Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Det nyfødte barnet

<>< Tilbake

God hygiene

Den første tiden etter fødselen er kravene til god pleie og god hygienisk standard ekstra store.
Det nyfødte barnets hud er sensibel, og irritasjoner eller sårhet kan lett oppstå.
I uheldige tilfeller kan bakterier forårsake infeksjoner. Første bud for god hygiene er håndvask. Den som tar i et nyfødt barn, skal alltid vaske hendene først (etter at ringer og klokke er fjernet). Det gjelder mor,far, barnepleiere, jordmødre og leger.

Søvn

Spedbarn sover veldig forskjellig. Noen sover mye, andre lite. For lite synes dere kanskje. Nyfødte sover i gjennomsnitt 16 timer i døgnet.
Under søvnen befinner spedbarnet seg i forskjellige søvnfaser, og det er forklaringen på, at barnet i perioder under søvnen ligger helt rolig, og i andre perioder sover meget urolig.
Nyfødtes søvn er kjennetegnet ved at halvparten av søvnen er den aktive, lette søvn eller drømmesøvnen, også kalt REM-søvn (Rapid Eye Movement). Barnet trekker pusten uregelmessig, rører på seg, lager grimaser, beveger armer og ben og kan klynke og gråte i søvne. Barnet har mange små oppvåkninger i denne søvnfasen. Det har dere sikker oppdaget.
Når barnet sover i dyp søvn, er det helt avslappet, og det skal mye til for å vekke det.
Dere kan lese mye mer om barnets søvn på libero.no. Her finnes det også en fin brosjyre som kan lastes ned: “Barnets søvn”.
Nyfødte har et stort søvnbehov og vil ofte vise tegn på tretthet allerede etter 1-2 timer i våken tilstand. Det er viktig å la barnet få ro til å falle i søvn igjen. Stryk det f.eks.forsiktig over øynene – det kan være en god begynnelse til gode sovevaner.
Noen ganger kan det nyfødte barnet ha behov for å falle i søvn hos foreldrene, hvor det beroliges av å høre hjertelyden.
Når barn som er noen måneder gamle skal legges for å sove, må dere passe på å ikke stimulere barnet for mye før leggetid. Det er umulig for et lite barn å falle i søvn hvis det er oppspilt.
Vær oppmerksom på tretthetstegn – noen ganger gråter barnet av sult, andre ganger av tretthet, og noen ganger av begge deler. Innfør faste ritualer i forbindelse med legging. Ha et fast kveldstell hver kveld. Ta på pysj. Ha det rolig og demp belysningen. Syng en godnattsang.
I de første månedene faller barnet ofte i søvn i forbindelse med måltidene. Senere faller barnet lettere i søvn hvis det får følge sitt faste sovemønster. Det er hensiktsmessig å vende barnet til å sove formiddags- og ettermiddagslur, etter at det har spist og kost, og uten at innsovningen alltid er forbundet med mat.

 
• Barn skal sove på ryggen, inntil de selv kan snu seg rundt. Ikke ha det for varmt. Det anbefales at temperaturen er på 16-20 grader i soveværelset
• De fleste barn sover og utendørs i barnevogn om dagen, og jo bedre barnet sover om dagen, jo bedre vil det også sove om natten. Det er derfor ingen grunn til å begrense søvnen i løpet av dagen i håp om mer nattero
• Vis barnet at det er forskjell på dag og natt ved å gi mindre “service” om natten. Sørg for at nattmåltidene blir så korte som mulig – skift kun bleie hvis det er avføring i den – og unngå mye lys og prat
• Hvis barnets søvnmønster er veldig uregelmessig etter de første månedene så snakk med helsesøster om hun har noen gode råd

Vekt

Det er naturlig at barnet taper vekt de første dagene. Det tar litt tid før morsmelken dekker barnets nærings- og væskebehov. Årsaken til at kroppsvekten synker, er delvis at barnet bruker av sin opplagrede reservenæring, men mesteparten av vekttapet skyldes væsketap. Det er normalt at et nyfødt barn taper inntil 10% av kroppsvekten de første 3-4 levedagene, altså i løpet av den tiden dere er på sykehuset.
Fullbårne barn begynner vanligvis å legge på seg igjen ved fjerde eller femte levedag. Hos for tidlig fødte barn kan det ta lengre tid før vektkurven begynner å gå oppover.
Det er vanligvis ikke nødvendig å veie barnet før og etter hvert måltid for å se hvor mye det har spist. Noen bestemte regler for hvor mye et barn skal spise under de første måltidene finnes ikke. Både melkeproduksjonen og barnets appetitt og næringsbehov kan variere innen vide grenser.
 

