Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Amming og mat

<>< Tilbake


 

Morsmelk er best

Morsmelk er den beste ernæring for spedbarn. Norske helsemyndigheter anbefaler at barn utelukkende får morsmelk de første seks levemåneder, såfremt barnet trives og vokser på morsmelk alene.
Videre at barnet ammes i 12 måneder dersom mor og barn er fornøyd med dette.
Morsmelk inneholder nøyaktig de næringsstoffene, i den mengden og det forhold som barnet ditt har bruk for. Fettsyrer og proteiner som er livsviktige for oppbygging av celler har akkurat den størrelsen som gjør det enklest for barnets mage å omsette dem. Morsmelkens sammensetning endrer seg så den hele tiden følger barnets behov.
Morsmelk gir også barnet en naturlig beskyttelse i de første levemåneder mot barne- og infeksjonssykdommer og allergi kan forebygges og/eller forsinkes. Undersøkelser viser at morsmelk på langt sikt forebygger en rekke kroniske sykdommer og tilstander.
Morsmelk er billig, den er alltid klar og har rett temperatur.

Forberedelse til amming

De fysiske forberedelsene til amming klarer kroppen selv. Men det kan være lurt allerede i graviditeten å snakke om familiens ammetradisjoner og om egne forventninger til livet med en baby.

Det viktigste er at du har tillit til at du kan produsere den mengde melk barnet ditt trenger og at du har lyst å amme

Faren til barnet ditt kan være den beste støtten for deg, når han tror på at du kan amme.

Ammehjelpen

Du kan kontakte Ammehjelpen hvis du har spørsmål om amming og morsmelk eller har et ammeproblem du trenger hjelp til å løse. Ammehjelpen er en frivillig organisasjon med ca. 150 ammehjelpere (rådgivere) på landsbasis som på fritiden driver mor til mor støtte ved amming. Rådgivningen er gratis og foregår hovedsakelig pr. telefon, men også på e-post og ved hjemmebesøk. En ammehjelper er en mor som har egen ammeerfaring, interesse for amming, og har gjennomført ammehjelperoppgaven, en skriftlig oppgave som løses individuelt og godkjennes av Ammehjelpen. Organisasjonens mål er å verne og fremme amming. Deres oppgave er ikke å overtale noen til å amme, men gi råd og støtte til dem som henvender seg til Ammehjelpen. Du kan finne en ammehjelper i nærheten av der du bor ved å gå inn på ammehjelpen.no.
 

Mat og drikke mens du ammer

Mistenker du selv at en bestemt matvare gir barnet ditt uro i magen så forsøk å utelukke det i kosten noen uker og se om det hjelper. Når du da spiser den maten du hadde mistanke til igjen, kan du jo få bekreftet om det var riktig eller ikke. Drikk så mye du har lyst på , primært vann. Vær litt tilbakeholden med kaffe og te samt mye sukkerholdig drikke som saft, brus og juice.

Alkohol

Alkohol går over i melken slik at barnet drikker melk med samme promille som mor har i blodet. Barnets promille blir lavere fordi melken med promille først drikkes og deretter fortyn-nes videre i barnets kropp. Nyfødte barn er umodne og klarer ikke så godt å bryte ned alkohol. Det er lurt og ikke drikke noe alkohol, i alle fall de første 6 ukene etter fødselen. Har du lyst på et glass vin eller en øl senere i ammeperioden bør du begrense mengden. Har du drukket alkohol bør du vente minst tre timer før du ammer igjen. Alkohol lagres ikke i melken og promillen i morsmelken faller i takt med nivået i mors blod. Du trenger bare pumpe deg hvis du opplever ubehagelig spreng i tiden før du kan gjenoppta ammingen.

En god start

Stort sett alle kvinner kan amme helt uavhengig av hvordan brystet eller brystknoppene ser ut. Men amming er noe du og barnet ditt skal lære gjennom øving.

Tro på at det skal lykkes.

Gi deg tid. Amming krever både ro og konsentrasjon i starten

Be personalet på barselavdelingen om hjelp og veiledning.

Det beste er om barnet kan komme opp til deg rett etter fødselen. Babyen skal ligge uforstyrret hud-mot-hud og få ro til selv å finne brystet. De fleste barn finner veien til brystet i løpet av de første timene etter fødselen. Andre trenger å sove litt først. Men de fleste barn viser tydelig når de er klar til å bli ammet.
Jo oftere barnet suger riktig jo fortere kommer melkeproduksjonen din i gang.
Barnet har med næring nok til de første dagene. Det bruker av den væske det har med seg fra svangerskapet.
Ha barnet hos deg så mye som mulig og la det komme til brystet så ofte det viser lyst. Hvil deg når barnet sover, slik samler du krefter etter fødselen. Stol på at du er den som best kan finne ut hva som er godt for deg og barnet ditt.


