Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. 

Oppslagsboken

<< Tilbake

Abort

Det hender at et svangerskap av en eller annen grunn må avbrytes. En fremkalt abort bør i såfall finne sted innen utløpet av 12. svangerskapsuke. En provosert abort før uke 12 kan utføres kirurgisk eller medisinsk. Ved en medisinsk abort gis det hormontabletter og stikkpiller som fremkaller aborten. Det kan imidlertid gis adgang til abort også på senere tidspunkt om tungtveiende grunner tilsier dette. En abort kan også oppstå spontant – det vil si uten inngrep utenfra. Man regner med at mellom 10 og 25% av alle befruktninger ender i spontan abort, gjerne i løpet av de første tre månedene av svangerskapet. Som oftest skjer dette fordi fosteret dør og støtes ut fra morens kropp. Dette er en måte kroppen selv ordner opp på når noe er galt med fosteret. Symptomene er blødning og smerter i underlivet. En blødning kan imidlertid også ha hormonelle årsaker og behøver ikke bety at noe er galt med fosteret.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

Adopsjon

Hvis dere tenker på å bli foreldre gjennom adopsjon, er det første steget å kontakte kommunen og si at dere ønsker en ”utredning”. Det er som regel det lokale barnevernkontoret som utfører denne, for at Barne-, ungdoms- og familieetaten i sin tur skal kunne godkjenne dere som adoptivforeldre. Still dere også i kø hos adopsjonsbyråer.

Pass på å delta på kurs for blivende adoptivforeldre. Dette er også et kurs som mange tar før de bestemmer seg for å adoptere.

<< Tilbake

<< Tilbake

Alkohol



Ved ass. overjordmor Liv Trønnes

Når du drikker alkohol, så gjør ditt ufødte barn det også. Alkoholen overføres direkte til barnet og virker som en gift. De alvorligste skadene kan bestå av veksthemming av hele organismen (vekt, lengde, liten hjerne), hjerneskade og karakteristiske ansiktstrekk. Dette kalles Føtalt alkohol syndrom. Barn kan også få lettere hjerneskader, som ikke er synlige verken på vekst eller utseende, men som senere viser seg å influere uheldig på barnets utvikling. Av alle organer er det sentralnervesystemet som er mest følsomt for alkohol. Uansett om skaden blir stor eller liten, vil disse barna slite med denne hele livet. Problemene kan arte seg som unormal adferd (f.eks. hyperaktivitet), konsentrasjonsvansker og innlæringsproblemer når de begynner på skolen. Den skaden som er påført hjernen, er uopprettelig, slik at disse barna må tilbys de beste oppvekstvilkår for at de skal kunne få utvikle seg maksimalt ut fra sine forutsetninger.

Hvor mye alkohol skal til for å gjøre skade?


Det finnes ingen nedre grense, men jo mer du drikker i graviditetsperioden, desto større risiko er det for skader. Hvis du har drukket i begynnelsen av svangerskapet, er det lite du kan gjøre med det. Men vær avholden resten av svangerskapet. Risikoen for skader blir mindre for hver dag du ikke drikker alkohol.

Hva med far?


Far kan påvirke miljøet for det ufødte barnet sitt gjennom mor. Derfor er det rimelig at far også er måteholden med alkoholen. Far er da med på å skape en livsstil som sikrer barnet de beste utviklingsmuligheter.

<< Tilbake

<>< Tilbake


 

Morsmelk er best

Morsmelk er den beste ernæring for spedbarn. Norske helsemyndigheter anbefaler at barn utelukkende får morsmelk de første seks levemåneder, såfremt barnet trives og vokser på morsmelk alene.
Videre at barnet ammes i 12 måneder dersom mor og barn er fornøyd med dette.
Morsmelk inneholder nøyaktig de næringsstoffene, i den mengden og det forhold som barnet ditt har bruk for. Fettsyrer og proteiner som er livsviktige for oppbygging av celler har akkurat den størrelsen som gjør det enklest for barnets mage å omsette dem. Morsmelkens sammensetning endrer seg så den hele tiden følger barnets behov.
Morsmelk gir også barnet en naturlig beskyttelse i de første levemåneder mot barne- og infeksjonssykdommer og allergi kan forebygges og/eller forsinkes. Undersøkelser viser at morsmelk på langt sikt forebygger en rekke kroniske sykdommer og tilstander.
Morsmelk er billig, den er alltid klar og har rett temperatur.

Forberedelse til amming

De fysiske forberedelsene til amming klarer kroppen selv. Men det kan være lurt allerede i graviditeten å snakke om familiens ammetradisjoner og om egne forventninger til livet med en baby.


Det viktigste er at du har tillit til at du kan produsere den mengde melk barnet ditt trenger og at du har lyst å amme


Faren til barnet ditt kan være den beste støtten for deg, når han tror på at du kan amme.

Ammehjelpen

Du kan kontakte Ammehjelpen hvis du har spørsmål om amming og morsmelk eller har et ammeproblem du trenger hjelp til å løse. Ammehjelpen er en frivillig organisasjon med ca. 150 ammehjelpere (rådgivere) på landsbasis som på fritiden driver mor til mor støtte ved amming. Rådgivningen er gratis og foregår hovedsakelig pr. telefon, men også på e-post og ved hjemmebesøk. En ammehjelper er en mor som har egen ammeerfaring, interesse for amming, og har gjennomført ammehjelperoppgaven, en skriftlig oppgave som løses individuelt og godkjennes av Ammehjelpen. Organisasjonens mål er å verne og fremme amming. Deres oppgave er ikke å overtale noen til å amme, men gi råd og støtte til dem som henvender seg til Ammehjelpen. Du kan finne en ammehjelper i nærheten av der du bor ved å gå inn på ammehjelpen.no.

 

Mat og drikke mens du ammer

Mistenker du selv at en bestemt matvare gir barnet ditt uro i magen så forsøk å utelukke det i kosten noen uker og se om det hjelper. Når du da spiser den maten du hadde mistanke til igjen, kan du jo få bekreftet om det var riktig eller ikke. Drikk så mye du har lyst på , primært vann. Vær litt tilbakeholden med kaffe og te samt mye sukkerholdig drikke som saft, brus og juice.

Alkohol

Alkohol går over i melken slik at barnet drikker melk med samme promille som mor har i blodet. Barnets promille blir lavere fordi melken med promille først drikkes og deretter fortyn-nes videre i barnets kropp. Nyfødte barn er umodne og klarer ikke så godt å bryte ned alkohol. Det er lurt og ikke drikke noe alkohol, i alle fall de første 6 ukene etter fødselen. Har du lyst på et glass vin eller en øl senere i ammeperioden bør du begrense mengden. Har du drukket alkohol bør du vente minst tre timer før du ammer igjen. Alkohol lagres ikke i melken og promillen i morsmelken faller i takt med nivået i mors blod. Du trenger bare pumpe deg hvis du opplever ubehagelig spreng i tiden før du kan gjenoppta ammingen.

En god start

Stort sett alle kvinner kan amme helt uavhengig av hvordan brystet eller brystknoppene ser ut. Men amming er noe du og barnet ditt skal lære gjennom øving.

Tro på at det skal lykkes.


Gi deg tid. Amming krever både ro og konsentrasjon i starten


Be personalet på barselavdelingen om hjelp og veiledning.

Det beste er om barnet kan komme opp til deg rett etter fødselen. Babyen skal ligge uforstyrret hud-mot-hud og få ro til selv å finne brystet. De fleste barn finner veien til brystet i løpet av de første timene etter fødselen. Andre trenger å sove litt først. Men de fleste barn viser tydelig når de er klar til å bli ammet.
Jo oftere barnet suger riktig jo fortere kommer melkeproduksjonen din i gang.
Barnet har med næring nok til de første dagene. Det bruker av den væske det har med seg fra svangerskapet.
Ha barnet hos deg så mye som mulig og la det komme til brystet så ofte det viser lyst. Hvil deg når barnet sover, slik samler du krefter etter fødselen. Stol på at du er den som best kan finne ut hva som er godt for deg og barnet ditt.


Hvordan barnet legges til brystet

Barnet vil vise deg når den gjerne vil til brystet. Den smatter på tungen, sikler, tar hendene sine opp til munnen, søker med munnen og gaper opp.
Søke- og sugerefleksen er medfødt og utnyttes best når barnet ligger tett inntil brystet. Legg barnet med sin mage mot din mage og slik at brystknoppen peker mot barnets nese. Støtt eventuelt brystet med den frie hånden. Unngå ”saksegrep” – det forhindrer barnet i å få riktig tak på brystet. Barnet vil nå søke, gape opp og gripe med åpen munn rundt hele brystknoppen og mye av det brune område rundt. Støtt barnets kropp og dra den tett inn til deg når den gaper rundt brystet. Sitt behagelig og avslappet og nyt ammestunden.

Ammestillinger

Ligg eller sitt avslappet. Så kan du holde barnet tett inn til deg – uansett hvor lenge ammingen varer.

Prøv deg frem med forskjellige stillinger. Sørg for god støtte for både rygg og armer så du ikke blir anspent i skuldrene. Sitt i en stol med god støtte for rygg og armer og kanskje en liten krakk under føttene. Hvis du ammer liggende trenger du kanskje puter i forskjellig størrelse.


 Den første ammestunden

 

 Barnets munn bør være helt åpen for at den skal lukke seg riktig om brystknoppen

 

Tilbakelent stilling 

 

Indianerstilling 

 


Fars støtte er viktig

 

En god ammestilling

Det er barnet som skal opp til brystet ditt og ikke du som skal bøye ryggen for å komme ned til barnet. Bruk evt. en ammepute eller et stort teppe. Slapp av i skuldre, armer og håndledd. Sørg for at ryggen din er helt inne ved rygglenet. Pass på at føttene hviler på gulvet eller på en skammel. Du kan se eksempler på gode ammestillinger på Ammehjelpens videoer på ammehjelpen.no.


Råmelk

Råmelken er klar i brystet fra fødselen. Den dekker det nyfødte barnets behov fult ut såfremt barnet har uhindret tilgang på brystet. Råmelken er rik på antistoffer som beskytter barnet mot infeksjoner. Dessuten medvirker den til å få barnets tarmfunksjon i gang. Råmelken endrer ikke sammensetning i løpet av måltidet. Tilby derfor begge bryst ved hver amming. Skift side når barnet selv slipper brystet.

Når melken kommer for fullt

Melken kommer gjerne for fullt mellom 24 og 72 timer etter fødselen. Jo mer barnet har fått lov til å die uten tillegg av morsmelkserstatning og/eller narresmokk de første dagene jo fortere kommer melken.
Mange kvinner får i denne overgangspe-rioden brystspreng med harde, ømme bryst. Det hjelper å la barnet suge ofte. Er det vanskelig for barnet å få tak om brystknoppen kan du melke litt melk ut for hånd for å gjøre brystet mykere. Det kan også være bra med en varm dusj og/eller varme omslag på brystet. Forsøk å bytte ammestilling. Barnet tømmer brystet best på den siden hvor barnets underkjeve er.

Utdrivningsrefleks

Når barnet suger på brystet ditt sendes beskjed til hjernen om å utskille to hormoner:
• Det ene (prolaktin) er melkedan-nende. Jo mer barnet suger jo mer prolaktin utskilles, dvs. jo mer melk dannes. En time etter et brystmåltid er det gjendannet 40% av melkemengden. Etter to timer ca. 75%. Det dannes mest melk under de første par timene etter et måltid
• Det andre hormonet (oxytocin) sørger for at melken strømmer fra melkekjert-lene, gjennom melkegangene og ned til brystknoppen. Det kalles utdrivnings-refleksen. Effektiv tømming av brystet krever både en aktiv utdrivningsre-fleks og en god sugeteknikk

Utdrivningsrefleksen kommer som regel i gang i løpet av de første 45-90 sekunder etter barnet er lagt til brystet. Utdrivningsrefleksen utløses gjerne flere ganger i løpet av et måltid. Du kan kjenne refleksen som en prik-kende eller stikkende fornemmelse i brystet og melken kan dryppe eller stå ut i stråler. Noen kvinner kjenner den kun svakt eller slett ikke mens andre kjenner melken renner bare barnet gråter. Utdrivningsrefleksen kan svikte hvis du for eksempel er anspent eller nervøs. Det er derfor viktig at du stoler på deg selv og har tillit til at du kan amme. Utdrivningsrefleksen kan også hemmes om du har drukket alkohol.
Du kan kjenne refleksen som en prikkende eller stikkende fornemmelse i brystet og melken kan dryppe eller stå ut i stråler. Noen kvinner kjenner den kun svakt eller slett ikke mens andre kjenner melken renner bare barnet gråter.


Hvor ofte skal du amme?

Hvor lenge og hvor ofte barnet ditt skal suge vil dere sammen finne ut etter hvert som du lærer barnet ditt å kjenne. Pauser hvor barnet ikke suger så effektivt er en del av måltidet. Det er viktig å være oppmerksom på at en dårlig sugeteknikk hvor barnet ikke svøper munnen sin godt om brystet kan medføre unødvendig langvarige måltider – dvs.måltider som varer mye mer enn 30 minutter ved hvert bryst. Dårlig sugeteknikk kan føre til dårlig vektøkning og såre brystknopper. Hvis du har mistanke om a banet ditt har dårlig sugeteknikk bør du ta kontakt med personalet på barselavdelingen eller helsesøster. Mange nyfødte ønsker å bli ammet opp til 10-12 ganger i døgnet, men de fleste reduserer selv antallet av måltider i løpet av den første måneden. Noen barn spiser bare fra et bryst på hvert måltid, andre spiser fra begge for å bli fornøyd. Det er heller ikke uvanlig at et barn som før bare spise fra et bryst i perioder krever begge til hvert måltid og omvendt. I løpet av døgnet kan det variere hvor lenge det er mellom hver amming. Som regel er det lengre pauser mellom am-mingene i løpet av formiddagen og de tidlige ettermiddagstimer. Mange barn vil ammes mye oftere sist på ettermid-dagen og på kvelden. Dette er helt normalt. Noen barn ønsker å spise ofte i en 3-4 timers periode for deretter å sove sammenhengende i 3-4 timer. Brystmelk er lettfordøyelig. Det er derfor vanlig at brystbarn spiser oftere enn flaskebarn.

 

Regulering av melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen reguleres av ”tilbud og etterspørsel” Dvs. jo oftere barnet ammes og brystet tømmes, jo mer melk dannes det. Barnet bør legges til brystet hver gang det viser tegn på sult. I takt med at barnet vokser og behovet for melk øker, kan du oppleve at barnet er urolig og vil spise oftere enn vanlig. Legg barnet til brystet hver gang det ber om mat, slik økes melkemengden til barnets nye behov.

”Snille” barn

Alle foreldre ønsker seg snille barn. Men noen barn er så ”snille” at de glemmer å si fra at de er sultne. Hvis barnet ikke spiser minst 6 ganger i døgnet og/eller har avføring daglig de første 4-6 leveukene kan det være et tegn på at barnet ikke får nok mat. Forsøk å vekke barnet og tilby det brystet oftere, også om nat-ten, så avstanden mellom hvert måltid minskes. Hvis barnet spiser mindre enn 6 ganger i døgnet og/eller ikke har daglig avføring bør du kontakte barselavdelingen eller helsestasjonen for en vektkontroll. Sjelden amming kan føre til lav melkeproduksjon som gjør at barnet ikke legger på seg som det skal.

 

Sommer

Hvis barnet i sommervarmen trenger ekstra væske vil det be om å komme til brystet og få dekket væskebehovet sitt der.

Nattamming

Nattamming er en naturlig del av ammeforløpet og det medvirker til å holde ammingen og melkeproduksjonen i gang.
Den første tiden kan barnet kreve mat flere ganger i løpet av natten. Etter hvert vender barnet seg til å ha lengre perioder mellom måltidene og er fornøyd med mat 1-2 ganger i løpet av natten. De fleste brystbarn trenger nattmåltid fram til 6 måneders alder, og noen barn trenger det enda lenger.

Trygg samsoving

Barnet sover trygt og godt i egen seng på foreldrenes soverom eller sammen med foreldrene dersom det praktiseres forsvarlig samsoving. Nyere forskning viser at å sove i samme seng som voksne er forbundet med økt risiko hvis mor eller far er røykere og/eller barnet har uheldig sovemiljø. Forsvarlig samsoving betyr:
• at mor/far er ikke-røyker eller påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
• at foreldresengen er bred og har en fast madrass
• at barnet må ha egen liten og lett barnedyne
• å sørge for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
• at man ikke samsover på en sofa eller lignende


Mye og grundig forskning har vist at tallet på antall barn som dør i har gått dra-stisk ned etter at barn ble lagt på ryggen.


Vekten

Nyfødte går vanligvis ned i vekt i den første leveuken. Dette skyldes tap av væske.De kan gå ned 10% av fødselsvekten sin uten at det gjør noe. Barnet bør ha gjenvunnet fødselsvekten omkring 10. levedøgn.
Etter de to første ukene vil den gjennomsnittlige vektøkning være ca. 150-250 gram i uken.
De første 2-3 måneder vokser det ammede barn raskt og det legger noen ganger mer på seg i vekt enn det flaskeernærte barnet. Veksthastigheten avtar så igjen ved 4 måneders alder. Det brysternærte barnet har altså en annen vekstkurve enn det flaskeernærte barnet.

 

Tegn på at barnet trives:

• Spiser minst 6 ganger i døgnet

• Er livlig og interessert i å suge

• Kommer med tydelige svelgelyder

• Veltilpass uten å være slapp

• Vokser bra

• Har våte bleier med lys urin 6-8 ganger i døgnet

• Gul og kornete avføring (fra 4.-5. dag) daglig den første måneden, deretter evt. sjeldnere

• Normal hudfarge, ikke grå eller blek
 

Morsmelkens sammensetning

Melkens sammensetning og mengde endrer seg underveis i måltidet. Den tynne, vannrike og sukkerholdige melken kommer først og slukker tørsten. Når barnet suger videre får det gradvis mindre melk som til gjengjeld er mer fett-rik og nærende og som metter barnet. Det er derfor viktig at barnet suger det første brystet mykt før du bytter til det andre brystet.
Det spiller ingen rolle om barnet bare vil suge ved et bryst per måltid.
Det er også vanlig at barnet vil suge ved begge bryst ved hvert måltid. Det avgjørende er at barnet får den fete ettermelken.
Den fete melken er mer gulaktig enn den tyntflytende blålige melken fra starten av ammemåltidet.

 

Spent eller mykt bryst

Det er vanlig å kjenne spreng i brystene den første tiden etter fødselen, spesielt hvis det har gått noen timer siden forrige amming. Etter hvert, når hormonproduksjonen stabili-serer seg, vil brystene kjennes mykere ut. Mange tror at et mykt bryst er ens-betydende med lite melk. Det stemmer heldigvis ikke, melken er der like fullt.

Å rape

De første dagene etter fødselen svelger barnet vanligvis ikke så mye luft når det suger. Når melken kommer for fullt og barnet får større mengde mat på kort tid kan det ha behov for å rape. Noen barn trenger å rape et par ganger i løpet av et måltid. Andre raper sjeldent eller aldri. Tilby barnet rapepauser i løpet av måltidet. Du vil etter hvert finne ut om barnet trenger det eller ikke. Legg barnet tilbake til samme bryst etter rapepausen inntil det avviser dette brystet. Hvis barnet er veldig urolig etter måltidet og du er sikker på det har spist bra, så kan det være en rap som trenger komme opp.
Noen barn gulper også når de raper. Det er oftest et overskudd av melk barnet gulper opp. Dette har ingen betydning å lenge barnet trives.

Å håndmelke

Vanligvis er det ikke nødvendig å melke ut. Men du kan f.eks. få bruk for det hvis brystet ditt er så sprengt at barnet ikke få tak i brystknoppen, hvis dine brystknopper er såre, hvis du vil stimulere melkeproduksjonen din, eller så andre kan gi barnet morsmelk hvis du skal være borte fra det en stund.
1) Start med å vaske hendene. Ha en ren skål til å samle opp melken i. Få melken til å renne ved å massere brystknoppene forsiktig med fingrene. Dette kan du evt. gjøre utenpå klærne

2) Plasser tommelen på oversiden av brystknoppen og de to neste fingrene under brystknoppen på overgangen mellom det brune området og huden

3) Press forsiktig inn mot brystkassen. Klem fingrene sammen og gi slipp. Ikke la fingrene skli over huden men hold fingrene på samme sted. Fortsett med å klemme og slippe til det ikke renner mer melk. Så flytter du fingrene så du kommer rundt hele brystet. Slik etterligner du barnets sugerytme

Ikke bli utålmodig hvis det ikke kommer melk med en gang. Det kan godt gå flere minutter før melken begynner å renne.

Pumping

Hvis du pumper ut melk er det lurt å pumpe fra begge brystene. Da kan du få ut opp til 18 % mer melk og spare tid.

pumpe

Oppbevaring og bruk av utmelket morsmelk

Hvis du vil ta vare på morsmelk for senere bruk så hell den utmelkede melken på en rengjort kokt flaske og sett den rett i kjøleskap eller fryser. Melken kan oppbevares i kjøleskap i 3-5 døgn ved 5 grader c eller 3-6 måneder i fryseren. Dersom man ikke har tilgang på kjøleskap kan fersk ubehandlet mors-melk oppbevares i 6-8 timer i romtempe-ratur. Tint, tidligere frosset morsmelk er holdbar 24 timer i kjøleskap. Melken bør varmes i vannbad og ikke i mikrobøl-geovn når den skal brukes. Rester av oppvarmet morsmelk kan ikke brukes senere og må kastes. Utmelket morsmelk kan gis til barnet enten på kopp, skje eller med flaske.

Smokk

Barn har behov for å suge. Mange foreldre gir barnet sitt en smokk. Det kan hende det er godt for barnet hvis det har et svært stort sugebehov. Men det er en god idé å vente med å tilby spedbarnet smokk inntil ammingen er veletablert. Det vil si at barnet uten problemer tar godt tak om brystet ved hver amming, du ikke har såre brystknopper, du føler deg trygg på ammingen og har rikelig med melk til barnet.
Vær oppmerksom på at et spedbarn kan suge seg tilfreds på en smokk og på den måten øke intervallene mellom ammingene.
Både smokk og tillegg av morsmelkerstatning kan føre til at barnet ikke ber om brystet ofte nok til å stimulere melkeproduksjonen tilstrekkelig.
Kok alltid smokkene før de tas i bruk og bruk kun smokker som er godkjent.

Amming av tvillinger

Tvillinger er ingen hindring for amming. Hvis du er tvillingmamma og er motivert for å amme og har støtte og hjelp fra omgivelsene dine trenger det ikke å være mer arbeidskrevende enn å gi flaske.
Noen ammer begge barn samtidig. Når begge bryst tømmes samtidig medvirker det til å øke melkemengden. Hvis barna suger forskjellig kan det være en ide` å la barna bytte plass ved hvert måltid, så det ikke er det samme barnet som hver gang får den siste fete ettermelken. I tillegg vil brystene blir mer jevnt stimulert.
Snakk med en ammehjelper eller en tvillingmamma med gode ammeerfaringer. Helsesøster kan også veilede deg. 

Røyking

Det frarådes ammende kvinner å røyke og at det røykes i barnets omgivelser. Undersøkelser viser at mødre som røyker, ammer gjennomsnittlig barna deres i kortere tid enn ikke-røykende mødre. Mel-kemengden påvirkes fordi mengden av det melkedannende hormonet prolaktin nedsettes ved røyking. Det beste er selvfølgelig å slutte å røyke, men barn av røykende mødre har spesielt behov for morsmelkens helsefremmende egenskaper. Så hvis du røyker er det enda viktigere at du fortset-ter å amme. Nikotin og andre skadelige stoffer skilles ut i morsmelken, så hvis du skal røyke er det best å gjøre det rett etter du har ammet så det er minst mulig nikotin i melken ved det neste måltidet. Lag en ”røykepolitikk” og fortell det når dere får besøk. Røyk aldri der hvor barnet er. Foreslå gjestene dine at dere/de går utenfor og røyker. Nikotintyggegummi eller plastre anbe-fales ikke til ammende men foretrekkes fremfor røyking. Spør jordmor, helsesøs-ter eller lege om hjelp til å slutte å røyke.

 

Undersøkelser viser bl.a.:

• Røyking under graviditeten kan medføre abort, for tidlig fødsel, mindre fødselsvekt og mindre organer

• Risikoen for krybbedød økes med en faktor 2-4 avhengig av tobakksforbruket hos moren under graviditeten. Det er økt forekomst av krybbedød både hvis barnet utsettes for tobakksrøyk etter fødselen og hvis kvinnen røyker i graviditeten

• Et barn som utsettes for passiv røyking har økt risiko for å utvikle allergiske sykdommer, for luftveisinfeksjoner og ørebetennelse og for å få kolikk


Medisin

Har du behov for fast medisin så snakk med legen din om du kan fortsette med det når du ammer. Det er de færreste medisinene som ikke kan brukes under amming. Risikoen for bivirkninger hos barnet må nøye veies opp mot fordelene ved ammingen.

Når amming ikke er mulig
Det er ikke alltid mulig å amme. Årsakene kan være særlige forhold hos barnet, f.eks. ved ekstremt for tidlig fødsel, hvor sugerefleksen ikke er ferdigutviklet eller hvis barnet har et handikap som forhindrer amming. Det betyr likevel ikke at barnet ikke kan få morsmelk. I slike tilfeller kan du få hjelp til å starte melkeproduksjonen ved hjelp av en brystpumpe og gi barnet melken din på annen måte enn direkte fra brystet. For tidlig fødte og syke nyfødte har spesielt behov for morsmelk.
Det kan også være vanskeligheter etter en brystoperasjon, ved ekstremt innadvendte brystknopper eller et problematisk ammeforløp. Noen kvinner har vanskelig for å få ammingen til å fungere trass i veiledning og hjelp fra f.eks. helsesøster, jordmor eller ammehjelper. Og da kan det være best å gi seg og være stolt av den innsatsen du allerede har gjort.
Enkelte kvinner har slett ikke lyst til å amme. Du skal ikke føle deg presset til å amme. Mange kvinner forbinder amming med idealforestillingen om den gode mor. Men det er ingen forskning som viser at det nettopp er ammingen som gir den gode mor-barn kontakten. Når barnet får flaske skal det fortsatt være en kosestund for barnet hvor det føler trygghet, ømhet og nærhet.


Dere kan få god informasjon og mange gode tips om flaskemating på nettsiden til flaskeposten.org


Flaskesupplement

Ikke begynn å gi barnet ditt morsmelkerstatning før du har snakket med helsesøster eller lege. Noen mødre får ikke nok melk, uansett hvor ofte og hvor lenge de ammer. Ammeproblemer kan også gi nedsatt melkemengde. Hvis dere gir morsmelkerstatning kan barnet være mett i lengre tid enn hvis det hadde fått samme mengde morsmelk.
Dette skyldes at morsmelkerstatning er tyngre fordøyelig. Det er anbefalt at barn under ett år skal ha morsmelkerstatning fremfor kumelk hvis mor ikke har nok melk. Barn over fire måneder bør få fast føde fremfor morsmelkerstatning hvis de trenger mer enn morsmelk. Du kan lese om anbefalinger for spedbarnsernæring på helsedirektoratet.no/publikasjoner/faktahefter/mat_for_spedbarn__brosjyre__15566.

 

Flaskeernæring – morsmelkerstatning

For noen er det den rette løsningen at barnet får morsmelkerstatning på flaske. Morsmelkerstatning er fremstilt av kumelk som er endret slik at næringsinnholdet svarer mer til innholdet i morsmelk. Morsmelkerstatning finnes både i pulverform og som ferdigblandet melk. Ved tilberedning av morsmelkerstatning skal alltid veiledningen på pakken følges.
Barn er forskjellige både i størrelse og temperament. Dere vil se det i barnets væremåte og matvaner. Når dere gir flaske må dere finne ut den daglige rytmen som passer best for dere og barnet. Tilby barnet mat når det viser tegn til sult. Aksepter at barnet spiser forskjellig mengde og med forskjellige tidsintervaller. Unngå å presse barnet til å tømme flasken.
Når dere skal gi barnet flaske er det viktig med god kroppskontakt for at det skal bli en positiv opplevelse både for barnet og den voksne. Barn som får morsmelkerstatning kan begynne med fast føde fra 4 måneders alder.

 

Råd ved blanding av morsmelkerstatning:

• Når dere lager morsmelkerstatning, er det viktig å følge fremgangsmåten på pakken nøye. Bruk korrekt mengde vann og pulver som angitt på pakken. Både for lite og for mye pulver i forhold til vannmengden kan være uheldig for barnet. Bruk alltid måleskjeen som følger med. Fyll måleskjeen løst og stryk av toppen med en kniv

• Ikke bruk lunkent vann rett fra springen når dere tilbereder morsmelkerstatningen. Det varme vannet kan være forurenset med kjemiske stoffer eller bakterier fra varmtvannsberederen og vannledningene

• Bruk friskt, kaldt vann som har rent en stund, kok det opp og avkjøl før pulveret has i

• For å unngå bakterievekst skal det bare blandes opp morsmelkerstatning for et måltid om gangen

• Kast alltid det som blir igjen av morsmelkerstatningen. Bakterier formerer seg lett i melkerestene

• Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme

• Vask dem godt med egen kost i varmt vann med oppvaskmiddel

• Skyll dem deretter i så varmt vann som mulig


• Kok gjerne flasker og smokker, i hvert fall de første ukene

• La flaskene/koppene lufttørke

• Har du oppvaskmaskin, kan du vaske flaskene/koppene i den

• Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok

• Sjekk at smokken er hel før du gir den til barnet


Behov for å stoppe ammingen

I sjeldne tilfeller må man avslutte ammingen brått f.eks. hvis mor blir syk og må ta medisiner. Hvis du må stoppe med amming i løpet av kort tid kan du ta på en stram bh. Melkeproduksjonen kan også stoppes med medisin. Melk litt ut hvis du får spreng eller tendenser til tilstoppede melkeganger, så du unngår brystbetennelse.
Etter hvert vil melkeproduksjonen avta. (Les mer om håndmelking på s. 106).

 


Vanlige ammeproblemer  

For lite melk?

Det er vanlig at det er tidspunkter eller dager hvor du føler at du ikke har nok melk. Mange barn vil også be om hyppige måltider på kvelden hvor mange kvinner får opplevelsen av å ha for lite melk. Dette er et normalt fe-nomen idet melkeproduksjonen varierer i løpet av døgnet. Økedager er perioder hvor barnets behov for melk øker. I disse perio-dene vil barnet kanskje spise oftere enn vanlig. Dette skjer med ujevne mellomrom hele ammeperioden. La barnet suge så ofte det vil. Dette øker melkepro-duksjonen så den følger barnets behov. Verken hyppig amming på kvelden eller økedager er ”for lite melk” hvis barnet ellers trives og legger på seg. For lite melk skyldes som regel at barnet ikke suger hyppig eller lenge nok. Det kan også skyldes at barnet ikke har godt nok tak på brystet eller du er anspent så utdrivningsrefleksen forstyrres. I sjeldne tilfeller kan sykdommer hos mor, for eksempel hormonforstyrrelser, gjøre at mor ikke får nok melk, uansett hvor mye hun ammer. Hvis du er bekymret for om du har for lite melk så kontakt din helsesøster, ammehjelper eller lege.

 

For mye melk

Spesielt i starten av ammeforløpet er det mange som opplever de har mer melk enn det barnet trenger. Melkeproduksjonen innstiller seg vanligvis gradvis etter barnets behov. Hvis barnet ikke tømmer brystet helt vil melkeproduksjonen etter hvert gå ned. Brystet skal kjennes mykt ut og du skal ikke kjenne noen kuler eller klumper et-ter amming. Noen kvinner har så mye melk at de får gjentatte problemer med tilstoppede melkeganger, se ”Råd ved for mye melk” og ”Råd ved tilstoppede melkeganger”.

 

Råd ved for lite melk:

• Legg barnet til ofte, evt. 2. hver time. La det suge ved begge bryst. Vær oppmerksom på om barnet ditt får gjort seg ferdig ved det ene brystet før det andre tilbys

• Am også om natten

• Sørg for at barnet har riktig sugeteknikk hver gang – så stimulerer det best mulig melkeproduksjonen

• Sitt eller ligg avslappet når du ammer, da virker utdrivningsrefleksen optimalt

• Hvil deg så mye som mulig

• Melk eventuelt ut etter amming hvis barnet ikke tømmer brystet ordentlig

• Ikke gi barnet narresmokk

• Innstill deg på et par dager hvor du ikke skal gjøre annet enn å amme og hvile

 

Råd ved for mye melk:

• La barnet gjøre seg ferdig ved det første brystet før du eventuelt legger barnet til det andre brystet

• Følg og respekter barnets signaler om når det er sultent og når det er mett

• Ved vedvarende problemer med overproduksjon kan man forsøke det som heter ”blokkamming” Se ammehjelpen.no, ammehjelpen.no for mer informasjon om dette


Tilstoppede melkeganger eller brystbetennelse

Tilstoppede melkeganger skyldes opphopning av melk i brystet. Brystet vil kjennes varmt, ømt, rødt og hardt ut på det området av brystet hvor tilstoppingen har skjedd. Du kan ha feber og føle deg uvel som hvis du har influensa. Det krever tålmodighet å få løsnet opp i de tilstoppede melkegangene.
Du kan forebygge tilstoppede melkeganger ved å bytte mellom forskjellige ammestillinger så barnet får sugd fra alle områder av brystet. Sørg for at barnet har godt tak på brystet. Kjenn etter hver amming om brystene dine kjennes myke ut og uten ømme eller harde områder. Unngå for lange intervaller mellom hver amming. Unngå for stram bh eller at du blokkerer for melkegangene med fingrene. Unngå avkjøling. Bruk evt. ammeinnlegg av ull eller silke – de holder brystet varmt.

