Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Far

<< Tilbake

På vei til å bli far


Du er nå på vei til å bli far. Farskapet starter ikke når barnet blir født, men når det unnfanges eller kanskje allerede under svangerskapet.
For noen menn kan det ta tid å ta innover seg at man skal bli far. Andre blir engasjert så snart graviditetstesten gir positivt svar. De fleste opplever mange forskjellige tanker og følelser på en gang som innebærer både forventning og usikkerhet til den nye situasjonen.
Selv om det fysiske skjer i kvinnen, har du som mann alle muligheter til å ta del i prosessen fra starten av graviditeten. Jo mer du engasjerer deg i forhold til konsultasjoner, svangerskapskurs og annet som omhandler graviditet og fødsel, jo mer innsikt og betydning vil du få når barnet blir født.
Det kan av og til være vanskelig å følge med kvinnens reaksjoner og behov, og dine egne behov kan oppleves å bli satt til side. Derfor er det viktig at du som kommende far er på banen og gir uttrykk for dine egne tanker – både positive og negative. Først og fremst vil dere få store fordeler av at dere støtter hverandre og står sammen, med det til felles at dere skal bli foreldre.
I kapittelet uke for uke kan du følge med på hva som skjer med din kjære og på barnets utvikling.

 

Vet dere at i Norge

• ble det født 61442 barn i 2010. Det er 400 færre en året før

• kommer over 17 prosent av barna til verden ved keisersnitt

• er gjennomsnittsvekten på nyfødte barn 3521 gram. Normal fødselsvekt er alt fra 2500 gram til 4500 gram

• blir det født rundt 1350 flere gutter enn jenter hvert år

• ble det født 980 tvillingpar og 22 trillingsett i 2010

• er gjennomsnittsalder for første fødsel var 28.2 år for kvinner og 30,8 år for menn

• for at befolkningens størrelse skal opprettholdes på sikt, bør samlet fruktbarhetstall være minst 2,06-2,07 barn per kvinne.

• kunstig befruktning blir brukt hyppigere

• ca. hvert 25. barn fødes i dag ved kunstig befruktning


Fedre, fødsel og barsel
Av Svend Aage Madsen,
red. Mette Thoresen


En ny far

Fedre og fødsel

Rundt 95 prosent av alle fedre i Norge og Norden for øvrig deltar på fødselen av sitt barn, mens det i andre land som f. eks i England og Australia ligger på rund 60-80 prosent. Ca. halvparten av alle vordende fedre deltar på den første legekonsultasjonen og nesten alle er med til svangerskapskontroll, om ikke ved alle så i hvert fall til en eller flere. Det er også vanlig for førstegangsfødende å gå på fødselsforberedende kurs sammen med sin partner (les mer om dette på s. 61). Ultralydscreeningen som er et tilbud til alle gravide i 18-19. svangerskapsuke er også noe de fleste menn ønsker å få med seg (les mer om ultralyd på s. 19). De aller fleste menn forteller at de er deltagende fordi de selv ønsker det. Det er kun 1 prosent som i ettertid sier de gjerne skulle sluppet. Når man spør dere menn om hvorfor dere vil være med på fødselen sier nær sagt alle at de ønsker å være der for å støtte sin kjæreste og for å motta deres barn. Når fødselen er overstått sier 70 prosent av dere at forholdet til barnet er det mest sentrale. Det vil si at for dere starter oppmerksomheten og engasjementet ved fødselen som en støtte til partneren, men det utvikler seg til en relasjon mellom dere og barnet. Mange fedre spør, mens de er på barselavdelingen, om hjelp og råd til hvordan de kan få best mulig kontakt med barnet. De fleste førstegangsfedre vil også gjerne få være mest mulig på barsel sammen med mor og barn. Flere og flere avdelinger tilbyr far å bo på sykehuset.

Fedrene som pionerer

Fedre som i dag deltar ved sine barns fødsler er fortsatt ”pionerer”, da de utvikler tradisjoner, blir klar over sine behov og stiller krav til fødsels- og barselsmiljøene.
Menn som i dag får barn har fortsatt ikke mange fedreforbilder, men sannsynligvis er deres egne fedre noen av de første i verdenshistorien som var med på deres fødsel. Allikevel var de ”tradisjonelle fedre”, som ikke hadde pappapermisjon, ikke var alene med babyen, ikke gikk med barnevogn alene på gaten, ikke tok del i levering i barnehage eller hos dagmamma eller dro på turer alene med sine små barn. Det gjør svært mange menn i dag, selv om det fremdeles er mange ulikheter når det gjelder fordeling av oppgaver og ansvar. Aldri tidligere har så mange fedre vært sammen med sine små barn og babyer,heller ikke når det gjelder permisjon har vi tidligere sett så mange menn på banen.
1. juli 2009 kom det ny lov som sier at 10 uker av stønadsperioden på totalt 56 uker, er forbeholdt far.