Hvordan barnet legges til brystet

Barnet vil vise deg når den gjerne vil til brystet. Den smatter på tungen, sikler, tar hendene sine opp til munnen, søker med munnen og gaper opp.
Søke- og sugerefleksen er medfødt og utnyttes best når barnet ligger tett inntil brystet. Legg barnet med sin mage mot din mage og slik at brystknoppen peker mot barnets nese. Støtt eventuelt brystet med den frie hånden. Unngå ”saksegrep” – det forhindrer barnet i å få riktig tak på brystet. Barnet vil nå søke, gape opp og gripe med åpen munn rundt hele brystknoppen og mye av det brune område rundt. Støtt barnets kropp og dra den tett inn til deg når den gaper rundt brystet. Sitt behagelig og avslappet og nyt ammestunden.

Ammestillinger

Ligg eller sitt avslappet. Så kan du holde barnet tett inn til deg – uansett hvor lenge ammingen varer.

Prøv deg frem med forskjellige stillinger. Sørg for god støtte for både rygg og armer så du ikke blir anspent i skuldrene. Sitt i en stol med god støtte for rygg og armer og kanskje en liten krakk under føttene. Hvis du ammer liggende trenger du kanskje puter i forskjellig størrelse.

 Den første ammestunden
 
 Barnets munn bør være helt åpen for at den skal lukke seg riktig om brystknoppen
 
Tilbakelent stilling 
 
Indianerstilling 
 

Fars støtte er viktig
 

En god ammestilling

Det er barnet som skal opp til brystet ditt og ikke du som skal bøye ryggen for å komme ned til barnet. Bruk evt. en ammepute eller et stort teppe. Slapp av i skuldre, armer og håndledd. Sørg for at ryggen din er helt inne ved rygglenet. Pass på at føttene hviler på gulvet eller på en skammel. Du kan se eksempler på gode ammestillinger på Ammehjelpens videoer på ammehjelpen.no.

Råmelk

Råmelken er klar i brystet fra fødselen. Den dekker det nyfødte barnets behov fult ut såfremt barnet har uhindret tilgang på brystet. Råmelken er rik på antistoffer som beskytter barnet mot infeksjoner. Dessuten medvirker den til å få barnets tarmfunksjon i gang. Råmelken endrer ikke sammensetning i løpet av måltidet. Tilby derfor begge bryst ved hver amming. Skift side når barnet selv slipper brystet.

Når melken kommer for fullt

Melken kommer gjerne for fullt mellom 24 og 72 timer etter fødselen. Jo mer barnet har fått lov til å die uten tillegg av morsmelkserstatning og/eller narresmokk de første dagene jo fortere kommer melken.
Mange kvinner får i denne overgangspe-rioden brystspreng med harde, ømme bryst. Det hjelper å la barnet suge ofte. Er det vanskelig for barnet å få tak om brystknoppen kan du melke litt melk ut for hånd for å gjøre brystet mykere. Det kan også være bra med en varm dusj og/eller varme omslag på brystet. Forsøk å bytte ammestilling. Barnet tømmer brystet best på den siden hvor barnets underkjeve er.

Utdrivningsrefleks

Når barnet suger på brystet ditt sendes beskjed til hjernen om å utskille to hormoner:
• Det ene (prolaktin) er melkedan-nende. Jo mer barnet suger jo mer prolaktin utskilles, dvs. jo mer melk dannes. En time etter et brystmåltid er det gjendannet 40% av melkemengden. Etter to timer ca. 75%. Det dannes mest melk under de første par timene etter et måltid
• Det andre hormonet (oxytocin) sørger for at melken strømmer fra melkekjert-lene, gjennom melkegangene og ned til brystknoppen. Det kalles utdrivnings-refleksen. Effektiv tømming av brystet krever både en aktiv utdrivningsre-fleks og en god sugeteknikk
Utdrivningsrefleksen kommer som regel i gang i løpet av de første 45-90 sekunder etter barnet er lagt til brystet. Utdrivningsrefleksen utløses gjerne flere ganger i løpet av et måltid. Du kan kjenne refleksen som en prik-kende eller stikkende fornemmelse i brystet og melken kan dryppe eller stå ut i stråler. Noen kvinner kjenner den kun svakt eller slett ikke mens andre kjenner melken renner bare barnet gråter. Utdrivningsrefleksen kan svikte hvis du for eksempel er anspent eller nervøs. Det er derfor viktig at du stoler på deg selv og har tillit til at du kan amme. Utdrivningsrefleksen kan også hemmes om du har drukket alkohol.
Du kan kjenne refleksen som en prikkende eller stikkende fornemmelse i brystet og melken kan dryppe eller stå ut i stråler. Noen kvinner kjenner den kun svakt eller slett ikke mens andre kjenner melken renner bare barnet gråter.

Hvor ofte skal du amme?

