Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Etter fødselen - å bli seg selv igjen

<< Tilbake

 

Barseltid

Hvordan de første dagene blir, avhenger av mange ting, for eksempel din fysiske og psykiske form før fødselen, hvor lenge fødselen varte, om du hadde keisersnitt, osv.
Ved en ”vanlig” fødsel skal du kunne stå opp av sengen få timer etter fødselen.
Du må regne med å føle deg litt ør, svimmel og lemster, og er du sydd i underlivet vil du kjenne at det strammer.
Litt vondt å sitte vil det nok også være for de fleste.
De færreste ser ut, og føler seg som mannekenger, men trøst deg med at hver dag arbeider for deg. Ofte føler man forandring fra time til time. Du skal huske at kroppen har forandret seg i løpet av 9 måneders svangerskap og skal tilbake til normal tilstand i løpet av de neste 6-8 ukene. Om du helt vil være ditt gamle jeg i løpet av disse ukene er forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen trenger lengre tid mens andre kan være i fin form etter få uker.
Det kan avhenge av barnet – om du får nok hvile, hvilken belastning og arbeidsoppgaver du har i det daglige, og hvilken fysisk og psykisk tilstand du selv forventer at du skal være i.
Å få barn er en så stor forandring i en kvinnes liv at de færreste blir helt ”som før”. Du vil kanskje oppleve sider ved deg selv som før var fremmede for deg.
Ja, en barnefødsel har i de aller fleste tilfeller en positiv innvirkning på kvinnen både fysisk og psykisk – selv om det ikke føles slik de første dagene.
 

Personlig hygiene

I livmoren din har du etter fødselen et sår der hvor morkaken satt festet. Fra såret vil du de første dagene ha en blødning som senere går over til en brunlig utflod – renselsen. Lukten kan være litt emmen og ukarakteristisk, men det skal ikke lukte vondt, f. eks. stinkende og råttent. Merker du slik lukt kan du ha en betennelse. Snakk i tilfelle med lege, jordmor eller helsesøster. Har du hatt keisersnitt vil du nok ha behov for litt mer hjelp til den daglige hygienen. Såret vil stramme ved bevegelser, og seng eller godstol vil ikke alltid gi deg den rette hvile. Be om hjelp og spør om alt du lurer på. Brystene er ofte både harde og ømme de første dagene. Sørg derfor for å ha en stø og solid brystholder. Renner de over av melk bør du skifte ammeinnleggene ofte slik at brystvortene ikke blir unødig oppbløtet og dermed såre.
Svetter du mye vil en dusj gjøre deg utrolig godt. Be om avlastning med den lille slik at du får tid til å stelle deg selv. Føler du deg utilpass og sliten kan dette virke inn på melkeproduksjonen som igjen kan gjøre sitt til at barnet blir urolig. Forsøk derfor å ta hensyn til deg selv.
 

Avføring og forstoppelse

Mange nybakte mødre er redd for å ha avføring første gang etter fødselen. Som regel går det greiere en du tror, men det gjør vondt hvis du har forstoppelse. Du kan unngå det ved å spise sunn, fiberrik mat regelmessig. På barselavdelingen står det ofte linfrø og yoghurt tilgjengelig. Dette er det fint å spise for eksempel til måltidene eller som et mellommåltid. Pass også på å få i deg rikelig med væske. Gjerne et par liter om dagen. Hvis du er redd for å presse eller det kjennes ubehagelig kan det være til god hjelp og presse et bind eller en klut mot mellomkjøttet. Prøv å slappe av og gi deg god tid. Hvis du er forstoppet bør du bruke et mildt avføringsmiddel. Be om dette på barsel eller kjøp for eksempel flytende Dulphalac på apoteket.

 

Hvil og kos deg når barnet sover


Snakk med personalet

Benytt anledningen før du reiser hjem til å spørre jordmor, barnepleier eller lege om alt du lurer på, enten det gjelder barnet eller deg selv. Spør også om hvor du skal henvende deg hvis det er noe du lurer på de første dagene etter hjemkomsten.
Sexliv igen
Dere kan gjennoppta deres sexliv når du føler at bekkenbunnen er helet og blødning og utflod har opphørt. Men, det aller viktigste er jo at dere begge har lyst. Hvis du føler du er tørr i slimhinnen i skjeden, kan det være til god hjelp å bruke litt glidekrem. Husk kondom for sikkerhets skyld dersom du ikke bruker annen prevensjon. Prevensjon er et naturlig tema å ta opp på etterkontrollen som foretas ca. 6-8 uker etter fødselen hos din egen lege.