Råd ved tilstoppede melkeganger:

• Ta et varmt bad eller legg et varmt omslag på det område av brystet hvor tilstoppingen er, før du skal amme. Det kan løsne opp i de tilstoppede melkegangene

• Sett i gang utdrivningsrefleksen med fingrene før du legger til barnet

• Legg barnet til brystet så underkjeven er plassert ut for det området av bry-stet hvor tilstoppingen er. Hvis tilstoppingen er på undersiden av brystet kan du la barnet ligge på stellebordet med hodet vendt mot deg og selv stå lent over barnet mens det suger. Du kan også stå på kne i sengen med barnet liggende under deg. Barnet tømmer best det området av brystet som underkjeven peker mot

• Masser lett med flat hånd over kulene og ned mot brystknoppen mens barnet suger. Ikke masser for hardt, det kan skade brystvevet

• Legg deg i sengen, hold deg varm og sørg for ro og hvile. La deg varte opp

• Fortsett med å amme hyppig, ca. annen hver time, selv om det kan være vondt når barnet suger

• Melk eventuelt ut for hånd eller med en brystpumpe etter ammingen, inntil brystet kjennes mykt ut igjen

• Kontakt legen din hvis du ikke kan få i gang utdrivningsrefleksen eller hvis du ikke får det bedre i løpet av et døgn
Hvis du ikke har fått løsnet opp og feberen ikke er gått ned i løpet av 24 timer, kan det være tegn på brystbetennelse, og du bør kontakte lege. Du kan fortsatt amme selv om du evt. må få antibiotika.

 

Piercing

Erfarne jordmødre kan fortelle at kvinner med tidligere piercing i brystknoppene kan oppleve ammeproblemer i det brystet de har hatt piercing. Det finnes ikke dokumenter forskning på dette men det er lurt og opplyse om dette hvis du har ammeproblemer.


Vonde brystknopper

De første dagene kan brystknoppene være litt vonde akkurat når barnet legges til og de første minuttene etter det har begynt å suge. Brystknoppene kan også kjennes litt ømme ut mellom ammingene men hvis barnet ellers har et godt sugetak vil dette gi seg i løpet av de første dagene. Hvis barnet ikke har godt tak på brystet vil ammingen fortsette å være smertefull, fordi belastningen på brystknoppen blir feil. Derved skades knoppen og det kan oppstå sår og sprekker.

Sår og sprekker
Sår og sprekker kan være inngangsport for bakterier og kan i verste tilfelle føre til brystbetennelse.
Det viktigste hvis du har blitt sår eller fått sprekker er å få korrigert ammestilling og sugetak. Når barnet får riktig tak vil smerten i de fleste tilfelle avta og sår og revner vil hele i løpet av et par døgn. Hvis det fortsatt er sårt eller du har sprekker som ikke vil hele bør du kontakte lege eller helsesøster, det kan hende du har fått en infeksjon i brystknoppen.


Vedvarende såre brystknopper

Noen kvinner opplever at brystknoppene fortsatt er såre trass i korrigering av ammestilling og evt. behandling for sopp eller andre infeksjoner. Noen ganger kan sårheten skyldes overfølsomhet for vaskemidler, kremer eller såpe eller det kan skyldes eksem, psoriasis eller andre hudlidelser. I sjeldne tilfeller kan det skyldes det som heter Raynauds fenomen som er en sammentrekning av de små blodkarene i brystknoppen. Brystknoppen blir da typisk helt hvit og kan deretter skifte farge til blå eller rød i løpet av få sekunder. Det er en smertefull men heldigvis ufarlig tilstand. Ved vedvarende sårhet bør du søke hjelp hos helsesøster eller lege.

 

Råd ved såre brystknopper/sprekker på brystknoppene:

• Tilby brystet så snart barnet ditt viser tegn på sult. Et sprengt bryst er vanskelig å få tak på og et utålmodig og sultent barn risikerer både å ta feil tak og suge meget kraftig

• Sørg for at barnet har et godt tak på brystet

• Sett i gang utdrivningsrefleksen med fingrene før du legger til barnet. Melk litt ut først hvis brystet er sprengt

• Siden det kan være vondt når barnet tar tak på den ømme brystknoppen er det viktig å slappe godt av og trekke pusten dypt før barnet legges til

• Legg barnet til det minst ømme bryst først og bytt side når utdrivningsrefleksen har kommet i gang og barnet ikke suger så kraftig lengre

• Vær veldig forsiktig når du tar barnet fra brystet. Stikk en finger inn i munnviken på barnet og opphev vakuumet

• La brystknoppene lufttørke med de siste melkerester på. Sørg for luft til brystknoppene så de kan hele. Du kan evt. bruke melkeoppsamlere i BHen som beskytter brystknoppene mot gnissing fra klærne samtidig med at brystknoppene får luft. Disse kan kjøpes på apoteket

 

• Unngå fuktige ammeinnlegg av papir. Hold brystene tørre og varme, evt. med ammeinnlegg i ull eller silke

• Hvis det er for vondt å amme kan du håndmelke en dag eller to og gi melken på kopp eller skje
 

Soppinfeksjon på brystknoppene

Smerter ved amming kan også skyldes sopp, candida albicans. Sopp kan blant annet oppstå som følge av antibiotika behandling f.eks. ved brystbetennelse eller urinveisinfeksjon.
Det kan også oppstå plutselig etter en periode med problemfri amming.
Soppinfeksjon kan gi brennende, sviende eller kløende smerter på brystknoppen og/eller i brystet. Mange beskriver det som en glødende eller brennende streng i brystet. Det kan være vondt under, mellom og etter ammingene. Små sår eller rifter kan ta lang tid å hele. Brystknoppene dine kan være røde, skinnende eller flassende.
Kanskje barnet ditt har et hvitt belegg i munnen (trøske) som gjennom tarmen også kan gi sopp i bleieområdet. Du kan få sopp i skjeden og kløe og rødme rundt endetarmsåpningen.
Snakk med legen din om medisinsk behandling. Det er viktig at både du og barnet behandles samtidig.

 

 

Råd ved soppinfeksjon på brystet:

•  Ammeinnlegg i ull bør ikke brukes i behandlingsperioden med mindre de kan kokes

•  Bytt ammeinnlegg etter hver amming så lenge du blir behandlet. Bruk gjerne Libero ammeinnlegg. De loer ikke og er skånsomme mot huden

•  Bruk BH som er i ren bomull, kunststoff kan ikke vaskes ved 60˚ C

•  Vask BH, sengetøy og håndklær på minst 60˚ C

•  Vask hendene nøye etter toalettbesøk og når du har byttet bleie

•  Kok smokker, flaskesmokker og eventuelt pumpe utstyr, 10 min hver dag

•  Hvis du har fått sopp i skjeden behandles dette også med Canesten

•  Pumpemelk som er melket ut når man har en soppinfeksjon, bør ikke fryses og gis på et senere tidspunkt. Frysing dreper ikke sopp og det er usikkert om melken kan smitte barnet igjen, hvis man gir den til barnet etter at behandlingen er ferdig


Stramt tungebånd

Det kan hende at barnets tungebånd er for kort. Da kan barnet slite med å få et effektivt og bra sugetak. Barnet vil da be om brystet hele tiden for å få nok melk og du risikerer å få sår og sprekker på brystknoppen.
Dersom barnets tunge ser hjerteformet ut og kommer ikke ut over gommekanten når det geiper er dette tegn på at tungebåndet er for stramt.
Et lite klipp i tungebåndet kan avhjelpe problemet. Snakk med personalet på barselavdelingen, helsesøster eller legen din hvis du har mistanke om at barnet ditt kan ha for kort tungebånd.

Brystopererte kvinner

Kvinner som har fått operert brystene mindre eller har fått lagt inn silikon kan amme. Men det er umulig å si på forhånd hvor mye melk hun vil få. I dag brukes operasjonsteknikker hvor nervene til brystknoppene og melkegangene blir bevart.
Det er alltid et forsøk verd å starte på ammingen. Snakk med jordmoren din allerede i svangerskapet om hvordan man kan tilrettelegge ammingen for deg. Det er viktig med en god ammestart, med hyppig og effektiv stimulering av brystene. Be om hjelp av personalet på barselavdelingen og av helsesøsteren din. dersom mor ikke har nok melk kan man helt fint suplere med morsmelkserstatning.

 

<>< Tilbake

<< Tilbake

Arbeidsmiljø

Det er ikke mulig å gi en oversikt over alle stoffer som kan påvirke deg og barnet ditt, samt grenseverdiene for konsentrasjonen som er tillatt.

Forhør deg på arbeidsplassen hvilke stoffer du kan bli utsatt for og kontakt bedriftshelsetjenesten, hvis dette finnes. Hvis ikke diskuterer du dette med legen/jordmoren din.

Det er ikke påvist at det skal være farlig for gravide å arbeide ved dataterminaler, men det kan være stressende og tungt for rygg og skuldre å sitte foran en terminal i timevis. Det i seg selv kan føre til problemer i svangerskapet. Det er derfor viktig å ha en godt tilrettelagt arbeidsplass og at du bevilger deg pauser med “pausegymnastikk”.



<< Tilbake

<< Tilbake


 

Astma og allergi

Hvis du har astma og allergi er det viktig at du i samråd med legen din finner ut hvilken type medisin som egner seg best. Er du allergisk mot bestemte matvarer skal du unngå disse som tidligere.



<< Tilbake

<< Tilbake

Bading av babyen


Temperaturen skal være cirka 37 grader (kroppstemperatur). Sjekk med albuen om vannet har passe temperatur. Man kan også bruke et badetermometer for å sikre at vannet har den riktige temperaturen.
 
Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag. 2-3 ganger i uken er nok. Ha gjerne noen dråper olje i vannet da bare vann kan virke uttørrende på huden i lengden.
Her er et par forslag til hvordan dere kan bade barnet:
 
Start med å vaske deres egne hender.

Hold barnet godt og stabilt under ryggen når dere bader det.
Vask ansikt, ører (også bak) og nakke. Bruk gjerne en myk klut.
Løft barnets hake og vask under den. Vask samtidig halsen.
Gni hodebunnen forsiktig.
Løft barnets armer og vask armhulene.
Vask ryggen.
Vask stumpen til slutt. Sørg for å vaske forsiktig i alle hudfoldene.
Ta opp barnet og tørk det godt før dere tar på klær.




  


<< Tilbake

<< Tilbake

 

De første månedene

Det nyfødte barnet er godt rustet til å klare seg i den verden det er født inn i. Tenk bare på den omstillingen det akkurat har vært gjennom ved selve fødselen.

 

Kontakt

Det nyfødte barnet har perioder hvor det er våkent og ser seg omkring, men ofte sover det det mesteparten av tiden. Når det er våkent kan dere ha øyekontakt, og med en avstand på 20-30 cm kan barnet se deg tydelig.

Sanser

Alle sanser fungerer fra fødselen. Det betyr ikke at barnet fødes med en bevissthet og erkjennelse av sine opplevelser – det er noe som krever erfaring og utvikling.
Barnet er med sine sanser i stand til å ta imot inntrykk med nytelse og behag. Dette foregår i samværet med mor og far. Snakk med barnet, fortell det for eksempel hva dere gjør og tenker.
Spedbarn trenger at mennesker snakker til dem for å kunne føle trygghet og kontakt. Språkutviklingen begynner allerede når barnet er helt lite. Nyfødte reagerer på det språket de hører rundt seg og med de bevegelser som følger språkets rytme.
Prøv å legge merke til hvordan barnet lytter til stemmene, ser lys, farger og ansiktsuttrykk. Barnets syn er velutviklet og det er meget intens i sin øyekontakt.
Det kan ligge stille med åpne øyne og iaktta dere med en imponerende oppmerksomhet. Fra barnet er et par uker gammelt, kan det vanligvis se dere dypt inn i øynene – se tilbake og kjenn på den dybden og intensiteten av kontakt dere får. Det er gjennom kroppsspråk, lyder, smil, gråt, øyekontakt og samspillet mellom mor/far/barn at barnet deres utvikler sitt språk.

Barnet kan også lukte og føle måten dere holder det på.

Sansene hos det lille spedbarnet er helt åpne og de erfaringer barnet gjør seg, danner bakgrunn for dets utvikling.


Når barnet blir trett av stimulering, vender det for eksempel hodet vekk, gjesper, gråter eller blir urolig


Spedbarn lærer veldig fort ut fra sine opplever, men det er ofte på en annen måte enn vi voksne umiddelbart opplever. Barn lærer det ikke ved ”å finne det ut”, men lærer på et mer grunnleggende plan, om de kan stole på omverdenen, og om deres aktivitet har virkning. På denne måten oppnår barnet det som heter basal tillit. Å svare på et barns gråt fører ikke til at det blir bortskjemt, men til at det opplever at verden er til å stole på. Dette er med på å styrke barnet og gi det trygghet.


Et spedbarn kan ikke skjemmes bort


Behov

Å spise seg mett, være tørr og varm i tett kroppskontakt med mor og far, som koser og småsnakker med det, er livets høydepunkt. Små barn kan som nevnt ikke koses med for mye.
De kjente ting og gjentagelser gir det trygghet i hverdagen.
Prøv og vær oppmerksom på barnets signaler:
• Er det sultent
• Vil det ha kontakt
• Vil det få være i fred

Barn gråter for å få oppmerksomhet. Forskjellig slags gråt kan bety forskjellige ting.


Ulikheter

Barn er allerede fra de er helt små veldig forskjellige. De er på mange måter like ulike som mennesker senere i livet.
De er forskjellige med hensyn til hva som trøster dem og hvor lett de lar seg trøste. De er også veldig forskjellige på hva de liker og ikke liker, for eksempel hvordan de liker å bli holdt og hvilke ting de elsker å se på. De foreldre som får flere barn, blir mer oppmerksomme på hvor tidlig barn reagerer individuelt. Ingen barn er like.

For nybakte foreldre, som kanskje føler seg usikre, er det viktig å vite at nettopp foreldre reagerer med spesielle følelser på sine egne barn, og er mye mer samstemt enn de selv kanskje er oppmerksomme på.


Hvem vet best

Det er godt å vite at et normalt spedbarn som trives godt, utvikler seg best i et ganske vanlig avslappet samvær med sine foreldre, og ofte mest gjennom sin egen aktivitet.
Mange foreldre tror de må stimulere barnet og anstrenger seg for å stadig ”finne på noe”. Men små barn har ikke behov for et massivt stormløp av påvirkninger og stimulering. Det beste utgangspunkt for et samvær med et lite barn er å iaktta og være oppmerksom på hva barnet selv uttrykker, hvordan det beveger seg, kommer med av lyder og andre aktiviteter, og så besvare det på en blid og lekende måte. Samværet foregår da på begges premisser og gir både dere og barnet gode opplevelser, velbehag og videre utvikling.
Synes dere det er hyggelig å gå på babysvømming, spedbarnsmassasje eller andre former for stimulering, er det deres valg. Det som er viktig er at det dere gjør passer både dere og barnet. Merker dere at det er hyggelig og moro med babysvømming, er det sannsynlig at barnet også liker dette. Men passer det ikke for dere, vil nok heller ikke barnet ha noen glede av det.

Og utviklingen går fort

Utviklingen går med stormskritt de første månedene. Hvis dere er borte fra barnet noen dager, vil dere oppdage hvor fort det virkelig går. Det skjer noe nytt hver dag.

På magen

Spedbarn har godt av å ligge på magen når det er våkent. Det styrker hals- og ryggmusklene.
Liker ikke barnet ditt å ligge på magen, kan du ved 2 måneders alderen legge et sammenrullet håndkle under brystet, slik at barnet ikke faller på nesen hver gang det strekker frem armene for å gripe etter noe.
På gulvet med et godt og lunt underlag, og med god varme i huset, vil barnet som regel kose seg hvis det kan få ligge uten klær og riktig få sprelle og bevege seg både på rygg og mage.

 

Tips til hvordan dere kan motivere barnet til å like å ligge på magen:

• Start fra fødselen av så det blir en god vane

• I begynnelsen kan barnet lettere løfte hodet hvis dere legger en hånd på barnets stomp og samler barnets albuer foran kroppen

• Legg barnet på kanten av et bord, gjerne stellebordet. Sitt foran og prøv å få øyekontakt med barnet. Bruk dere selv, leketøy, speil lyder og farger for å gjøre det spennende

• Ligg på ryggen i sengen eller på gulvet og la barnet ligge på magen din så dere kan ”snakke” sammen


Se og gripe

Noe å se på, et speil, et fargerikt bilde, eller noe som beveger seg og helst i kontrastfarger over vognen, sengen, vippestol eller i lekegrinden er ofte til stor glede. Liggestolen kan gi god variasjon for barnet, men bruk den kun 10-15 minutter av gangen.

Å snakke og synge

Selv om barnet ikke forstår hva dere sier, er det viktig at både foreldre og søsken snakker med og synger for barnet. Jo lenger barnet er våkent, jo flere muligheter har dere, og jo mer hygger barnet seg med selskap og ønsker å være med.
La barnet ligge på gulvet i nærheten av der dere selv oppholder dere. Syng og snakk med barnet mens dere utfører daglige gjøremål.

 

 

Når TV-en står på

Vær oppmerksom på at hvis TV-en står på hele tiden, kan det være med på
å forsinke barnets språklige utvikling fordi det “forstyrrer” deres stemmer. Vær
oppriktig til stede i nærværet med barnet deres. Legg mobil, iPad og PC til side og
nyt de spesielle øyeblikkene. Tenk over, om du kanskje ubevisst velger å være online eller snakke i telefonen når barnet ditt er våkent. Kanskje kan mor og barn kose seg sammen i stedet? Det er viktig å etterligne barnets lyder og bruke stemmen. Det gir barnet selv lyst til å lage og etterligne lyder og bevegelser. Vær tålmodig, legg inn små pauser og lytt til barnet ditt, så det får mulighet til å selv anvende språket.

Babysvømning

Når barnet er 12 uker eller veier minimum 4 kg, og navlen har helet, kan det starte med babysvømming. Finnes det en svømmehall i nærheten av dere som arrangerer kurs?
Babysvømming stimulerer alle barnets sanser og styrker barnets motoriske utvikling. I tillegg er denne aktiviteten en flott mulighet til sosialt samvær med andre store og små. Her utveksles mange tanker, ideer og erfaringer.
Barna vender seg til å bli trygge både over og under vann. De fleste barna viser tydelig at de nyter å bevege seg i det lune vannet som skal holde 32-34 grader.
Planlegg det første besøket i svømmehallen godt. Det er viktig at barnet ikke er sultent eller trøtt dersom det skal bli en god opplevelse for barnet.
La babyen få god tid til å venne seg til svømmehallmiljøet. God kroppskontakt er det som får den til å føle seg mest trygg.

Babymassasje

Synes dere det er godt og hyggelig å gi massasje er det sannsynlig at barnet deres også koser seg med det.
Velg et tidspunkt hvor barnet er våkent og fornøyd og ikke akkurat har spist. Gni litt olje i hendene når dere masserer.
Sørg for at det er godt og varmt i rommet. Masser med myke bevegelser. Og husk at dette er ingen vitenskap. Observer barnet. Liker det massasje? Dersom den lille ser bort, gråter, gulper eller blir urolig er det kanskje et tegn på at det ikke gjør det.
Avslutt og prøv eventuelt igjen senere.
Les og lær mer om babymassasje på libero.no.

Er det grenser?

Det krever tålmodighet å ha barn. Og det er jo ikke meningen at man hele tiden skal leke med det, for barnet må også lære seg til å pusle litt for seg selv. La det ligge i nærheten av dere mens dere gjør andre ting. Barnet kan roe seg ganske lenge alene bare det hører og ser at dere er i nærheten.
Det er viktig at dere kjenner egne grenser, for barnet vil fort merke om dere bare leker halvhjertet med det.
Frem til 4 måneders alder har barnet behov for at dere reagerer umiddelbart når det for eksempel gråter. På den måten får barnet en grunnleggende tillit til dere. Senere kan godt barnet tåle at dere ikke ”slipper alt” når det gråter, men snakker rolig og sier fra at vi er her og kommer snart. Senere vil barnet oppleve trygghet ved at dere reagerer når det foretar seg noe som kan være farlig eller at det gjør noe det ikke får lov til.

Tenner

Barn fødes uten tenner, men de ligger gjemt nede i gommene. De fleste barn får sin første tann ved 5-6 måneders alder – noen før, andre senere. På denne tiden liker barnet å ha noe å bite i, for eksempel en bitering.
Når den første tannen er synlig anbefaler man at å starte med tannpuss med en myk tannbørste og evt. ørlite fluor tannpasta. På den måten lærer barnet tidlig at tannpuss er nødvendig.


0-3 måneder


Det kan barnet

Barnet kan ikke holde hodet sitt selv. Det sover det meste av tiden. Barnet ser best på 20-25 cm avstand. Det ser med et intenst blikk på sine foreldre, kan holde øyenkontakt og reagerer på kjente stemmer og musikk. Barnets griperefleks er så sterk, at det kan bære sin egen vekt. Barnet har gråt som eneste utryksform for ubehag, sult eller smerte. Spising handler om å bli mett i begynnelsen men i slutten av barnets 3. levemåned er det også en sosial hyggestund.

Ro og regelmessighet er viktig
Gi barnet mye fysisk kontakt. Syng, spill rolig musikk og snakk med barnet. La det kikke på en sort/hvit og senere farget ting, som det etter hvert følger med øynene. Lær barnet å ligge på magen helt fra starten, når det er våkent og under tilsyn. Bær det tett inntil kroppen, og litt etter litt oppover så det kan se over skulderen din. Lag gyngebevegelser eller legg barnet i en hengekøye. Det beroliger og stimulerer balansesansen. Barnet begynner og smile mer bevist til dere og bliver sterkere så det kan holde hodet selv. Legg den lille på magen og legg deg selv i øyehøyde med barnet. Da er det mer stas og ligge der. Barnet beveger armer og ben og strekker seg etter ting. Et sanseteppe kan være fint å bruke fra to måneders alder. Gråt er et uttryksmiddel for misnøye (sulten, trøtt osv) men nå kan barnet pludre og smile når dere snakker til det. Soverytmen stabiliserer seg ofte i slutten av denne perioden.


Leketøy

Rangler (velg helst en myk en), uro, sanseteppe og rolig musikk.

 



3-6 måneder


Barnet oppdager snart og får senere kontroll over sine hender og føtter og putter dem gjerne i munnen. Alt puttes i munnen, for å smake og lære. Barnet kan holde en rangle. Det kan skifte stilling og snart rulle fra rygg til side. Det har god kontroll over hodet og kan sitte med støtte på fanget. Det kan holde seg oppe på albuene når det ligger på magen. Det ligger med knyttede hender men kan etterhvert strekke se ut etter en leke. Rundt 5 måneder kan det rulle fra rygg til mage. Du kan hjelpe til litt ved å dra lett i den ene armen og trekke det rundt. Prøv å hold et lekespeil i den rettningen du vil at barnet skal vende seg.

Bruk din egen kropp som leketøy

Gi barnet masse fysisk kontakt. Du kan både ligges , sittes og hoppes på . Plaser en leke på brystet ditt og legg barnet på magen på din mage. Da trener du også barnet på å ligge på magen. Fin og viktig trening for barnets rygg og nakke. Barnets synsvidde utvides, og det kikker på fremmede. Barnet viser sin glede og frustrasjon, reagerer på deres smil. Barnets bite og tygge refleks kommer ved 5-6 måneders alder. Når det får noe i munnen, biter det sammen. Det har bedre kontroll på tunge og lepper og kan på slutten av denne perioden prøve seg på litt grøt eller moset frukt. La gjerne barnet få ligge litt i fred å leke når det er våkent. Det kan være godt å få litt fred fra alle inntrykk.

 

Leketøy

Legg babyen under et stativ med leker – start med en enkelt ting i stativet, Legetøy med klare farger, rangler og baller med lyd, bamser, speil.

Les mer i Arnlaug Steines bok: Jeg er meg – du er deg. En bok om barnets motoriske og sansemotoriske utvikling fra 0-2 år.

 

 

6-9 måneder


Barnets balanse forbedres, det kan sitte, rulle og snart trekke seg baklengs. Senere frem og til siden når det ligger på magen. Barnet kan løfte seg fra magen og opp på strake armer. Det bruker bevist begge hendene og kan fint holde i lekene sine. på maven op på strakte arme. Snart står barnet på alle fire. Det er viktig å stimulerer krabbebevegelsen. Barne lager flere flyder og kan lokalisere hvor lyder kommer fra. Syng og snakk med barnet. Fortell hva dere ser. Buss, bil, dame osv. Gi barnet masse kos og fysisk kontakt.


Seperasjonsangst

Hos noen barn starter angsten for seperasjon fra forldrene rundt 8 måneders alder. La derfor barnet være der hvor det føler seg trygdt og press det ikke til adskillelse. Hvis barnet krabber vekk ,så fortel barnet at det er i orden. Nikk og si for eksempel ”Ja, det er greit,det er fint” så vet barnet at det er trygdt og at du er der. Hvis barnet gråter, når du går ut av rommet, så snakk til det kan høre at du er i nærheten, eller ta barnet med deg. Dette er som regel en forbigående fase. De fleste barn er litt skeptiske i denne alderen.

Leketøy

Bruk fantasien. Kjøkkenredskaper som boller og sleiver i forskjellige størrelser er ofte populært. Kanskje kan barnet få nederste kjøkkenskuff med sine egne leker. Se i pekebøker og les for barnet.


Sett på barnemusikk og nyt barnet som gleder seg over rytmen og allerede nå beveger seg i tak med musikken.

Les mer i Gro Nylanders bok; Småen 0-2 år, om utvikling, omsorg og utfordringer.

 

 

Å bære sitt barn

De fleste synes at det å bære sitt nyfødte barn er en herlig følelse. Et hjelpemiddel til å bære sitt barn med, kan være en god investering om dere vil ha et alternativ til å bære barnet på armen. Det er trygt og godt for barnet å være tett inntil sin mamma eller pappa, og det virker ofte beroligende på barn, som sliter med å falle til ro. Flere studier viser at tidlig øyekontakt og tett kroppskontakt mellom foreldrene og deres nyfødte barn utvikler en strek samhørighet med det lille barnet som er gunstig for barnets utvikling og familiens samhold. Å bære barnet har vist seg å være viktigst de første seks månedene. I dag finnes det et stort utvalg av bæresjal og bæreseler på markedet. Hva man velger er opp til hver og en men vær nøye med å lese bruksanvisningen. Hver også oppmerksom på om barnet på noen måte signaliserer ubehag ved å bli mer urolig, forsøker å endre stilling, gråter, gir fra seg misfornøyde lyder eller grimaser.

Bæresjal

I mange kulturer brukes bæresjal så barnet enten ligger eller sitter på mammas rygg store deler av dagen. Dette kan brukes allerede til et nyfødt barn som bæres på magen. Da ligger barnet i fosterstilling som det gjorde i mammas mage. Vær oppmerksom på at barnet ligger så det kan puste fritt. Det er viktig å knyte sjalet riktig. Pass på at barnet ikke blir for varmt. Når barnet blir litt større vil det selv kunne røre seg og skifte stilling ved behov. Tenk på at det er sjalet som skal tilpasses barnet og ikke omvendt. Etter hvert som barnet vokser vil det kunne sitte mer oppreist og se ut mot verden.

Bæresele

Det nyfødte barnet skal alltid sitte inn mot magen din og ha god støtte til nakken. Velg en bæresele som gir god støtte til rygg og nakke og som lar armer og ben ha full bevegelsesfrihet. Dette er viktig for varmeregulering og også for fordøyelsessystemet. Velg en sele som kan justeres ettersom barnet vokser. Når barnet er 4-6 måneder kan man bære barnet bæres andre vei så det ser ut mot verden men vær oppmerksom på at for mange sanseinntrykk kan være vanskelig for barnet og bearbeide og det kan reagere med uro. 15 minutter kan være nok til å begynne med. Vær oppmerksom på barnets behov og la det styre.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

Bekkenløsning

De færreste kommer gjennom et svangerskap uten å kjenne en viss ømhet i bekkenet, men for noen blir det verre og kan føre til at man få store problemer med å bevege seg.
Bekkenløsning skyldes en hormonell forandring og er et utslag av at kroppen forbereder seg til fødselen. For at fødselskanalen skal bli mer tøyelig, blir brusk og bindevev mykere. Dermed hender det at bekkenbena ”glipper i ammenføyningene”, og dette er meget mertefullt (kan minne om isjias). Smertene kan være konsentrert om nedre del av ryggen, eller de kan opptre i lysken og oppover på hver side av underlivet. Det er også vanlig at smerten sitter foran i symfysen (skambenet). Du kan fåvondt nå du snur deg i sengen, og kanskje
kommer du til å gå mer bredbent og få den karakteristiske vaggende gangen man ser hos mange gravide. Nå du først har fått bekkenløsning, er det viktig å bevege seg riktig – bøye knær istedenfor ryggen, unngå løft, holde bena samlet nå du går ut av sengen eller reiser deg fra en stol. Prøv å unngå aktiviteter som provoserer frem smerte. Ikke gjør øvelser som gjør vondt! Men, det viktigste av alt, ikke nøl med å kontakte fagfolk så fort som mulig. Be jordmor og/eller lege om å henvise deg til fysioterapeut.
Fysioterapeuten vil kunne forklare deg bekkenets funksjon, vise deg hvordan du kan bevege deg og trene, samt om nødvendig, løse opp stramme muskler. Andre anerkjente behandlingsmåer er akupunktur, kiropraktikk og trening i vann. Dersom du få diagnosen Bekkenløsning, har du krav på gratis behandling under hele svangerskapet og i 6 mnd. etter fødselen.  

 

<< Tilbake

<< Tilbake

 

Besteforeldre

De aller fleste synes det er spennende og stas og skulle bli besteforeldre. Tenk nå skal deres egne barn bli foreldre. Kanskje blir livet satt litt i perspektiv. En ny generasjon er født. Mange besteforeldre er fortsatt aktive i arbeidslivet og de bor kanskje langt vekk.


Det er ikke en gang sikker at de bor sammen. Kanskje deres barnebarn også har flere ”bonusbesteforeldre”.
Dersom det er mulig kan det være en gave for alle tre generasjoner, både barn, foreldre og besteforeldre, at dere får et nært forhold til hverandre. Et forhold, hvor partene er preget av hverandre og avhengige av hverandres vilje til både å skape nærhet og samtidig holde en viss avstand.

Besteforeldre og barnebarn kan lære hverandre godt å kjenne og kan ha mange gode felles opplevelser sammen.
Det kan være vanskelig å få så tett kontakt som man kanskje skulle ønske.
Dersom man bor langt fra hverandre får man ta feriene til hjelp. Besteforeldre kan være glimrende barnevakter. Kanskje kan man etter hvert få til en avtale om en fast dag i uken hvor bestemor eller bestefar kan hente i barnehagen osv. Husk bare at som forelder og besteforelder på å ikke utnytte hverandre.
Dere har ganske sikkert forskjellige oppfatninger av barneoppdragelse, hva barn kan og ikke kan. Det kan være en god idé alt fra starten å gjøre oppmerksom på at dere bestemmer i deres hjem, mens besteforeldrene bestemmer i sitt hjem. Det er noe både barn og voksne forstår.

Et godt forhold mellom barn og besteforeldre kan være gull verdt men det er viktig å respektere hverandres grenser.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

Mor

Rett etter fødselen er det naturlig at følelsene svinger voldsomt. Du kan føle deg sterk, litt omtåket eller veldig følsom. Kanskje har du vondt både i underlivet og i brystene. Det er helt normalt og reagere på denne overveldende nye livssituasjonen.
Nærhet og kroppskontakt er den beste måten for dere til å få en god start på ammingen. Jo mer du har ditt barn inntil deg jo raskere kommer melken i gang. Lytt til deg selv og stol på din evne til å finne ut av barnets behov. Det du gjør er riktig for deg og du gjør så godt du kan. Har du noen rundt deg du kan spørre til råds når du lurer på ting, så benytt deg av dem. Ikke vær redd for å be om råd, hjelp og veiledning enten det gjelder deg selv eller barnet ditt.

Mor og far

Dere kan ha det nyfødte barnet deres hos dere så mye dere vil. Å være sammen alle 3 er en enestående mulighet til å lære hverandre å kjenne før dere skal reise hjem fra sykehuset og klare dere selv. Hvis dere, etter at dere har kommet hjem, føler at der har kommet for tidlig, kan der alltid ringe til avdelingen eller helsestasjonen og spørre om det er noe dere lurer på.
Mange fødesteder har i dag en egen barselpoliklinikk som tilbyr oppfølging etter hjemreise.

Tidlig hjem etter fødselen

Noen familier er hjemme allerede etter 48 timer eller før hvis alt har gått ukomplisert. Hvis det er behov for det får man gjerne bli lenger. Enten på barselhotell eller på barselavdelingen. Prøv om dere kan planlegge innkjøp, rydding osv. før dere reiser på sykehuset. Det gjør alt greiere når dere kommer hjem. Meld dere gjerne inn i Liberoklubben via libero.no. Da vil dere motta nyttige e-poster med gode råd om de første dagene hjemme som handler om amming, søvn, søsken og mye mer. Du kan på de neste sidene lese mye mer om barseltiden, amming, barnets avføring med mer.