Hvor lenge og hvor ofte barnet ditt skal suge vil dere sammen finne ut etter hvert som du lærer barnet ditt å kjenne. Pauser hvor barnet ikke suger så effektivt er en del av måltidet. Det er viktig å være oppmerksom på at en dårlig sugeteknikk hvor barnet ikke svøper munnen sin godt om brystet kan medføre unødvendig langvarige måltider – dvs.måltider som varer mye mer enn 30 minutter ved hvert bryst. Dårlig sugeteknikk kan føre til dårlig vektøkning og såre brystknopper. Hvis du har mistanke om a banet ditt har dårlig sugeteknikk bør du ta kontakt med personalet på barselavdelingen eller helsesøster. Mange nyfødte ønsker å bli ammet opp til 10-12 ganger i døgnet, men de fleste reduserer selv antallet av måltider i løpet av den første måneden. Noen barn spiser bare fra et bryst på hvert måltid, andre spiser fra begge for å bli fornøyd. Det er heller ikke uvanlig at et barn som før bare spise fra et bryst i perioder krever begge til hvert måltid og omvendt. I løpet av døgnet kan det variere hvor lenge det er mellom hver amming. Som regel er det lengre pauser mellom am-mingene i løpet av formiddagen og de tidlige ettermiddagstimer. Mange barn vil ammes mye oftere sist på ettermid-dagen og på kvelden. Dette er helt normalt. Noen barn ønsker å spise ofte i en 3-4 timers periode for deretter å sove sammenhengende i 3-4 timer. Brystmelk er lettfordøyelig. Det er derfor vanlig at brystbarn spiser oftere enn flaskebarn.
 

Regulering av melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen reguleres av ”tilbud og etterspørsel” Dvs. jo oftere barnet ammes og brystet tømmes, jo mer melk dannes det. Barnet bør legges til brystet hver gang det viser tegn på sult. I takt med at barnet vokser og behovet for melk øker, kan du oppleve at barnet er urolig og vil spise oftere enn vanlig. Legg barnet til brystet hver gang det ber om mat, slik økes melkemengden til barnets nye behov.

”Snille” barn

Alle foreldre ønsker seg snille barn. Men noen barn er så ”snille” at de glemmer å si fra at de er sultne. Hvis barnet ikke spiser minst 6 ganger i døgnet og/eller har avføring daglig de første 4-6 leveukene kan det være et tegn på at barnet ikke får nok mat. Forsøk å vekke barnet og tilby det brystet oftere, også om nat-ten, så avstanden mellom hvert måltid minskes. Hvis barnet spiser mindre enn 6 ganger i døgnet og/eller ikke har daglig avføring bør du kontakte barselavdelingen eller helsestasjonen for en vektkontroll. Sjelden amming kan føre til lav melkeproduksjon som gjør at barnet ikke legger på seg som det skal.
 

Sommer

Hvis barnet i sommervarmen trenger ekstra væske vil det be om å komme til brystet og få dekket væskebehovet sitt der.

Nattamming

Nattamming er en naturlig del av ammeforløpet og det medvirker til å holde ammingen og melkeproduksjonen i gang.
Den første tiden kan barnet kreve mat flere ganger i løpet av natten. Etter hvert vender barnet seg til å ha lengre perioder mellom måltidene og er fornøyd med mat 1-2 ganger i løpet av natten. De fleste brystbarn trenger nattmåltid fram til 6 måneders alder, og noen barn trenger det enda lenger.

Trygg samsoving

Barnet sover trygt og godt i egen seng på foreldrenes soverom eller sammen med foreldrene dersom det praktiseres forsvarlig samsoving. Nyere forskning viser at å sove i samme seng som voksne er forbundet med økt risiko hvis mor eller far er røykere og/eller barnet har uheldig sovemiljø. Forsvarlig samsoving betyr:
• at mor/far er ikke-røyker eller påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
• at foreldresengen er bred og har en fast madrass
• at barnet må ha egen liten og lett barnedyne
• å sørge for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
• at man ikke samsover på en sofa eller lignende

Mye og grundig forskning har vist at tallet på antall barn som dør i har gått dra-stisk ned etter at barn ble lagt på ryggen.

Vekten

Nyfødte går vanligvis ned i vekt i den første leveuken. Dette skyldes tap av væske.De kan gå ned 10% av fødselsvekten sin uten at det gjør noe. Barnet bør ha gjenvunnet fødselsvekten omkring 10. levedøgn.
Etter de to første ukene vil den gjennomsnittlige vektøkning være ca. 150-250 gram i uken.
De første 2-3 måneder vokser det ammede barn raskt og det legger noen ganger mer på seg i vekt enn det flaskeernærte barnet. Veksthastigheten avtar så igjen ved 4 måneders alder. Det brysternærte barnet har altså en annen vekstkurve enn det flaskeernærte barnet.
 
