhenger av hvilken effekt man ønsker. Erfaringen hittil tilsier at dette nok vil være til god hjelp for mange fødekvinner i fremtiden.

Massasje

Massasje har mange positive effekter også under fødselen. La din partner eller jordmor massere deg .Hvis smerten sitter mest i korsryggen kan massasje her også ha en avledende effekt. Berøringen i seg selv kan virke beroligende og stressdempende. Det er ikke alle som liker berøring når de har vondt, noen foretrekker å få være helt i fred, men prøv dere fram. Varme i form av varme håndklær, risposer eller lignende kan være et godt alternativ.

Sterilvannspapler

Sterilvannspapler kan gis mot ryggsmerter i åpningsfasen. Det er fire nålestikk med sterilt vann som settes under huden i korsryggen. Det svir noe med en gang, men deretter vil de aller fleste oppleve god lindring i 1-2 timer.

Lystgass

Lystgass er et lettere bedøvende middel som tar toppen av smertene uten å påvirke barnet eller rieaktiviteten. Virkningen kommer etter 15-30 sekunder og varer mens du puster i masken. Det er derfor viktig å tilpasse innpustingen av lystgass til oppbyggingen av hver ri. Dette høres kanskje innviklet ut, men jordmor vil veilede deg.
På fødeavdelinger med dårlig ventilasjon og avsug er lystgass fjernet, fordi lystgassen kan påvirke de andre som er tilstede på fødestuen.

Pudendalblokade

Pudendalblokade er lokalbedøvelse av en nerve som fører nervetråder til skjeden, kjønnsleppene og mellomkjøttet, som strekkes og utspiles kraftig. Bedøvelsen settes når mormunnen nesten er fullt åpnet. Den blir satt på to sider i skjeden og virker i 6-8 timer. I løpet av dette tidsrommet vil fødselen vanligvis være over, med eventuell søm og det hele. Dessverre kan den naturlige trangen til å trykke bli noe nedsatt.

Peditin

Peditin har både smertestillende og beroligende effekt, men nyere undersøkelser viser at den smertestillende effekten ikke er så god som man trodde. Kvinnen blir mest sløv, uklar og mister lettere kontrollen. Noen blir også kvalme.
Barna kan bli sløve og en sjelden gang få pustebesvær. Dersom barnet fødes påvirket av Petidin, gir man motgift. Men denne motgiften er igjen en ulempe da den nedsetter barnets egen evne til å produsere smertestillende stoffer – endorfiner, som barnet så absolutt kan trenge etter en kanskje smertefull tur gjennom fødselskanalen.

Epidural

Epidural er en lokalbedøvelse som settes i ryggmargskanalen. Det avhenger av hvilken type bedøvelsesmiddel som brukes om du kan være oppe og bevege deg eller om du må ligge til sengs. Det er viktig at fødselen er godt i gang før epidural settes, ellers har den en tendens til å stanse riene.
Epidural settes av anestesipersonale/lege, som vil være tilstede til de ser at bedøvelsen fungerer som den skal. Derfor lar det seg ikke alltid gjøre å få slik bedøvelse ved alle fødeavdelinger.
Når bedøvelsen skal settes får du beskjed om å ligge på siden med bena trukket opp/evt. sitte foroverbøyd.
Etter at du har fått lokalbedøvelse i huden, blir en tynn plastslange ført inn i epiduralrommet som ligger utenfor ryggmargen. Slangen festes med plaster oppover ryggen slik at bedøvelsesmidlet kan fylles på etter behov.
Epidural er en trygg metode for mor og barn og man ser veldig sjelden alvorlige komplikasjoner.
Hvis blodtrykket skulle falle blir det gitt medisiner som får det til å stige igjen. Det er derfor vanlig å kontrollere blodtrykket med jevne mellomrom.

 

Fødselsforberedelse

Fødselsforberedelse er en naturlig metode for smertelindring. Jo mer du vet om hva som skjer i kroppen din under graviditeten og fødselen, jo bedre er din mulighet for at ta aktiv del i begge deler.