Far

Du kan alt unntatt å amme. Du kan ligge med barnet ditt på brystet. Dette gir god omsorg og tilknytning til barnet. Du kan delta og avlaste. Kanskje er det du som skal gi barnet sitt første bad eller skifte bleier. Kanskje er det fint å bli enige om noen faste oppgaver som skal være dine. Det er viktig for dere alle tre at du er med helt fra starten. Kanskje sikkert vil den nybakte mor nyte at du tar deg av den lille så hun kan få hvile seg litt.


<< Tilbake

<>< Tilbake

God hygiene

Den første tiden etter fødselen er kravene til god pleie og god hygienisk standard ekstra store.
Det nyfødte barnets hud er sensibel, og irritasjoner eller sårhet kan lett oppstå.
I uheldige tilfeller kan bakterier forårsake infeksjoner. Første bud for god hygiene er håndvask. Den som tar i et nyfødt barn, skal alltid vaske hendene først (etter at ringer og klokke er fjernet). Det gjelder mor,far, barnepleiere, jordmødre og leger.

Søvn

Spedbarn sover veldig forskjellig. Noen sover mye, andre lite. For lite synes dere kanskje. Nyfødte sover i gjennomsnitt 16 timer i døgnet.
Under søvnen befinner spedbarnet seg i forskjellige søvnfaser, og det er forklaringen på, at barnet i perioder under søvnen ligger helt rolig, og i andre perioder sover meget urolig.
Nyfødtes søvn er kjennetegnet ved at halvparten av søvnen er den aktive, lette søvn eller drømmesøvnen, også kalt REM-søvn (Rapid Eye Movement). Barnet trekker pusten uregelmessig, rører på seg, lager grimaser, beveger armer og ben og kan klynke og gråte i søvne. Barnet har mange små oppvåkninger i denne søvnfasen. Det har dere sikker oppdaget.
Når barnet sover i dyp søvn, er det helt avslappet, og det skal mye til for å vekke det.
Dere kan lese mye mer om barnets søvn på libero.no. Her finnes det også en fin brosjyre som kan lastes ned: “Barnets søvn”.
Nyfødte har et stort søvnbehov og vil ofte vise tegn på tretthet allerede etter 1-2 timer i våken tilstand. Det er viktig å la barnet få ro til å falle i søvn igjen. Stryk det f.eks.forsiktig over øynene – det kan være en god begynnelse til gode sovevaner.
Noen ganger kan det nyfødte barnet ha behov for å falle i søvn hos foreldrene, hvor det beroliges av å høre hjertelyden.
Når barn som er noen måneder gamle skal legges for å sove, må dere passe på å ikke stimulere barnet for mye før leggetid. Det er umulig for et lite barn å falle i søvn hvis det er oppspilt.
Vær oppmerksom på tretthetstegn – noen ganger gråter barnet av sult, andre ganger av tretthet, og noen ganger av begge deler. Innfør faste ritualer i forbindelse med legging. Ha et fast kveldstell hver kveld. Ta på pysj. Ha det rolig og demp belysningen. Syng en godnattsang.
I de første månedene faller barnet ofte i søvn i forbindelse med måltidene. Senere faller barnet lettere i søvn hvis det får følge sitt faste sovemønster. Det er hensiktsmessig å vende barnet til å sove formiddags- og ettermiddagslur, etter at det har spist og kost, og uten at innsovningen alltid er forbundet med mat.


 

• Barn skal sove på ryggen, inntil de selv kan snu seg rundt. Ikke ha det for varmt. Det anbefales at temperaturen er på 16-20 grader i soveværelset

• De fleste barn sover og utendørs i barnevogn om dagen, og jo bedre barnet sover om dagen, jo bedre vil det også sove om natten. Det er derfor ingen grunn til å begrense søvnen i løpet av dagen i håp om mer nattero

• Vis barnet at det er forskjell på dag og natt ved å gi mindre “service” om natten. Sørg for at nattmåltidene blir så korte som mulig – skift kun bleie hvis det er avføring i den – og unngå mye lys og prat

• Hvis barnets søvnmønster er veldig uregelmessig etter de første månedene så snakk med helsesøster om hun har noen gode råd


Vekt

Det er naturlig at barnet taper vekt de første dagene. Det tar litt tid før morsmelken dekker barnets nærings- og væskebehov. Årsaken til at kroppsvekten synker, er delvis at barnet bruker av sin opplagrede reservenæring, men mesteparten av vekttapet skyldes væsketap. Det er normalt at et nyfødt barn taper inntil 10% av kroppsvekten de første 3-4 levedagene, altså i løpet av den tiden dere er på sykehuset.
Fullbårne barn begynner vanligvis å legge på seg igjen ved fjerde eller femte levedag. Hos for tidlig fødte barn kan det ta lengre tid før vektkurven begynner å gå oppover.
Det er vanligvis ikke nødvendig å veie barnet før og etter hvert måltid for å se hvor mye det har spist. Noen bestemte regler for hvor mye et barn skal spise under de første måltidene finnes ikke. Både melkeproduksjonen og barnets appetitt og næringsbehov kan variere innen vide grenser.

 

Navlen

For mange nybakte foreldre volder navlen mye unødig bekymring. Naturligvis ser navlestumpen rar og litt skremmende ut. Pleierne viser dere og forklarer hvordan navlestedet skal stelles. Den tåler at barnet ligger på magen. Navlen gror som regel uten komplikasjoner.

 

Hodeformen

Det finnes også mange andre ting en nybakt mor og far kan lure på. For eksempel er det helt normalt at hodeformen hos nyfødte barn varierer en del. Det avhenger først og fremst av fødselen. Ved en vanlig bakhodefødsel er ofte bakhodet annerledes enn etter en setefødsel eller et keisersnitt. I det siste tilfellet har jo ikke hodet passert gjennom fødselskanalen.
Mange foreldre engster seg over at hodeformen er uregelmessig. Disse uregelmessighetene skyldes at de enkelte hodeben ennå ikke er sammenvokst.
De myke områdene hvor hodebena møtes, men ikke rekker helt sammen, kalles fontanellene.
Den forreste fontanellen som sitter midt oppe på hodet er lettest å kjenne og kan variere mye i størrelse fra barn til barn. Hodebenas løse sammenføyninger gjør at barnets hode lettere tilpasser seg plassen i fødselskanalen. Samtidig er det en garanti for at hodet uhindret kan vokse i de første leveårene. Før disse myke fontanellene er vokst sammen, er mange ofte engstelig for å ta i barnets hode. Denne forsiktigheten er overdrevet, barnehodet tåler absolutt å bli håndtert på normal måte.

Gulsott

Hudfargen og hudens utseende for øvrig kan være forskjellig fra barn til barn. Mange barn er ildrøde med tendens til å bli litt blå på hender og føtter. Dette skyldes det høye innhold av røde blodlegemer, som er normalt hos nyfødte. Mange barn – særlig de som er født for tidlig – utvikler gulsott de første levedagene. Det skyldes at når røde blodlegemer går til grunne, dannes det avfallsstoffer, som må skilles ut av kroppen. Dette skjer gjennom leveren – som særlig hos de for tidlig fødte er umoden de første levedagene.
Senere har ikke leveren noen vanskeligheter med disse nedbrytningsproduktene. Blir gulsotten for sterk, ”lysbehandles” barnet. Det vil si at huden bestråles med en lampe. Dette forandrer det gule fargestoffet, slik at kroppen klarer å skille det ut. I sjeldne tilfeller av gulsott kan det være nødvendig å skifte blod for å holde konsentrasjonen av det gule fargestoffet under kontroll. Som regel er gulsotten borte før du reiser hjem fra klinikken. Hvis gulsotten skulle vare ekstra lenge (flere uker), bør du kontakte helsesøster eller lege.

Huden

Mange barn har rikelig med talgkjertler i huden, små og tettsittende, særlig over neseryggen. Større talgkjertler kan finnes på kroppen. Omtrent halvparten av alle barn får i begynnelsen av annet levedøgn et utslett på kroppen som består av ”fyrstikkhode-store” hevelser – ofte litt gulig/rødlig av farge og med et rødflammet område omkring. Det er helt ufarlig og varer bare et par dager.

Hormoner

Påvirkning fra morens hormoner er forklaringen på at barnets brystkjertler (både på gutter og piker) kan være hovne og til og med produsere melk. Hos piker er det litt slimet sekret fra skjeden (utflod). Av og til forekommer det også litt blødning. Alt dette er helt normalt og viser bare at det nyfødte barnet har organer som påvirkes av hormoner.

Vannlating og avføring

Barnet har normalt sin første vannlating innen 24 timer etter fødselen, og tisser 2-6 ganger daglig de første par dagene.
Som mål for at barnet får nok å spise, brukes, fra det er 3-5 dager gammelt ,at barnet har minst 6-8 våte bleier daglig .Urinen er klar og luktfri, hvis barnet får
nok å spise.
Den første avføring, meconium, kommer også innen 24 timer etter fødslen. Den er sort og klebrig.
Etter 2-3 dager skifter avføringen farge til grønn-sort eller grønn-brun og blir litt tynnere i konsistens. Fra 4. dag blir avføringen gul og grynet, med en litt syrlig lukt. At avføringen er tynn er normalt, og har ikke noe med hva mor har spist å gjøre.
Et barn født til termin, som fortsatt har meconium avføring på 4.-5.dag, får sannsynligvis for lite melk og vil sikkert også være veldig urolig.
Ofte har det nyfødte barnet avføring i forbindelse med måltidene. Den første måneden kan det ha 1-8 avføringer i løpet av en dag, men noen barn har det sjeldnere.
Når barnet er rundt 2-3 måneder, har det sjeldnere avføring, og fargen og lukten endrer seg.
Hvis barnet får morsmelkserstatning, er avføringen lysebrun og har en ”voksen” avføringslukt, barnet skal normalt helst ha avføring hver dag.
Spør helsesøster om du er i tvil om barnets avføring ser normal ut.
På figuren kan du se hvilken farge avføringen skal ha til hvilke tidspunkter.

 

Orange flekker i bleien

Noen ganger kan man se små orange flekker i bleien. Det er urater, salter. Det er helt vanlig og ses kanskje en eller to ganger i løpet av barnets første 3 levedøgn. Dersom de fortsetter med å komme, kan de være tegn på at barnet ikke får nok melk. Snakk med helsesøster eller legen din, hvis du er i tvil.

 

Røde flekker i bleien

Dette ses kun hos nyfødte piker og det skyldes hormonpåvirkning fra mor som gir en liten blødning fra skjeden. Hvit utflod er også vanlig. Er du i tvil, så snakk med helsesøster eller legen din.
Spesielt hvis det fortsetter etter en uke.

 

Kravebensbrudd

Dette er ikke uvanlig at et kraveben kan brekke under fødselen. Barnet blir da urolig og vil helst ikke bevege den skadede armen. Bruddet gror imidlertid raskt og krever ingen spesiell behandling. Allerede etter 7-10 dager tåler den skadede skulderen normal håndtering.

 

Allergi

Allergi (barneeksem, astma, pollenallergi, melkeallergi) er meget hyppig hos barn, og hyppigheten er stigende. Det er en viss arvelig tendens til allergiske sykdommer. Barn, hvis foreldre eller søsken, har en allergisk sykdom, har en særlig risiko for å utvikle allergi.
Risikoen kan nedsettes ved at:
• barnet utelukkende får morsmelk i 6 måneder eller får en spesielt egnet morsmelkerstattning
• barnet må ikke utsettes for passiv røyking
• barnet bør ikke utsettes for pelsdyr i første leveår, hvis foreldre eller søsken har allergi for dette
• barnet lever i et godt inneklima – luft ut hver dag 2 x 10 min

Hvis barnet har særlig risiko for å utvikle allergi og ikke kan ammes, anbefales spesiell morsmelkerstattning, Nutramigen eller Profylac.

Storkebitt
Noen barn fødes med et såkaldt storkebitt. Det ses som røde eller lilla merker som ofte sitteri barnets nakke, panne, hake, på neseryggen eller på overleppen. Dette er blottlagte blodkar som som regel forsvinner i løpet av første halvår og er helt ufarlig.

 

Hørselstest

Ved enkelte større barselavdelinger blir alle nyfødte sjekket med hørselstest.
Ved de andre barselavdelingene blir barn med økt risiko for hørselsskade henvist til en slik kontroll.
Senere vil kontrollen av barnet foregå på helsestasjonen, som har fått beskjed fra klinikken om fødselen og de viktigste opplysninger om barnet.

Barnets øyne
Hvis barnet får eller har litt betennelse på øynene, kan det som oftest behandles med saltvann.
Man kan også massere øyekrokene (tårekanalen) lett. Det gjør man ved å massere med en ren lillefinger i barnets øyekrok. På den måten kan en puss i en tilstoppet tårekanal komme ut.
Barns tårekanaler er ikke helt ferdigutviklet før omkring 1-års alderen.Det samme gjelder øyefargen.

 

Skjevt hode og flat nakke

Det anbefales at barn skal sove på ryggen. Etter at denne anbefalingen kom har man sett at flere barn enn tidligere får skjeve hoder. Kraniet hos de små er mykt og kan ”formes”. For å unngå at barnet får skjevt kranium skal du huske på å snu barnets hode til forskjellige sider når du legger det til sengs eller i vognen sin. Når du har barnet på brystet ditt etter amming eller i en deilig kosestund skal du være obs på om barnet har hodet til begge sider. Unngå at barnet får en favorittside. Når barnet er våkent er det viktig å la barnet ligge på magen. Dette styrker rygg og nakke. La for eksempel barnet få en stund i mageleie ved hvert bleieskift.


1:  Legg alltid barnet på magen når det er våkent. Gjerne under stelle situasjoner eller på deres egen mage
1b:  Barn, som helst snur seg kun til en side, ligger ofte og stritter med motsatt arm, bøy den inn under barnet så begge armene ligger likt
2:  Bær barnet vekselvis på høyre og venstre arm
3:  Hvis barnet snur seg mot den ene siden hele tiden, så snakk til det fra den andre siden. Lokk med stemmen eller en leke så barnet ”tvinges” til å snu hodet andre vei
4:  Når dere har barnet liggende på brystet eller magen, sørg for at hodet ligger vekselvis mot høyre og venstre

<>< Tilbake

<< Tilbake

 

Barseltid

Hvordan de første dagene blir, avhenger av mange ting, for eksempel din fysiske og psykiske form før fødselen, hvor lenge fødselen varte, om du hadde keisersnitt, osv.
Ved en ”vanlig” fødsel skal du kunne stå opp av sengen få timer etter fødselen.
Du må regne med å føle deg litt ør, svimmel og lemster, og er du sydd i underlivet vil du kjenne at det strammer.
Litt vondt å sitte vil det nok også være for de fleste.
De færreste ser ut, og føler seg som mannekenger, men trøst deg med at hver dag arbeider for deg. Ofte føler man forandring fra time til time. Du skal huske at kroppen har forandret seg i løpet av 9 måneders svangerskap og skal tilbake til normal tilstand i løpet av de neste 6-8 ukene. Om du helt vil være ditt gamle jeg i løpet av disse ukene er forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen trenger lengre tid mens andre kan være i fin form etter få uker.
Det kan avhenge av barnet – om du får nok hvile, hvilken belastning og arbeidsoppgaver du har i det daglige, og hvilken fysisk og psykisk tilstand du selv forventer at du skal være i.
Å få barn er en så stor forandring i en kvinnes liv at de færreste blir helt ”som før”. Du vil kanskje oppleve sider ved deg selv som før var fremmede for deg.
Ja, en barnefødsel har i de aller fleste tilfeller en positiv innvirkning på kvinnen både fysisk og psykisk – selv om det ikke føles slik de første dagene.

 

Personlig hygiene

I livmoren din har du etter fødselen et sår der hvor morkaken satt festet. Fra såret vil du de første dagene ha en blødning som senere går over til en brunlig utflod – renselsen. Lukten kan være litt emmen og ukarakteristisk, men det skal ikke lukte vondt, f. eks. stinkende og råttent. Merker du slik lukt kan du ha en betennelse. Snakk i tilfelle med lege, jordmor eller helsesøster. Har du hatt keisersnitt vil du nok ha behov for litt mer hjelp til den daglige hygienen. Såret vil stramme ved bevegelser, og seng eller godstol vil ikke alltid gi deg den rette hvile. Be om hjelp og spør om alt du lurer på. Brystene er ofte både harde og ømme de første dagene. Sørg derfor for å ha en stø og solid brystholder. Renner de over av melk bør du skifte ammeinnleggene ofte slik at brystvortene ikke blir unødig oppbløtet og dermed såre.
Svetter du mye vil en dusj gjøre deg utrolig godt. Be om avlastning med den lille slik at du får tid til å stelle deg selv. Føler du deg utilpass og sliten kan dette virke inn på melkeproduksjonen som igjen kan gjøre sitt til at barnet blir urolig. Forsøk derfor å ta hensyn til deg selv.

 

Avføring og forstoppelse

Mange nybakte mødre er redd for å ha avføring første gang etter fødselen. Som regel går det greiere en du tror, men det gjør vondt hvis du har forstoppelse. Du kan unngå det ved å spise sunn, fiberrik mat regelmessig. På barselavdelingen står det ofte linfrø og yoghurt tilgjengelig. Dette er det fint å spise for eksempel til måltidene eller som et mellommåltid. Pass også på å få i deg rikelig med væske. Gjerne et par liter om dagen. Hvis du er redd for å presse eller det kjennes ubehagelig kan det være til god hjelp og presse et bind eller en klut mot mellomkjøttet. Prøv å slappe av og gi deg god tid. Hvis du er forstoppet bør du bruke et mildt avføringsmiddel. Be om dette på barsel eller kjøp for eksempel flytende Dulphalac på apoteket.

 

Hvil og kos deg når barnet sover


Snakk med personalet

Benytt anledningen før du reiser hjem til å spørre jordmor, barnepleier eller lege om alt du lurer på, enten det gjelder barnet eller deg selv. Spør også om hvor du skal henvende deg hvis det er noe du lurer på de første dagene etter hjemkomsten.

Sexliv igen
Dere kan gjennoppta deres sexliv når du føler at bekkenbunnen er helet og blødning og utflod har opphørt. Men, det aller viktigste er jo at dere begge har lyst. Hvis du føler du er tørr i slimhinnen i skjeden, kan det være til god hjelp å bruke litt glidekrem. Husk kondom for sikkerhets skyld dersom du ikke bruker annen prevensjon. Prevensjon er et naturlig tema å ta opp på etterkontrollen som foretas ca. 6-8 uker etter fødselen hos din egen lege.


 

I form etter fødselen

Trening

Uansett hvilken form du var i før du ble gravid, skal du ikke regne med at du er klar til å løpe og hoppe før 3 måneder etter fødselen. Du kan godt trene før hvis du føler deg klar til det ,men får du tyngdefornemmelse eller smerter, er det et tegn på at du trener for hardt. Mange opplever at de lekker urin ved trening. Ikke fortvil, dette går som regel over men det krever en innsats fra deg selv. Knipeøvelser daglig må til.

Bekkenbunnen

Bekkenbunnen er en muskelgruppe som omslutter bekkenet ditt nedentil. Den lukker for urinrør, skjede og endetarmsåpning, så du ikke tisser eller promper ufrivillig. Den lager samtidig en fast ”seng” for urinblære, livmor og endetarm, så disse ikke synker ned.

Rett etter fødselen kan det være vanskelig å knipe sammen, fordi både bekkenbunnsmusklene og nervene rundt er blitt strukket maksimalt. Men selv om det er vanskelig, må du ikke gi opp. Det kan ta opp til 12 uker med daglig trening før du igjen har kontroll over disse musklene. Som med andre muskler blir de svake igjen hvis du stopper treningen. Det er derfor viktig at du fortsetter å trene.


En veltrent bekkenbunn skal kunne holde tett, uansett hva du foretar deg av bevegelser


Husk å knipe

Undersøkelser viser at mange kvinner glemmer å knipe når de for eksempel løfter, hoster eller nyser. Hvis du skal beholde en god bekkenbunn skal du lære deg selv til å knipe fort sammen mange ganger om dagen når du for eksempel:

• reiser deg opp fra seng eller stol
• før du hoster og nyser
• før du ler
• før du hopper og løfter

Når du kniper lukker du for alle åpningene på en gang, og du begynner å knipe bakfra. Tenk deg at du skal holde tilbake en promp.
I begynnelsen kan du kanskje bare få til et lite knip, men målet for treningen bør være at du skal kunne knipe 20 ganger i trekk, og holde hvert knip i 8 sek.( en kort pause mellom hvert knip).
Kan du klare 20 knip i trekk 2-3 ganger daglig, har du en god bekkenmuskulatur som vil fungere bra.
Når du synes knipingen begynner å fungere bra, kan du øve deg på å holde knipet lenger, opptil 30 sek., samtidig som du også kniper kraftigere (spenner så mye du kan i bekkenbunnen uten å bruke andre muskler).
Du skal huske å ta pause mellom hvert knip, for ikke å stresse musklene. Hvis du for eksempel holder knipet i 5 sek., skal pausen også være 5 sek.
Hvis du synes det er vanskelig å finne de riktige muskler og du merker liten bedring, kan du kanskje melde deg på et kurs i barseltrim og/eller kontakte en fysioterapeut for å få litt veiledning.


 

Hjemme igjen

 

Følelsesmessige forandringer

Humøret er ofte svingende de første dagene. Den viktigste årsaken er de store hormonelle forandringene som nå foregår i kroppen din. Dessuten er du ganske enkelt både fysisk og psykisk sliten.
Hvis du nå i tillegg må erkjenne at virkeligheten ikke stemmer helt overens med dine forventninger, blir du lett deprimert.
Urimelig deprimert sier kanskje den fornuftige delen av deg, men vi styres da heller ikke bare av fornuft vi mennesker.
Det må både du og dine omgivelser erkjenne og ta konsekvensene av.
Snakk med noen om det – søk råd hos jordmor, helsesøster eller lege, hør på erfarne mødre i slekt og vennekrets.
Hvis du stadig er like nedfor et par uker etter fødselen, bør du be om fagkyndig hjelp så ikke depresjonen får sette seg fast.
Særlig viktig er det at din partner og andre som står deg spesielt nær, får vite hvordan du har det.
Forsøk å kjenne etter hva som er mest viktig for deg, og blås i det øvrige. Bruk det du har av krefter på deg selv, barnet og partneren din.

Morskjærligheten kommer heller ikke alltid med det samme

Enkelte føler nok momentan samhørighet med barnet sitt, mens andre synes det er vanskelig å føle noe som helst de første dagene.
Ta det med ro – kjærlighet trenger ofte tid. Bli kjent med den lille, så kommer følelsene etter hvert. Fysisk nærhet – og ikke minst ammingen – skaper bånd mellom dere.

 

Far

Dere hadde tid til hverandre før, du og din partner. Nå er det en liten tredjeperson som har overtatt førsteretten hos dere begge. Både hver for dere og sammen må dere tilpasse tilværelsen etter barnet. Det er ofte ikke så enkelt, og føles ikke så selvfølgelig som en skulle tro. Resultatet kan lett bli en samlivskrise i stedet for den fullkomne familielykke. Men med litt tålmodighet og tilpasningsevne går det seg gjerne til.
Enten dere forsøker å pådytte barnet ”faste tider”, eller dere går inn for selvregulering, må dere regne med at småen stadig foretar endringer i timeplanen de første ukene. Den koselige lille middagen for to – mens barnet ligger mett, nystelt og fornøyd i vuggen sin – blir raskt et kaotisk hastverksmåltid i to bordsetninger mens barnet hyler uansett tiltak. En hel natts sammenhengende søvn fortoner seg raskt som en uoppnåelig luksus. Hverdagslivet blir lett et forvirrende kaos av skrik og bekymring, tretthet og mas. Forsøk å gjøre det beste ut av dagene. Etter hvert vil dere venne dere til den nye situasjonen, og finne en rytme som passer hele familien.

 

Alene med ansvaret

Mange kvinner (og noen få menn) har eneansvar for barnet sitt. De første dagene hjemme kan godt bli positive, men de kan også være et slit. Ansvaret føles ofte særlig tungt for den som er alene. Mange opplever at ensomhetsfølelsen forsterkes ved at de ikke har noen å dele gleden over barnet med.
Men eneansvar har sine lyse sider også. Du unngår enhver form for ”trekantdrama” og kan trygt vie all din tid og oppmerksomhet til barnet ditt. Det er lettere å prioritere oppgaver og blåse i alt uviktig når man ikke har et annet voksent menneske å ta hensyn til. Og du kommer så inderlig nær den lille. Disse første dagene hjemme kan du med god samvittighet sove, mate, stelle, spise – og ikke så mye mer. Men nøl ikke med å be om hjelp hvis du trenger det. Hvis du ikke har venner eller slektninger i nærheten, vil du kanskje oppdage at den gretne naboen faktisk elsker babyer og mer enn gjerne vil gi deg en håndsrekning – bare du våger å spørre. Du har selvfølgelig også rett til kommunal hjelp – ta kontakt med Helsestasjonen gjerne før du føder. De vil hjelpe og veilede deg. Så mye står og faller med deg og din helse fremover – det er bedre å be om hjelp før du sliter deg ut enn etterpå. Krev den hjelp du trenger – det gjelder barnet ditt.
Selv om du nyter tilværelsen med knøttet, bør du ikke isolere deg for lenge. Både du og barnet trenger andre mennesker rundt dere iblant.
I noen kommuner finnes det frivillige organisasjoner som kan tilby hjelp og avlastning. Det kan være lurt å sjekke ut dette før du føder.
Her har du noen nyttige nettadresser:

• amathea.no
• aleneforeldreforeningen.no
• home-start-norge.no


Gjester

Visst er det hyggelig med gjester, og stas å få vise frem nykomlingen. Men det blir fort for mye besøk. Blir du sliten, bør dere vennlig og bestemt stenge døren. Eller enda bedre, sette gjestene i arbeid.


Ta en god hvil mens gjestene vasker opp og passer barn


Kanskje pappa trenger en lur også. Etterpå kan dere glade og uthvilte kose dere rundt kaffebordet med stolte og fornøyde gjester, som vet at de har gjort nytte for seg og er hjertelig velkomne igjen.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

På vei til å bli far


Du er nå på vei til å bli far. Farskapet starter ikke når barnet blir født, men når det unnfanges eller kanskje allerede under svangerskapet.
For noen menn kan det ta tid å ta innover seg at man skal bli far. Andre blir engasjert så snart graviditetstesten gir positivt svar. De fleste opplever mange forskjellige tanker og følelser på en gang som innebærer både forventning og usikkerhet til den nye situasjonen.
Selv om det fysiske skjer i kvinnen, har du som mann alle muligheter til å ta del i prosessen fra starten av graviditeten. Jo mer du engasjerer deg i forhold til konsultasjoner, svangerskapskurs og annet som omhandler graviditet og fødsel, jo mer innsikt og betydning vil du få når barnet blir født.
Det kan av og til være vanskelig å følge med kvinnens reaksjoner og behov, og dine egne behov kan oppleves å bli satt til side. Derfor er det viktig at du som kommende far er på banen og gir uttrykk for dine egne tanker – både positive og negative. Først og fremst vil dere få store fordeler av at dere støtter hverandre og står sammen, med det til felles at dere skal bli foreldre.
I kapittelet uke for uke kan du følge med på hva som skjer med din kjære og på barnets utvikling.

 

Vet dere at i Norge

• ble det født 61442 barn i 2010. Det er 400 færre en året før

• kommer over 17 prosent av barna til verden ved keisersnitt

• er gjennomsnittsvekten på nyfødte barn 3521 gram. Normal fødselsvekt er alt fra 2500 gram til 4500 gram

• blir det født rundt 1350 flere gutter enn jenter hvert år

• ble det født 980 tvillingpar og 22 trillingsett i 2010

• er gjennomsnittsalder for første fødsel var 28.2 år for kvinner og 30,8 år for menn

• for at befolkningens størrelse skal opprettholdes på sikt, bør samlet fruktbarhetstall være minst 2,06-2,07 barn per kvinne.

• kunstig befruktning blir brukt hyppigere

• ca. hvert 25. barn fødes i dag ved kunstig befruktning


Fedre, fødsel og barsel
Av Svend Aage Madsen,
red. Mette Thoresen


En ny far

Fedre og fødsel

Rundt 95 prosent av alle fedre i Norge og Norden for øvrig deltar på fødselen av sitt barn, mens det i andre land som f. eks i England og Australia ligger på rund 60-80 prosent. Ca. halvparten av alle vordende fedre deltar på den første legekonsultasjonen og nesten alle er med til svangerskapskontroll, om ikke ved alle så i hvert fall til en eller flere. Det er også vanlig for førstegangsfødende å gå på fødselsforberedende kurs sammen med sin partner (les mer om dette på s. 61). Ultralydscreeningen som er et tilbud til alle gravide i 18-19. svangerskapsuke er også noe de fleste menn ønsker å få med seg (les mer om ultralyd på s. 19). De aller fleste menn forteller at de er deltagende fordi de selv ønsker det. Det er kun 1 prosent som i ettertid sier de gjerne skulle sluppet. Når man spør dere menn om hvorfor dere vil være med på fødselen sier nær sagt alle at de ønsker å være der for å støtte sin kjæreste og for å motta deres barn. Når fødselen er overstått sier 70 prosent av dere at forholdet til barnet er det mest sentrale. Det vil si at for dere starter oppmerksomheten og engasjementet ved fødselen som en støtte til partneren, men det utvikler seg til en relasjon mellom dere og barnet. Mange fedre spør, mens de er på barselavdelingen, om hjelp og råd til hvordan de kan få best mulig kontakt med barnet. De fleste førstegangsfedre vil også gjerne få være mest mulig på barsel sammen med mor og barn. Flere og flere avdelinger tilbyr far å bo på sykehuset.

Fedrene som pionerer

Fedre som i dag deltar ved sine barns fødsler er fortsatt ”pionerer”, da de utvikler tradisjoner, blir klar over sine behov og stiller krav til fødsels- og barselsmiljøene.
Menn som i dag får barn har fortsatt ikke mange fedreforbilder, men sannsynligvis er deres egne fedre noen av de første i verdenshistorien som var med på deres fødsel. Allikevel var de ”tradisjonelle fedre”, som ikke hadde pappapermisjon, ikke var alene med babyen, ikke gikk med barnevogn alene på gaten, ikke tok del i levering i barnehage eller hos dagmamma eller dro på turer alene med sine små barn. Det gjør svært mange menn i dag, selv om det fremdeles er mange ulikheter når det gjelder fordeling av oppgaver og ansvar. Aldri tidligere har så mange fedre vært sammen med sine små barn og babyer,heller ikke når det gjelder permisjon har vi tidligere sett så mange menn på banen.
1. juli 2009 kom det ny lov som sier at 10 uker av stønadsperioden på totalt 56 uker, er forbeholdt far.

Hva er en god forelder?

Når dere begge før og etter fødselen blir bedt om å fortelle hvordan dere oppfater at en god forelder skal være, sier dere at:

• å være engasjert

• å ha tid

• å være oppmerksom, nærværende og deltakende

• å være kjærlig

• å være sammen

• å være interessert og omsorgsfull

For å oppnå en god far-barn-relasjon er det lurt å være beviste i avgjørelsen om på få /ha barn.
• Delta ved undersøkelser og konsultasjoner – still gjerne egne spørsmål
• Delta i fødselsforberedelsene – det øker fellesskapet mellom deg og moren
• Bruk så mye tid som mulig sammen med mor og barn helt fra starten.
• Finn ut av, og krev å ha din egen rolle ovenfor mor og barn
• Spør om hjelp fra sykehuspersonalet og helsesøster når det gjelder å lære og holde/bytte på/kontakt med barnet osv. dersom det er behov for det
• Vær tilstede under oppholdet på barselavdelingen
• Ta så mye permisjon som du har mulighet til
• Sørg for å ha stunder alene med barnet, og vær nøye med å gjøre ting på din egen måte – den er helt ok

Fødselen og den første tiden er et godt grunnlag for et møte mellom far og barn. Det blir starten på en livslang kontakt. Det som er avgjørende er å i praksis være sammen med babyen, da dette øker lysten til å være sammen, og øker tryggheten og fars evne til å være far.

Fedre og babyer

Alle undersøkelser viser at fedre er fullt ut i stand til å ha hovedansvaret for et barn helt fra fødselen. Det er ikke påvist noen forskjeller på barn basert på om mor eller far har hatt hovedansvaret. Likedan viser undersøkelserat menn og kvinner har samme muligheter for tilknytning.
Det er også påvist at fedre straks etter fødselen innstiller seg i forhold til spedbarnet, selv om de har hatt forestillinger og tanker om et større barn enn en baby før fødselen. Det er også påvist at fedre kan leve seg inn i sine spedbarn i like stor grad som mødre.
Men: Tid er avgjørende. Avhengig av omfanget av tiden de tilbringer sammen blir dermed fedre knyttet til spedbarn på samme måte og i samme omfang som mødre. Eksisterende forskning viser at fedre og mødre gjennomgående har en svært lik praksis sammen med spedbarnet, når de er alene med det. Det er selvfølgelig visse forskjeller, men ingen forskjeller som har betydning for oppfyllelsen av barnets fundamentale behov.