Tegn på at barnet trives:
• Spiser minst 6 ganger i døgnet
• Er livlig og interessert i å suge
• Kommer med tydelige svelgelyder
• Veltilpass uten å være slapp
• Vokser bra
• Har våte bleier med lys urin 6-8 ganger i døgnet
• Gul og kornete avføring (fra 4.-5. dag) daglig den første måneden, deretter evt. sjeldnere
• Normal hudfarge, ikke grå eller blek
 

Morsmelkens sammensetning

Melkens sammensetning og mengde endrer seg underveis i måltidet. Den tynne, vannrike og sukkerholdige melken kommer først og slukker tørsten. Når barnet suger videre får det gradvis mindre melk som til gjengjeld er mer fett-rik og nærende og som metter barnet. Det er derfor viktig at barnet suger det første brystet mykt før du bytter til det andre brystet.
Det spiller ingen rolle om barnet bare vil suge ved et bryst per måltid.
Det er også vanlig at barnet vil suge ved begge bryst ved hvert måltid. Det avgjørende er at barnet får den fete ettermelken.
Den fete melken er mer gulaktig enn den tyntflytende blålige melken fra starten av ammemåltidet.
 

Spent eller mykt bryst

Det er vanlig å kjenne spreng i brystene den første tiden etter fødselen, spesielt hvis det har gått noen timer siden forrige amming. Etter hvert, når hormonproduksjonen stabili-serer seg, vil brystene kjennes mykere ut. Mange tror at et mykt bryst er ens-betydende med lite melk. Det stemmer heldigvis ikke, melken er der like fullt.

Å rape

De første dagene etter fødselen svelger barnet vanligvis ikke så mye luft når det suger. Når melken kommer for fullt og barnet får større mengde mat på kort tid kan det ha behov for å rape. Noen barn trenger å rape et par ganger i løpet av et måltid. Andre raper sjeldent eller aldri. Tilby barnet rapepauser i løpet av måltidet. Du vil etter hvert finne ut om barnet trenger det eller ikke. Legg barnet tilbake til samme bryst etter rapepausen inntil det avviser dette brystet. Hvis barnet er veldig urolig etter måltidet og du er sikker på det har spist bra, så kan det være en rap som trenger komme opp.
Noen barn gulper også når de raper. Det er oftest et overskudd av melk barnet gulper opp. Dette har ingen betydning å lenge barnet trives.

Å håndmelke

Vanligvis er det ikke nødvendig å melke ut. Men du kan f.eks. få bruk for det hvis brystet ditt er så sprengt at barnet ikke få tak i brystknoppen, hvis dine brystknopper er såre, hvis du vil stimulere melkeproduksjonen din, eller så andre kan gi barnet morsmelk hvis du skal være borte fra det en stund.
1) Start med å vaske hendene. Ha en ren skål til å samle opp melken i. Få melken til å renne ved å massere brystknoppene forsiktig med fingrene. Dette kan du evt. gjøre utenpå klærne
2) Plasser tommelen på oversiden av brystknoppen og de to neste fingrene under brystknoppen på overgangen mellom det brune området og huden
3) Press forsiktig inn mot brystkassen. Klem fingrene sammen og gi slipp. Ikke la fingrene skli over huden men hold fingrene på samme sted. Fortsett med å klemme og slippe til det ikke renner mer melk. Så flytter du fingrene så du kommer rundt hele brystet. Slik etterligner du barnets sugerytme
Ikke bli utålmodig hvis det ikke kommer melk med en gang. Det kan godt gå flere minutter før melken begynner å renne.

Pumping

Hvis du pumper ut melk er det lurt å pumpe fra begge brystene. Da kan du få ut opp til 18 % mer melk og spare tid.

pumpe

Oppbevaring og bruk av utmelket morsmelk

Hvis du vil ta vare på morsmelk for senere bruk så hell den utmelkede melken på en rengjort kokt flaske og sett den rett i kjøleskap eller fryser. Melken kan oppbevares i kjøleskap i 3-5 døgn ved 5 grader c eller 3-6 måneder i fryseren. Dersom man ikke har tilgang på kjøleskap kan fersk ubehandlet mors-melk oppbevares i 6-8 timer i romtempe-ratur. Tint, tidligere frosset morsmelk er holdbar 24 timer i kjøleskap. Melken bør varmes i vannbad og ikke i mikrobøl-geovn når den skal brukes. Rester av oppvarmet morsmelk kan ikke brukes senere og må kastes. Utmelket morsmelk kan gis til barnet enten på kopp, skje eller med flaske.

Smokk

Barn har behov for å suge. Mange foreldre gir barnet sitt en smokk. Det kan hende det er godt for barnet hvis det har et svært stort sugebehov. Men det er en god idé å vente med å tilby spedbarnet smokk inntil ammingen er veletablert. Det vil si at barnet uten problemer tar godt tak om brystet ved hver amming, du ikke har såre brystknopper, du føler deg trygg på ammingen og har rikelig med melk til barnet.
Vær oppmerksom på at et spedbarn kan suge seg tilfreds på en smokk og på den måten øke intervallene mellom ammingene.
Både smokk og tillegg av morsmelkerstatning kan føre til at barnet ikke ber om brystet ofte nok til å stimulere melkeproduksjonen tilstrekkelig.
Kok alltid smokkene før de tas i bruk og bruk kun smokker som er godkjent.