Navlen

For mange nybakte foreldre volder navlen mye unødig bekymring. Naturligvis ser navlestumpen rar og litt skremmende ut. Pleierne viser dere og forklarer hvordan navlestedet skal stelles. Den tåler at barnet ligger på magen. Navlen gror som regel uten komplikasjoner.
 

Hodeformen

Det finnes også mange andre ting en nybakt mor og far kan lure på. For eksempel er det helt normalt at hodeformen hos nyfødte barn varierer en del. Det avhenger først og fremst av fødselen. Ved en vanlig bakhodefødsel er ofte bakhodet annerledes enn etter en setefødsel eller et keisersnitt. I det siste tilfellet har jo ikke hodet passert gjennom fødselskanalen.
Mange foreldre engster seg over at hodeformen er uregelmessig. Disse uregelmessighetene skyldes at de enkelte hodeben ennå ikke er sammenvokst.
De myke områdene hvor hodebena møtes, men ikke rekker helt sammen, kalles fontanellene.
Den forreste fontanellen som sitter midt oppe på hodet er lettest å kjenne og kan variere mye i størrelse fra barn til barn. Hodebenas løse sammenføyninger gjør at barnets hode lettere tilpasser seg plassen i fødselskanalen. Samtidig er det en garanti for at hodet uhindret kan vokse i de første leveårene. Før disse myke fontanellene er vokst sammen, er mange ofte engstelig for å ta i barnets hode. Denne forsiktigheten er overdrevet, barnehodet tåler absolutt å bli håndtert på normal måte.

Gulsott

Hudfargen og hudens utseende for øvrig kan være forskjellig fra barn til barn. Mange barn er ildrøde med tendens til å bli litt blå på hender og føtter. Dette skyldes det høye innhold av røde blodlegemer, som er normalt hos nyfødte. Mange barn – særlig de som er født for tidlig – utvikler gulsott de første levedagene. Det skyldes at når røde blodlegemer går til grunne, dannes det avfallsstoffer, som må skilles ut av kroppen. Dette skjer gjennom leveren – som særlig hos de for tidlig fødte er umoden de første levedagene.
Senere har ikke leveren noen vanskeligheter med disse nedbrytningsproduktene. Blir gulsotten for sterk, ”lysbehandles” barnet. Det vil si at huden bestråles med en lampe. Dette forandrer det gule fargestoffet, slik at kroppen klarer å skille det ut. I sjeldne tilfeller av gulsott kan det være nødvendig å skifte blod for å holde konsentrasjonen av det gule fargestoffet under kontroll. Som regel er gulsotten borte før du reiser hjem fra klinikken. Hvis gulsotten skulle vare ekstra lenge (flere uker), bør du kontakte helsesøster eller lege.

Huden

Mange barn har rikelig med talgkjertler i huden, små og tettsittende, særlig over neseryggen. Større talgkjertler kan finnes på kroppen. Omtrent halvparten av alle barn får i begynnelsen av annet levedøgn et utslett på kroppen som består av ”fyrstikkhode-store” hevelser – ofte litt gulig/rødlig av farge og med et rødflammet område omkring. Det er helt ufarlig og varer bare et par dager.

Hormoner

Påvirkning fra morens hormoner er forklaringen på at barnets brystkjertler (både på gutter og piker) kan være hovne og til og med produsere melk. Hos piker er det litt slimet sekret fra skjeden (utflod). Av og til forekommer det også litt blødning. Alt dette er helt normalt og viser bare at det nyfødte barnet har organer som påvirkes av hormoner.

Vannlating og avføring

Barnet har normalt sin første vannlating innen 24 timer etter fødselen, og tisser 2-6 ganger daglig de første par dagene.
Som mål for at barnet får nok å spise, brukes, fra det er 3-5 dager gammelt ,at barnet har minst 6-8 våte bleier daglig .Urinen er klar og luktfri, hvis barnet får
nok å spise.
Den første avføring, meconium, kommer også innen 24 timer etter fødslen. Den er sort og klebrig.
Etter 2-3 dager skifter avføringen farge til grønn-sort eller grønn-brun og blir litt tynnere i konsistens. Fra 4. dag blir avføringen gul og grynet, med en litt syrlig lukt. At avføringen er tynn er normalt, og har ikke noe med hva mor har spist å gjøre.
Et barn født til termin, som fortsatt har meconium avføring på 4.-5.dag, får sannsynligvis for lite melk og vil sikkert også være veldig urolig.
Ofte har det nyfødte barnet avføring i forbindelse med måltidene. Den første måneden kan det ha 1-8 avføringer i løpet av en dag, men noen barn har det sjeldnere.
Når barnet er rundt 2-3 måneder, har det sjeldnere avføring, og fargen og lukten endrer seg.
Hvis barnet får morsmelkserstatning, er avføringen lysebrun og har en ”voksen” avføringslukt, barnet skal normalt helst ha avføring hver dag.
Spør helsesøster om du er i tvil om barnets avføring ser normal ut.
På figuren kan du se hvilken farge avføringen skal ha til hvilke tidspunkter.
 