 

Mor og far under fødselen

Mannens rolle under fødselen

Du er særdeles viktig for din kvinne under fødselen. Du er hennes trygghet og støtte. Det kan være vanskelig å se sin kjære ha det så vondt og det er lett å føle seg bortkommen og hjelpeløs.
Snakk med jordmor. Hun kan vise deg hvordan du som pappa kan hjelpe til.
En fødsel kan ta lang tid. Belønningen kommer når dere sammen kan dele opplevelsene rundt barnets fødsel. Du kan også kjenne en sterk uro og bekymring for henne og det lille barnet. Kommer det til å gå bra? Orker hun? Klarer vi dette sammen? Er barnet friskt? En lang fødsel krever tålmodighet og konsentrasjon. Husk at uansett hvor liten og sped din kvinne er, så har naturen utrustet de aller fleste med de krefter og evner som trengs for å føde et barn. Hjelp henne til å stole på seg selv og på sin egen kropp. Pakk med deg en god matpakke. Du trenger også mat underveis. De fleste fødeavdelinger har litt enkel servering men den er først og fremst beregnet til den fødende kvinnen. Finnes det en mulighet er det helt greit og en god idé og gå ut å få litt frisk luft innimellom.Til tross for at alle menn i dag oppmuntres til å være delaktig under fødselen så er det ikke selvsagt for alle. Noen få menn velger å være utenfor fødestuen men holder seg i nærheten. Kanskje et nært familiemedlem eller en nær venn kan være med under fødselen i stedet? Det må være opp til kvinnen som skal føde å bestemme hvordan hun vil ha det. Det betyr ikke at du som forelder får en dårligere relasjon til ditt barn eller at du ikke blir en like god pappa selv om du ikke er der under fødselen. Det viktigste er at den personen som er der under fødselen kan gi den fødende kvinnen den støtten hun trenger både fysisk og psykisk. God støtte og hjelp under fødselen fører mange ganger til færre inngrep og mindre behov for smertestillende.
Jordmoren har ansvar for fødselen så lenge alt er normalt. Ofte vil hun ha en barnepleier med seg. Lege trenger vanligvis ikke være med på fødselen, men er informert om hvordan det går og er i nærheten dersom det skulle oppstå komplikasjoner.

Forventninger

Dere har sikkert ulike forventninger.Hver og en av dere har deres egen måte og forberede seg til å bli forelder. Gjør det klart for hverandre i god tid hvordan dere tenker og hvordan dere vil ha det. Gå gjerne sammen til jordmor eller lege på kontrollene. Mange fødeavdelinger har en egen hjemmeside hvor man kan få en presentasjon av avdelingen og gode tips og råd.
Du er god og holde rundt og å støtte seg til på alle måter.

Hjelp og støtte

Det er enkle ting du kan gjøre for å gi din kjære støtte og trygghet. For eksempel kan du tilby en hånd eller arm og holde i når riene er smertefulle. Du trengs for å støtte og motivere og ikke minst dele hendelsene. Du kan hente noe å drikke og tørke pannen med en kald klut. Du kan også hjelpe henne til å finne gode hvilestillinger mellom riene. Sett på musikk eller gi henne massasje. Kanskje kan det lindre med en dusj eller et bad hvis hun har lyst til å prøve det. Bare vær der og vær lydhør.Det er mange menn som forteller at deres kvinne oppfører seg helt annerledes enn de hadde forventet seg. Det er helt normalt. At den fødende kvinnen opplever tillit og trygghet med den som er sammen med henne under fødselen er viktig. Det gjør at hun lettere kan slappe av og konsentrere seg om fødselsarbeidet. La personalet være delaktig. Spør og grav. Ta til dere av informasjon og råd. Man er ofte sammen i mange timer. Følelsen av at dere sammen er et godt team kan gjøre hele fødselsopplevelsen bedre. Du kan på flere måter sørge for at det blir så rolig og bra for din kjære som mulig. Slå av mobilen og begrens tilgjengeligheten. Dere kan fint være i fred fra utenomverden den tiden det tar og føde et barn. Fødende kvinner må gå inn i seg selv for å fokusere på å føde. Noen kvinner føler at de mister kontrollen når riene er på det mest intense og smertene kan oppleves uutholdelige. Noen kvinner går over de grensene de normalt har og det må hun få forståelse for. For noen oppleves det som en styrke mens andre blir brydd av sin oppførsel. Jordmødre vet at kvinner reagerer forskjellig. Etter fødselen, før hjemreise, får dere en gjennomgang av fødselen og alt som har hendt. Da har dere mulighet til å stille spørsmål om ting dere lurer på eller som kjennes uklart.