Amming av tvillinger

Tvillinger er ingen hindring for amming. Hvis du er tvillingmamma og er motivert for å amme og har støtte og hjelp fra omgivelsene dine trenger det ikke å være mer arbeidskrevende enn å gi flaske.
Noen ammer begge barn samtidig. Når begge bryst tømmes samtidig medvirker det til å øke melkemengden. Hvis barna suger forskjellig kan det være en ide` å la barna bytte plass ved hvert måltid, så det ikke er det samme barnet som hver gang får den siste fete ettermelken. I tillegg vil brystene blir mer jevnt stimulert.
Snakk med en ammehjelper eller en tvillingmamma med gode ammeerfaringer. Helsesøster kan også veilede deg. 

Røyking

Det frarådes ammende kvinner å røyke og at det røykes i barnets omgivelser. Undersøkelser viser at mødre som røyker, ammer gjennomsnittlig barna deres i kortere tid enn ikke-røykende mødre. Mel-kemengden påvirkes fordi mengden av det melkedannende hormonet prolaktin nedsettes ved røyking. Det beste er selvfølgelig å slutte å røyke, men barn av røykende mødre har spesielt behov for morsmelkens helsefremmende egenskaper. Så hvis du røyker er det enda viktigere at du fortset-ter å amme. Nikotin og andre skadelige stoffer skilles ut i morsmelken, så hvis du skal røyke er det best å gjøre det rett etter du har ammet så det er minst mulig nikotin i melken ved det neste måltidet. Lag en ”røykepolitikk” og fortell det når dere får besøk. Røyk aldri der hvor barnet er. Foreslå gjestene dine at dere/de går utenfor og røyker. Nikotintyggegummi eller plastre anbe-fales ikke til ammende men foretrekkes fremfor røyking. Spør jordmor, helsesøs-ter eller lege om hjelp til å slutte å røyke.
 
Undersøkelser viser bl.a.:
• Røyking under graviditeten kan medføre abort, for tidlig fødsel, mindre fødselsvekt og mindre organer
• Risikoen for krybbedød økes med en faktor 2-4 avhengig av tobakksforbruket hos moren under graviditeten. Det er økt forekomst av krybbedød både hvis barnet utsettes for tobakksrøyk etter fødselen og hvis kvinnen røyker i graviditeten
• Et barn som utsettes for passiv røyking har økt risiko for å utvikle allergiske sykdommer, for luftveisinfeksjoner og ørebetennelse og for å få kolikk

Medisin

Har du behov for fast medisin så snakk med legen din om du kan fortsette med det når du ammer. Det er de færreste medisinene som ikke kan brukes under amming. Risikoen for bivirkninger hos barnet må nøye veies opp mot fordelene ved ammingen.
Når amming ikke er mulig
Det er ikke alltid mulig å amme. Årsakene kan være særlige forhold hos barnet, f.eks. ved ekstremt for tidlig fødsel, hvor sugerefleksen ikke er ferdigutviklet eller hvis barnet har et handikap som forhindrer amming. Det betyr likevel ikke at barnet ikke kan få morsmelk. I slike tilfeller kan du få hjelp til å starte melkeproduksjonen ved hjelp av en brystpumpe og gi barnet melken din på annen måte enn direkte fra brystet. For tidlig fødte og syke nyfødte har spesielt behov for morsmelk.
Det kan også være vanskeligheter etter en brystoperasjon, ved ekstremt innadvendte brystknopper eller et problematisk ammeforløp. Noen kvinner har vanskelig for å få ammingen til å fungere trass i veiledning og hjelp fra f.eks. helsesøster, jordmor eller ammehjelper. Og da kan det være best å gi seg og være stolt av den innsatsen du allerede har gjort.
Enkelte kvinner har slett ikke lyst til å amme. Du skal ikke føle deg presset til å amme. Mange kvinner forbinder amming med idealforestillingen om den gode mor. Men det er ingen forskning som viser at det nettopp er ammingen som gir den gode mor-barn kontakten. Når barnet får flaske skal det fortsatt være en kosestund for barnet hvor det føler trygghet, ømhet og nærhet.

Dere kan få god informasjon og mange gode tips om flaskemating på nettsiden til flaskeposten.org

Flaskesupplement

Ikke begynn å gi barnet ditt morsmelkerstatning før du har snakket med helsesøster eller lege. Noen mødre får ikke nok melk, uansett hvor ofte og hvor lenge de ammer. Ammeproblemer kan også gi nedsatt melkemengde. Hvis dere gir morsmelkerstatning kan barnet være mett i lengre tid enn hvis det hadde fått samme mengde morsmelk.
Dette skyldes at morsmelkerstatning er tyngre fordøyelig. Det er anbefalt at barn under ett år skal ha morsmelkerstatning fremfor kumelk hvis mor ikke har nok melk. Barn over fire måneder bør få fast føde fremfor morsmelkerstatning hvis de trenger mer enn morsmelk. Du kan lese om anbefalinger for spedbarnsernæring på helsedirektoratet.no/publikasjoner/faktahefter/mat_for_spedbarn__brosjyre__15566.
 