Orange flekker i bleien

Noen ganger kan man se små orange flekker i bleien. Det er urater, salter. Det er helt vanlig og ses kanskje en eller to ganger i løpet av barnets første 3 levedøgn. Dersom de fortsetter med å komme, kan de være tegn på at barnet ikke får nok melk. Snakk med helsesøster eller legen din, hvis du er i tvil.
 

Røde flekker i bleien

Dette ses kun hos nyfødte piker og det skyldes hormonpåvirkning fra mor som gir en liten blødning fra skjeden. Hvit utflod er også vanlig. Er du i tvil, så snakk med helsesøster eller legen din.
Spesielt hvis det fortsetter etter en uke.
 

Kravebensbrudd

Dette er ikke uvanlig at et kraveben kan brekke under fødselen. Barnet blir da urolig og vil helst ikke bevege den skadede armen. Bruddet gror imidlertid raskt og krever ingen spesiell behandling. Allerede etter 7-10 dager tåler den skadede skulderen normal håndtering.
 

Allergi

Allergi (barneeksem, astma, pollenallergi, melkeallergi) er meget hyppig hos barn, og hyppigheten er stigende. Det er en viss arvelig tendens til allergiske sykdommer. Barn, hvis foreldre eller søsken, har en allergisk sykdom, har en særlig risiko for å utvikle allergi.
Risikoen kan nedsettes ved at:
• barnet utelukkende får morsmelk i 6 måneder eller får en spesielt egnet morsmelkerstattning
• barnet må ikke utsettes for passiv røyking
• barnet bør ikke utsettes for pelsdyr i første leveår, hvis foreldre eller søsken har allergi for dette
• barnet lever i et godt inneklima – luft ut hver dag 2 x 10 min
Hvis barnet har særlig risiko for å utvikle allergi og ikke kan ammes, anbefales spesiell morsmelkerstattning, Nutramigen eller Profylac.
Storkebitt
Noen barn fødes med et såkaldt storkebitt. Det ses som røde eller lilla merker som ofte sitteri barnets nakke, panne, hake, på neseryggen eller på overleppen. Dette er blottlagte blodkar som som regel forsvinner i løpet av første halvår og er helt ufarlig.
 

Hørselstest

Ved enkelte større barselavdelinger blir alle nyfødte sjekket med hørselstest.
Ved de andre barselavdelingene blir barn med økt risiko for hørselsskade henvist til en slik kontroll.
Senere vil kontrollen av barnet foregå på helsestasjonen, som har fått beskjed fra klinikken om fødselen og de viktigste opplysninger om barnet.
Barnets øyne
Hvis barnet får eller har litt betennelse på øynene, kan det som oftest behandles med saltvann.
Man kan også massere øyekrokene (tårekanalen) lett. Det gjør man ved å massere med en ren lillefinger i barnets øyekrok. På den måten kan en puss i en tilstoppet tårekanal komme ut.
Barns tårekanaler er ikke helt ferdigutviklet før omkring 1-års alderen.Det samme gjelder øyefargen.
 

Skjevt hode og flat nakke

Det anbefales at barn skal sove på ryggen. Etter at denne anbefalingen kom har man sett at flere barn enn tidligere får skjeve hoder. Kraniet hos de små er mykt og kan ”formes”. For å unngå at barnet får skjevt kranium skal du huske på å snu barnets hode til forskjellige sider når du legger det til sengs eller i vognen sin. Når du har barnet på brystet ditt etter amming eller i en deilig kosestund skal du være obs på om barnet har hodet til begge sider. Unngå at barnet får en favorittside. Når barnet er våkent er det viktig å la barnet ligge på magen. Dette styrker rygg og nakke. La for eksempel barnet få en stund i mageleie ved hvert bleieskift.

1:  Legg alltid barnet på magen når det er våkent. Gjerne under stelle situasjoner eller på deres egen mage
1b:  Barn, som helst snur seg kun til en side, ligger ofte og stritter med motsatt arm, bøy den inn under barnet så begge armene ligger likt
2:  Bær barnet vekselvis på høyre og venstre arm
3:  Hvis barnet snur seg mot den ene siden hele tiden, så snakk til det fra den andre siden. Lokk med stemmen eller en leke så barnet ”tvinges” til å snu hodet andre vei
4:  Når dere har barnet liggende på brystet eller magen, sørg for at hodet ligger vekselvis mot høyre og venstre

<>< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...