Avtaler og samtaler mellom fedre og mødre

Selv om det ikke er store forskjeller på menns og kvinners måte å være sammen med spedbarn på, har menn og kvinner/fedre og mødre ofte svært forskjellige måter å snakke om barnet og sitt samvær med det på. Når kvinner før fødselen snakker om det kommende barnet, snakker de ofte om spedbarnet og det nære samværet med det, mens menn oftere snakker om å gjøre noe sammen med et større barn og om å leke med det.
Forskjellene viser seg også etter fødselen, når menn og kvinner snakker om å være sammen med barna: Kvinnen snakker ofte om det nære, ømme samværet, kontakt – om relasjonen. Mannen derimot snakker om det lekende, fysiske, ville, morsomme og spennende – om det å være sammen om noe. Det er som sagt ingenting som tyder på at foreldrene hver for seg er forskjellige i sitt faktiske samvær med spedbarnet.
Det er derfor viktig å få snakket om parforholdet og synet på likestilling. Det er viktig, før barnet kommer, at paret tenker gjennom og diskuterer og forsøker å forestille seg framtiden sammen: Både fordeling av ansvar – hvem står opp om natten og skifter, hvem henter, hvem legger barnet osv. – likt eller ulikt fordelt? Samt mengde samvær med barnet, og ikke minst: prioritering i forhold til jobb – hva er viktigst de neste 18 årene?

Sterke bånd mellom far og barn

Å bli far og alt det innebærer har mye å si for mannens utvikling og hans psyke. Ansvaret, tilknytningen og innlevelsen i barnet er noen trekk som legges til den mannlige psyken i tillegg til det tradisjonelle bildet av maskulinitet.
Å bli far er av stor betydning for mannens personlige utvikling. De psykiske prosessene som involverer det å bli far er omveltende og omfattende, men for de aller fleste er dette en positiv og berikende prosess i livet.
Sammen med mange andre forhold tyder dette på at det faktisk har foregått og fortsatt foregår en utvikling i farskapet – at det kanskje kan bli et innhold i begrepet ”en ny far”. Sammen med vår kunnskap om at samvær med barnet øker lysten til å være sammen med det, viser dette til en enestående mulighet sett i historisk perspektiv. Muligheten for å legge grunnlag for oppbygning av sterke bånd mellom far og barn helt fra starten.

<< Tilbake

<< Tilbake

Introduksjon av fast føde

Morsmelk de først 6 måneder

De fleste barn trives og vokser fint på morsmelk alene frem til de er 6 måneder. De statlige anbefalningene sier at når barnet er 6 måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast føde før dette, men introduksjonen bør skje tidligst ved 4 måneders alder.På dette tidspunktet kan dere sakte begynne å introdusere fast føde som vil mette mer enn melk.
I starten gis fast føde eller flaske som supplement til ammingen, etter hvert vil fast føde erstatte ett og ett bryst/flaske måltid.

Start forsiktig

Start med små smaksprøver slik at barnet sakte vennes til nye smaker og konsistenser. Introduser bare en ny matvare om gangen, da kan dere følge med hvordan barnet tåler det. Måltidene vil i begynnelsen ha karakter av smaksprøver.
Dere kan velge å lage maten selv eller kjøpe ferdiglaget babymat på glass. Uansett hva dere velger er det lurt at aten i starten er ganske tyntflytende.

Den første grøten

Den første grøten kan gjerne være en glutenholdig grøt. Introduksjon av gluten bør skje gradvis når barnet begynner med fast føde og mens barnet fortsatt ammes, slik at det blir en overlappingsperiode der små mengder gluten gis sammen med morsmelk. Varier med grøt av ulike kornslag i første leveår slik at det ikke blir ensidig bruk av hvete.

 

Grønnsaker:

Gulrøtter, mais, brokkoli, erter eller squash sammen med potetmos

Frukt:

Epler, pærer, ferskener og bananer


Melkemengden vil avta når barnet blir ammet mindre, men det anbefales å fortsette med å amme samtidig med at barnet får annen mat frem til 12 måneders alder eller lengre så lenge dere begge trives med det. Hvis barnet ikke trives med morsmelk alene anbefales fast føde fremfor morsmelkerstatning fra barnet er fire måneder. Dere kan snakke med helsesøster om det. Dere kan også lese om anbefalinger for spedbarnsernæring på shdir.no/publikasjoner/ faktahefter/mat_for_spedbarn_15566.


Tran og andre vitamin


D-tilskudd


Vitamin D-tilskudd anbefales til alle spedbarn fra fire ukers alder. Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat som barn trenger for å bygge opp et sterkt skjelett. Langvarig mangel på vitamin D kan føre til Rakitt eller engelsk syke. Dette er en tilstand som fører til veksthemming og forsinket utvikling av skjelettet. Knoklene til barna blir myke og svake. Når barna begynner å reise seg og gå vil vektbelastningen føre til at leggene buer utover og gir stor hjulbenthet.
Det anbefales vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke får tran, bør få vitamin D-dråper. Det anbefales en gradvis introduksjon av tran fra 2,5 ml til 5 ml i løpet av de første seks levemånedene.
Fra seks måneders alder anbefales 5 ml tran pr. dag eller 5 vitamin D-dråper.
Ikke gi både tran og annet vitamintilskudd samtidig. Dette kan føre til at barnet får for mye vitamin D, noe som over tid kan være svært uheldig. Rådet om bruk av tran (ev. Vitamin D-dråper) gjelder også barn som får morsmelk-erstatning, enten den er med eller uten lange omega-3-fettsyrer.
Du kan lese mer om D-vitaminer til barn på på helsedirektoratet.no/ernæring.

Jern

Når barnet fødes har det med seg et lite jern lager. Dette varer i ca. 6 måneder.
Ved jernmangel får man færre røde blodlegemer (anemi) og nedsatt immunforsvar.
Barnet blir lettere utsatt for virusinfeksjoner og sykdom. Det er derfor viktig at barnet får nok jern. Når barnet intro-duseres for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning er det lurt å tenke på å bruke matvarer som inneholder jern. Helsedirektoratet anbefaler bruk av jernberiket grøt. Grøten skal introduseres sakte og gradvis, særlig gjelder dette grøt som inneholder gluten (se neste avsnitt). Grøtpulver/mel som er tilsatt en type jern kroppen lettere tar opp (f.eks. jernfumarat) er å foretrekke. Dette gjelder de fleste industrifremstilte grøtene på det norske markedet. Les på pakningen hvilket berikningsjern som er benyttet. Du kan også lage spedbarnsgrøten selv, f.eks. av hirsekorn (særlig jernrik), mel av havre, sammalt hvete eller spesielle melblandinger beregnet til barnegrøt. Hvis melet bløtlegges i vann (ca. en time eller mer) før koking, øker tilgjengeligheten av jernet. Dette gjelder imidlertid trolig i liten grad for havregryn og hirseflak. De trenger derfor ikke bløtlegges. 

 

På helsedirektoratet.no kan du laste ned en fin brosjyre som
heter “Mat for spedbarn”

 

 

Kostholdet det første året


• Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene

• Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret

• Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder

• Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis intro-duseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder

• Den første grøten kan gjerne være en glutenholdig grøt. Introduksjon av
 gluten bør skje gradvis når barnet begynner med fast føde og mens barnet fortsatt ammes, slik at det blir en overlappingsperiode der små mengder gluten gis sammen med morsmelk. Varier med grøt av ulike kornslag i første leveår slik at det ikke blir ensidig bruk av hvete

• I annet levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer

• Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper

• Det frarådes at honning gis til barn under ett år på grunn av faren for spedbarnsbotulisme

Kilde: Helsedirektoratet, Mat for spedbarn

  4-6 måneder

Slik kan dagen se ut:
• Får fortsatt bryst eller flaske
• Kan kanskje begynne med skje

Barnet kan spise:
• morsmelk og/eller morsmelkerstatning
• poteter og ris
• grønnsaker
• frukt og bær, rå og kokte
• vann

Forslag:
• Tynn grøt som gradvis gjøres tykkere
• Fruktmos av friske eller kokte frukt og bær
• Grøntsaksmos av poteter, gulerot, blomkål, brokkoli og mais

 

6-9 måneder


• Barnet kan nå starte med skje
• Kan tygge litt småbiter
• Kan lære å bruke en kopp
• Spiser med fingrene (pinsettgrep)
 
Barnet skal fortsatt ha morsmelk og/eller morsmelkerstattning og kan spise alle slags kornsorter. Havregrøt og grøt med spelt og fullkorn. Start gjerne med kjøtt og fisk.

 

8-12 måneder


Barnet kan spise selv med fingrene, kan tygge. Kun harde matvarer må deles. Den lille kan selv holde koppen med begge hender og vil gjerne prøve seg selv med skje og gaffel. Barnet kan spise den samme maten som resten av familien. Men skal fortsatt ha morsmelk og/eller morsmelkserstattning.
Kumelk kan gradvis introduseres fra 10 måneders alder.
Fra barnet er et år kan det spise etter de regler som bør gjelde for resten av livet.
Et sunt og variert kosthold et en god ting å få med seg så tidlig som mulig.
Prøv dere fram med hva deres barn liker men tving aldri i barnet mat.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

Svangerskapskurs

I de fleste byer og tettsteder holdes det fødselsforberedende kurs. Interessen er
gjerne stor slik at man bør være ute i god tid for å komme med.
Førstegangsfødende har ofte fortrinnsrett. Kursene holdes i regi av helsestasjonen,
fødeavdelingen,jordmødre i privatpraksis eller interesseforeninger som Mental Helse og Fødsel i Fokus.

 

Hensikten med kurset er å forberede deg og din partner på hva som skjer med kropp og sinn i løpet av svangerskapet, fødselsforløpet og hvilke muligheter for hjelp dere kan forvente under fødselen. Råd vedrørende kosthold, hygiene og stell av mor og barn under barseltiden inngår også gjerne i undervisningen.

Det blir mer og mer vanlig at fedrene også deltar på kurset, men det er selvfølgelig helt frivillig. Er du alene og er redd for å føle deg litt ”utenfor” når alle de andre har med seg sin partner, er det sikkert i orden om du tar med deg en venninne eller en annen som står deg nær.

Finnes det ikke tilbud om fødselsforberedende kurs på ditt hjemsted eller om du ikke har anledning til å delta, finnes det i dag videofilmer og annen litteratur som isteden kan gi deg en del informasjon.

Yoga for gravide

Yoga tilrettelagt for gravide kan være en god form for fødselsforberedelse.

Fokus på avspenning, pusteøvelser og ulike fysiske øvelser kan bidra til en positiv forberedelse. Men yoga gir ikke kondisjonstrening, så du bør også sørge for å være aktiv på andre måter f. eks gå turer, svømme eller sykle.


Vanntrening for gravide

Vannaerobic for gravide er også blitt et tilbud mange steder.

Fordelen ved denne formen for trening er at kroppen kan bevege seg fritt i vannet uten å belaste rygg eller bekken.

Spør gjerne jordmor om det finnes et slikt tilbud der du bor.

Hvor skal du føde

De fleste velger å føde på sykehus, og da fortrinnsvis det som er nærmest bo stedet.

Jordmor eller legen din søker om fødeplass og ulytralydundersøkelse for deg etter din første svangerskapskontroll. Har du spesielle ønsker om sted kan du søke dit men det er ikke alltid det er plass. Du får vite hvor du har fått fødeplass i god tid før terminen din.

Informasjon om hva de forskjellige sykehus kan tilby dere kan du få ved å henvende deg til sykehuset, eller du vil kunne finne god informasjon om hvert enkelt sykehus på internett.

Velger dere å føde hjemme, må dette forberedes med jordmor i god tid.

Utstyr

En annen stor forberedelse er anskaffelse av babyklær og utstyr. De fleste kan nesten ikke vente med å kjøpe inn søte små klær, en trøye, ett par små sokker og en liten bamse kommer ofte fort på plass i kommoden, men hva er behovet, hva trenger et lite barn. Når man ser hvilke tilbud som finnes vil nok de fleste bli litt engstelige. Trenger et barn ALT DETTE? Heldigvis gjør det ikke det.

Start litt nøkternt med det aller nødvendigste.

Det er viktig å huske at barnet vokser fort, så tøy i den aller minste størrelsen – str. 50 trengs det lite av.

Det er mest vanlig å kjøpe i str.56-62-68. Velger du å kjøpe utstyret litt etter litt, ser du her et lite forslag til det mest nødvendige av klær i barnets første uker:

Kjøp f.eks.:

6 stk. Body (truse og trøye i ett)

4 sparkebukser med føtter

2 bomullsjakker

3 par sokker

2 babytepper

 1 utejakke med bukse eller hel dress

1 lue for vinterbruk

1 skinnpose eller

1 dyne for seng/kurv

2 laken og dynetrekk

4 små og 4 store håndklær

8-10 bomullskluter til hodeunderlag etc.

Bleier, start med

Newborn, Mini hvis barnet veier over 3700 g ved fødselen

Bilsete
Et bilsete er den sikreste måten å transportere barnet hjem fra sykehuset i.

Barnet skal være spent fast mot kjøreretningen fordi det da blir mest beskyttet mot nakke og ryggskader om uhellet skulle være ute.

Det er viktig å bruke bilsetet kun til transport de første månedene – helst ikke over 35-40 minutter daglig.

Skal dere på en enkelt lengre kjøretur kan barnet tåle et par timer om gangen.


<< Tilbake

<< Tilbake

Fosterbevegelser

Hvert barn har sitt bevegelsesmønster
Fosterets bevegelser føles i begynnelsen som litt luft i magen, men blir etter hvert sterkere i takt med at fosteret blir større. På slutten av graviditeten kan du kanskje merke at bevegelsene blir mer glidende og roligere pga. at det er trangere i livmoren.
Fosterbevegelsene kommer i begynnelsen med forskjellige tidsintervaller, slik at det godt kan gå både timer og dager mellom hver gang du kjenner liv.Førstegangs fødende som i begynnelsen ikke vet hvordan fosterbevegelsene føles, merker det normalt rundt 20. uke. 

Kvinner som har født tidligere, merker ofte fosterbevegelsene rundt 18. uke.
Noter tidspunktet når du merket fosterbevegelser første gang.
Er fosterbevegelsene annerledes kan det skyldes at barnet sover eller at barnet ligger slik at det blir mindre plass å bevege seg på. Du vil kanskje oppleve at fosteret er mer urolig hvis du er stresset, eller at det slapper av og er rolig når du er rolig.

Fra uke 28 bør du følge med på at fosteret sparker daglig. Kjenner du mindre enn 10 spark per dag eller hvis fosterbevegelsene forandrer seg markant bør du kontakte lege eller jordmor/fødeavdeling samme dag.
 

<< Tilbake

<< Tilbake

Hvor skal du føde

De fleste velger å føde på sykehus, og da fortrinnsvis det som er nærmest bostedet.
Jordmor eller legen din søker om fødeplass og ulytralydundersøkelse for deg etter din første svangerskapskontroll.
Har du spesielle ønsker om sted kan du søke dit men det er ikke alltid det er plass. Du får vite hvor du har fått fødeplass i god tid før terminen din.
Informasjon om hva de forskjellige sykehus kan tilby dere kan du få ved å henvende deg til sykehuset, eller du vil kunne finne god informasjon om hvert enkelt sykehus på internett.

Hjemmefødsel

Noen kvinner ønsker å føde hjemme. Første betingelse for hjemmefødsel er at svangerskapet har forløpt normalt, at fødselen forventes å bli normal. Det er ikke så mange jordmødre som reiser ut på hjemmefødsler. Hvis du ikke kjenner noen kan helsestasjonen i ditt distrikt kunne fortelle deg hvilken jordmor du bør henvende deg til. Gjør det så tidlig som mulig i svangerskapet. Da har dere tid til å bli kjent med jordmor og hun med dere. På hjemmefødsel.no kan du/dere lese mye mer om hjemmefødsel.

<< Tilbake

<< Tilbake

Få en god fødsel

Når du skal føde, bør du ha fokus på å finne en ballanse mellom ro, hvile og aktivitet. Det er gunstig å motvirke unødvendig stress og uro. Hormonet oxytocin, som du kan lese om flere steder i boka, spiller en viktig rolle for fødselens framgang. Oxytocin blir ofte kalt forløsnings- og ammehormonet. Det stimulerer livmoren til å trekke seg sammen, og frigis også senere når du ammer barnet ditt.

Når fødselen starter

Det er en stor og sterk opplevelse å føde sitt barn. Ikke minst er det en krevende jobb. Følelser og reaksjoner dere ikke trodde dere hadde kommer til overflaten. Dette er deres fødsel. Hvis dere har spesielle ønsker eller behov er det viktig at dere sier i fra om dette. Kanskje har dere forberedt dere godt. Lest mye eller gått på fødselsforberedende kurs sammen. Dette kommer til nytte nå. Men selv om man er forberedt er det viktig å ta ting litt som det kommer og lytte til de råd dere får av jordmor underveis.

 

Når kroppen forstyrres

Oxytocin har altså betydning for fødselens framgang, og ved økt utskillelse av hormonet, så øker livmorens sammentrekninger. Stress og uro kan svekke utskillelsen av oxytocin, og også bidra til at fødselen oppleves som mer smertefull. Når du er stresset, vil du også kunne puste mer overfladisk og pulsen stige.

Ro og hvile

Mange kvinner vil instinktivt kjenne behov for ro, trygghet samt å bevege seg og hvile ettersom fødselen skrider fram. Det kan hjelpe deg å følge disse instinktene, noe som også vil fremme oxytocin utskillelsen. Ulike stressreaksjoner kan skape spenninger og gjøre riene mindre effektive.  Snakk gjerne med jordmor om dette. God fødselsforberedelse kan bidra til at du opplever mindre stress under fødselen.

 

Tegn på at fødselen nærmer seg:

• Når fødselen nærmer seg modnes livmorhalsen. Moden livmorhals vil si at det ellers tykke, seige vevet er myknet og strukket slik at livmorhalsen omtrent er flatet ut. Dette skjer fordi musklene i livmoren arbeider og trykket inne i livmoren øker.
 Hvis livmorhalsen fortsatt er lang og uten åpning, er den umoden. Det betyr at fødselen ikke er umiddelbart forestående. Du kan ikke undersøke dette selv
• Kynnere minner om rier og kan oppleves fra ca. 30. uke av svangerskapet. Kynnere bearbeider livmorhalsen. Som regel er de ikke særlig smertefulle – kan minne om menstruasjonssmerter. De er gjerne uregelmessige og stopper etter en stund, men de kan også komme regelmessig som rier et par timer. Hvis disse ”riene” bare kommer mens du ligger, og gir seg når du reiser deg, er de kynnere. Eller omvendt, de kommer når du er i aktivitet men stopper helt når du ligger rolig
• Magen synker ned de siste ukene og det blir igjen lettere å puste, men trykket mot bekkenet øker og barnet trykker på nedover
• Slimproppen i livmorhalsen kan løsne og det kommer en mer seig og tykk utflod. Vær oppmerksom på at slimproppen kan løsne dager og uker før fødselen, så det er ikke et sikkert tegn på at fødselen er i gang
• Mange opplever “løs mage” før riene starter. Dette skyldes at tarmen påvirkes av hormoner
• Hvis utfloden er blodblandet, betyr det at livmorhalsen holder på å åpne seg. Hvis blødningen er kraftigere – som menstruasjon eller mer – kan den komme fra morkaken. Da skal du straks kontakte sykehuset. En slik blødning kan komme uten forutgående rier
• Fødselsrier forsvinner ikke om du står oppreist – de blir snarere kraftigere. Vær oppmerksom på at riene kan oppfattes helt forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen har mest vondt i ryggen mens andre kun kjenner riene i magen eller at de er ”overalt”. Det karakteristiske er at riene føles fra hoftehøyde og nedover. De kommer ikke helt plutselig, men begynner svakt og øker for så å avta igjen. I pausene er man så fullstendig fri for smerter. Hvor vonde de er, kan heller ikke beskrives. Det oppleves forskjellig fra kvinne til kvinne
• Vannavgang: Vanligvis går fostervannet ganske sent under fødselsforløpet. Men av og til hender det at vannet går uten noen forutgående rier. Det kan komme mye vann, alt fra 500-1500 ml fostervann regnes som normal mengde. Hvis vannet går skal du ringe til avtalt fødested og snakke med en jordmor. Hun vil sammen med deg vurdere når og hvordan du skal komme deg til fødestedet

 

Når skal du ringe til sykehuset?

1. Når sammentrekningene blir kraftigere og kommer regelmessig med 5-10 minutters mellomrom, særlig når de er kombinert med slimaktig, blodblandet utflod

2. Om det kommer kraftig blødning fra underlivet

3. Når fostervannet har gått

4. Konstante magesmerter

 

HUSK:
Du kan alltid ringe til sykehuset
for råd og veiledning

Hva skal jeg ha med til fødestedet?


Husk å ta med deg “Helsekortet for gravide”, blodgruppe og Rh lapp samt svar
på syfilis test. Har du papirer fra tidligere
sykehusopphold, tar du også med disse.
Du kan ikke regne med å komme inn i dine vanlige klær igjen innen hjemreisen, så ta med deg noe du vet ikke strammer. Brystene kan vokse ganske kraftig når melken kommer, så skaff deg like godt en god, romslig ammebh på forhånd.
Husk at du selv er ansvarlig for verdisaker.

Ta også med deg:
• Morgenkåpe/joggedress (lette klær som er enkle å amme i)
• TENA nettingtruser (kjøpes på apotek)
• Mobiltelefon med lader
• Kamera
• Denne boken kan være fin å slå opp i
• Amme innlegg
• Tøfler og slippers som du kan bruke i dusjen
• Strømpebukse/sokker
• Toalettsaker
• Bind
• Hårtørrer (fin å tørke seg med nedentil når man er sår og øm etter fødselen)

Dere får bleier til barnet på sykehuset men disse er kanskje ikke av den kvalitet dere ønsker for barnet deres. Det kan være lurt å ta med en pakke Svanemerkede Liberobleier størrelse 1.

Ved hjemreisen vil du trenge dette til barnet:
• Trøye/body
• Sparkebukse
• Jakke eller utedress
• Lue
• Teppe og skinnpose eller lignende i kaldt vær
• Godkjent bilsete
 

Opplysning om mor og barn

Avtal på forhånd med familie og venner at alle opplysninger om mor og barn formidles av far/ledsager. Sykehuspersonalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om sine pasienter.

For tidlig fødsel

Iblant kan det hende at riene starter for tidlig. Hvis dette skjer mer enn 3 uker før beregnet fødselsdato kalles barnet “prematur” (for tidlig). En litt for tidlig fødsel innebærer ikke så stor risiko for barnet, men barnets vanskeligheter ved omstillingen etter fødselen øker selvfølgelig jo tidligere barnet fødes.
Hvis riene starter før tiden må du ringe til fødeavdelingen og belage deg på å reise til sykehuset. Avhengig av hvor langt svangerskapet har kommet vil man kanskje forsøke å stanse riene. Du kan lese mer om for tidlig fødsel (prematur fødsel) på s. 96. Etter fullgått 33 uker er det sjeldent at fødselen stoppes.

Over tiden

Det er like normalt å føde to uker før termin som to uker etter termin. Men de siste ukene av svangerskapet kan være en påkjenning.
Det er helt naturlig at du blir rastløs og kanskje litt skuffet hvis fødselen ikke inntreffer omtrent på det beregnede tidspunkt.
Det kan være en stor stressfaktor at velmenende familie og venner daglig ringer og spør hvordan det går og om det har skjedd noe. Noen gravide føler det nesten som en plage å svare på telefonen. Prøv å husk at det er godt ment og at alle tenker på dere, er spente,nysgjerrige og utålmodige på deres vegne.
Når det går mer enn to uker over den beregnede fødselsdato, sier man at kvinnen har gått over tiden.
Når det går mer enn to uker over tiden, øker risikoen for fosterkomplikasjoner og man pleier derfor å sette i gang fødselen. Det finnes også andre årsaker enn rent medisinske til å sette i gang en fødsel – f.eks. spesielle sykdommer hos fosteret eller hos mor.

Igangsetting av fødselen

Igangsetting av fødselen vil si at man ved forskjellige metoder vil hjelpe fødselen i gang. Hvilken metode som benyttes avhenger av hvor moden livmorhalsen er.

 1: Tablett/stikkpille med et hormon (prostaglandin). På noen avdelinger bruker man stikkpiller som settes opp i skjeden, på andre avdelinger bruker man tabletter som skal svelges. Hormonet bløtgjør livmorhalsen og kan framkalle rier. Behandlingen kan gjentas etter 4-6 timer.
2: Ballong-kateter som legges inn i livmorhalsen.
3: Amniotomi (hinneruptur). Man stikker hull på fosterhinnerne så litt av fostervannet renner ut. Dette kan stimulere til at riene starter. Andre ganger må man stimulere med rifremkallende middel.
4:Intravenøst drypp med ristimulerende hormon (oxytocin)

Rask fødsel

I noen familier er det nesten som en tradisjon at kvinnene føder raskt. Det kan være en idé å høre hvordan dette har vært i din familie. Hvordan fødte din mor? Ofte er det likheter mellom mor og datter.
Det er heldigvis sjelden at førstegangsfødende ikke når fram til fødestedet. Er du i tvil kan du alltid ringe å snakke med jormor på fødestede.

Oxytocin

Kroppens eget velvære hormon Oxytocin kalles også ”kjærlighetshormonet”. Forskning har vist at Oxytocin påvirker mange viktige funksjoner i kroppen:
• Senker blodtrykket og medfører ro og avspenning
• Sørger for etterrier som minsker risikoen for blødning
• Aktiverer utdrivningsrefleksen i forbindelse med amming
• Styrker kontakten mellem mor og barn

Når morkaken løsner fra livmorveggen, stiger oxytocin nivået i blodet og en spesiell sensitiv periode oppstår i forholdet mellom mor og barn. Uforstyrret hud mot hud kontakt stimulerer morens oxytocinproduksjon.
Produksjonen av oxytocin er selvforsterkende. Man vet at flere faktorer påvirker oxytocinnivået, blant annet epidural, stress og angst.
Har det været en lang og/eller vanskelig fødsel, eller har du hatt epidural, så er det en god anledning til nettopp å utnytte kroppens evne til å berolige seg selv, ved å søke ro og avspenning samt uforstyrret hud mot hud kontakt med dit barn.


 

Innleggelse og fødsel

Når du kommer til fødeavdelingen, blir du enten fulgt inn på et forberedelsesrom eller rett på fødestuen, gjerne sammen med partneren din, eller annen ledsager. Du får kanskje tilbud om en dusj hvis tiden tillater det og skifter til sykehusskjorte eller annet bekvemt tøy.
Noen jordmødre tilbyr et mini klyster. Et klyster tømmer nederste del av endetarmen for avføring, og kan gjøre det lettere for barnet å passere gjennom bekkenet.
Dette er imidlertid ikke rutine ved alle fødeavdelinger. Du kan også selv be om det hvis du ikke får tilbudet.
Jordmoren vil stille deg en del spørsmål vedrørende svangerskapet, som om du har hatt vanskeligheter under dette eller tidligere svangerskap o.a. Hun spør også om når riene startet, om vannet er gått, eller om du har hatt noen blødning. De fleste opplysninger om svangerskapet får hun fra helsekortet som du har brukt ved svangerskapskontrollene. Husk å ta det med deg.


 

Husk å ta helsekortet med deg

Jordmoren undersøker hvordan fosteret ligger, lytter på fosterlyden med jordmorstetoskop og noterer hvor tett riene kommer. Hun kontrollerer vanligvis også hvor langt fødselen er kommet ved en undersøkelse av livmorhalsen. Hvor stor er åpningen? Prøv å slappe av så godt du kan under denne undersøkelsen. Da blir den mye lettere å foreta.
Mange fødeavdelinger vil kontrollere fosterlyden elektronisk med CTG (cardiotokograf). Denne undersøkelsen viser hvordan barnets hjertelyd er og hvor ofte riene kommer. Da må du ligge i ro i ca. 25 minutter med to belter rundt magen. Det ene beltet registrerer barnets hjertefrekvens, det andre, stramningen av livmoren, rier. Det vil bli skrevet ut et diagram og ved å tolke dette kan man se hvor ofte riene kommer, hvor lenge de varer og hvordan barnets hjertefrekvens er før,under og etter en ri. Det kan også hende at jordmoren vil ta CTG flere ganger under fødselsforløpet.

Fødestuene kan ha forskjellig innredning og utstyr på de forskjellige sykehus.
Ved enkelte sykehus har de innredet med noen ”hjemmelige” møbler og harmoniske farger, men uten at det nødvendige utstyret for sikker og trygg fødsel mangler. Enkelte fødeavdelinger har innredet dette rommet slik at far også kan oppholde seg her (sove) etter fødselen.

Det mest vanlige utstyret er fødeseng/ sykeseng med benstøtter og håndtak. Det vil også finnes en sacco-sekk og/eller andre bekvemme stoler. Alt dette utstyret er der for at du skal kunne finne den stillingen som passer best for deg og din ”medhjelper”. De fleste fødeavdelinger har tilbud om badekar eller basseng.
Kanskje har dere aldri truffet jordmoren før. Det er lurt å snakke med henne nå om tanker og følelser dere har rundt det som skal skje. Ingen spørsmål er dumme.
Dere kan spørre om alt. Hvordan en fødsel vil forløpe er det jo umulig å si på forhånd men jordmor vil med sin erfaring kunne informere dere ved innkomst og selvfølgelig underveis. Kanskje skjer det at dere må bytte jordmor når det er vaktskifte. Da vil jordmødrene snakke seg i mellom om hvordan fødselen forløper.

Ønskebrev

Dersom dere under graviditeten har spesielle ting dere ønsker for oppholdet ved føde- og barselavdelingen kan det være lurt å skrive det ned i et brev. Brevet må dere ta med dere og gi til jordmor ved ankomst.
Det kan for eksempel være et ønske om:
•  å føde i vann
• smertelindring av bestemt type. For eksempel akupunktur
• at far ikke vil klippe navlesnoren (det er vanlig praksis at man blir spurt)
• at dere ikke vil at barnet skal legges rett på magen til mor (det er vanlig praksis at man får barnet på magen)
• bruk av musikk (det er lurt å ta med egen)
• å ha med mer enn en fødselshjelpe (søster, venninne, doula osv)
• familierom
• osv

 

Plan for fødselen

Dersom du/dere av en eller annen grunn, som f.eks.fødselsangst eller tidligere erfaringer har gått til samtaler hos jordmor eller lege, kan det være dere har fått laget en fødselsplan.
Be om å få en utskrift av denne som dere kan ta med til fødestedet. Oppbevar den sammen med “helsekort for gravide” og blodprøvesvarene dine.

Pusteøvelser

Ved hjelp av mental trening, avslapning og pusteøvelser kan du trene deg på å møte smertene en fødsel nødvendigvis medfører. Å lære seg puste og avslapningsteknikker er en effektiv måte til å få noe konkret å fokusere på. Smerteopplevelsen kan reduseres hvis du føler deg trygg og avslappet. Her beskrives tre teknikker:

Mental trening

Denne treningen går ut på at du skal forestille deg så positive tanker og følelser som mulig på det å føde barn. Si til deg selv at du har tro på at du har de evner og krefter som skal til og at du stoler på kroppens evne til å føde. Forestill deg hvordan du ønsker fødselen skal bli. Dette skal du gjøre ofte og du skal ta det fram når det er på tide og føde. Å være mentalt forberedt gir deg større trygghet. Snakk med din partner. Hvilke ønsker har dere sammen for fødselen? Det er som med all annen trening. Skal du ha glede av den under fødselen må du øve mange ganger og begynne i god tid før fødselen.

Pusten din

Å puste bevis tog fokusert er beroligende og hjelper kroppen å slappe av. Mange synes det er bra å trene på det å puste riktig før fødselen. Men de fleste finner allikevel uten forberedelser på forhånd sin egen rytme og sin egen måte å puste på under veis i fødselen. Du vil også få veiledning av jordmor dersom du har behov for det.
Pustingen skal skje i en rolig rytme og føles naturlig. Du skal trekke pusten aktivt inn gjennom nesen for ikke å bli tørr i munnen. Kjenn at bukveggen, som skal være helt avslappet, utvider seg. Slipp pusten passivt ut. Når riene øker i styrke, får du økt behov for surstoff.

”Blåsepust”

Ved overgangen mellom åpningstiden og utdrivningstiden kan en del kvinner få trykketrang før livmorhalsen er helt åpen og det er tid for å trykke. Da kan det hende at jordmor ber deg puste eller blåse ut istedenfor å trykke når du har ri.
Dette vil normalt ikke vare så lenge. Det samme kan skje når hodet til barnet er på vei ut og jordmor vil bremse farten litt for at det ikke skal komme for raskt ut. Dette er viktig i forhold til å forebygge rifter i underlivet.
Trekk pusten godt inn med åpen munn og blås den i raske korte støtt ut igjen. Litt som hundepesing.
De fleste kvinner opplever at når de endelig får presse så kommer dette ganske naturlig. Du får veiledning av jordmor helt til barnet er ute.