Flaskeernæring – morsmelkerstatning

For noen er det den rette løsningen at barnet får morsmelkerstatning på flaske. Morsmelkerstatning er fremstilt av kumelk som er endret slik at næringsinnholdet svarer mer til innholdet i morsmelk. Morsmelkerstatning finnes både i pulverform og som ferdigblandet melk. Ved tilberedning av morsmelkerstatning skal alltid veiledningen på pakken følges.
Barn er forskjellige både i størrelse og temperament. Dere vil se det i barnets væremåte og matvaner. Når dere gir flaske må dere finne ut den daglige rytmen som passer best for dere og barnet. Tilby barnet mat når det viser tegn til sult. Aksepter at barnet spiser forskjellig mengde og med forskjellige tidsintervaller. Unngå å presse barnet til å tømme flasken.
Når dere skal gi barnet flaske er det viktig med god kroppskontakt for at det skal bli en positiv opplevelse både for barnet og den voksne. Barn som får morsmelkerstatning kan begynne med fast føde fra 4 måneders alder.
 

Råd ved blanding av morsmelkerstatning:

• Når dere lager morsmelkerstatning, er det viktig å følge fremgangsmåten på pakken nøye. Bruk korrekt mengde vann og pulver som angitt på pakken. Både for lite og for mye pulver i forhold til vannmengden kan være uheldig for barnet. Bruk alltid måleskjeen som følger med. Fyll måleskjeen løst og stryk av toppen med en kniv
• Ikke bruk lunkent vann rett fra springen når dere tilbereder morsmelkerstatningen. Det varme vannet kan være forurenset med kjemiske stoffer eller bakterier fra varmtvannsberederen og vannledningene
• Bruk friskt, kaldt vann som har rent en stund, kok det opp og avkjøl før pulveret has i
• For å unngå bakterievekst skal det bare blandes opp morsmelkerstatning for et måltid om gangen
• Kast alltid det som blir igjen av morsmelkerstatningen. Bakterier formerer seg lett i melkerestene
• Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme
• Vask dem godt med egen kost i varmt vann med oppvaskmiddel
• Skyll dem deretter i så varmt vann som mulig

• Kok gjerne flasker og smokker, i hvert fall de første ukene
• La flaskene/koppene lufttørke
• Har du oppvaskmaskin, kan du vaske flaskene/koppene i den
• Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok
• Sjekk at smokken er hel før du gir den til barnet

Behov for å stoppe ammingen

I sjeldne tilfeller må man avslutte ammingen brått f.eks. hvis mor blir syk og må ta medisiner. Hvis du må stoppe med amming i løpet av kort tid kan du ta på en stram bh. Melkeproduksjonen kan også stoppes med medisin. Melk litt ut hvis du får spreng eller tendenser til tilstoppede melkeganger, så du unngår brystbetennelse.
Etter hvert vil melkeproduksjonen avta. (Les mer om håndmelking på s. 106).
 

Vanlige ammeproblemer  

For lite melk?

Det er vanlig at det er tidspunkter eller dager hvor du føler at du ikke har nok melk. Mange barn vil også be om hyppige måltider på kvelden hvor mange kvinner får opplevelsen av å ha for lite melk. Dette er et normalt fe-nomen idet melkeproduksjonen varierer i løpet av døgnet. Økedager er perioder hvor barnets behov for melk øker. I disse perio-dene vil barnet kanskje spise oftere enn vanlig. Dette skjer med ujevne mellomrom hele ammeperioden. La barnet suge så ofte det vil. Dette øker melkepro-duksjonen så den følger barnets behov. Verken hyppig amming på kvelden eller økedager er ”for lite melk” hvis barnet ellers trives og legger på seg. For lite melk skyldes som regel at barnet ikke suger hyppig eller lenge nok. Det kan også skyldes at barnet ikke har godt nok tak på brystet eller du er anspent så utdrivningsrefleksen forstyrres. I sjeldne tilfeller kan sykdommer hos mor, for eksempel hormonforstyrrelser, gjøre at mor ikke får nok melk, uansett hvor mye hun ammer. Hvis du er bekymret for om du har for lite melk så kontakt din helsesøster, ammehjelper eller lege.
 

For mye melk

Spesielt i starten av ammeforløpet er det mange som opplever de har mer melk enn det barnet trenger. Melkeproduksjonen innstiller seg vanligvis gradvis etter barnets behov. Hvis barnet ikke tømmer brystet helt vil melkeproduksjonen etter hvert gå ned. Brystet skal kjennes mykt ut og du skal ikke kjenne noen kuler eller klumper et-ter amming. Noen kvinner har så mye melk at de får gjentatte problemer med tilstoppede melkeganger, se ”Råd ved for mye melk” og ”Råd ved tilstoppede melkeganger”.
 