 

I form etter fødselen

Trening

Uansett hvilken form du var i før du ble gravid, skal du ikke regne med at du er klar til å løpe og hoppe før 3 måneder etter fødselen. Du kan godt trene før hvis du føler deg klar til det ,men får du tyngdefornemmelse eller smerter, er det et tegn på at du trener for hardt. Mange opplever at de lekker urin ved trening. Ikke fortvil, dette går som regel over men det krever en innsats fra deg selv. Knipeøvelser daglig må til.

Bekkenbunnen

Bekkenbunnen er en muskelgruppe som omslutter bekkenet ditt nedentil. Den lukker for urinrør, skjede og endetarmsåpning, så du ikke tisser eller promper ufrivillig. Den lager samtidig en fast ”seng” for urinblære, livmor og endetarm, så disse ikke synker ned.
Rett etter fødselen kan det være vanskelig å knipe sammen, fordi både bekkenbunnsmusklene og nervene rundt er blitt strukket maksimalt. Men selv om det er vanskelig, må du ikke gi opp. Det kan ta opp til 12 uker med daglig trening før du igjen har kontroll over disse musklene. Som med andre muskler blir de svake igjen hvis du stopper treningen. Det er derfor viktig at du fortsetter å trene.

En veltrent bekkenbunn skal kunne holde tett, uansett hva du foretar deg av bevegelser

Husk å knipe

Undersøkelser viser at mange kvinner glemmer å knipe når de for eksempel løfter, hoster eller nyser. Hvis du skal beholde en god bekkenbunn skal du lære deg selv til å knipe fort sammen mange ganger om dagen når du for eksempel:
• reiser deg opp fra seng eller stol
• før du hoster og nyser
• før du ler
• før du hopper og løfter
Når du kniper lukker du for alle åpningene på en gang, og du begynner å knipe bakfra. Tenk deg at du skal holde tilbake en promp.
I begynnelsen kan du kanskje bare få til et lite knip, men målet for treningen bør være at du skal kunne knipe 20 ganger i trekk, og holde hvert knip i 8 sek.( en kort pause mellom hvert knip).
Kan du klare 20 knip i trekk 2-3 ganger daglig, har du en god bekkenmuskulatur som vil fungere bra.
Når du synes knipingen begynner å fungere bra, kan du øve deg på å holde knipet lenger, opptil 30 sek., samtidig som du også kniper kraftigere (spenner så mye du kan i bekkenbunnen uten å bruke andre muskler).
Du skal huske å ta pause mellom hvert knip, for ikke å stresse musklene. Hvis du for eksempel holder knipet i 5 sek., skal pausen også være 5 sek.
Hvis du synes det er vanskelig å finne de riktige muskler og du merker liten bedring, kan du kanskje melde deg på et kurs i barseltrim og/eller kontakte en fysioterapeut for å få litt veiledning.

 

Hjemme igjen

 

Følelsesmessige forandringer

Humøret er ofte svingende de første dagene. Den viktigste årsaken er de store hormonelle forandringene som nå foregår i kroppen din. Dessuten er du ganske enkelt både fysisk og psykisk sliten.
Hvis du nå i tillegg må erkjenne at virkeligheten ikke stemmer helt overens med dine forventninger, blir du lett deprimert.
Urimelig deprimert sier kanskje den fornuftige delen av deg, men vi styres da heller ikke bare av fornuft vi mennesker.
Det må både du og dine omgivelser erkjenne og ta konsekvensene av.
Snakk med noen om det – søk råd hos jordmor, helsesøster eller lege, hør på erfarne mødre i slekt og vennekrets.
Hvis du stadig er like nedfor et par uker etter fødselen, bør du be om fagkyndig hjelp så ikke depresjonen får sette seg fast.
Særlig viktig er det at din partner og andre som står deg spesielt nær, får vite hvordan du har det.
Forsøk å kjenne etter hva som er mest viktig for deg, og blås i det øvrige. Bruk det du har av krefter på deg selv, barnet og partneren din.