Hva er en god forelder?

Når dere begge før og etter fødselen blir bedt om å fortelle hvordan dere oppfater at en god forelder skal være, sier dere at:

• å være engasjert

• å ha tid

• å være oppmerksom, nærværende og deltakende

• å være kjærlig

• å være sammen

• å være interessert og omsorgsfull

For å oppnå en god far-barn-relasjon er det lurt å være beviste i avgjørelsen om på få /ha barn.
• Delta ved undersøkelser og konsultasjoner – still gjerne egne spørsmål
• Delta i fødselsforberedelsene – det øker fellesskapet mellom deg og moren
• Bruk så mye tid som mulig sammen med mor og barn helt fra starten.
• Finn ut av, og krev å ha din egen rolle ovenfor mor og barn
• Spør om hjelp fra sykehuspersonalet og helsesøster når det gjelder å lære og holde/bytte på/kontakt med barnet osv. dersom det er behov for det
• Vær tilstede under oppholdet på barselavdelingen
• Ta så mye permisjon som du har mulighet til
• Sørg for å ha stunder alene med barnet, og vær nøye med å gjøre ting på din egen måte – den er helt ok

Fødselen og den første tiden er et godt grunnlag for et møte mellom far og barn. Det blir starten på en livslang kontakt. Det som er avgjørende er å i praksis være sammen med babyen, da dette øker lysten til å være sammen, og øker tryggheten og fars evne til å være far.

Fedre og babyer

Alle undersøkelser viser at fedre er fullt ut i stand til å ha hovedansvaret for et barn helt fra fødselen. Det er ikke påvist noen forskjeller på barn basert på om mor eller far har hatt hovedansvaret. Likedan viser undersøkelserat menn og kvinner har samme muligheter for tilknytning.
Det er også påvist at fedre straks etter fødselen innstiller seg i forhold til spedbarnet, selv om de har hatt forestillinger og tanker om et større barn enn en baby før fødselen. Det er også påvist at fedre kan leve seg inn i sine spedbarn i like stor grad som mødre.
Men: Tid er avgjørende. Avhengig av omfanget av tiden de tilbringer sammen blir dermed fedre knyttet til spedbarn på samme måte og i samme omfang som mødre. Eksisterende forskning viser at fedre og mødre gjennomgående har en svært lik praksis sammen med spedbarnet, når de er alene med det. Det er selvfølgelig visse forskjeller, men ingen forskjeller som har betydning for oppfyllelsen av barnets fundamentale behov.

Avtaler og samtaler mellom fedre og mødre

Selv om det ikke er store forskjeller på menns og kvinners måte å være sammen med spedbarn på, har menn og kvinner/fedre og mødre ofte svært forskjellige måter å snakke om barnet og sitt samvær med det på. Når kvinner før fødselen snakker om det kommende barnet, snakker de ofte om spedbarnet og det nære samværet med det, mens menn oftere snakker om å gjøre noe sammen med et større barn og om å leke med det.
Forskjellene viser seg også etter fødselen, når menn og kvinner snakker om å være sammen med barna: Kvinnen snakker ofte om det nære, ømme samværet, kontakt – om relasjonen. Mannen derimot snakker om det lekende, fysiske, ville, morsomme og spennende – om det å være sammen om noe. Det er som sagt ingenting som tyder på at foreldrene hver for seg er forskjellige i sitt faktiske samvær med spedbarnet.
Det er derfor viktig å få snakket om parforholdet og synet på likestilling. Det er viktig, før barnet kommer, at paret tenker gjennom og diskuterer og forsøker å forestille seg framtiden sammen: Både fordeling av ansvar – hvem står opp om natten og skifter, hvem henter, hvem legger barnet osv. – likt eller ulikt fordelt? Samt mengde samvær med barnet, og ikke minst: prioritering i forhold til jobb – hva er viktigst de neste 18 årene?

Sterke bånd mellom far og barn

Å bli far og alt det innebærer har mye å si for mannens utvikling og hans psyke. Ansvaret, tilknytningen og innlevelsen i barnet er noen trekk som legges til den mannlige psyken i tillegg til det tradisjonelle bildet av maskulinitet.
Å bli far er av stor betydning for mannens personlige utvikling. De psykiske prosessene som involverer det å bli far er omveltende og omfattende, men for de aller fleste er dette en positiv og berikende prosess i livet.
Sammen med mange andre forhold tyder dette på at det faktisk har foregått og fortsatt foregår en utvikling i farskapet – at det kanskje kan bli et innhold i begrepet ”en ny far”. Sammen med vår kunnskap om at samvær med barnet øker lysten til å være sammen med det, viser dette til en enestående mulighet sett i historisk perspektiv. Muligheten for å legge grunnlag for oppbygning av sterke bånd mellom far og barn helt fra starten.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...