Råd ved for lite melk:

• Legg barnet til ofte, evt. 2. hver time. La det suge ved begge bryst. Vær oppmerksom på om barnet ditt får gjort seg ferdig ved det ene brystet før det andre tilbys
• Am også om natten
• Sørg for at barnet har riktig sugeteknikk hver gang – så stimulerer det best mulig melkeproduksjonen
• Sitt eller ligg avslappet når du ammer, da virker utdrivningsrefleksen optimalt
• Hvil deg så mye som mulig
• Melk eventuelt ut etter amming hvis barnet ikke tømmer brystet ordentlig
• Ikke gi barnet narresmokk
• Innstill deg på et par dager hvor du ikke skal gjøre annet enn å amme og hvile
 

Råd ved for mye melk:

• La barnet gjøre seg ferdig ved det første brystet før du eventuelt legger barnet til det andre brystet
• Følg og respekter barnets signaler om når det er sultent og når det er mett
• Ved vedvarende problemer med overproduksjon kan man forsøke det som heter ”blokkamming” Se ammehjelpen.no, ammehjelpen.no for mer informasjon om dette

Tilstoppede melkeganger eller brystbetennelse

Tilstoppede melkeganger skyldes opphopning av melk i brystet. Brystet vil kjennes varmt, ømt, rødt og hardt ut på det området av brystet hvor tilstoppingen har skjedd. Du kan ha feber og føle deg uvel som hvis du har influensa. Det krever tålmodighet å få løsnet opp i de tilstoppede melkegangene.
Du kan forebygge tilstoppede melkeganger ved å bytte mellom forskjellige ammestillinger så barnet får sugd fra alle områder av brystet. Sørg for at barnet har godt tak på brystet. Kjenn etter hver amming om brystene dine kjennes myke ut og uten ømme eller harde områder. Unngå for lange intervaller mellom hver amming. Unngå for stram bh eller at du blokkerer for melkegangene med fingrene. Unngå avkjøling. Bruk evt. ammeinnlegg av ull eller silke – de holder brystet varmt.

Råd ved tilstoppede melkeganger:

• Ta et varmt bad eller legg et varmt omslag på det område av brystet hvor tilstoppingen er, før du skal amme. Det kan løsne opp i de tilstoppede melkegangene
• Sett i gang utdrivningsrefleksen med fingrene før du legger til barnet
• Legg barnet til brystet så underkjeven er plassert ut for det området av bry-stet hvor tilstoppingen er. Hvis tilstoppingen er på undersiden av brystet kan du la barnet ligge på stellebordet med hodet vendt mot deg og selv stå lent over barnet mens det suger. Du kan også stå på kne i sengen med barnet liggende under deg. Barnet tømmer best det området av brystet som underkjeven peker mot
• Masser lett med flat hånd over kulene og ned mot brystknoppen mens barnet suger. Ikke masser for hardt, det kan skade brystvevet
• Legg deg i sengen, hold deg varm og sørg for ro og hvile. La deg varte opp
• Fortsett med å amme hyppig, ca. annen hver time, selv om det kan være vondt når barnet suger
• Melk eventuelt ut for hånd eller med en brystpumpe etter ammingen, inntil brystet kjennes mykt ut igjen
• Kontakt legen din hvis du ikke kan få i gang utdrivningsrefleksen eller hvis du ikke får det bedre i løpet av et døgn
Hvis du ikke har fått løsnet opp og feberen ikke er gått ned i løpet av 24 timer, kan det være tegn på brystbetennelse, og du bør kontakte lege. Du kan fortsatt amme selv om du evt. må få antibiotika.
 

Piercing

Erfarne jordmødre kan fortelle at kvinner med tidligere piercing i brystknoppene kan oppleve ammeproblemer i det brystet de har hatt piercing. Det finnes ikke dokumenter forskning på dette men det er lurt og opplyse om dette hvis du har ammeproblemer.

Vonde brystknopper

De første dagene kan brystknoppene være litt vonde akkurat når barnet legges til og de første minuttene etter det har begynt å suge. Brystknoppene kan også kjennes litt ømme ut mellom ammingene men hvis barnet ellers har et godt sugetak vil dette gi seg i løpet av de første dagene. Hvis barnet ikke har godt tak på brystet vil ammingen fortsette å være smertefull, fordi belastningen på brystknoppen blir feil. Derved skades knoppen og det kan oppstå sår og sprekker.
Sår og sprekker
Sår og sprekker kan være inngangsport for bakterier og kan i verste tilfelle føre til brystbetennelse.
Det viktigste hvis du har blitt sår eller fått sprekker er å få korrigert ammestilling og sugetak. Når barnet får riktig tak vil smerten i de fleste tilfelle avta og sår og revner vil hele i løpet av et par døgn. Hvis det fortsatt er sårt eller du har sprekker som ikke vil hele bør du kontakte lege eller helsesøster, det kan hende du har fått en infeksjon i brystknoppen.

Vedvarende såre brystknopper

Noen kvinner opplever at brystknoppene fortsatt er såre trass i korrigering av ammestilling og evt. behandling for sopp eller andre infeksjoner. Noen ganger kan sårheten skyldes overfølsomhet for vaskemidler, kremer eller såpe eller det kan skyldes eksem, psoriasis eller andre hudlidelser. I sjeldne tilfeller kan det skyldes det som heter Raynauds fenomen som er en sammentrekning av de små blodkarene i brystknoppen. Brystknoppen blir da typisk helt hvit og kan deretter skifte farge til blå eller rød i løpet av få sekunder. Det er en smertefull men heldigvis ufarlig tilstand. Ved vedvarende sårhet bør du søke hjelp hos helsesøster eller lege.
 