• Under åpningstiden møter du enhver ri (som varer 40-60 sekunder) med et eller flere dype åndedrag. Konsentrer deg om å puste aktivt inn og passivt ut i en jevn rytme så lenge rien varer.
 Avslutt rien med et lettelsens sukk

• Når riene blir lengre (60-90 sekunder), fortsetter du med å puste aktivt inn, passivt ut som tidligere. Føler du trang til å puste fortere, øk tempoet, men behold den jevne rytmen.
 Avslutt rien med et lettelsens sukk

• I riepausene puster du igjen rolig og dypt


 

Avslapningsøvelser

Når du skal slappe av, ligger du best på siden. Legg deg med overkroppen vridd ned mot underlaget. Legg den underste armen bak ryggen og den forreste armen bøyd fremover i omtrent rett vinkel. Hold det underste benet rett og det øverste benet bøyd, gjerne støttet av en pute under kneet. I denne stillingen er alle kroppsdeler avslappet og du har et godt utgangspunkt for pustetreningen.
Avslapningstreningen innebærer at du lærer deg å kontrollere kroppens muskler for å oppnå fullstendig avslapning.
Du må vite forskjell på spenning og avspenning. Dette lærer du ved å spenne en muskelgruppe og legge merke til hvordan det kjennes. Deretter slapper du av så godt du kan. Du bør gi hver enkelt muskelgruppe en lang konsentrert avslapning. På denne måten arbeider du med muskulaturen i føtter, ben, hender, armer, skuldre og ansikt.
Når du bevisst har greid å slappe av i hele kroppen, fortsetter du å slappe av og kjenner hvordan kroppen blir tyngre og tyngre. Du suggererer deg selv ved å gjenta ved hver utånding: ”Slapp av. Slapp enda mer av.” Da opplever du en behagelig følelse av tyngde og varme.
Avslapnings- og pusteøvelsene bør kombineres med å tenke på livmorens sammentrekninger – riene.
Hvis du foretar øvelsene på denne måten, vil du kunne møte riene med aktivt arbeid – riktig pust og avslapning – og derved minske smertene og gjøre fødselen lettere.

Fødestillinger

De tar tid å føde barn. Kanskje kan du selv påvirke forløpet litt ved å være aktiv i åpningstiden. Tyngdekraften er en viktig del av de utdrivende krefter og bør utnyttes best mulig. Dersom du holder deg i oppreist posisjon vil barnets presses maksimalt mot bekkenbunnen og livmorhalsen når du har rier. Like viktig er det at du har det så behagelig som mulig. Bruk varierende stillinger, følg kroppens signaler og skift f. eks. mellom stående, hengende, skrevs over en stol eller liggende. Se bildene under. Prøv gjerne disse stillingene før du kommer i fødsel. Ingen opplever smerte likt. Men å være i et trygt og godt miljø med gode medhjelpere kan hjelpe deg til å slappe av og gi deg styrke til å ta imot riene og komme godt gjennom ”bølgene”. Å få bevege seg som man selv føler for, og forsøke forskjellige stillinger kan hjelpe godt. Utnytt derfor tilbudene. Det kan være vanskelig å komme seg opp av sengen hvis du først har havnet der. Da er det godt å ha en partner eller jordmor som minner deg på fordelene ved å endre stillinger. Selv om du på forhånd har bestemt deg for hvilken måte du vil føde på, kan det hende at du under fødselsforløpet vil forandre mening flere ganger. Under kompliserte fødsler, hvor spesiell overvåking eller inngrep er nødvendig, må man imidlertid la jordmor/lege avgjøre hvilken stilling som er best.

Fødselens forskjellige faser

Hos førstegangsfødende har fosteret vanligvis allerede flere uker før fødselen bøyd hodet fremover og satt haken mot brystet.
Øverste del av bakhodet ligger mot bekkenåpningen, og som regel har hodet presset seg litt ned i bekkeninngangen. Hodet kan ikke beveges når jordmor
kjenner på det. Da sier vi at “hodet har festet seg”. Hos flergangsfødende behøver ikke dette skje før selve fødselsarbeidet begynner.


Fødselen inndeles i 3 faser:

1. Åpningstiden
• latensfasen
• den aktive fasen
• overgangsfasen

2. Utdrivningstiden

3. Etterbyrdstiden


Fødselen begynner når det er
smertefulle og regelmessige rier oftere enn hvert 10. minutt


Hos førstegangsfødende varer åpningstiden vanligvis rundt 9-15 timer, og utdrivningstiden opptil en time. Etterbyrdstiden er gjerne overstått på 15-60 minutter.
For flergangsfødende går fødselen gjerne raskere. Det er vanskelig å angi varigheten av en ”normal fødsel”. Det avhenger blant annet av når du regner at den starter. Regnet på denne måten vil ca. 90% av førstegangsfødende norske kvinner ha født etter ca. 16 timer, og flergangsfødende etter ca. 10 timer.

Hvordan føles en ri?

Ofte starter riene med ømhet eller murring i korsryggen. Dette kan minne om sterke menstruasjonssmerter. Gradvis øker smertene og riene kommer gjerne hyppigere og intensiteten øker. Noen kjenner riene først og fremst i korsryggen mens andre kjenner det best i magen. Det er heller ikke uvanlig at smertene sprer seg nedover i lårene. Smertene kommer først og fremst fra livmoren som trekker seg sammen og jobber for at livmorhalsen skal åpne seg, men også fra barnet som roter seg ned i bekkenet. Riene kommer som bølger. De bygger seg opp til en topp før de ”ruller” ned igjen. Etter at rien er over kommer det en pause som er tilnærmet smertefri. Pausene gir et pusterom hvor det er viktig å hvile og puste ut før neste ri. Når du jobber deg gjennom riene kan du prøve å huske på at du jobber for en flott premie. Babyen jobber sammen med deg. Den er helt avhengig av rier for å kunne rotere seg ned i bekkenet og til slutt ut i verden.

Åpningsfasen

I åpningsfasen er det viktig å kombinere aktivitet og hvile. Det er fint om du orker å gå litt oppe, men du skal også hvile deg. Prøv å få i deg drikke og små måltider. Du trenger energi. Det er lurt å ha med seg en energidrikk (for eksempel en som inneholder druesukker). Den gir rask energi.
Den første delen av åpningstiden kalles latensfasen. Riene er regelmessige, men gjerne korte og oppleves som regel ikke særlig smertefulle. De kan komme med 10-15 minutters mellomrom, og er man førstegangsfødende, har det foreløpig ingen hast med å komme seg til fødeavdelingen. Latensfasen varer til mormunnen har fått en åpning på 3-4 cm.
Man kommer så over i den aktive fasen hvor riene blir kraftigere og tettere. Disse fortsetter til mormunnen er fullt åpnet eller ”utslettet” 10 cm. Du har ingen kontroll over riene dine. Ofte vil de variere i styrke, men det skjer uavhengig av din vilje. Derimot kan din opplevelse av riene variere med hvor glad, trygg eller hvor sliten og redd du er.

Ristimulerende drypp

Kvinner som har vært i fødsel gjennom lengre tid, opplever ofte at riene på et tidspunkt blir mindre effektive.
Livmoren tar rett og slett en pause. Det går lenger tid i mellom riene og riene blir kortere. Det er naturlig og normalt, at det oppstår risvekkelse i løpet av et fødselsforløp. Kroppen trenger hvile og tar derfor en pause. Spesielt førstegangsfødende kan oppleve at det blir behov for å stimulere riene.
Behandling av risvekkelse gjøres litt forskjellig fra fødested til fødested. Noen ganger tillater man at riene tar en pause. Kroppen ordner som regel opp selv. Riene starter igjen når kvinnen har fått litt hvile og energi. Andre ganger trenger kroppen hjelp til å lage effektive rier. Da settes det et intravenøst drypp med et ristimulerende stoff som heter Syntocinon ellerPitocin. Dryppet økes gradvis til det er på et nivå som gir effektive rier. Under denne behandlingen følger jordmor nøye med på fosterlyden og riene ved hjelp av en monitor (CTG eller STAN).
Mange kvinner foretrekker å ligge når åpningsriene blir kraftige, men det er ikke noe i veien for å bevege seg omkring og enten støtte seg mot partneren/ledsageren sin, sitte skrevs over en stol med armene over stolryggen eller knele på gulvet mens rien pågår. Det finnes ingen ”riktig” eller ”gal” stilling – det gjelder bare å finne ut hva som føles best.
Det er i denne perioden de fleste ønsker smertelindring.

Utdrivningsfasen

Når mormunnen er helt åpen, er åpningstiden over og utdrivningstiden skal begynne. Overgangsfasen kan være vrien. Du er sliten etter mange timer med åpningsrier – kanskje er du i ferd med å miste motet. Noen får skjelvetokter. Enkelte føler behov for å kaste opp – prøv i så fall ikke å kjempe imot, for det blir bedre etterpå. Det er i denne fasen du lett kan komme til å slenge fra deg noen ”sannhetsord” også. Jordmor tar seg garantert ikke nær av det. Det kan jo være greit om ledsageren er forberedt, så blir ikke sjokket for stort om det kommer en verbal skyllebøtte. Årsaken er en blanding av tretthet og hormonelle endringer.
Sannsynligvis merker du at pusten din endrer seg litt nå, og kanskje føler du trang til å begynne å trykke. Hold igjen – følg jordmorens veiledning. Hvis ikke jordmor er hos deg, er det på tide å ringe på henne. Dra i snora.

Pressrier

Når trykkriene begynner, er du ferdig med det første og lengste stadiet av fødselen – åpningstiden. Fra nå av kan du hjelpe til selv.
Du vil bli oppmuntret til å finne en best mulig fødestilling. Eksempler på fødestillinger kan være halvt sittende i sengen, sittende på huk, stående eller sittende på fødekrakk – gjerne med støtte av ledsager.
En fødeseng er som regel regulerbar og med fotstøtter. Hvis sengen kan heves så du kommer opp i halvt sittende stilling, hjelper tyngdekraften deg med å få barnet ut.
Du er i alle fall i trygge hender. Har du spesielle ønsker, vil jordmor prøve å imøtekomme dem, såfremt det er tid og anledning til det, men jordmor har mye hun skal ta hensyn til – både deg og barnet og hennes egen arbeidsstilling.
Når du begynner å kjenne trykketrang vil jordmor veilede deg videre. Ofte kan du følge din egen rytme for trykkingen, men av og til kan det være gunstig å trykke litt ekstra kraftig eller dempe trykkingen etter instruksjon fra jordmor. Hele tiden leder jordmoren fødselen og ditt arbeid.
Mellom trykkriene lytter hun på fosterlyden. Hun ser etter at fosterhodet ikke presses frem altfor raskt, da dette kan forårsake unødig brist i mellomkjøttet, området mellom endetarmsåpningen og skjedeåpningen. Fosterhodet skal langsomt tøye dette.
Kanskje blir du så oppgitt en stund at du ikke orker å presse. Ta det med ro – jordmor hjelper deg videre.
Iblant kan det, etter at lokalbedøvelse er gitt, være nødvendig å foreta et klipp i mellomkjøttet. Dette gjøres for å få barnet raskere ut.
Når hodet er kommet så langt frem i skjedeåpningen at jordmor får tak i det, hjelper hun barnet forsiktig ut. Etter en rask inspeksjon av barnet, (kanskje det må suges litt for slim og fostervann fra nese og svelg), vil jordmor legge barnet opp til deg slik at du kan varme og kjærtegne det med hendene dine. Varsomme strykende bevegelser, varmen fra kroppen din, lyden av hjertet ditt og en lav rolig stemme gjør barnet ditt godt.
Barnet bør også få søke seg fram til brystet ditt, for så raskt som mulig å forberede seg på å suge. Jordmor vil også sørge for at barnet avnavles. Far kan også få klippe over navlestrengen om han ønsker det.

Når bør man kutte navlesnoren?

Når man kutter navlesnoren etter fødselen, betyr dette at blodstrømmen mellom barn og morkake stanses, og barnets egne organer må overta morkakens funksjoner. Fra naturens side er det meningen at denne overgangen fra livet innefor til livet utenfor livmoren skal ta litt tid, som regel mellom to og fem minutter. Dette gjelder overalt i dyreverdenen. I vår iver etter å ta i bruk medisinske og teknologiske nyvinninger, har det i de fleste vestlige land blitt vanlig praksis å kutte navlesnoren straks etter barnet er ute (tidlig avnavling). Mange argumenter har blitt ført for dette, men det er ikke bevist gjennom forskning at dette er bra, verken for barnet eller for moren. Tvert i mot viser forskning at man bør vente med å kutte navlesnoren til pulsasjonen i den har stoppet, dvs ca. 2-3 minutter (sen avnavling).

Etterbyrdstiden

Nå kan det være fint om far, annen ledsager eller barnepleier tar seg av barnet ditt slik at jordmor kan ta seg av etterbyrden (morkaken) og eventuelt sy hvis du er blitt klippet eller har fått en rift.
Etter noen minutters hvile begynner nemlig livmoren å trekke seg sammen igjen. Denne gang for å støte ut morkaken (etterbyrden). Dette medfører ofte en blødning. For å ”føde” morkaken blir du bedt om å presse. For at blødningen skal vare kortest mulig, setter man vanligvis en hormonsprøyte eller en tablett i endetarmen som forsterker etterriene så morkaken kommer raskere ut. Et hormon (oxytocin) med samme virkning dannes naturlig i kroppen din når du ser på og berører barnet ditt, og fremfor alt når du legger det til brystet.
Når morkaken er ute, undersøker jordmor den omhyggelig for å kontrollere at den er hel og at ingen rester er blitt igjen inne i livmoren. Mange mødre vil gjerne se morkaken selv også – det er jo den som har holdt liv i barnet ditt under hele svangerskapet.
Hvis det er nødvendig å sy, gjør jordmor det nå – vanligvis etter å ha satt en lokalbedøvelse.
Kanskje føler du deg temmelig skjelven nå. Enkelte kvinner skjelver så de hakker tenner etter fødselen. Dette gir seg raskt.
Etter fødselen blir du liggende minst to timer på fødestuen. Nå kan du og ledsageren din gjøre dere kjent med det nye lille mennesket. Legg gjerne barnet til brystet. De fleste nyfødte har velutviklet sugerefleks, og er sugelystne like etter fødselen. Sugingen stimulerer dannelsen av hormoner som fremmer produksjonen av melk. Sugingen gjør også at du og barnet blir bedre kjent med hverandre.
Jordmor går til og fra for å kontrollere at alt er i orden med deg og barnet. Etter to-tre timer blir dere overført til barselavdelingen dersom dere ikke har valgt ambulant fødsel (se s. 138).

Etterrier

I dagene etter fødselen fremkaller hormonet oxytocin sammentrekninger av livmoren. Det kalles etterrier. Livmoren blir mindre og blødningen etter fødselen minker. Etterriene er spesielt kraftige hos flergangsfødende.

Rifter

I det barnets hode og skuldre fødes og mellomkjøttet er veldig strukket kan det komme rifter.
Det er sjelden nødvendig å klippe (legge en episiotomi) for at barnet skal fødes.
Hvis det vurderes som nødvendig å klippe vil jordmor/lege først sette bedøvelse. Det klippes ca. 3 cm ut til siden.
Rifter i mellomkjøttet (perineum), mellom skjede og endetarmsåpning er vanlig. Spesielt hos førstegangsfødende. Kvinnene kjenner ikke selv at det skjer. 7 av 10 kvinner blir sydd etter fødsel. Det skal bedøves før riften sys. Enten ved hjelp av en sprøyte, spray eller gel. Noen har nok bedøvelse igjen etter for eksempel epidural eller pudendal fra fødselen til at ekstra bedøvelse er nødvendig. De aller fleste har ikke plager i ettertid. Jordmor eller lege skal informere om hva slags rift kvinnen har fått. Rifter deles inn i følgende grader:
Grad 1: Overfladisk rift i kjønnsleppene, hud, vagina og/ eller mellomkjøttet. Trenger ikke sys.
Grad 2: Riften går litt dypere enn grad 1 og involverer også musklene i mellomkjøttet. Trenger som regel å sys.
Grad 3: Disse riftene involverer grad 1 og 2 og i tillegg involveres endetarmsmuskelen (analsfinkter).
Grad 3 deles inn i tre underkategorier:
a)  Mindre enn halvparten av endetarmsmuskelen har blitt skadet
b) Mer ennn halvparten av endetarmsmuskelen har blitt skadet
c)  Hele endetarmsmuskelen har blitt skadet
Grad 4: I tillegg til grad 3 er også slimhinnen i endetarmen skadet.

Sying

Be jordmor vise deg på illustrasjonen eller med et speil, hvor du har blitt sydd. Du vil få gode råd om hvordan du skal forholde deg til stingene, hygiene og smerter. Det sys alltid med en tråd som oppløser seg av seg selv slik at du slipper å fjerne sting. Det kan ta inntil en måned før all tråd forsvinner.

Heling og smertelindring etter fødsel

Du kan kjenne en tyngdefornemmelse og ømhet i mellomkjøttet i noen uker etter fødselen.
Kroppen jobber intenst med å hele såret. Dette gir ofte hevelse og kløe i arret.
Rifter i kjønnsleppene og mellomkjøttet gror gjerne fint i løpet av en uke. Har du blitt klippet tar det gjerne noe lenger tid. To til tre uker.
Be om smertestillende på sykehuset hvis du har vondt. Det er supert å bruke is-bind for smerter og hevelse i skrittet.
Is-bind lages ved å helle ca.20 ml vann på et vanlig bind. Legg det i fryseren til det har frosset. Du kan bruke is-bind flere ganger om dagen men legg et rent lommetørkle eller lignende rundt slik at du ikke fryser huden. Det kan jo være lurt å lage det i god tid før fødsel.
Dersom du etter en uke fortsatt har vondt i det området du har blitt sydd, er det lurt å ta kontakt med jordmor eller lege for et tilsyn.

Kan rifter forebygges?

Studier har vist at massasje av mellomkjøttet fra ca. fire uker før forventet termin kan bidra til å minske sjansene for rifter. 5-10 minutters massasje hver dag med for eksempel hvetekimsolje er det som skal til.
Det er også viktig at den fødende presser rolig og forsiktig, under god veiledning av jordmor, når barnets hode er synlig. Bruk tid i utrivningsfasen så får mellomkjøttet tid til å tøye og strekke seg slik at det kan gi etter istedenfor å revne.

Smertestillende midler

Fødselssmerte

En kvinne som føler seg vel forberedt og er overbevist om sin evne til å føde vil lettere takle rier og fødselssmerten. Hvor smertefull opplevelsen er kommer ann på hvordan du opplever den rent fysisk, kroppslig, men også hvordan din psykologiske opplevelsen av smerte er. Tidligere smertefulle opplevelser kan ”komme opp igjen”. Det er dog stor forskjell på å håndtere den smerten som skyldes sykdom eller skade en det er å håndtere rier som kommer under en fødsel.

Det gjør vondt å føde barn

Og smerte er noe vi helt naturlig vegrer oss for. Til forskjell fra annen smerte har fødselssmerte en positiv mening, nemlig å føde og sette det mest fantastiske barn til verden. Dette gir deg krefter og vilje til å møte hver ri som tar deg et skritt nærmere målet. Mellom riene er du tilnærmet smertefri. Når barnet er født er smertene helt borte.
Smerten under fødselens åpningsfase skyldes dels det økte trykket i livmormuskelen men også fra livmorhalsen som skal åpne seg. Hvor intenst du vil oppleve riene kommer an på trykket i rien og på hvor lenge den varer, men også hvor ettergivende vevet er samt i hvilken grad du klarer å slappe av og følge kroppen i stedet for å kjempe i mot rienes krefter.

Opplevelsen av smerte

Mange faktorer påvirker hvordan man opplever smerte.
Uro, trøtthet, sinne eller sykdom er faktorer som kan øke smerteopplevelsen. Dette kan føre til en vond sirkel med for eksempel uro-smerte og dermed økt uro-og økt smerte osv.
Alt som kan bidra til avslapning for fødekvinnen kan være til stor hjelp. Støtte fra jordmor og partner, berøring, varme eller hjelp til å puste riktig er eksempler på dette.
Når livmorhalsen har åpnet seg helt og barnets hode presser mot bekkenbunnen endrer smerten karakter. Smerten konsentrerer seg rundt lysken og skjeden og det presser intenst mot endetarmen. Du vil kjenne en impulsiv trykketrang. Mange kvinner opplever smerten mer håndterbar når du selv kan være mer aktiv i fødselen. Under åpningstiden kan smertene være veldig vonde og de kan overrumple deg både mentalt og fysisk. Da kan det være lett å bli usikker og redd og noen mister troen på at de skal klare dette. Men som regel er dette forbigående. De fleste finner ny styrke underveis. Du kommer inn i en rytme og blir kjent med riene og hvordan du skal håndtere dem. Du tar en ri av gangen og kommer stadig nærmere målet.
Hvor langt man kan gå i bruken av smertestillende midler, avhenger først og fremst av følgende:


• Du må kunne delta aktivt i fødselen. Det er viktig at du føler deg trygg og avklarer dine ønsker i forhold til smertelindring med jordmor, og at dere er i dialog om hva som er best for deg og barnet underveis i fødselen

• Alle beroligende, smertestillende eller narkosemidler passerer morkaken og går over til fosteret. Hvis barnet skulle ha vanskeligheter med tilpasningen til livet utenfor livmoren, kan virkningen av et legemiddel være en ekstra belastning. Ved omstillingen etter fødselen bør barnet være ”våkent” og i best mulig form. Hos et nyfødt barn varer virkningen av et legemiddel lengre enn hos moren. Dette skyldes at barnets evne til å bryte ned og utskille forskjellige legemidler ennå ikke er fullt utviklet


Du kan heller ikke på forhånd gis noe løfte om en bestemt type smertelindring. Det avhenger av hvordan fødselen forløper. De forskjellige fødeavdelinger har ofte også noe forskjellige rutiner når det gjelder smertelindring, og det kommer an på hva jordmor eller lege mener er riktig etter å ha undersøkt både deg og barnet.

Vannfødsel

Flere og flere fødesteder tilbyr vannfødsel, men hvorfor føde i vann?
Vannet gir oppdrift som gjør deg mer avslappet og vektløsheten gjør det lettere å bevege seg i bassenget. For eksempel bevege seg fra en fødestilling til en annen. Produksjon av kroppens stresshormoner bl.a. adrenalin nedsettes pga det varme vannets avslappende effekt  også blodtrykket blir lavere. Vannets varme og bevegelse i vannet gjør at smerteimpulsene fra hjernen blir redusert. Derfor er vann et så bra hjelpemiddel for alle fødende som ønsker seg smertelindring uten bivirkninger. Vann er så smertelindrende at riene kan forsvinner hvis du går oppi bassenget for tidlig. Oxcitocin produksjonen øker( hormon som gjør riene sterkere ) og fødselen går raskere.
Bassenget skal være et rolig og intimt sted som bare er deres. Dette gjør det lettere å rette oppmerksomheten innover og være i fødeprosessen.

 

Fordeler for barnet å bli født i vann:

• Mindre smerte, angst og spenninger hos mor, øker blodgjennomstrømningen til barnet. Barnet fødes i samme element som det har ligget i fosterlivet og gir en mykere overgang for barnet

• En første kontakt mellom mor/far og barn kan etableres raskere. Partner kan løfte sitt eget barn opp til mor hvis ønskelig

 

Kriterier for bruk av basseng i fødsel:

Svangerskapet må være normalt, fra uke 37 til og med uke 42. Du må ha temperatur under 38 grader, normal puls og ikke infeksjoner. Riene må ha startet innen 24 timer etter vannavgang og fostervannets utseende må være normalt.

 

Visualisering

Å styre tankene inn på noe positivt og danne seg bilder, kan ha en smertestillende virkning. Et mye brukt bilde er at man surfer på en stor bølge i takt med en ri.

Pusten din

Når du bruker en dyp og rolig pust, oppnår du en avspenning av hele kroppen. Trekk pusten helt rolig, inn gjennom nesen og ut gjennom munn. Jo mer du konsentrerer deg om å få pusten under kontroll, jo lettere vil du slappe av mellom riene. Har du behov for å lage lyder, så gjør det. Det kan føles befriende.
Noen kvinner finner en egen rytme for å komme gjennom riene. Det er ikke uvanlig at man får hjelp av sin partner ved f.eks at han teller høyt gjennom hele rien.
Øv deg gjerne på pusteteknikker gjennom svangerskapet. Før du skal sove er det en deilig avslappende ting å gjøre.

Akupunktur

Akupunktur blir mer og mer tatt i bruk som smertestillende middel under fødsel.
Jordmor vil avgjøre hvilke punkter og hvor mange nåler hun skal bruke. Dette avhenger av hvilken effekt man ønsker. Erfaringen hittil tilsier at dette nok vil være til god hjelp for mange fødekvinner i fremtiden.

Massasje

Massasje har mange positive effekter også under fødselen. La din partner eller jordmor massere deg .Hvis smerten sitter mest i korsryggen kan massasje her også ha en avledende effekt. Berøringen i seg selv kan virke beroligende og stressdempende. Det er ikke alle som liker berøring når de har vondt, noen foretrekker å få være helt i fred, men prøv dere fram. Varme i form av varme håndklær, risposer eller lignende kan være et godt alternativ.

Sterilvannspapler

Sterilvannspapler kan gis mot ryggsmerter i åpningsfasen. Det er fire nålestikk med sterilt vann som settes under huden i korsryggen. Det svir noe med en gang, men deretter vil de aller fleste oppleve god lindring i 1-2 timer.

Lystgass

Lystgass er et lettere bedøvende middel som tar toppen av smertene uten å påvirke barnet eller rieaktiviteten. Virkningen kommer etter 15-30 sekunder og varer mens du puster i masken. Det er derfor viktig å tilpasse innpustingen av lystgass til oppbyggingen av hver ri. Dette høres kanskje innviklet ut, men jordmor vil veilede deg.
På fødeavdelinger med dårlig ventilasjon og avsug er lystgass fjernet, fordi lystgassen kan påvirke de andre som er tilstede på fødestuen.

Pudendalblokade

Pudendalblokade er lokalbedøvelse av en nerve som fører nervetråder til skjeden, kjønnsleppene og mellomkjøttet, som strekkes og utspiles kraftig. Bedøvelsen settes når mormunnen nesten er fullt åpnet. Den blir satt på to sider i skjeden og virker i 6-8 timer. I løpet av dette tidsrommet vil fødselen vanligvis være over, med eventuell søm og det hele. Dessverre kan den naturlige trangen til å trykke bli noe nedsatt.

Peditin

Peditin har både smertestillende og beroligende effekt, men nyere undersøkelser viser at den smertestillende effekten ikke er så god som man trodde. Kvinnen blir mest sløv, uklar og mister lettere kontrollen. Noen blir også kvalme.
Barna kan bli sløve og en sjelden gang få pustebesvær. Dersom barnet fødes påvirket av Petidin, gir man motgift. Men denne motgiften er igjen en ulempe da den nedsetter barnets egen evne til å produsere smertestillende stoffer – endorfiner, som barnet så absolutt kan trenge etter en kanskje smertefull tur gjennom fødselskanalen.

Epidural

Epidural er en lokalbedøvelse som settes i ryggmargskanalen. Det avhenger av hvilken type bedøvelsesmiddel som brukes om du kan være oppe og bevege deg eller om du må ligge til sengs. Det er viktig at fødselen er godt i gang før epidural settes, ellers har den en tendens til å stanse riene.
Epidural settes av anestesipersonale/lege, som vil være tilstede til de ser at bedøvelsen fungerer som den skal. Derfor lar det seg ikke alltid gjøre å få slik bedøvelse ved alle fødeavdelinger.
Når bedøvelsen skal settes får du beskjed om å ligge på siden med bena trukket opp/evt. sitte foroverbøyd.
Etter at du har fått lokalbedøvelse i huden, blir en tynn plastslange ført inn i epiduralrommet som ligger utenfor ryggmargen. Slangen festes med plaster oppover ryggen slik at bedøvelsesmidlet kan fylles på etter behov.
Epidural er en trygg metode for mor og barn og man ser veldig sjelden alvorlige komplikasjoner.
Hvis blodtrykket skulle falle blir det gitt medisiner som får det til å stige igjen. Det er derfor vanlig å kontrollere blodtrykket med jevne mellomrom.

 

Fødselsforberedelse

Fødselsforberedelse er en naturlig metode for smertelindring. Jo mer du vet om hva som skjer i kroppen din under graviditeten og fødselen, jo bedre er din mulighet for at ta aktiv del i begge deler.

 

Mor og far under fødselen

Mannens rolle under fødselen

Du er særdeles viktig for din kvinne under fødselen. Du er hennes trygghet og støtte. Det kan være vanskelig å se sin kjære ha det så vondt og det er lett å føle seg bortkommen og hjelpeløs.
Snakk med jordmor. Hun kan vise deg hvordan du som pappa kan hjelpe til.
En fødsel kan ta lang tid. Belønningen kommer når dere sammen kan dele opplevelsene rundt barnets fødsel. Du kan også kjenne en sterk uro og bekymring for henne og det lille barnet. Kommer det til å gå bra? Orker hun? Klarer vi dette sammen? Er barnet friskt? En lang fødsel krever tålmodighet og konsentrasjon. Husk at uansett hvor liten og sped din kvinne er, så har naturen utrustet de aller fleste med de krefter og evner som trengs for å føde et barn. Hjelp henne til å stole på seg selv og på sin egen kropp. Pakk med deg en god matpakke. Du trenger også mat underveis. De fleste fødeavdelinger har litt enkel servering men den er først og fremst beregnet til den fødende kvinnen. Finnes det en mulighet er det helt greit og en god idé og gå ut å få litt frisk luft innimellom.Til tross for at alle menn i dag oppmuntres til å være delaktig under fødselen så er det ikke selvsagt for alle. Noen få menn velger å være utenfor fødestuen men holder seg i nærheten. Kanskje et nært familiemedlem eller en nær venn kan være med under fødselen i stedet? Det må være opp til kvinnen som skal føde å bestemme hvordan hun vil ha det. Det betyr ikke at du som forelder får en dårligere relasjon til ditt barn eller at du ikke blir en like god pappa selv om du ikke er der under fødselen. Det viktigste er at den personen som er der under fødselen kan gi den fødende kvinnen den støtten hun trenger både fysisk og psykisk. God støtte og hjelp under fødselen fører mange ganger til færre inngrep og mindre behov for smertestillende.
Jordmoren har ansvar for fødselen så lenge alt er normalt. Ofte vil hun ha en barnepleier med seg. Lege trenger vanligvis ikke være med på fødselen, men er informert om hvordan det går og er i nærheten dersom det skulle oppstå komplikasjoner.

Forventninger

Dere har sikkert ulike forventninger.Hver og en av dere har deres egen måte og forberede seg til å bli forelder. Gjør det klart for hverandre i god tid hvordan dere tenker og hvordan dere vil ha det. Gå gjerne sammen til jordmor eller lege på kontrollene. Mange fødeavdelinger har en egen hjemmeside hvor man kan få en presentasjon av avdelingen og gode tips og råd.
Du er god og holde rundt og å støtte seg til på alle måter.

Hjelp og støtte

Det er enkle ting du kan gjøre for å gi din kjære støtte og trygghet. For eksempel kan du tilby en hånd eller arm og holde i når riene er smertefulle. Du trengs for å støtte og motivere og ikke minst dele hendelsene. Du kan hente noe å drikke og tørke pannen med en kald klut. Du kan også hjelpe henne til å finne gode hvilestillinger mellom riene. Sett på musikk eller gi henne massasje. Kanskje kan det lindre med en dusj eller et bad hvis hun har lyst til å prøve det. Bare vær der og vær lydhør.Det er mange menn som forteller at deres kvinne oppfører seg helt annerledes enn de hadde forventet seg. Det er helt normalt. At den fødende kvinnen opplever tillit og trygghet med den som er sammen med henne under fødselen er viktig. Det gjør at hun lettere kan slappe av og konsentrere seg om fødselsarbeidet. La personalet være delaktig. Spør og grav. Ta til dere av informasjon og råd. Man er ofte sammen i mange timer. Følelsen av at dere sammen er et godt team kan gjøre hele fødselsopplevelsen bedre. Du kan på flere måter sørge for at det blir så rolig og bra for din kjære som mulig. Slå av mobilen og begrens tilgjengeligheten. Dere kan fint være i fred fra utenomverden den tiden det tar og føde et barn. Fødende kvinner må gå inn i seg selv for å fokusere på å føde. Noen kvinner føler at de mister kontrollen når riene er på det mest intense og smertene kan oppleves uutholdelige. Noen kvinner går over de grensene de normalt har og det må hun få forståelse for. For noen oppleves det som en styrke mens andre blir brydd av sin oppførsel. Jordmødre vet at kvinner reagerer forskjellig. Etter fødselen, før hjemreise, får dere en gjennomgang av fødselen og alt som har hendt. Da har dere mulighet til å stille spørsmål om ting dere lurer på eller som kjennes uklart.

Mor

Det er ikke uvanlig at du føler at din kontroll og sjenanse har vært helt borte mens det sto på som verst. Du har kanskje sagt ting og skjelt ut jordmoren og mannen din, noe som antagelig ville vært helt utenkelig for deg i en normal situasjon. Jordmoren er vant med dette, men det vil sikkert være godt for deg å snakke med henne om det etterpå likevel.

Barnet under fødselen

Overvåking av barnet


Under fødselen lytter jordmoren flere ganger på barnets hjertelyd. Hun bruker et trestetoskop, og hun legger en hånd på magen din for å kjenne på riene. Hun kan også bruke doppler, et slags ultralydapparat som registrerer barnets hjerteslag. På den måten kan både du, din ledsager og jordmoren høre hjerteslagene til barnet.
Hvis barnets hjertelyd forandrer seg, vil man nok også registrere fosterlyden med CTG flere ganger under fødselen. Av og til blir hele fødselen overvåket med CTG.