Mor

Det er ikke uvanlig at du føler at din kontroll og sjenanse har vært helt borte mens det sto på som verst. Du har kanskje sagt ting og skjelt ut jordmoren og mannen din, noe som antagelig ville vært helt utenkelig for deg i en normal situasjon. Jordmoren er vant med dette, men det vil sikkert være godt for deg å snakke med henne om det etterpå likevel.

Barnet under fødselen

Overvåking av barnet


Under fødselen lytter jordmoren flere ganger på barnets hjertelyd. Hun bruker et trestetoskop, og hun legger en hånd på magen din for å kjenne på riene. Hun kan også bruke doppler, et slags ultralydapparat som registrerer barnets hjerteslag. På den måten kan både du, din ledsager og jordmoren høre hjerteslagene til barnet.
Hvis barnets hjertelyd forandrer seg, vil man nok også registrere fosterlyden med CTG flere ganger under fødselen. Av og til blir hele fødselen overvåket med CTG.

Stan – ST-analyse

I de senere år er det utviklet et apparat som måler barnets elektrokardiogram ved hjelp av avansert computerteknikk. Dette apparatet kalles STAN. Hvis et barn er truet med surstoffmangel under fødselen vil barnets elektrokardiogram forandre seg som uttrykk for at det tæres på barnets ressurser.
Med STAN-apparatet får jordmoren eller legen supplerende opplysninger om barnets tilstand sammen med CTG overvåkningen.

PH

Hvis det under fødselen oppstår mistanke om surstoffmangel hos barnet (f. eks påvirket hjertelyd eller misfarget fostervann) kan det også være nyttig å foreta en undersøkelse av Ph-verdien i blodet til barnet. Ph er et mål for surhetsgraden i blodet, og ved surstoffmangel vil Ph-verdien synke.
Man tar blodprøven ved å føre et plastrør inn i skjeden med en liten nål på og ta ut litt blod fra huden på barnets hode.

Hvordan påvirkes barnet av fødselen?

Å bli født gjennom skjeden er det naturlige.
Barnets binyrer stimuleres slik at det blir i stand til å klare fødselsprosessen. Dessuten presses barnets brystkasse sammen slik at den væsken som er i lungene tømmes ut.
Overvåkningen av barnet gjøres for å forebygge noen av de risikoer som er beskrevet nedenfor.Hvordan barnet opplever en fødsel, har vi nok lite kjennskap til, men vi vet at barnet under fødselen utsettes for store belastninger. Først og fremst rent mekanisk, fordi barnet skal tilpasse seg fødselskanalen. Det kan som regel sees på barnets hode etter fødselen, hvor bakhodet ofte er avlangt. Siden hodeskallen ikke er vokst sammen ennå er dette ikke farlig for barnet.

Barnets omstilling etter fødselen

I minuttene etter fødselen skal barnets åndedrett og kretsløp omstilles. Før fødselen får barnet blod og næring gjennom navlestrengen. Lungene er fylt med ”lungevæske” som dannes i lungene, og som er med på å danne fostervann.
Mens barnet er foster, er kretsløpet spesielt, ved at blodet ledes utenom lungene. I den siste tiden før fødselen forberedes barnet på alle endringene som skal skje ved fødselen. Lungene modnes og det lagres sukker i leveren.
Under fødselen tømmes lungene for lungevæske, som renner ut gjennom barnets nese og munn. I løpet av de første åndedragene etter fødselen fylles lungene i stedet med luft.
Samtidig forandres kretsløpet. Blodsirkulasjonen til morkaken avbrytes og blodet ledes gjennom lungene, og surstoff fra luften kan tas opp i blodet.
De første åndedrag er veldig kraftige og barnet tar som regel godt i når det skriker. De fleste barn faller fort til ro, men er ofte veldig aktive og våkne de første timene etter fødselen som en følge av den omveltning og kraftanstrengelse som fødselen har vært.
Det går noen timer før lungene er helt utfoldet, og noen uker før kretsløpet er helt omstilt.
De første ukene er det ikke uvanlig at barnet av og til puster litt uregelmessig.

Apgar skår

Barnets tilstand de første minuttene etter fødselen beskrives av jordmoren ved hjelp av Apgar skår. Det gis 0, 1, 2 poeng ut fra en vurdering av hvordan barnet puster, muskelspenning (om barnet er slapt), farge, reflekser og hjertefunksjon. Barnet kan få maks 10 poeng til sammen. Skåren måles 1 og 5 minutter etter fødselen. 7 poeng og bedre viser at barnet har det fint.
Spør gjerne jordmor hvilken Apgar skår barnet har fått.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...