Råd ved såre brystknopper/sprekker på brystknoppene:

• Tilby brystet så snart barnet ditt viser tegn på sult. Et sprengt bryst er vanskelig å få tak på og et utålmodig og sultent barn risikerer både å ta feil tak og suge meget kraftig
• Sørg for at barnet har et godt tak på brystet
• Sett i gang utdrivningsrefleksen med fingrene før du legger til barnet. Melk litt ut først hvis brystet er sprengt
• Siden det kan være vondt når barnet tar tak på den ømme brystknoppen er det viktig å slappe godt av og trekke pusten dypt før barnet legges til
• Legg barnet til det minst ømme bryst først og bytt side når utdrivningsrefleksen har kommet i gang og barnet ikke suger så kraftig lengre
• Vær veldig forsiktig når du tar barnet fra brystet. Stikk en finger inn i munnviken på barnet og opphev vakuumet
• La brystknoppene lufttørke med de siste melkerester på. Sørg for luft til brystknoppene så de kan hele. Du kan evt. bruke melkeoppsamlere i BHen som beskytter brystknoppene mot gnissing fra klærne samtidig med at brystknoppene får luft. Disse kan kjøpes på apoteket
 
• Unngå fuktige ammeinnlegg av papir. Hold brystene tørre og varme, evt. med ammeinnlegg i ull eller silke
• Hvis det er for vondt å amme kan du håndmelke en dag eller to og gi melken på kopp eller skje
 

Soppinfeksjon på brystknoppene

Smerter ved amming kan også skyldes sopp, candida albicans. Sopp kan blant annet oppstå som følge av antibiotika behandling f.eks. ved brystbetennelse eller urinveisinfeksjon.
Det kan også oppstå plutselig etter en periode med problemfri amming.
Soppinfeksjon kan gi brennende, sviende eller kløende smerter på brystknoppen og/eller i brystet. Mange beskriver det som en glødende eller brennende streng i brystet. Det kan være vondt under, mellom og etter ammingene. Små sår eller rifter kan ta lang tid å hele. Brystknoppene dine kan være røde, skinnende eller flassende.
Kanskje barnet ditt har et hvitt belegg i munnen (trøske) som gjennom tarmen også kan gi sopp i bleieområdet. Du kan få sopp i skjeden og kløe og rødme rundt endetarmsåpningen.
Snakk med legen din om medisinsk behandling. Det er viktig at både du og barnet behandles samtidig.
 
 

Råd ved soppinfeksjon på brystet:

•  Ammeinnlegg i ull bør ikke brukes i behandlingsperioden med mindre de kan kokes
•  Bytt ammeinnlegg etter hver amming så lenge du blir behandlet. Bruk gjerne Libero ammeinnlegg. De loer ikke og er skånsomme mot huden
•  Bruk BH som er i ren bomull, kunststoff kan ikke vaskes ved 60˚ C
•  Vask BH, sengetøy og håndklær på minst 60˚ C
•  Vask hendene nøye etter toalettbesøk og når du har byttet bleie
•  Kok smokker, flaskesmokker og eventuelt pumpe utstyr, 10 min hver dag
•  Hvis du har fått sopp i skjeden behandles dette også med Canesten
•  Pumpemelk som er melket ut når man har en soppinfeksjon, bør ikke fryses og gis på et senere tidspunkt. Frysing dreper ikke sopp og det er usikkert om melken kan smitte barnet igjen, hvis man gir den til barnet etter at behandlingen er ferdig

Stramt tungebånd

Det kan hende at barnets tungebånd er for kort. Da kan barnet slite med å få et effektivt og bra sugetak. Barnet vil da be om brystet hele tiden for å få nok melk og du risikerer å få sår og sprekker på brystknoppen.
Dersom barnets tunge ser hjerteformet ut og kommer ikke ut over gommekanten når det geiper er dette tegn på at tungebåndet er for stramt.
Et lite klipp i tungebåndet kan avhjelpe problemet. Snakk med personalet på barselavdelingen, helsesøster eller legen din hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha for kort tungebånd.

Brystopererte kvinner

Kvinner som har fått operert brystene mindre eller har fått lagt inn silikon kan amme. Men det er umulig å si på forhånd hvor mye melk hun vil få. I dag brukes operasjonsteknikker hvor nervene til brystknoppene og melkegangene blir bevart.
Det er alltid et forsøk verd å starte på ammingen. Snakk med jordmoren din allerede i svangerskapet om hvordan man kan tilrettelegge ammingen for deg. Det er viktig med en god ammestart, med hyppig og effektiv stimulering av brystene. Be om hjelp av personalet på barselavdelingen og av helsesøsteren din. dersom mor ikke har nok melk kan man helt fint suplere med morsmelkserstatning.
 

<>< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...