Stan – ST-analyse

I de senere år er det utviklet et apparat som måler barnets elektrokardiogram ved hjelp av avansert computerteknikk. Dette apparatet kalles STAN. Hvis et barn er truet med surstoffmangel under fødselen vil barnets elektrokardiogram forandre seg som uttrykk for at det tæres på barnets ressurser.
Med STAN-apparatet får jordmoren eller legen supplerende opplysninger om barnets tilstand sammen med CTG overvåkningen.

PH

Hvis det under fødselen oppstår mistanke om surstoffmangel hos barnet (f. eks påvirket hjertelyd eller misfarget fostervann) kan det også være nyttig å foreta en undersøkelse av Ph-verdien i blodet til barnet. Ph er et mål for surhetsgraden i blodet, og ved surstoffmangel vil Ph-verdien synke.
Man tar blodprøven ved å føre et plastrør inn i skjeden med en liten nål på og ta ut litt blod fra huden på barnets hode.

Hvordan påvirkes barnet av fødselen?

Å bli født gjennom skjeden er det naturlige.
Barnets binyrer stimuleres slik at det blir i stand til å klare fødselsprosessen. Dessuten presses barnets brystkasse sammen slik at den væsken som er i lungene tømmes ut.
Overvåkningen av barnet gjøres for å forebygge noen av de risikoer som er beskrevet nedenfor.Hvordan barnet opplever en fødsel, har vi nok lite kjennskap til, men vi vet at barnet under fødselen utsettes for store belastninger. Først og fremst rent mekanisk, fordi barnet skal tilpasse seg fødselskanalen. Det kan som regel sees på barnets hode etter fødselen, hvor bakhodet ofte er avlangt. Siden hodeskallen ikke er vokst sammen ennå er dette ikke farlig for barnet.

Barnets omstilling etter fødselen

I minuttene etter fødselen skal barnets åndedrett og kretsløp omstilles. Før fødselen får barnet blod og næring gjennom navlestrengen. Lungene er fylt med ”lungevæske” som dannes i lungene, og som er med på å danne fostervann.
Mens barnet er foster, er kretsløpet spesielt, ved at blodet ledes utenom lungene. I den siste tiden før fødselen forberedes barnet på alle endringene som skal skje ved fødselen. Lungene modnes og det lagres sukker i leveren.
Under fødselen tømmes lungene for lungevæske, som renner ut gjennom barnets nese og munn. I løpet av de første åndedragene etter fødselen fylles lungene i stedet med luft.
Samtidig forandres kretsløpet. Blodsirkulasjonen til morkaken avbrytes og blodet ledes gjennom lungene, og surstoff fra luften kan tas opp i blodet.
De første åndedrag er veldig kraftige og barnet tar som regel godt i når det skriker. De fleste barn faller fort til ro, men er ofte veldig aktive og våkne de første timene etter fødselen som en følge av den omveltning og kraftanstrengelse som fødselen har vært.
Det går noen timer før lungene er helt utfoldet, og noen uker før kretsløpet er helt omstilt.
De første ukene er det ikke uvanlig at barnet av og til puster litt uregelmessig.

Apgar skår

Barnets tilstand de første minuttene etter fødselen beskrives av jordmoren ved hjelp av Apgar skår. Det gis 0, 1, 2 poeng ut fra en vurdering av hvordan barnet puster, muskelspenning (om barnet er slapt), farge, reflekser og hjertefunksjon. Barnet kan få maks 10 poeng til sammen. Skåren måles 1 og 5 minutter etter fødselen. 7 poeng og bedre viser at barnet har det fint.
Spør gjerne jordmor hvilken Apgar skår barnet har fått.

<< Tilbake

<< Tilbake

Definisjoner fødselsvekt

 
• Høy: Over 4500 g
• Normal: 2500-4500 g
• Lav: Under 2500 g
• Svært lav: Under 1500 g
• Ekstremt lav: Under 1000 g

Kilde: WHO/ICD-10

<< Tilbake

<< Tilbake

Vanlige forandringer

For de fleste er dette en periode med omveltninger, både fysiske, psykiske og sosiale. Det er helt vanlig å føle glede, forventning, boblende energi, begeistring, redsel og fortvilelse. Man kjenner godt at kroppen forandrer seg, både fysisk og psykisk når man er gravid.

Alle har en mening om maven din

Mange gravide blir klappet på magen av velmenende familie, venner og kollegear.
Kanskje føler du at magen din blir allemannseie. Noen synes det er hyggelig mens andre faktisk ikke liker det. Er du en av dem som ikke liker dette så har du lov å si det.

Psykiske forandringer

Kanskje føler du deg mer sårbar, det er helt vanlig. Positive så vel som negative tanker er tillatt, helt vanlig og OK. De fleste gravide kan fortelle om romantiske drømmer, som kan avløses av redsel, mareritt og forferdelige tanker om hvordan barnet ser ut, om det er misdannet osv. Du behøver ikke å få skyldfølelse for ikke å tenke positivt og være lykkelig hele tiden. Det kan også være at du spør deg selv om dette er rett tidspunkt å bli mor på, og om du kan leve opp til å bli en god mor.
Det er helt vanlig å ha tanker om hvordan dette påvirker parforholdet. Kanskje er forholdet til partneren din ikke alltid helt slik du ønsker. Hvis du samtidig har et vanskelig forhold til dine foreldre og ikke opplever noen støtte derfra, men snarere føler at de øker problemene i parforholdet, kan graviditeten utløse psykiske reaksjoner som kan minne om det som kjennetegner en fødselsdepresjon.
Slike reaksjoner er et uttrykk for de voldsomme forandringer som omfatter hele forberedelsen til det å bli foreldre. Det er viktig å prate med andre om hvordan du har det. Det hjelper å sette ord på tankene. For noen kan det bli behov for å søke profesjonell hjelp hos psykolog eller andre som er utdannet i samtaleterapi. Legen eller jordmoren din vet hvor du kan søke hjelp. Det er viktig å understreke: Dette er noe du kan få hjelp med, og det er flere som har det på samme måte. Jo tidligere du søker hjelp, jo lettere blir det å få en god fødsel og spedbarnstid.

Fødselsangst

Hos noen kvinner blir tanken på å føde så fylt av angst at det helt overskygger gleden ved å være gravid.
Fødselsangst kan ha mange ulike årsaker:
Tidligere fødselsopplevelser, sykhusopphold som barn, seksuelle overgrep o.l. Man vet at kroppen kan erindre tidligere vonde erfaringer som man ikke nødvendigvis husker selv. I forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid er kvinnen sårbar og hun kan ha nytte av en god samtalepartner, f.eks jordmor, fastlege, helsesøster, psykolog.
De fleste fødeavdelinger har jordmødre som har fødselsforberedende samtaler med gravide. Gjennom disse samtalene kan man også gå gjennom tidligere fødselsopplevelser. Hvis kvinnen har alvorlig fødselsangst som har sin årsak i tidligere traumatiske opplevelser kan jordmor henvise kvinnen til psykolog innenfor kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Hvis du som er gravid kjenner deg igjen i noe av dette så ta tidlig kontakt med sykehuset enten via kommunejordmor eller din fastlege slik at du kan få time til en jordmorsamtale. Jordmor vil også kunne lage en fødselsplan sammen med deg og tilrettelegge for en trygg og god opplevelse under føde- og barseloppholdet.

Fysiske forandringer kan påvirke humøret ditt

Under en alminnelig menstruasjon svinger hormonene. Under graviditeten blir disse svingningene større. Hvis du er veldig plaget av trøtthet, ømme bryster og kvalme, er det naturlig at ditt humør kan svinge mer enn du er vant til. Det an samtidig være vanskelig å skjønne at du skal bli mor når du ikke kan se at magen vokser eller at barnet sparker. Like naturlig er det, at du andre dager er helt i ekstase over å være gravid og du klarer kanskje ikke tenke på noe annet enn det lille barnet i magen.
På slutten av graviditeten opplever noen gravide at de føler seg mer klossete. De mister ting i gulvet, fingrene er hovne og magen er i veien. Kanskje er dette med på å gjøre deg klar til å føde.

Graviditet og stress

Stress kan oppstå når kroppen utsettes for en belastning den har problemer med å håndtere. Det skal tas alvorlig av alle. Spesielt under graviditeten er det viktig å være oppmerksom på dette. Det skjer mange endringer både fysisk og følelsesmessig. Kroppen tåler som regel bra at du utsettes for noe stress, for eksempel når du sitter i en bilkø og har dårlig tid, eller har en deadline du skal rekke. Hvis du opplever symptomer på stress, f.eks. søvnproblemer, hodepine eller nedsatt matlyst, bør du ta det alvorlig. Hos enkelte kan stress medføre at man fortsetter å røyke under graviditeten, noe som er kjent at påvirker graviditeten på en negativ måte. Alvorlig stress kan i enkelte tilfeller medføre økt risiko for graviditetskomplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel. Denne type stress kan også muligens påvirke barnet. Dette fordi et for høyt stressnivå hos deg medfører et høyt nivå av stress-hormoner hos barnet, fordi hormonerne fra moren kan passere mokaken. På den måten når hormonerne barnet i en følsom periode, hvor blant annet hjernen og immun-systemets utvikling kan påvirkes.
Hvis du kan finne ut av hva som gjør deg stresset, er det viktig at du forsøker å forebygge. Er din opplevelse at du blir stresset på jobben, kan det være nyttig å  snakke med jordmor eller lege og arbeidsgiveren din om dette. En løsning kan være bedre tilrettelegging av dine arbeidsoppgaver for en tid, eller at du får redusert noe på arbeidsmengden. Hvis du opplever at dine stress-belastninger oppstår utenfor arbeidet, er det viktig at du snakker med dine nærmeste om det. Ting som ikke har gjort deg stresset før kan kanskje oppleves som en stor belastning nå som du er gravid. Bekymringer rundt den forestående fødselen kan også være belastende psykisk. Her kan  samtaler med jordmor og eventuelt deltagelse i fødselsforberedende kurs  skape trygghet og derav minske stressnivået.

Kroppens naturlige oxytocin

Kroppen din har to forskjellige muligheter for reaksjonsmønstre overfor de utfordringer den møter i hverdagen. Når du er bekymret og stresset "aktiverer" kroppen en "kamp-flukt" beredskap. Hvis du opplever at det er ro omkring deg, vil kroppen "aktivere" en "ro-hvile beredskap, hvor du kjenner deg avslappet, veltilpass og følsom.Jo mer "ro-hvile" systemet dominerer, desto mer overskudd og trygghet får du med deg når du skal føde.Det er mange muligheter for å bygge opp denne roen i graviditeten. Et eksempel kan være å delta på et fødselsforberedende kurs. På den måten får du vite mer om den forestående fødselen, få en omvisning på fødeavdelingen, så du vet hva som møter deg når du kommer til sykehuset. Vurder også om du kjenner større trygghet ved å føde hjemme, hvor omgivelsene er kjente og vante. Del dine tanker og vurderinger med partneren din, så han kan hjelpe deg med å bevare roen og overblikket. En lett, rolig og kjærlig berøring frigir oxytocin, som aktiverer "ro-hvile systemet". Det samme gjør god mat, musikk, kjærlighet, nærvær og omsorg.Meditasjon, yoga, ulike typer fysisk aktivitet hvor du har fokus på kropp og sjel, har også en beroligende og avslappende virkning. Dette kan også være til nytte underveis i fødselsarbeidet.

Bli kjent med barnet i magen

Tilknytning og kontakt mellom foreldre og barn er et sterkt psykologisk bånd som ligger dypt forankret i menneskene. Tilknytning har en overlevelsesverdi for spedbarnet. Barnets medfødte evne til kontakt vekker foreldrenes omsorgsinstinkt slik at de blir innstilt på å beskytte barnet på alle plan, både fysisk så vel som psykisk. Man kan si at tilknytningen er et nødvendig beskyttelsessystem for barnet. For å kunne beskytte og tilgodese barnets behov kreves det at man kan tyde barnets signaler. Derfor handler det tidlige foreldreskapet om å være følelsesmessig åpen og lydhør for å kunne oppfatte disse signalene. Etter som tilknytningen til barnet er så viktig bygges den oftest opp hos blivende foreldre allerede under graviditeten. Knytter man en relasjon til barnet i magen er man følelsesmessig forberedt rett etter fødselen.
Vi er i ferd med å bli foreldre og gjøre oss kjent med vårt barn allerede under graviditeten. Ofte skjer dette ubevisst. Vi fantaserer om det ventende barnet og barnet som finns i våre tanker er ofte flere måneder gammelt, av og til et par år. Vi ser for oss barnet med både indre og ytre egenskaper, alt etter våre egne ønsker og erfaringer.
Bildene blir flere når vi kjenner at barnet begynner å bevege seg. Da kommer kontakten i gang på ordentlig og barnet blir virkelig på en ny måte.
Det blir nå naturlig å konsentrere seg om hva som virkelig skjer ”der inne”, å tyde barnets døgnrytme, og å kjenne barnets bevegelser som kan oppfattes som f.eks kraftige eller forsiktige. Når vi vel har lært å kjenne barnets bevegelsesmønster begynner vi å forestille oss babyens temperament og begynnende personlighet.
”Det lille nurket har en utrolig energi og er nesten aldri stille. Hun holder på å mosjonere døgnet rundt, så man kan jo bare forestille seg hvordan tempoet vil bli når hun kommer ut”.
Etter hvert som foreldrene lærer å kjenne akkurat sitt barns særegenheter og vaner, jo mer unikt og personlig blir båndene. ”Det liker jeg for jeg er selv et kveldsmenneske og da kan hun og jeg kose oss om kveldene når hun blir eldre.”

Kommuniser med barnet

Nå begynner også en direkte kommunikasjon med barnet. Vi snakker med barnet, enten høyt eller til hverandre, dels for å formidle små hverdagskommentarer som ”Nå må du ikke sparke så mye, det er natten”, dels for å snakke følelser: ”Om du visste hvor glad jeg er for at du finnes”.
Tankene om barnet berører oss og vekker oftest følelser av omsorg og glede. De er altså viktige byggesteiner i kontakten og hjelper oss i vår forberedelse til foreldreskapet.
Under hele graviditeten er vi oppmerksomme på hvordan barnet har det. Når barnet beveger seg forestiller vi oss hvordan det har det ”der inne”, og vi legger merke til forandringer. Tegn på at barnet ikke har det så bra vekker uro og medfølelse og vi kjenner behov for å forstå og hjelpe. Vi lærer oss hva slags mat og hva slags aktiviteter som påvirker negativt og unngår disse. Omsorg for at barnet har det bra inne i magen utgjør en viktig del i utviklingen av kontakten.
Når fødselen nærmer seg blekner fantasiene, og vi blir mer opptatt av at vi snart skal føde. Våre tanker og forestillinger om barnet har fylt sin funksjon og gjort oss forberedt til møtet med barnet. Grunnlaget for kontakten er lagt til et barn som vi delvis kjenner, men som vi ikke har sett, og som forventer seg at vi engasjerer oss og lærer det å kjenne. Når barnet er født fylles tankene og fantasiene om det barnet vi møter og foreldreskapet utvikler seg videre i samvær og samspill med barnet.

Trøtt

Tretthet og søvnløshet er vanlig i perioder. Særlig de første 8-10 ukene av svangerskapet kan tretthet være et problem. Årsaken er hormonelle forandringer. Du bør ganske enkelt unne deg den ekstra søvnen kroppen krever. Mot slutten av svangerskapet kan hyppig vannlating forstyrre søvnen. Mange føler seg dessuten så ubekvemme at det er vanskelig å få sove. Et varmt bad eller noe varmt å drikke kan virke beroligende. Noen synes det er greit å sove i ”økter” – noen timer nå og da – og for øvrig legge seg nedpå når behovet for hvile melder seg.

Brystene

Brystene vil bli større og mer sprengte allerede tidlig i svangerskapet, senere også tyngre. Fargen rundt brystknoppen blir etter hvert mørkere. Brystene blir mer ømme og brystknoppene mer følsomme. Kanskje gjør det vondt å få dusjen direkte på brystene, og ikke minst ved berøring. For de fleste avtar denne ømheten i løpet av svangerskapet.
Brystenes størrelse har som regel liten betydning for melkeproduksjonen. Langt de fleste kvinner vil få nok melk til barnet uavhengig av brystenes størrelse og fasong. Noen er redd for brystforandringer etter amming, men de største forandringene skjer faktisk pga. hormonpåvirkning under svangerskapet.

Blodtrykket

Blodtrykket kan være ustabilt i denne perioden og kan synke hvis du reiser deg fort eller står lenge. Da har det lett for å svartne for øynene, og du blir svimmel. For å hindre dette, bør du unngå å reise deg raskt eller stå lenge stille. Hvis du merker at det svartner for deg, skal du bøye hodet ned mellom knærne eller aller helst legge deg litt. Pass på å drikke mye vann.

Menstruasjonssmerter

Mange kvinner kan ha menstruasjonslignende smerter de første månedene. Dette skyldes at livmoren vokser, gir tyngdefornemmelse og at båndene rundt livmoren strekker seg. Hvis smertene blir sterkere eller det kommer blødning, bør du straks kontakte lege/jordmor.

Leggkramper

Kramper i leggene er helt vanlig. De kommer fordi leggmusklene trekker seg sammen og at blodet ditt sirkulerer saktere. Dette er ubehagelig men ikke farlig. Kanskje kan det hjelpe med de øvelsene som er vist under ”Hold deg i form før fødselen”. Be om råd hos lege/jordmor.

Ryggsmerter

Når magen vokser forandres din kroppsholdning. Den økte belastningen gjør at dine ryggmuskler må jobbe mer. Har du tidligere hatt plager med ryggen eller har en fysisk tung jobb, er det ekstra viktig at du prøver å forebygge ryggproblemer. Forsett med trening eller finn en treningsform som passer deg fram mot fødselen. Sørg for å ha gode arbeidsstillinger både hjemme og på jobb. Varier gjerne mellom ulike sittestillinger og ta deg gjerne en hvil på ryggen med bena høyt minst en gang om dagen. Unngå for tunge løft. Må du løfte tungt er det viktig at du spenner magemusklene og kniper i bekkenbunnen mens du løfter så nært kroppen som mulig.

Smerter i bekkenet

Det er veldig vanlig at gravide kvinner kjenner en viss ømhet i bekkenet. Mer enn halvparten av alle gravide opplever innimellom smerter i korsrygg og eller bekken. Under svangerskapet skjer det en oppmyking av brusk og bindevev i bekkenet. Det er naturens måte å forberede bekkenet på den utvidelsen og tilpassningen som må til for å gjøre plass til barnet. Dette er altså en helt normal prosess. Hos en del kvinner gir denne prosessen av ukjent grunn større smerter. Det kan verke i korsrygg og ned i rumpeballene. Det kan kjennes som at smerte stråler ned fra skambenet(symfysen) og ut i lysken. Følelsen av at ben og hofteparti låser seg er også vanlig. Å gå i trapper, støvsuge eller det å snu seg i sengen er typiske aktiviteter som er smertefulle. Unngå bevegelser som gjør vondt. Typisk er det at etter et par timers hvile etter aktivitet kjennes det enda mer stølt og vondt. Det er ufarlig og det anbefales at man allikevel skal være så aktiv som man kan. Det kan være godt å bruke en form for støtte til rygg/bekken. Det kan være et elastisk belte eller et sjal som man strammer rundt hoftene for å stabilisere.
Mange opplever at det lindrer og bidrar til at man kan være oppe og bevege seg mer som normalt. Unngå ekstra belastning når du går (for eksempel tunge handleposer). Stå ikke og hvil hele kroppstyngden på en side. Fortsett og mosjonere med noe som kjennes bra.
Mange opplever også lindring av varme og massasje. Noen synes at kalde omslag kan dempe smertene. Prøv i så fall å legge en ispose eller lignende 5-15 minutter over det smertefulle området. Akupunktur kan gi smertelindring. Spør jordmoren eller legen din om råd. Få gjerne en henvisning til fysioterapeut som kan gi deg behandling og gode råd.

Vann i kroppen

Det er stor forskjell på hvor mye vann som hopes opp i kroppen under svangerskapet, og det oppleves også ofte forskjellig. Noen gravide føler at de ”eser opp”, særlig den siste tiden av svangerskapet. Hender, føtter og ansikt hovner opp. Dette kan avhjelpes ved at du hviler deg flere ganger om dagen; legg deg på siden eller på ryggen med bena høyt hevet. Hvis det er spesielt mye hevelse i bena kan det hjelpe med støttestrømper. På libero.no kan du finne øvelser som skal hjelpe på blodsirkulasjonen. Unngå salt mat. Salt binder væske.

Carpal tunell syndrom

Mange gravide opplever nedsatt følelse i hender og fingre. Fingrene kjennes numne eller som om de ”sover” og det kan stikke og prikke i håndflatene. Plagende kommer gjerne fra 6-9 måned i svangerskapet og er gjerne verst om kvelden.
Hos de fleste skyldes dette væskeansamling. Hos noen kan denne væsken klemme av en nerve i hånden (nervus medianus) og gi nevnte symptomer. Tilstanden kalles da for Carpal tunell syndrom.
Noen har færre plager ved å bruke en skinne eller støttebandasje. Hør gjerne med jordmor eller legen din. Hos de aller fleste går symptomene over etter fødsel når væskeansamlinger forsvinner og vekten normaliseres.

Åreknuter

Det er vanlig å få åreknuter på bena mot slutten av svangerskapet. I noen grad kan du forebygge dette ved å stimulere blodomløpet, dels med aktiv bengymnastikk, dels ved å stå lite, sitt hvis det er mulig, hvil med bena høyt så ofte som mulig. Start dagen med å ta på elastiske strømper hvis du har fått åreknuter eller har mye hevelser i bena.

Svangerskapskløe

Hudkløe i graviditeten er normalt spesielt mot slutten av svangerskapet.
Huden strammer seg stadig mer over den voksende magen og den kan bli tørr og irritert.Det kan hjelpe å smøre huden med en uparfymert fuktighetskrem eller olje for å holde den myk.
Av og til kan årsaken være mer alvorlig. Intens kløe på magen og spesielt inne i hendene og under fotsålene kan være et symptom på opphopning av gallesyrer under huden. Dette krever behandling. Ta derfor kontakt med lege eller jordmor dersom du får plagsom kløe.

Hemorroider

Hemorroider er det samme som åreknuter, men her sitter de i endetarmsåpningen. De kan klø, bli såre og vonde. Årsaken er ofte treg mage og større press på endetarmen. Fiberrik kost, rikelig med vann, og regelmessig mosjon både forebygger og bidrar til å helbrede. Plagene lindres med stikkpiller og/eller salve som fås kjøpt reseptfritt på apotek.

Tenner og tannkjøtt

Tenner og tannkjøtt er utsatt i denne tiden. Grunnen er at bakteriefloraen i munnen endres ved graviditet. Dette kan disponere for tannråte. Blødende tannkjøtt er ikke uvanlig. God tannhygiene er meget viktig, og pass på å gå til tannlegen under svangerskapet. Men det anbefales ikke å ta røntgen av tennene og å foreta store fyllinger, eks. rotfyllinger med amalgan når man er gravid.

Hyppig vannlatning

I de første månedene og helt på slutten av graviditeten er det helt vanlig å ha hyppig vannlatning. I begynnelsen skyldes det økt blodtilførsel til livmoren og rundt urinblæren, samt at livmoren vokser og presser mot urinblæren. Etter ca.12 uker vokser livmoren oppover i magen i stedet for å ligge fremover i bekkenet og det blir igjen plass til mer urin i blæren. I siste del av svangerskapet skyldes hyppig vannlatning at barnets hode trykker mot urinblæren.

Forstoppelse

Treg mage og forstoppelse er noe de fleste gravide opplever. Det kan inntre tidlig i svangerskapet og skyldes tarmens hormonelle påvirkning. Det tar lenger tid å fordøye maten, og tarmen jobber ikke like godt som før. Kanskje er du også mindre aktiv enn du pleier.Tar du jerntabletter kan dette også påvirketarmen din.
Den beste måten å forebygge slike plager på er å spise fiberrik kost. Svisker og linfrø er supert. En spiseskje linfrø rørt t i et stort glass vann før du legger deg kan gjøre underverker. Drikk rikelig medvann til alle måltider og gjerne et glassimellom måltidene. Bytt gjerne ut vanlig melk med ”sure” melkeprodukter som kultura eller Biola.
Hvis du trenger avføringsmidler så hør med jordmoren din hvilke du skal bruke.

Halsbrann

Halsbrann er en ganske vanlig plage i deler av svangerskapet. En årsak er at lukkemuskelen mellom magesekken og nedre del av spiserøret, den som skal hindre maten i å støtes opp igjen, blir slappere som følge av endringer i hormonbalansen.
Når magen vokser presses magesekken oppover, dermed renner surt mageinnhold opp i spiserrøret og forårsaker halsbrann. Du kan delvis forebygge halsbrann med små hyppige måltider. Unngå sterkt krydret mat og fet mat. Når du skal hvile, vil det være bedre å innta en mer eller mindre sittende stilling fremfor å legge deg ned.
Om natten er det best å ligge høyt med overkroppen.
På apotek kan du kjøpe Gaviscon som er et syrenøytraliserende middel spesielt beregnet for gravide.

Pigmentflekker i huden

Du vil legge merke til at ringen rundt brystknoppene blir mørkere (pigmentert). Men det kan også komme pigmenteringer flekkvis ellers på kroppen. Spesielt plagsomt kan det være hvis det kommer i ansiktet. På magen er det vanlig med en mørk stripe nedover fra navlen. En slik pigmentering i huden blir verre hvis du soler deg. Årsaken til disse pigmentflekkene er svangerskapshormonene.

Strekkmerker

De færreste unngår å få striper i huden over magen, setet og brystene i svangerskapet. Disse mørke stripene er tegn på at underhuden er blitt utsatt for strekk. De vil aldri forsvinne helt, men etter fødselen vil de bli gradvis blekere og ikke så synlige. Det anbefales kremer av ulike slag, mange laget spesielt for strekkmerker, men til tross for høy pris har de liten eller ingen effekt. Regn ikke med at noen form for kremer eller oljer kan spare deg for strekkmerker – men huden og du selv har alltid godt av en lett massasje med en god hudkrem.

Hormoner

Under en vanlig menstruasjon svinger hormonene. Under et svangerskap blir svingningene enda større. Så hvis du er klar over hvilke humørsvingninger du har i forbindelse med menstruasjonen, kan du kanskje oppleve dem sterkere nå. Hvis du svetter mer og mister mer hår enn vanlig, skyldes det det melkedannende hormonet prolaktin.

Utflod

Økt utflod er vanlig under svangerskap. Årsaken er til dels øket celleavstøtning fra skjedeveggene, men først og fremst større slimproduksjon i livmorhalsen. Dette krever ikke medisinsk behandling, derimot god personlig hygiene. Dusj nedentil morgen og kveld, og bruk eventuelt truseinnlegg som skiftes hyppig. Ligg uten truse om natten. I svangerskapet er utfloden normalt mer hvit-aktig enn ellers og av en annen konsistens. Skulle du ha fått soppinfeksjon, kan også dette medvirke til forandringer av utfloden. Typisk ved soppinfeksjon er klumper i utfloden samt kløe og svie.
Snakk med legen/jordmoren din.

Kynnere

Dette er uregelmessige sammentrekninger i livmoren. Livmoren er en muskelsekk som trekker seg sammen innimellom uten at vi merker det. Det fortsetter den med under svangerskapet og jo større den blir, jo tydeligere blir sammentrekningene. Alle gravide har kynnere. Magen blir plutselig hard, for så å slappe av og bli bløt igjen. Antall slike sammentrekninger og hvordan de føles, er veldig forskjellig. Noen har dette gjennom hele svangerskapet, andre bare i de siste ukene før fødselen. De kan komme hvis du beveger deg mye, får et støt mot magen, har forstoppelse, blærekatarr, eller hvis du er stresset. De kan også utløses under orgasme.
Hvis du blir nervøs og er redd for at det kan være for tidlige rier, så snakk med legen/jordmoren din.

<< Tilbake

<< Tilbake

Gravid - baby på vei!


En graviditet skaper mer enn et lite barn. Det skaper også en mamma og en pappa. For kvinnen er graviditeten både en biologisk og psykologisk omstilling i livet. Det er en ni måneder lang utvikling av kropp og sjel. For de fleste er det en god hjelp og trygghet å ha kontakt med jordmor, lege og andre som arbeider med gravide og fødende kvinner og deres familier. Mange finner også mye nyttig stoff om svangerskap og fødsel i form av bøker eller ulike nettsider. Mange deltar også på diverse nettfora. Det kan være fint men det kan også være mange skrekkhistorier der ute. Så vær kritisk.

<< Tilbake

<>< Tilbake

Det første tegn på graviditet er at menstruasjonen uteblir, og at du kanskje er kvalm om morgenen. Etter hvert får du kanskje også ømme bryster og kjenner at du trenger mer søvn. En graviditetstest er enkel og ta hjemme. Du får kjøpt sikre tester på alle apotek eller i butikk.
Graviditetstesten blir positiv når det befruktede egget kommer ned i livmoren og setter seg fast i slimhinnen. Etter hvert utvikles en morkake. I denne dannes noen hormoner, som kommer ut i blodet og derfra via nyrene til urinen.
Ved å tilsette urinprøven antistoffer mot disse hormonene kan det avgjøres om du er gravid. Graviditetstesten blir positiv allerede ett par dager etter at menstruasjonen har uteblitt. Er testen negativ, og du fortsatt har mistanke om at du er gravid, eller menstruasjonen din har vært veldig uregelmessig, kan det være lurt å gjenta testen etter en uke.
Når du er sikker på at du er gravid så ta kontakt med nærmeste helsestasjon eller med legen din så dere kan avtale de videre undersøkelser hos lege og jordmor.

<>< Tilbake

<< Tilbake

Helsekort for gravide

 En oversikt over hva som inngår i svangerskapskontrollen får du ved å se på ”Helsekort for gravide”. Dette får du utlevert ved første kontroll, og du skal selv oppbevare det og ta det med deg på kontrollene og når du reiser på sykehuset. Der du går til kontroll oppbevares også en kopi.
Regelmessig svangerskapskontroll gir sunnere og tryggere mødre (og fedre) – og dermed får også barnet den best mulige start i livet.

<< Tilbake

<< Tilbake

Høyde

Visste du at dere kan regne ut hvor høyt barnet deres vil bli, innenfor en margin av 10 cm? Mors høyde + fars høyde/2 + 6,5 cm hvis det er en gutt og -6,5 cm hvis det er en jente. (F.eks mor 170 cm + far 190 cm /2 = 186,5 for gutt og 173,5 for jente. 

<< Tilbake

<< Tilbake


 

I form etter fødselen

Trening

Uansett hvilken form du var i før du ble gravid, skal du ikke regne med at du er klar til å løpe og hoppe før 3 måneder etter fødselen. Du kan godt trene før hvis du føler deg klar til det, men får du tyngdefornemmelse eller smerter, er det et tegn på at du trener for hardt. Mange opplever at de lekker urin ved trening. Ikke fortvil, dette går som regel over men det krever en innsats fra deg selv. Knipeøvelser daglig må til. Du finner en god brosjyre om bekkenbunnstrening her.

Bekkenbunnen

Bekkenbunnen er en muskelgruppe som omslutter bekkenet ditt nedentil. Den lukker for urinrør, skjede og endetarmsåpning, så du ikke tisser eller promper ufrivillig. Den lager samtidig en fast ”seng” for urinblære, livmor og endetarm, så disse ikke synker ned.

Rett etter fødselen kan det være vanskelig å knipe sammen, fordi både bekkenbunnsmusklene og nervene rundt er blitt strukket maksimalt. Men selv om det er vanskelig, må du ikke gi opp. Det kan ta opp til 12 uker med daglig trening før du igjen har kontroll over disse musklene. Som med andre muskler blir de svake igjen hvis du stopper treningen. Det er derfor viktig at du fortsetter å trene.


En veltrent bekkenbunn skal kunne holde tett, uansett hva du foretar deg av bevegelser
 

Husk å knipe

Undersøkelser viser at mange kvinner glemmer å knipe når de for eksempel løfter, hoster eller nyser. Hvis du skal beholde en god bekkenbunn skal du lære deg selv til å knipe fort sammen mange ganger om dagen når du for eksempel:

• reiser deg opp fra seng eller stol
• før du hoster og nyser
• før du ler
• før du hopper og løfter

Når du kniper lukker du for alle åpningene på en gang, og du begynner å knipe bakfra. Tenk deg at du skal holde tilbake en promp.
I begynnelsen kan du kanskje bare få til et lite knip, men målet for treningen bør være at du skal kunne knipe 20 ganger i trekk, og holde hvert knip i 8 sek.( en kort pause mellom hvert knip).
Kan du klare 20 knip i trekk 2-3 ganger daglig, har du en god bekkenmuskulatur som vil fungere bra.
Når du synes knipingen begynner å fungere bra, kan du øve deg på å holde knipet lenger, opptil 30 sek., samtidig som du også kniper kraftigere (spenner så mye du kan i bekkenbunnen uten å bruke andre muskler).
Du skal huske å ta pause mellom hvert knip, for ikke å stresse musklene. Hvis du for eksempel holder knipet i 5 sek., skal pausen også være 5 sek.
Hvis du synes det er vanskelig å finne de riktige muskler og du merker liten bedring, kan du kanskje melde deg på et kurs i barseltrim og/eller kontakte en fysioterapeut for å få litt veiledning.