Morskjærligheten kommer heller ikke alltid med det samme

Enkelte føler nok momentan samhørighet med barnet sitt, mens andre synes det er vanskelig å føle noe som helst de første dagene.
Ta det med ro – kjærlighet trenger ofte tid. Bli kjent med den lille, så kommer følelsene etter hvert. Fysisk nærhet – og ikke minst ammingen – skaper bånd mellom dere.
 

Far

Dere hadde tid til hverandre før, du og din partner. Nå er det en liten tredjeperson som har overtatt førsteretten hos dere begge. Både hver for dere og sammen må dere tilpasse tilværelsen etter barnet. Det er ofte ikke så enkelt, og føles ikke så selvfølgelig som en skulle tro. Resultatet kan lett bli en samlivskrise i stedet for den fullkomne familielykke. Men med litt tålmodighet og tilpasningsevne går det seg gjerne til.
Enten dere forsøker å pådytte barnet ”faste tider”, eller dere går inn for selvregulering, må dere regne med at småen stadig foretar endringer i timeplanen de første ukene. Den koselige lille middagen for to – mens barnet ligger mett, nystelt og fornøyd i vuggen sin – blir raskt et kaotisk hastverksmåltid i to bordsetninger mens barnet hyler uansett tiltak. En hel natts sammenhengende søvn fortoner seg raskt som en uoppnåelig luksus. Hverdagslivet blir lett et forvirrende kaos av skrik og bekymring, tretthet og mas. Forsøk å gjøre det beste ut av dagene. Etter hvert vil dere venne dere til den nye situasjonen, og finne en rytme som passer hele familien.
 

Alene med ansvaret

Mange kvinner (og noen få menn) har eneansvar for barnet sitt. De første dagene hjemme kan godt bli positive, men de kan også være et slit. Ansvaret føles ofte særlig tungt for den som er alene. Mange opplever at ensomhetsfølelsen forsterkes ved at de ikke har noen å dele gleden over barnet med.
Men eneansvar har sine lyse sider også. Du unngår enhver form for ”trekantdrama” og kan trygt vie all din tid og oppmerksomhet til barnet ditt. Det er lettere å prioritere oppgaver og blåse i alt uviktig når man ikke har et annet voksent menneske å ta hensyn til. Og du kommer så inderlig nær den lille. Disse første dagene hjemme kan du med god samvittighet sove, mate, stelle, spise – og ikke så mye mer. Men nøl ikke med å be om hjelp hvis du trenger det. Hvis du ikke har venner eller slektninger i nærheten, vil du kanskje oppdage at den gretne naboen faktisk elsker babyer og mer enn gjerne vil gi deg en håndsrekning – bare du våger å spørre. Du har selvfølgelig også rett til kommunal hjelp – ta kontakt med Helsestasjonen gjerne før du føder. De vil hjelpe og veilede deg. Så mye står og faller med deg og din helse fremover – det er bedre å be om hjelp før du sliter deg ut enn etterpå. Krev den hjelp du trenger – det gjelder barnet ditt.
Selv om du nyter tilværelsen med knøttet, bør du ikke isolere deg for lenge. Både du og barnet trenger andre mennesker rundt dere iblant.
I noen kommuner finnes det frivillige organisasjoner som kan tilby hjelp og avlastning. Det kan være lurt å sjekke ut dette før du føder.
Her har du noen nyttige nettadresser:
• amathea.no
• aleneforeldreforeningen.no
• home-start-norge.no

Gjester

Visst er det hyggelig med gjester, og stas å få vise frem nykomlingen. Men det blir fort for mye besøk. Blir du sliten, bør dere vennlig og bestemt stenge døren. Eller enda bedre, sette gjestene i arbeid.

Ta en god hvil mens gjestene vasker opp og passer barn

Kanskje pappa trenger en lur også. Etterpå kan dere glade og uthvilte kose dere rundt kaffebordet med stolte og fornøyde gjester, som vet at de har gjort nytte for seg og er hjertelig velkomne igjen.
 

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...