<< Tilbake

<< Tilbake 

Igangsettelse av fødsel

Igangsetting av fødselen vil si at man ved forskjellige metoder vil hjelpe fødselen i gang. Hvilken metode som benyttes avhenger av hvor moden livmorhalsen er. Noen ganger holder det at jordmor såkaldt “stripper” hinnene i mormunn. Det vil si at hun med to fingre løsner fosterhinnene fra livmorhalsen. Denne stimuleringen kan føre til at det frigjøres Prostaglandin som er et hormon som modner livmorhalsen. En annen metode som benyttes er at man via et kateter i skjeden blåser opp en liten ballong som mekanisk åpner mormunn. Dette frigjør også Prostaglandin.

Noen ganger må livmorhalsen modnes ved hjelp av piller eller gele som settes inn i skjeden. Dette kan være nok til at riene starter etter en dag eller to. Andre ganger holder det at man tar hull på fosterhinnene slik at vannet går. Dette virker stimulerende slik at riene starter.

Hvis det ikke kommer rier etter modningsgele eller vannavgang settes det et drypp i en vene i armen som gir rier.

Overtidige barn behøver ikke være spesielt store da vekten vanligvis øker litt langsommere etter 40-41 svangerskapsuker. Barnet er som regel i fin form, våken og aktiv. Huden kan være litt tørr og ”småskrukket”. Neglene er ofte lange og mange har godt med hår på hodet.


<< Tilbake

<< Tilbake

Innleggelse og fødsel

Når du kommer til fødeavdelingen, blir du enten fulgt inn på et forberedelsesrom eller rett på fødestuen, gjerne sammen med partneren din, eller annen ledsager. Du får kanskje tilbud om en dusj hvis tiden tillater det og skifter til sykehusskjorte eller annet bekvemt tøy.

Noen jordmødre tilbyr et mini klyster. Et klyster tømmer nederste del av endetarmen for avføring, og kan gjøre det lettere for barnet å passere gjennom bekkenet. Dette er imidlertid ikke rutine ved alle fødeavdelinger. Du kan også selv be om det hvis du ikke får tilbudet.

Jordmoren vil stille deg en del spørsmål vedrørende svangerskapet, som om du har hatt vanskeligheter under dette eller tidligere svangerskap o.a. Hun spør også om når riene startet, om vannet er gått, eller om du har hatt noen blødning. De fleste opplysninger om svangerskapet får hun fra helsekortet som du har brukt ved svangerskapskontrollene. Husk å ta det med deg.


<< Tilbake

<< Tillbaka

Kynnere

Dette er uregelmessige sammentrekninger i livmoren. Livmoren er en muskelsekk som trekker seg sammen innimellom uten at vi merker det. Det fortsetter den med under svangerskapet og jo større den blir, jo tydeligere blir sammentrekningene. Alle gravide har kynnere. Magen blir plutselig hard, for så å slappe av og bli bløt igjen. Antall slike sammentrekninger og hvordan de føles, er veldig forskjellig. Noen har dette gjennom hele svangerskapet, andre bare i de siste ukene før fødselen. De kan komme hvis du beveger deg mye, får et støt mot magen, har forstoppelse, blærekatarr, eller hvis du er stresset. De kan også utløses under orgasme.

Hvis du blir nervøs og er redd for at det kan være for tidlige veer, så snakk med legen/jordmoren din.

 

<< Tillbaka

<< Tilbake

De samme prøvene tas hver gang – blodtrykk og urin, og av og til blodprosenten hvor eventuelle endringer registreres. Oppstår det forandringer som tyder på at noe kan være galt, tar man de nødvendige forholdsregler.

Hvis dere venter tvillinger (eller flere), vil dere få hyppigere svangerskapskontroll for å holde blodprosent og blodtrykk under oppsikt, og veiledning for i størst mulig grad å dempe risikoen for at fødselen skal komme for tidlig i gang.
Fosterlyden blir ofte kontrollert ved å lytte med et trestetoskop, såkalt jordmorstetoskop, men dette skjer først senere i svangerskapet.
Ellers består en vesentlig del av den løpende kontrollen i å snakke om alt dere måtte ha på hjertet. Dere har hele tiden rett til å få vite hva som skjer under svangerskapet.
Dersom det er noe dere ikke forstår, er det viktig at dere spør selv, for det er ikke alltid at lege eller jordmor kan gjette hva dere vil vite.
Ved kontrollen i 5. måned føler de fleste kvinner seg vel. Men noen, spesielt flergangsfødende, kan være plaget av ryggsmerter, åreknuter eller leggkramper.

Urinprøve

Det er viktig at urinprøven ikke blir “forurenset” av utflod, da dette kan gi feil utslag på proteiner. Skyll deg godt nedentil før prøvetakningen, tiss litt i toalettet før et rent uringlass benyttes.
Den voksende livmoren gjør at kroppens tyngdepunkt forandres, og dette stiller større krav til rygg- og magemuskulatur. Derfor er det bra å bygge opp et godt ”muskelkorsett”. Det får du ved daglig å trene mage- og ryggmuskulaturen. Du kan få fine treningstips på libero.no.
Ved kontrollene tas det jevnlig mål av magen (livmoren) for å kontrollere en normal vekst, og det undersøkes også hvordan fosteret ligger ved å kjenne utvendig på magen fra uke 36.
Hos førstegangs fødende vil hodet ofte ha festet seg i bekkeninngangen ca. 3-4 uker før fødselen, mens det hos flergangs fødende ofte ikke fester seg før fødselen nesten er i gang.
Legen/jordmoren ser om du er hoven i bena, på hendene eller i ansiktet. En del gravide klager over at magen hardner og at det kjennes litt spenninger i ryggen selv om det enda er lenge til beregnet fødsel. Dette er det vi kaller kynnere.
For det meste er disse sammentrekningene helt normale og ikke noe å bekymre seg over, men oppleves de hyppige og plagsomme bør du oppsøke lege eller jordmor.

Sant eller usant

Det er naturlig og spennende at man forestiller seg barnet som snart skal fødes. Dere har sikkert forestillinger om hvordan det lille barn er. Hvordan han/hun ser ut og hvem barnet ligner. Det er barnets hemmlighet fram til fødselen og det er jo spennende og ikke vite, når man går og lengter, undrer og har forestillinger om sitt lille barn. Dere opplever nok også at omverdenen vil komme med komentarer om den lille i magen. Kanskje tror de de “vet” om det er gutt eller jente. Det er utrolig mange forskjellige “kjerringår” å få. Nå velger jo mange å få vite kjønnet på ultralyd, hvilket må sies å gi et rimelig sikkert svar. Dersom dere er uenige om dere vil vite det eller ikke må dere bli enige om dette på forhånd. Klarer dere å holde dere hvis bare den ene får vite kjønnet?

<< Tilbake

<< Tilbake

Nyttige linker


www.aleneforeldreforeningen.no
– for deg som er alene med barn

www.amathea.no
– informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort

www.ammehjelpen.no
– for hjelp og råd om amming

www,arbeidstilsynet.nobabyverden.no
– nettforum for gravide og nybakte foreldre

www.corewellness.no
– for gode råd om bekkenbunnstrening

www.downsyndrom.no
Norsk nettverk for downsyndrom

www.doktoronline.no
– få svar på dine spørsmål online

www.ecolabel.no
– en side med informasjon om miljømerking

www.farogbarn.no

www.fhi.no
– for et friskere folk
Informasjon fra folkehelseinstituttet

www.flaskeposten.org
– informasjon om flaskemating

www.fodselifokus.no
– organisasjon for svangerskap,fødsel og spedbarnstid

www.giftinformasjonssentralen.no
– gir hjelp og råd ved spørsmål om fare forgiftning

www.libero.no
– følg svangerskap og barseltid med Liberoklubben

www.liv-laga.no
– Liv laga er en organisasjon som jobber for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg

www.lkb.no
– Landsforeningen for kvinner
med bekkenløsning

www.lommelegen.no
– få svar på spørsmål online

www.lub.no
Landsforeningen for uventet barnedød

www.matportalen.no
– gode råd for gravide

www.naaf.no
– Norges astma -og allergi forbund

www.nav.no
– her finnes alt om rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel

www.prematurforeningen.no
– en foreldredrevet forening for foreldre med for tidligfødte barn

www.tvilling.no
– en foreldreforening for alle med tvillinger

www.tena.no
– gode råd for gravide og deg som har født

www.tryggtrafikk.no
– informasjon om sikring av barn i bil


Aktuelle støtteforeninger:

ADHD foreningen
www.adhdnorge.no

Celebral parese foreningen
www.cp.no

Den Norske PKU foreningen
www.pkuno.org

Foreldreforeningen for døvblinde
www.ffdb.org

Foreningen for hjertesyke barn
www.ffhb.no

Foreningen “Vi som har et barn for lite”
www.etbarnforlite.no

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
www.ffo.no

Kreftforeningen
www.kreftforeningen.no

Landsforeningen uventet barnedød
www.lub.no

Leppe og ganespalteforeningen
www.lgs.no

Norges Astma- og Allergiforbund
www.naaf.no

Norges Blindeforbund
www.blindeforbundet.no

Norsk Cøliaki Forening
www.ncf.no

Norges Diabetesforbund
www.diabetes.no

Norsk Dysmeliforening
www.dysmeli.no

Norsk Epilepsiforbund
www.epilepsi.no

Norges Handikapforbund
www.nhf.no

Norges Døveforbund
www.deafnet.no

Norsk Forening for analatresi
www.analatresi.no

Norsk Forening for øsofaguatresi
www.nfoe.no

Organisasjonen Voksne for Barn
www.vfb.no

Ryggmargsbrokkforeningen
www.ryggmargsbrokk.org

Tvillingforeldreforeningen
www.tvilling.no

Ønskebarn – Norsk forening for fertilitet og barnløshet
www.onskebarn.no


<< Tilbake

<>< Tilbake


 

Å bli mor alene

Et stort ønske om å få barn… Ofte er det slik at det også er en far - en mann eller kjæreste som har et ønske om å få barn, men hva hvis det ikke er det…?
Det å få barn kan være noe man har ønsket seg i mange år, eller det kan være et ønske som har oppstått når den biologiske klokken er i ferd med å tikke ut…... For meg var det en kombinasjon av begge deler, og tanken om å velge å bli enslig mor hadde spøkt i tankene mine de siste årene. Drømmen var at jeg skulle få barn sammen med en som også hadde ønske om et barn, men den biologiske klokken tikket etter hvert meget raskt.
Avgjørelsen ble derfor at jeg ikke ville oppgi to drømmer! Bakgrunnen for å ta valget om å bli selvvalgt singel mor kan være forskjellig, men jeg tror vi har en ting felles - drømmen om å bli mor.
Min svigerinne, som også er min venninne, støttet meg gjennom hele forløpet. Hun var med meg til alle ultralydundersøkelsene, og under fødselen. Det var positivt og betryggende å ha en å dele opplevelsene med, og som jeg også kunne snakke med om drømmer og forestillinger om barnet. Hun deltok også i praktiske forberedelser til barnet skulle komme– kjøp av barnevogn, seng, tøy osv. Min venninne har i dag et helt spesielt og nært forhold til min datter, noe som betyr utrolig mye for meg. Erfaringer fra andre som også har valgt å bli single mødre er, at de har valgt å ha sin mor, søster eller en nær venninne til å følge seg tett gjennom graviditeten. For noen har ikke det vært den samme som har deltatt under fødselen. Etter fødselen er det godt å ha en å dele denne store opplevelsen med.
I graviditeten kjentes av og til ansvarsfølelsen overveldende. Jeg kunne bli redd for at jeg ikke ville klare oppgaven. Jeg opplevede noen ganger at det å ha bestilt, kjøpt og betalt for å bli gravid gjorde at ansvaret føltes veldig tyngende, og jeg ble av og til rammet av ensomhetsfølelse. Da kjentes det virkelig godt å ha en venninne som jeg kunne snakke med om disse vanskelige tankene. Jeg følte meg litt forpliktet til å være glad det meste av tiden - jeg hadde jo selv «valgt» å bli kunstig befruktet. I ettertid kan jeg se at jeg var ganske streng med meg selv. Det er OK å oppleve dager hvor man tviler og ikke er glad - alt i livet blir jo ikke rosenrødt selv om man er gravid. Hormonsvingningene har også innvirkning på humøret. Rådet mitt er - tillat deg selv også å kjenne på tvil og engstelse. Det er en del av prosessen for å bli mor.
Jeg hadde fått råd fra fertilitetsklinikken, om at jeg burde ha noen hos meg de første dagene etter fødselen. Jeg avtalte at babyen og jeg skulle bo hos min bror og svigerinne den første uken etter at jeg ble utskrevet fra sykehuset. Dette rådet vil jeg gjerne gi videre. De var til uvurderlig hjelp, sett i forhold til det å få en god start på den nye tilværelsen for meg og min datter. Familien hjalp meg med å lage mat og vaske, og jeg ble avlastet i forhold til min datter. På det psykiske plan var det også til stor hjelp å ha noen tett på, som delte min glede og lykke over det lille vidunderet som var kommet inn i livet mitt.
Jeg husker ”gråtedagen” som ganske ille. Tanken om hva som ville skje med min datter hvis det skulle hende noe med meg, ble helt overveldende - hun hadde jo bare meg. Jeg kunne nesten ikke orke tanken, og var samtidig skremt over å tenke tanken. Løsningen for meg ble å opprette et barnetestamente. Jeg tok selvfølgelig kontakt med personer jeg ønsket å ha med i testamentet, og dermed ble det en god løsning for meg. Det har gitt meg en trygghet og ro å vite, at hvis det skjer noe med meg, så er det noen som vil ta seg av min datter, og jeg har vært med på å bestemme dette.
Tankene rundt hva hun kommer til å si, når hun finner ut av at vi ikke kjenner mannen som er medvirkende til hennes opphav, ligger alltid i bakhodet (datteren min har allikevel mulighet til å få informasjon om donor når hun blir 18 år, da jeg har valgt åpen donor). Jeg er svært oppmerksom på at hun skal få positive relasjoner til menn, så det også finnes mannlige forbilder i hennes hverdag.
Jeg håper at hun kan akseptere valget jeg gjorde - at jeg har gitt henne livet. Hun er 100 % ønsket etter mange og lange overveielser. Det er det viktigste valget jeg har tatt i livet mitt. Datteren min gir meg stor glede hver dag - det var helt riktig for meg.
Gode råd: - Del opplevelsene dine med en nær venninne, søster eller mor.
- Ha en person hos deg de første dagene etter at du har kommet hjem fra sykehuset - Når man er alene, kan utfordringene med det lille barnet av og til bli overveldende
- Ta imot hjelp – fordi du har valgt dette alene, betyr det ikke at du behøver å klare alt alene. Par som får barn sammen, får også hjelp av familie og venner.
- Jordmor eller helsesøster kan ofte sette deg i kontakt med andre kvinner som har valgt å få barn alene. I fremtiden kan det være en positiv ting for din datter eller sønn og ha en god venn eller venninne som også er donorbarn.
- Det kan også være positivt å ha en person i det nære nettverket som også har valgt å få barn alene - Min erfaring er at det er noen problemstillinger som disse mødrene kan ha større forståelse eller kjennskap til enn venninner som har fått barn sammen med en partner/mann.
- Lag testamente i forhold til hvem som skal ta ansvaret for - og oppdra barnet ditt, dersom det skulle skje deg noe.
Til lykke med valget ditt, til lykke med graviditeten - det venter deg mange flotte opplevelser og litt hardt arbeid.

<>< Tilbake

<< Tilbake

Mor-far-barn

De fleste tror at den mest fullkomne lykke her i livet er å få et barn.
For barn skapes i kjærlighet. Men kjærlighet og sex krever tid, overskudd og privatliv. Nybakte foreldre har ofte ingen av delene. Er muligheten for tid der mangler de ofte overskudd eller omvendt.
Det er derfor en ganske overveldende opplevelse å bli foreldre. Det kan faktisk ikke sammenlignes med noe som helst annet, særlig når man blir det for første gang. Så dere vil erfare at det blir mange flotte opplevelser.


Forberedt?

Forbered dere ved å snakke om forventninger, drømmer og verdier som dere hver for dere setter høyt. Det dere nok ikke er forberedt på er hvor ualminnelig stort og tidskrevende det er å være foreldre.
Og man forandrer seg også som person når man får barn. Det er vanlig at man før man får barn, er mest opptatt av seg selv og sine egne behov. Men når barnet kommer, må man tilpasse en større del av tilværelsen til dette nye familiemedlemmet enn hva man forventet. Det er umulig å unngå at det oppstår sammenstøt mellom de voksnes vaner og barnets behov. For de fleste kreves det godvilje, ærlighet og åpne diskusjoner for å kunne leve harmonisk i den nye situasjonen.

Ønskebarnet

For noen par er det ”gevinst” ved første forsøk mens andre kanskje har prøvd i mange år å få barn. Noen har vært gjennom belastende inseminasjoner eller kanskje en lang adopsjonsprosess.
Uansett hvordan dere har blitt foreldre, stiller det store krav og høye forventninger til mannen, kvinnen og det lille barnet.
Det kan det av og til være overveldende og vanskelig å leve opp til. Det beste dere kan gjøre er å være åpne for de forandringer og overraskelser som dukker opp.
Ta en ting av gangen, og husk å snakke sammen.

Far

Den vordende far har ingen fysiske fornemmelser under graviditeten, men rent følelsesmessig skal han finne balansen i den nye familiesituasjonen. Han har ikke kunnet føle på kroppen sin hvordan barnet utviklet seg på samme måte som moren. Derfor kan han ha vanskelig å forstå hvorfor kvinnen reagerer og oppfører seg på en måte som han ikke kjenner. Det krever derfor ekstra tålmodighet å bli far.

Familiemønstre

Mor-far-barn betraktes som en klassisk trekant. Innenfor denne rammen kan man også danne par: mor-barn, far-barn og mor-far, eller kanskje bedre kvinne-mann.
Såvel det å være tre som to, rommer et forhold med følelser av varme, harmoni, glede, men også det motsatte. Tiden rundt det første barns fødsel kan føre til en utviklingskrise i samlivet. Det er vesentlig, at dere holder fast ved å være et par, men med et barn.
Har dere mulighet for det, så bruk tiden mens barnet sover, til å være par. Det kan både være en prat i sofaen eller en hvil i hverandres armer.

Å være familie

Når dere kommer hjem fra sykehuset med barnet skal dere finne en rytme sammen, lære hverandre å kjenne og samtidig ha det hyggelig sammen. Dere har sett frem til denne dagen hvor familien er samlet hjemme. Men kanskje blir det ikke helt slik dere hadde planlagt.


De store varme følesene for barnet kommer ikke alltid av seg selv. Det kan ta tid


Finn situasjoner hvor dere begge og hver for seg er sammen med barnet.
Små barn har ikke de voksnes hemninger. De får hikke, mageknip, skriker og vil ikke sove når det passer dere. De krever oppmerksomhet og omsorg. Dere må kanskje endre på spisetider og la være å legge for mange planer, som dere vanligvis gjør. Når dere endelig sitter til bords er det vanskelig å finne ro og slappe av. Det er vanskelig å konsentrere seg om hverandre og få pratet sammen. Det er som om hele tilværelsen av og til blir kaotisk. Noen ganger kan det være veldig frustrerende, andre ganger nærmest komisk. Å le av situasjonen kan være den beste hjelp.

Det kan også komme netter med lite søvn, noe som vil føre til tretthet og irritasjon neste dag. Kanskje drømmer dere om tiden før dere fikk barn. Hverdagen er plutselig en helt annen enn den gang dere bare var to.
Den første tiden hvor dere er blitt tre kan derfor bli både anstrengende og helt vidunderlig. En dag kan være fin, men til gjengjeld kan neste dag bli nesten uoverkommelig. Kanskje tør dere ikke å snakke så mye om dette, hva dere føler og tenker, i redsel for å bli misforstått. Det er helt normalt at dere har det slik. Derfor skal dere ikke fortrenge og bagatellisere dette, det er vanskelig. Snakk om det som irriterer dere, og som dere gjerne vil forsøke å forandre på. Barnet kan også merke at dere er utrygge på hverandre, og vil ofte reagere med uro. Barnet kan faktisk være et ”barometer” på hvordan mor og far har det.
Hvis dere har fått barn før, kan det være at dere er mer forberedt. Men dere husker kanskje best det gode, for de fleste glemmer fort det som var vanskelig.

Hvordan håndtere konflikter

Kravene og utfordringene fra det lille barnet kan komme uventet på dere. Ganske sikkert er barnet deres en magnet som holder dere sammen, og det kan godt være, det som nevnt, bare er fantastisk deilig.
Men, et barn kan også noen ganger snu opp ned på alt så dere opplever at dere støtes vekk fra hverandre. Prøv både å akseptere og respektere hverandres måte å være forelder på. Vær oppmerksom på at små uenigheter kan vokse seg store, og noen ganger virker de helt uoverkommelige, og det kan være vanskelig å finne en felles vei ut av konflikten.

Det er ikke sikkert dere ønsker å prøve parterapi. Det er heller ikke sikkert at det er nødvendig. Mange kan få snakket gjennom ting på egenhånd, men det kan også hende at dere kan ha glede av noen råd for konflikthåndtering. Kanskje dere har noen gode venner, helsesøster eller fastlege som kan hjelpe dere, eller henvise dere videre til noen andre som kan hjelpe dere?
Uansett er det viktig, og det kan være positivt å få en forståelse av hva som ligger bak deres uenigheter/konflikt. Samtidig kan dere kanskje få hjelp til å snakke sammen på en konstruktiv måte som gjør konflikten mindre og gjør at dere nærmer dere hverandre igjen. Målet må være å komme ut av situasjonen dere er i og at dere oppnår trygghet, tillit og aksept av hverandre.


Nedstemthet

Hvis en eller begge to er mer eller mindre nedfor og mismodig over lengre tid, kan det være verdt å snakke med en psykolog. Snakk med jordmor, helsesøster eller legen deres. De vil kunne hjelpe dere videre med dette. Samtaler med en annen person kan ofte ”løsne opp” det vonde, som hindrer dere i å oppleve glede, trygghet og tillit i forhold til barnet.

Fødselsdepresjon

Mellom 10 og 14% av alle kvinner får psykiske reaksjoner i forbindelse med fødselen, hvor depresjonen blir meget uttalt og langvarig. En slik tilstand kan komme til syne på mange måter.
De vanligste tegn er at kvinnen føler:


• Håpløshet

• Hjelpeløshet

• Skyldfølelse overfor barnet

• At hun ikke duger som mor

• At hverdagen kan virke helt uoverkommelig

• Angstfylte og /eller aggresive tanker om barnet

Mange kvinner og familier prøver å holde dette for seg selv, men da blir det ofte bare verre. Snakk med jordmor, helsesøster eller legen deres, slik at mor får hjelp så fort som mulig. Erfaringer viser at nedstemthet og fødselsdepresjoner kan bedres ved samtaleterapi.
Ca. 7% av mennene opplever også å få fødselsdepresjon.


Fedre og fødselsdepresjon

For både kvinner og menn er det å få barn og bli foreldre psykologisk og identitetsmessig voldsomt og omveltende. Mange sterke følelser settes i sving hos alle. Hos noen blir følelsene så sterke at de får behov for hjelp – dette kalles en fødselsdepresjon.

En ny dansk undersøkelse blant fedre i Danmark viser at cirka 7% av alle menn kan få en fødselsdepresjon innen 6 uker etter at barnet er født.Det er ingen grunn til å tro at dette er annerledes blant norske menn. Med ca. 58 500 fødsler i året i Norge betyr det at cirka 4100 fedre årlig får en fødselsdepresjon.
En fødselsdepresjon bunner ofte i konflikter som er ikke er bearbeidet eller som man ikke har fått på avstand. Mange tilstander, tanker, følelser, reaksjoner og symptomer som opptrer ved en ”vanlig” depresjon, er også synlige ved en fødselsdepresjon. Men i en fødselsdepresjon er følelsene nettopp knyttet til det å bli foreldre.

Menn kan ha flere symptomer og tilstander når det gjelder fødselsdepresjon. De tradisjonelle symptomene på depresjon, som ofte er synlig hos kvinner, er bl.a. håpløshet, skyldfølelse, nedsatt selvfølelse, hjelpeløshet osv. Menn kan i tillegg også ha reaksjoner som f.eks.:

• Manglende stressterskel
• Misbruk av alkohol
• Utbrudd av sinne
• Uro
• Trekke seg tilbake
• Gå ekstra opp i jobb
• Avvise forsøk på hjelp

Slike reaksjoner er man normalt ikke oppmerksom på, og det kan være vanskelig å tolke det som behov for hjelp. Mange menn vil lett bli oppfattet som et problem, i stedet for en som har et problem.
Menn har i en slik tilstand ofte en tendens til å føle at de f.eks. er overveldet av å være bundet. I tillegg kommer ansvar og angst for at det er noe galt med barnet, for barnets reaksjoner og behov, eller for atskillelse fra barnet. Mange kan også være redd for å miste besinnelsen i forhold til barnet, når f.eks. barnet er vanskelig å roe.
Man bør søke hjelp dersom man som nybakt far opplever det som er beskrevet her. Ta kontakt med helsestasjon eller fastlege. Det er viktig å få snakke med en fagperson om hvordan faren har det, og hans forhold til barnet og det å bli far.
Libero har utarbeidet en fin brosjyre som tar for seg fødselsdepresjoner hos far som eget tema.


Barn er personligheter

Akkurat som voksne er barn forskjellige. Barnet deres er unikt og utstyrt med mange spesielle egenskaper helt fra fødselen. Disse egenskapene har betydning for samspillet mellom dere. Måten dere reagerer på hverandre, påvirker dere alle på en helt spesiell måte. Derfor utvikler barnet seg til nettopp å bli det barnet det blir.
Et barn som er aktivt, temperamentsfull eller et følsomt barn, som gråter mye og blir lett redd, stiller større krav til dere enn et barn som alltid er glad, veltilpasset og regelmessig.
Tilsvarende stilles det store krav til de foreldre hvor barnet er genert, lett blir sur, krever oppmerksomhet hele tiden eller som det tar lang tid å trøste.
Vi er disponerte for å bli korte, lange, tykke, tynne, fulle av temperament eller det motsatte. Men vi kan påvirkes av miljøet og forandres med tiden.
Som foreldre kan dere ha behov for støtte og veiledning hvis barnet er vanskelig, slik at utviklingen går i riktig retning. Helsesøster og eller noen venner kan være ”gull verdt” å diskutere problemene med. Det kan iallfall være verdt å prøve.

Når seksuallivet begynner igjen

Det er helt forskjellig når lysten til sex kommer igjen. For veldig mange kan det gå mellom 1 og 3 måneder. Ofte får kvinnen sitt behov for nærhet dekket gjennom det tette samværet med barnet og har derfor ikke det samme seksuelle behovet som mannen.
Prøv derfor å akseptere at samlivet har forandret seg for en periode. Og kanskje kan det hjelpe og la oppvask og klesvask klare seg selv en kveld hvor lysten er der og dere har tid?
Kanskje kan dere få en frikveld uten barn, besteforeldrene vil sikkert være barnevakt en kveld.
Dere må ikke glemme å være kjærester.
Kanskje blir det mannen som må ta initiativet, for kvinnen er dødstrett og tenker bare på å få sove når barnet endelig sover. Det kan også hende at dere begge er redde for at det skal gjøre vondt for kvinnen å ha samleie første gang etter fødselen.
Mange menn forteller at når de koser med kvinnens bryst, er det nærmest som å forgripe seg på barnets ”spiskammer”. Å få det første barnet kan også skape en ny og dypere følelse av samhørighet, som dere ikke har kjent tidligere.
Sexlysten kan også hemmes fordi man er redd for å bli gravid igjen, og at man kanskje ikke har kommet så langt at man har begynt å tenke på prevensjon.
Når man ammer har man en viss beskyttelse, ja amming kan faktisk beskytte like godt som en spiral. En forutsetning er imidlertid at:

• barnet er under 6 mnd. gammelt

• du ikke har fått mensen tilbake
etter fødselen

• barnet ammes også om natten

• barnet kun får morsmelk – ingen annen mat


Ved etterkontrollen hos legen/jordmoren din er det vanlig å snakke om prevensjon. Da vil du for eksempel kunne få satt inn spiral, starte med P-sprøyte eller P-piller (type P-piller vil avhenge av om du ammer eller ikke).


Når det gjør vondt å ha sex

Noen kvinner har blitt sydd mye i bekkenbunnen etter fødsel. Arrvev kan være hardt, sårt ,stramt eller ømt. Dette kan gjøre samleiet smertefullt. Det kan være til god hjelp å dusjer underlivet hver dag. Vendt deg til berøring igjen ved å massere lett på det ømme området. Bruk gjerne en olje. Dette smører og mykgjør vevet. Hvis man går og spenner seg mye på grunn av smerter eller redsel for smerte vil det være vanskelig å slappe av.
Skal man nyte å ha sex med sin partner er det viktig å slappe av. Snakk med hverandre så dere oppnår en gjensidig forståelse rundt deres seksualliv. Dersom smerter i underlivet vedvarer etter at du har vært på kontroll etter fødselen er det viktig at du tar dette opp med din lege.

Barselgrupper

I alle kommuner i Norge skal det være et tilbud til nybakte foreldre å delta i en barsel gruppe. Det er deres lokale helsestasjon som inviterer dere. Gruppene settes gjerne av helsesøster som har oversikt over hvem som har født og når. Da prøver de så langt det er mulig å få barn i samme alder i en gruppe. Gruppen kan bestå av både førstegangsfødende og flergangsfødende. Noen helsestasjoner har også egne grupper til for eksempel papper, alenemødre eller unge mødre.
Det første møtet holdes gjerne av jordmor eller helsesøster. Deretter er det opp til gruppen selv og avtale videre. Gruppene er viktige for å etablere nettverk mellom foreldre i samme situasjon.
Temaer som gjerne diskuteres på gruppene kan være:
• Amming
• Barnestell
• Kosthold
• Tannhelse
• Lek
• Barnets utvikling
• Inneklima
• Ulykkesforebygging
• Samliv
• Sosialt nettverk

Noen mødre tar også selv initiativet til å samle de mødre man ble kjent med barselavdelingen til regelmessige ”treff” senere. Ja, noen blir meget gode venner og knytter kanskje et livslangt vennskap. Slike foreldregrupper skal fungere som et ”frirom” hvor det er mulig å dele tanker, følelser og erfaring med andre i samme situasjon, samt få nyttig informasjon og yte støtte til hver enkelt mor/far. Slike grupper kan være nyttige spesielt for de foreldre som føler seg alene, ikke har et nettverk rundt seg eller kanskje er nyinnflyttede i nærmiljøet.


<< Tilbake

<< Tilbake

Mens dere lurer på om det blir en jente eller en gutt, er det hyggelig å tenke på hvilke navn dere liker og som passer for nettopp deres barn.
Skriv ned alle forslag, kanskje med en kommentar eller to.

Sjekk ut Liberos navnguide.

<< Tilbake

<< Tilbake


Innhold kommer

<< Tilbake

<< Tillbaka

Forestillinger og reaksjoner

Da dere bestemte dere for å få barn, skjedde det noe nytt i parforholdet. Nå er dere ikke bare kjærester, nå er dere også vordende foreldre. Det betyr store forandringer i forholdet. Både hos den vordende mor og far settes en masse tanker og følelser i sving: Hvordan blir jeg selv som forelder? Hvordan blir min partner? Hvordan blir livet med et barn? Hvordan vil dette påvirke vårt forhold? Hvilken innflytelse får dette på livet mitt? Mange er veldig opptatt av, og har mange forestillinger om, hvordan barnet og livet med det blir. Det kan være helt forskjellige bilder man danner seg. Ofte ser kvinner for seg bilder av det lille spedbarnet, mens mannen ofte ser for seg et større barn som han leker med. Disse ulike forestillingene har ingen betydning for hvordan man blir som forelder når barnet kommer til verden. Disse forestillingene er viktige forberedelser til foreldreskapet.

Humøret kan svinge

Det kan komme perioder hos dere begge med humørsvingninger og reaksjoner som kan være vanskelig for den andre å forstå. Typisk nok kommer tanker, følelser og humørsvingninger til dere på ulikt tidspunkt. Noen ganger er den ene opptatt av noe som den andre kanskje ikke forstår. At kvinnen har fysiske opplevelser av graviditeten som mannen naturlig nok ikke har kan være en forklaring på mange ulike reaksjoner og følelser. Svangerskapet er en periode som kan berike forholdet deres med helt nye perspektiver. Andre ganger er det en periode hvor samhold, toleranse og omsorg blir satt på prøve. Det å akseptere den andres følelser og reaksjoner er viktig.

Å snakke sammen er viktig

Husk at det viktigste dere gjør, ikke bare under svangerskapet, men i samlivet generelt ,er å snakke sammen. Unngå å gå i den fella at dere ikke deler gleder og bekymringer med hverandre i en hektisk hverdag. Finner dere ikke svar på spørsmål som handler om svangerskap og fødsel så snakk med familie eller venner som har vært i samme situasjon. Dere kan gjerne gå sammen til kontroller hos lege eller jordmor. Her kan der få nyttige råd og tips. Men hver lydhør for hverandre. Og husk at dette er nytt for dere begge.

Kvinnen

For mange gravide er de første tre månedene harde å komme igjennom. Hvis du går permanent kvalm og trett, sliter det selvfølgelig på humøret. Dessuten kan de hormonelle forandringene i kroppen virke direkte på følelseslivet. Tar du lett til tårene?
De synlige forandringene i kroppen kan også påvirke humøret. Mange kvinner er stolte og jublende glade for alle de ytre tegnene på det fantastiske som er i ferd med å skje inne i dem. Da faller det også naturlig å ta vare på seg selv, holde seg frisk og i form.
Det er ganske mange kvinner som misliker sin egen kropp under svangerskapet. Fysiske plager og ubehag som kvalme eller væskeansamling i kroppen kan naturligvis være medvirkende årsaker til dette. Enkelte føler seg stygge og uformelige i tillegg. Det er ikke rart om så negative følelser gjør det fristende å gjemme seg vekk og la seg selv forfalle.
Desto lengre tid bruker du på å komme i form igjen etterpå. Dessuten kan du bedre situasjonen din mye bare ved å tenke positivt.
Pene klær er ikke ”bortkastet” selv om de bare skal brukes noen få måneder. Kanskje kan du få kjøpt noe brukt? Eller selge garderoben når du ikke trenger den lenger? Investering i trivsel og selvfølelse er i alle fall sunt.
Siste tredjedel av svangerskapet kan føles lang og tung. Bokstavelig talt tung. Du blir sliten, ofte får du ikke sove ordentlig, og det har lett for å gjøre vondt både her og der. Dessuten vil det i denne tiden ofte melde seg bekymringer. Er virkelig alt i orden med den lille? Blir jeg en god nok mor? Hvordan blir det egentlig med jobb, økonomi og fremtidsplaner?
Du reagerer helt normalt, og engstelsen din er sannsynligvis helt ubegrunnet, men det vil gjøre deg godt å få det bekreftet, så snakk med jordmoren/legen din.

Alenemor

Særlig hvis du av en eller annen grunn skal gå igjennom svangerskap og fødsel alene, er det viktig å finne et menneske du kan snakke trygt og åpent med.
Kanskje har du en nær slektning eller venn/venninne som kan være hos deg under fødselen? Flere alenemødre har fortalt at svangerskap og fødsel har de kommet greit igjennom, men i det øyeblikk de fikk barnet i armene, føltes detsårt ikke å ha noen å dele gleden med.
Og andre alenemødre som har fått ha en nær venn eller slektning hos seg, kan fortelle om gode, sterke følelsesbånd som er blitt knyttet akkurat i disse første minuttene etter fødselen – mellom dem selv og ledsageren, og mellom barnet og ledsageren. Slike bånd kan også bli meget verdifulle for barnet ditt i oppveksten.

Mannen

Mens kvinnen opplever hele prosessen på kropp og sinn, må mannen nøye seg med å følge den utenfra. Desto større grunn har han til å engasjere seg aktivt i svangerskapet fra første stund.
Dere har en oppgave sammen. Og nå trenger dere hverandre, kanskje mer enn noen gang. Den tradisjonelle mannsrollen holder ikke lenger. Det er ikke nok å tjene penger og ta de største fysiske løftene for å være god mann og far. Her gjelder det å delta i hele prosessen. Åpenhet og nærhet er nøkkelord. Kvinner vet som oftest ikke mer enn menn om hva det vil si å få barn og være foreldre. Mødre er nødt til å lære det underveis, fedre må i større grad ville det selv. Det burde være tilstrekkelig motivasjon å vite at menn som tar aktivt del i svangerskap og fødsel, utvikler et helt spesielt nært og inderlig forhold til barnet sitt senere.
Hvis du føler en form for sjalusi i denne tiden, er det normalt. Noen menn blir litt sjalu på sin kone fordi ”alt dreier seg om henne”. Minst like vanlig er det om du blir sjalu på denne lille spiren av et barn som så fullstendig har tatt din kvinne i besittelse.
Kanskje føler du deg også såret og utenfor fordi det virker som om hun heller snakker med moren sin eller venninnene enn med deg om alt som skjer i henne.
Fortell henne hva du føler, men unngå å anklage henne. Vær åpen og var for henne. Prøv å forstå og imøtekomme behovene hennes. Hun trenger din trygghet og styrke. Jo nærmere dere greier å komme hverandre i ventetiden, desto bedre kan du hjelpe og støtte henne gjennom fødselen. Og akkurat den opplevelsen er så stor at de fleste menn har problemer med å beskrive den. Som en helt nybakt pappa henført utbrøt: ”Jeg sto der og kjente at jeg ble et bedre menneske”.

Seksuallivet

Sex er for de fleste en viktig del av samlivet. Det å kunne uttrykke for hverandre hvilke behov man har er viktig også gjennom gravititeten.
Dette har å gjøre med den økte hormonproduksjonen i kroppen. Dessuten slipper man jo å bekymre seg om prevensjon. Kvalme og tretthet kan virke hemmende for enkelte i begynnelsen av svangerskapet, og mot slutten kan selve figuren føles som et hinder – så her gjelder det å være kreativ.
Mange menn finner sin kvinne enda mer sensuell,frodig og tiltrekkende i denne perioden. Hvis dere begge er godt fornøyd med seksuallivet slik det er nå, så nyt det. Det finnes så mange måter å gjøre hverandre godt på. Ellers kan de fleste problemer på dette området løses ved en samtale – og gjerne litt utprøving i praksis. Det finnes brukbare samleiestillinger for selv den største mage, og stillinger som gjør at han ikke trenger for dypt inn. Så lenge lysten er til stede og det ikke går altfor voldsomt for seg, er seksualitet bare sunt for dere begge.
Barnet kan ikke skades av normal seksuell aktivitet. Det ligger trygt beskyttet i vannsekken sin, og livmoren er beskyttet mot infeksjon ved en slimpropp.
Fare for infeksjon ved samleie oppstår først hvis mormunnen åpner seg for tidlig eller hvis vannet går. Men selvfølgelig er god hygiene i seksuallivet minst like viktig under et svangerskap som ellers.

<< Tilbake

<< Tilbake

Se film og forklaring til hvordan man skifter en vanlig bleie og en buksebleie her.

<< Tilbake

<< Tilbake

  

Sosialhjelp og rettigheter

Reglene for stønad vedtas som kjent av Stortinget og kan endres fra et år til annet når nye budsjetter vedtas. Er du i tvil om hvilke satser som gjelder, får du disse ved å henvende deg til NAV.


Foreldrepenger ved fødsel

Etter arbeidsmiljøloven har mor og far rett til foreldrepermisjon. De første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor men etter disse ukene kan permisjonen deles slik foreldrene ønsker det. Foreldrepengeordningen skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Rett til foreldrepenger opparbeides gjennom yrkesaktivitet. For å ha rett til foreldrepenger må forelderen ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom forelderen har mottatt blant annet dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Foreldrepenger utbetales med 100 prosent eller 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Folketrygden utbetaler ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet (453 846 kroner) på årsbasis. Offentlige arbeidsgivere og mange private arbeidsgivere dekker det overskytende slik at arbeidstakeren får full lønn (eventuelt 80 prosent av full lønn) under permisjonen. Foreldrepengeperioden er i dag 47 uker med 100 prosent eller 57 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

Fedrekvote

Hvis begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, deler de perioden mellom seg. Mor må begynne uttak av foreldrepenger senest tre uker før fødselen. De første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten). Når far tar ut fedrekvoten, kan mor være hjemme samtidig. Dersom far skal ta permisjon ut over fedrekvoten, må mor være i aktivitet, dvs. gå ut i arbeid eller utdanning eller være for syk til å ta seg av barnet. Det stilles ingen aktivitetskrav til far når mor tar ut foreldrepenger.
Hvis bare mor har opptjent rett til foreldrepenger, får hun hele perioden selv, dvs. 47/57 uker. Hvis bare far har opptjent rett, kan han ta ut inntil 38/48 uker forutsatt at mor er i aktivitet. Likestilt med yrkesaktivitet er deltagelse på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne.

Engangsstønad

Kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger får en engangsstønad på 35 263 kroner. Fedre uten opptjening til foreldrepenger får ingenting.
Far tjener opp rett til foreldrepenger hvis han er yrkesaktiv. Han har altså selvstendig opptjeningsrett. Han kan imidlertid ikke ta ut foreldrepenger hvis ikke mor har opptjent rett til foreldrepenger og heller ikke går ut i aktivitet etter fødselen. En del fedre har derfor ikke mulighet til å ta ut foreldrepenger

Varsling til arbeidsgiver om permisjon
Den som skal ha svangerskaps- eller omsorgspermisjon, må varsle arbeidsgiveren innen en viss frist, slik at arbeidsgiveren får tid til å skaffe vikar. Hovedregelen er; si fra så snart du kan.

 

Når du får barn under utdanning

Får du barn mens du er i utdanning, kan du få foreldrestipend. Det gjelder både ved fødsel og adopsjon. Både mor og far kan få foreldrestipend, men begge foreldrene kan ikke få det samtidig.
Ta kontakt med lånekassen eller gå inn på lånekassen.no for mer informasjon.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
Hvem kan få svangerskapspenger?
Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

Dette gjelder for eksempel:
• Arbeid med kjemiske stoffer
• Fysisk slitsomt arbeid
• Arbeid med stressbelastning
• Psykososial forhold

Du må ha vært i arbeid i minst fire uker for at du skal ha rett til svangerskapspenger.
Dette gjelder også dersom du er selvstendig næringsdrivende.
Legen/jordmoren din skal vurdere om du bør slutte med ditt nåværende arbeide for å unngå skade på fosteret.
Svangerskapspengene utbetales frem til tre uker før fødselen. Deretter går du over til foreldrepenger etter vanlige regler.
Gå inn på NAV.no for å lese mer om lover og regler for foreldrepenger.


Tilbake til arbeidet

Når du som arbeidstaker skal tilbake til jobben etter fødselspermisjonen, har du krav på den samme stillingen som du hadde før permisjonen. Dette gjelder både for mor, far og eventuelt en annen person som har hatt omsorgspermisjonen.
Likevel kan det i noen tilfeller være rimelig grunn til å omplassere en arbeidstaker som har hatt permisjon. Det kan ha med arbeidsavtalen å gjøre, eller komme under styringsretten til arbeidsgiveren. Men omplasseringen skal ikke komme på grunn av permisjonen.

Fri i forbindelse med amming

En mor som gir barnet bryst, har rett til å korte ned arbeidstiden med opptil 1 time hver dag for å amme. Hun kan avbryte arbeidet to ganger om dagen i en halv time, ta en times pause midt på dagen, komme en time senere eller gå en time før, eller korte inn arbeidsdagen med en halv time morgen og ettermiddag.

Stønad når du føder hjemme

Trygden dekker alle utgifter til nødvendig jordmorhjelp ved selve fødselen. Hvis jordmor ikke har avtale om direkte oppgjør med NAV, må du selv sørge for å få spesifisert regning og kreve refusjonen selv.

Barnetrygd

Hvis du forsørger et barn under 18 år, og barnet bor i Norge, har du rett til barnetrygd. Forsørgeren har retten, enten det er moren, faren, begge foreldrene eller fosterforeldre. Pengene skal brukes til beste for barnet. Trygden faller bort ved utgangen av den kalendermåned barnet fyller 18 år. Satsene justeres årlig.
Barnet må bo i Norge, dvs. være i Norge i minst 12 måneder. Hvis barnet flytter til utlandet i mer enn 12 måneder, men skal komme tilbake til Norge, kan du likevel søke om barnetrygd.
Når barnet fødes på et norsk sykehus, sendes det fødselsmelding til folkeregisteret, som så meldes fra til NAV. NAV sørger for at barnetrygden utbetales hver måned. Vær oppmerksom på at det kan ta 2-3 måneder før du får den første utbetalingen, men da selvfølgelig med etterbetaling fra måneden etter barnet er født.
Dersom barnet ikke fødes på sykehus, må foreldrene selv sette frem krav om barnetrygd. Det gjelder også hvis du flytter til Norge med barn.
Du må da melde fra til folkeregisteret og søke om barnetrygd ved å fylle ut en blankett som du får på NAV.

Er du enslig forsørger får du barnetrygd for ett barn mer enn du forsørger. Dette må du selv søke om, da denne utvidede barnetrygden ikke utbetales automatisk.



Kontantstøtte

Har du barn mellom 1 og 3 år, kan du få kontantstøtte.
Kriteriene for slik støtte bestemmes av Stortinget og vil avhenge av om barnet er i barnehage med statlig driftsstøtte eller ikke.
Kontantstøtten skal gi familien mer tid til å ha omsorg for egne barn og en valgfrihet til å velge den omsorgsform som passer hver enkelt familie best.
Kontantstøtten skal dessuten gi mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar som støtte til barneomsorg fra staten.
Hvor mye kontantstøtte du vil få får du oppgitt på NAV.

<< Tilbake

<< Tillbaka

Spedbarnsgråt

Før i tiden sa man at spedbarnet hadde godt av å ligge og gråte, at det var bra for lungene. Det er ikke tilfelle! Gråten sikrer spedbarnets kontakt med omgivelsene, og barnet er avhengig av hvordan foreldrene reagerer på gråten. Gråten er en av spedbarnets måter å kommunisere på. Barnet gråter for eksempel når det har behov for kontakt, få på ren bleie, mat, rape, bli vugget, eller hva det nå kan være. Det er ikke alltid mulig å finne en forklaring på gråten.

Undersøkelser tyder på at spedbarn gråter eller er urolige i gjennomsnitt knapt to timer i døgnet de tre første månedene i livet, og en time pr. døgn fra fire til seks måneders alder.

Barns gråt låter forskjellig, og mange foreldre kan allerede på fødeavdelingen kjenne igjen sitt eget barn fra andre bare på gråten. Mange foreldre blir overrumplet av hvordan deres eget barns gråt påvirker dem, i motsetning til gråten fra andre barn. For mange nybakte foreldre, som enda ikke kan tolke sine barns signaler, skaper gråt ofte uro og en følelse av utilstrekkelighet. Men jo mer rolig du selv er, jo bedre lykkes du med å tolke og reagere på barnets signaler.

Hvis gråten kommer av sult og barnet er veldig sulten og utmattet, så kommer det ofte ikke på hvordan det skal få mat. Moren blir derfor stresset, og melken kommer kanskje ikke. Her kan det være en stor hjelp at faren, eller noen andre, tar barnet i noen minutter, slik at moren kan samle seg og barnet roe seg ned litt, for deretter å kunne spise i fred og ro.

Ofte er det nyfødte barnet urolig på grunn av trøtthet, selv om det bare har vært våken en time, så vær observant på trøtthetstegn.

Spedbarnet har ofte tilbakevendende urolige stunder under et døgn. På dagen kan en tur i barnevognen ofte ha god effekt.

Spedbarn er oftest urolige om kvelden, og det pleier sammenfalle med tidspunkt da foreldrene også er trøtte. Det kan derfor være bra hvis moren får sjansen til å hvile seg litt på dagen.

Alle spedbarn er unike og blir født med veldig forskjellige temperament. Temperamentet har stor betydning for barnets måte å gråte på. Noen barn gråter mye – andre barn gråter iherdig med stor variasjon og med kraftig stemme. Har man et temperamentsfullt spedbarn som bruker mye energi på gråten, kan det bli en stor utfordring og kreve ekstra anstrengelser i begynnelsen. Det er imidlertid også veldig positivt å være foreldre til et temperamentsfullt barn.

Etter hvert som dere blir bedre kjent med barnet, blir det også lettere å tolke barnets gråt. Hvis dere er usikre, snakk med hverandre eller spør om råd på helsestasjonen.

   

<< Tillbaka

<< Tilbake

Stell av barnet

Vær innstilt på at barnestellet tar tid. Alle førstegangsforeldre kjenner seg litt ubehjelpelige og usikre i begynnelsen, men det tar ikke mange dagene før rutinen og sikkerheten kommer. Gjør stellene til rolige, fine stunder hvor dere kan bli kjent med den lille personligheten, som et nyfødt barn raskt utvikler seg til. Sørg for at dere ikke forstyrres av uventede besøk og telefoner under stellene. Det er lov å skru av mobiltelefonen. Den første tiden vil barnet kanskje trenge 5-6 stell i døgnet, men det er ikke nødvendig å ta ”helvask” hver gang.
Det mest vanlige er at man bader eller tar helvask en gang om dagen. Tidspunktet bestemmer du selv. Hvorfor ikke gjøre dette til en ”kosestund” for hele familien?
Utstyret på stelleplassen omfatter et lager med bleier og det tøyskift som behøves. Det er også kjekt å ha en avfallsbøtte i nærheten for brukte bleier og annet avfall. Har man alt for hånden slipper man å løpe til og fra.


Forlat aldri et spedbarn alene på stellebordet

Du vet ikke når barnet klarer å snu seg for første gang.
Temperaturen i rommet bør være ca. 22 grader. Pass dessuten på at håndklær og klær ikke er kalde. Når alt er klart for babystellet, tar du av ringer og armbåndsur og vasker hendene. Dette fordi en sart barnehud lett kan klores opp av ringer etc. og fordi du ikke blir ren uten at disse fjernes. Håndvask er en selvfølge for å hindre spredning av infeksjoner.

 

Er utstyret klart?

Det er som nevnt viktig at ro og sikkerhet preger stellet. Derfor er det siste du gjør før du begynner, å se etter at alt nødvendig utstyr ligger klart: Bleier, tøyskift, vaskeklut og håndklær, såpe og salve.

God hygiene

En god håndhygiene kan redusere antall infeksjoner hos barn. Spesielt ser det ut til at forkjølelser, mellomørebetennelser og lungebetennelser i mange tilfeller kan forebygges ved at man vasker hendene godt og ofte. Hvis det ikke finnes en håndvask i nærheten, er det lurt å investere i en flaske med desinfekjsonsprit som man kan ha i vesken, bilen eller vognen.
Et par tips til en god håndhygiene:


Vask hender:

• når dere kommer hjem

• før dere lager mat

• etter toalettbesøk

• før du går til bords

• før og etter stell av barnet

• etter at dere pusser egen eller barns nese. Bruk engangslommetørklær


Begynn stellet ovenfra
Vannet må være passe temperert, ikke for varmt. Prøv med underarmen din eller bruk et badetermometer. Når barnet bare skal vaskes, kan vannet være litt varmere enn når det skal bade.
Følg en fast rutine når du steller barnet og start ovenfra og vask mot stumpen. Dette fordi vi ikke skal spre avføring til andre hudpartier.
• Start med ansiktet. Såpe unngår vi helt å bruke her, bare en ren oppvridd vaskeklut slik at barnet ikke får vann i øyne og nese. Vask øynene utenfra og innover mot neseroten. Dette for enklest å fjerne eventuelt puss fra øynene
• Ta også et tak bak ørene, men pirk aldri inni øregangen for å fjerne ørevoks
• I de fleste tilfeller er det heller ikke. nødvendig å bruke såpe på kroppen. Mange foretrekker heller å ha litt babybadeolje i vannet
• Vask nå halsen, under halsen, armhulene og overkroppen. Klapp barnet tørt og vær ekstra nøye der hud møter hud. Her har barnet lett for å bli sår
• Fortsett med navlen. Ta en titt på navlen. Hvis den ser tørr og fin ut, holder det med en vanlig vask med bomull utenom navlestedet
 Hvis det hudløse området omkring navleroten væsker litt, skal du ikke være engstelig for å vaske rent med klorhexidin-sprit og bomull. Navlen gror vanligvis uten problemer, men mange mødre engster seg unødig
 Legingen av navlen skjer først og fremst ”innenfra”, og det lille såret som kommer til syne når navlestrengen faller av etter 4-10 dager, tåler å renses som et hvilket som helst annet småsår.

En tørr navle stelles tørt og en væskende navle vaskes med klorhexidin-sprit (0,5%) og steril bomull. Som regel tørker navlen raskere uten bandasje.


Vask og stell nedentil

Når stumpen har fått sin grovrengjøring, tar du føtter og ben og arbeider hele tiden mot det ”verste” området. Pass på at salverester fjernes grundig, fremfor alt fra hudfoldene. Vær ekstra varsom ved vask av kjønnsorganene. På piker kan hudfoldene mellom kjønnsleppene godt vaskes. Men på gutter skal man ikke trekke forhuden tilbake for vask. Skulle imidlertid forhuden bli rød og sår, er det best du kontakter lege. Bruk vann og eventuelt såpe, men gni ikke for hardt. Klapp huden tørr.
Før barnet får på seg rent tøy, må vi ta et overblikk og sjekke at huden er fin. Skulle det være tørre hudpartier, smører vi med litt barnesalve (ofte i håndflatene og på vristene). Er huden ellers god er det ingen grunn til å smøre inn barnet, men se godt etter i hudfoldene. Der hud ligger mot hud kan et tynt lag med barnesalve av og til være nødvendig.

Bad

Hvis du har anledning så gå inn på artikkelen om bading og se en film som viser bad av den lille.
Rekkefølgen med å vaske ovenfra og nedover benytter du også når barnet bader, men ta en liten ”forvask” på stumpen før barnet løftes opp i badebaljen dersom det har hatt avføring.

Hvor ofte skal det skiftes

Små barn tisser ofte, og man regner med minst 5-6 skift i døgnet, ofte helt opp til 8-10.
Hovedregelen er imidlertid at stell og skift av bleier skjer samtidig med måltidene. En gang om dagen foretas det store badestellet, ellers er det nok med bleieskift og vask nedentil.
En gammel regel sier ”spise tørr – legges tørr”. Det vil si at våte bleier skiftes før og etter måltidet. Men dette er ikke alltid så praktisk. Barnet vil nemlig ofte tisse og ha avføring mens det spiser. For å slippe fullstendig stell og skift to ganger, kan det være mest praktisk å fjerne alt vått, legge en bleie i skrittet (bruk den gamle om den bare er litt fuktig), tulle barnet inn i et tørt teppe, og ta resten av stellet etter matingen. Dette gjelder ikke minst om barnet er urolig og skriker av sult.

Rød stump

Uansett hvor godt barnet stelles, er det ikke til å unngå at hudirritasjoner kan oppstå – særlig i stumpen.
Iblant kan store hudpartier i stumpen bli ildrøde. I verste fall kan det bli ordentlige sår. Årsaken til disse hudirritasjonene er først og fremst fuktighet, men både urin og avføring inneholder stoffer som kan øke hudirritasjonene.
Det tar som regel et par ukers omhyggelig stell før spedbarnshuden har fått tilbake sin normale motstand mot fuktighet.
Les av koden her eller gå på libero.no for å lære mer på liberos hudskole.

 

Råd mot bleieutslett

• Det beste middel mot bleieutslett er grundig rengjøring

• Hvis du velger å vaske med såpe, bruk en såpe med lav pH og skyll godt med vann etterpå

• Unngå at barnet blir liggende med avføring i bleien eller med våt bleie for lenge

• Hyppige bleieskift er viktig

• Bruk bleier med god sugeevne

• La barnet ligge uten bleie og lufttørre mellom skiftene


Råd hvis barnet allerede har utviklet bleieutslett:

• Skift bleie ofte

• La barnet ligge uten bleie og lufttørre

• Unngå å bruke såpe ved bleieskiftet. Bruk heller ikke våtkluter når huden er sår

• Vær svært nøye med vasking og fjerning av gamle salverester. Olje er skånsomt og behagelig å vaske med

• Smør huden godt etter hvert bleieskift. Vær forsiktig med fete salver. Bruk Zinksalve eller Silonsalve. Hvis dette ikke hjelper, eller ved større utslett, er det som regel infeksjon i til--- legg – ofte en blandingsinfeksjon med bakterier og sopp. Da bør helsestasjon eller lege kontaktes for råd om behandling

Varmeutslett
Ingen ønsker at barnet skal fryse. Derfor har vi lett for å kle på barnet for mye. Men har barnet for mye tøy på seg vil det lett bli urolig og kanskje begynne å skrike – og blir enda varmere. Ta derfor en sjekk under dynen og kjenn på barnets hud. I nakken eller på ryggen er det lettest å kjenne om barnet er for varmt eller ikke. Er huden varm og rødprikket er det ingen tvil. Dette varmeutslettet vil forsvinne ganske fort etter at barnet har fått av seg litt tøy. Barnets temperaturregulering er umoden det første året. Det er derfor viktig at barnets tøy er av stoffer som puster – bomull og ull, og at det er romslig.


Tørr hud

Noen spedbarn kan de første ukene være så tørre i huden at de ”flasser”. Dette er helt vanlig og krever ingen ekstra tiltak. Å smøre barnet inn med fete kremer og lotion kan derimot forstyrre hudens naturlige utskillelse av talg, men noen dråper olje i badevannet gjør bare godt.

Flass i hodebunnen

I den første spedbarnstiden kan man godt vaske hodebunnen daglig. Mange barn får tidlig en flassdannelse som kan utvikle seg til store flasskaker – skurv. Hvis dette skulle oppstå i hodebunnen, pleier helsesøster å foreslå at man smører på salicylvaselinsalve (1%) eller salicyl hårolje om kvelden. Bruk gjerne en tynn lue om natten. Neste morgen vasker du håret og avslutter med å gre det med en såkalt finkam som fjerner flassrestene.

Trøske

Trøske er en form for soppinfeksjon som ofte kommer hos spedbarn. Det kan forebygges ved å holde smokker rene ved å koke de daglig, og unngå at andre sutter på smokken.
Trøske sees som et hvitt belegg på tunge, gane og på innsiden av kinnene. Det gjør ikke vondt, men uttalt trøske kan hindre barnet i å spise.
Det behandles ved å rense barnets munnhule med en kompress eller bomullspinne som er dyppet med et soppmiddel (forskrevet av lege eller helsesøster). Ammes barnet må mors bryst behandles på samme måte.
Trøske i munnen kan føre til at det sprer seg gjennom tarmsystemet, slik at barnet får sopp i bleieområdet.

Hormonutslett

Dette er små kviser som spedbarn får spesielt de første 2-3 månedene. Det skyldes hormoner fra moren, som barnet dels har fått mens det var foster, og som det stadig kan få tilført etter fødselen gjennom morsmelken. Dette kan sees på som en naturlig omstillingsprosess for mor og barn etter fødselen. Kvisene forsvinner av seg selv. Ikke klem på dem.

Øyebetennelse

Hvis barnets øyne blir betente, dvs sammenklistrete og røde kan det være øyebetennelse.
Ofte kan det hjelpe å vaske øynene med en bomullsdott gjennomfuktet med kokt, avkjølt vann. Bruk vattdotten kun en gang per strøk. Blir barnets øyne ytterligere røde og det kommer tiltagende med puss skal det behandles. Kontakt da fastlegen din.

Sovestilling

Spedbarnet legges på rygg. Etter noen måneder vil det imidlertid begynne å snu seg selv og eventuelt legge seg på magen, men forsøk å få det til å venne seg til ryggleie.

Frisk luft

Det kommer mer an på været enn på barnet når du kan ta det ut. Er været slik at du selv vil gå ut, kan du ta det ut allerede når du kommer hjem fra sykehuset.
Men blåser det, regner eller er under -10˚ C, bør du vente. Venn barnet til å være ute ved først å la det ligge ute en ganske kort tid, for så etterhvert å øke tiden. Et spedbarn som ikke trives med å ligge ute i vognen, vil si ifra så det høres.

Sol

Det frarådes helt at spedbarn får sol direkte på seg. Sett heller aldri vognen i solen. Det kan fort bli for varmt. Beskytt barnet med lett bomullstøy og nett over vognen når dere er ute og triller i sol og varmt vær.

Hikke

Mange barn hikker under fostertilværelsen og fortsetter også etter fødselen. Det kan skyldes en velfylt mage eller kanskje kulde. Det er helt ufarlig og går over av seg selv. Det virker ikke som barnet heller er så plaget av det. Det er som regel verst for mor og far. Noen ganger hjelper det å legge barnet på magen eller gi det litt vann på en teskje. Hikker barnet mens det ammes, kan du bare fortsette å amme.

Gulp og oppkast

De fleste barn vil gulpe etter måltidene. Det kan komme sammen med en rap eller helt på slutten av måltidet. Barnet kvitter seg med det overflødige.
Barnet kan også gulpe og rape selv om det ikke får for mye mat, for eksempel ved at det spiser for fort slik at det sluker for mye luft. La derfor barnet få noen pauser under måltidet og hold det opp slik at det får rape innimellom.
Hvis du synes barnet gulper mye, men likevel legger på seg og trives har du ingen grunn til å engste deg.
Men dersom det er store mengder oppkast og barnet ikke legger på seg som det skal, bør du kontakte lege.

Avføring

Avføringen til brystbarn er vanligvis gul, grynet og lukter syrlig. Noen brystbarn har avføring flere ganger daglig, andre kanskje bare en gang i uken. Begge deler er like normalt. Barn som ammes har som regel tynn avføring og får normalt ikke hard mage og forstoppelse.
Barn som får morsmelkerstatning har som regel en mer brun og illeluktende avføring.
Disse barna har også oftere hard avføring, som kan føre til forstoppelse. Det kan da være nødvendig å tilsette for eksempel maltekstrakt i morsmelkerstatningen.
Dette kjøper du i dagligvarebutikker eller på apotek. Har barnet diaré, kan det skyldes en infeksjon. Da er det viktig at barnet får i seg nok væske. Barn som ammes skal fortsatt ammes.
Morsmelkerstatning tåles dårligere ved diaré og må ofte erstattes for kort tid med saft og/eller spesiell væske, som du får kjøpt på apoteket. Snakk med legen din om dette.

Forkjølet

Selv om barnet er tett i nesen, er det slett ikke sikkert at det er forkjølet. Det er nemlig veldig vanlig at spedbarn er tett i nesen, fordi den første tiden er ofte neseslimhinnen oppsvulmet, og nesevingene ligger lavt. Det kan da hjelpe å dryppe med morsmelk eller saltvannsdråper, som fås kjøpt på apoteket. Forsøk også å heve hodeenden på sengen, slik at barnet ligger høyere med overkroppen (hjelper også hvis barnet gulper mye).

• Vask hender grundig før og etter at man steller barn

• Kast brukte servietter og snytepapir

• La barnet ha egne håndklær

• Hold friske barn unna syke lekekamerater eller søsken

• Hold barn og voksne med forkjølelse unna spedbarn

• Ikke utsett barnet for passiv røyking


Forebyggelse

For barn under 6 måneder bør man unngå kontakt med forkjølte personer.
Grundig håndhygiene (håndvask med vann og såpe) er viktig.
Hold barnet varmt på hender, føtter og hode, så det ikke blir avkjølt.
Gode råd:
• Hold øye med om barnet dier/spiser normalt og har våte bleier
• Hold øye med barnets pust. Er den normal eller puster barnet raskere eller mer besværet enn det pleier?
• Hvis barnet er sløvt og/eller har feber over 38 grader, har påvirket pust, spiser mindre enn normalt og har færre våte bleier, eller, forkjølelsen trekker ut over en ukes tid bør man kontakte lege
• Hvis barnet i løpet av et par dager utvikler mer uttalt hoste med vesende pipende pust skal man kontakte lege

RS-virus (Respiratorisk-syncytialt-virus)

RS-virus hos spedbarn vil som regel vise seg ved at barnet i løpet av et par dager får mer uttalt hoste med vesende/pipende pust og sliter med å trekke pusten og kan i forbindelse med hosteanfall evt. kaste opp slim. Barnet vil ofte avvise brystet eller flaske. Hvis spedbarnet har disse symptomene, skal man søke egen lege eller legevakt. Behandling er avhengig av symptomene. Barnet skal overvåkes og har kanskje behov for hjelp til å puste.

Feber

Det er veldig sjelden at spedbarn under tre måneder får feber, men de har vanskeligere for å regulere kroppsvarmen.
Spedbarn er sjelden syke, så hvis barnet ellers er opplagt, spiser og legger på seg som det skal, er det ingen grunn til å engste seg.
Men hvis barnet ditt virker slapp og varm uten å være for varmt kledd, har temperatur over 38.5˚ C og ikke spiser som vanlig, bør du kontakte lege. Spedbarn under 3 måneder skal alltid ses på av lege dersom de har feber.
Sykdomstegn hos spedbarn kan være mindre tydelige enn hos større barn.


Spedbarn under 3 måneder skal alltid undersøkes av lege dersom de har feber


Barneeksem

Opp mot hvert 5. barn har barneeksem.
Det kalles også atopisk eksem. Halvparten får det allerede i løpet av første leveår. Hos de aller fleste forsvinner det innen skolealder, men, det kan komme tilbake igjen.
Det er ofte arvelig og skyldes at barnet mangler de naturlige fettstoffene som holder hudcellene sammen. Eksemet er tørt og kan klø. Huden er ofte litt rød og sår. Hos de minste barna ses ofte eksemet i ansiktet, på kinnene, bak ørene og på halsen. Noen ganger ser man det spredt rundt på kroppen, og typisk er på innsiden av albuen og i knehasene. God hudpleie kan forebygge eksemet og sikre at det ikke blir verre.
• Smør huden med en fet uparfymert krem ( gjerne en som inneholder Vaseline eller Petrolatum) flere ganger daglig
• Ha litt olje i badevannet til barnet.
• Pass på at barnet har korte negler så det ikke klorer opp huden når det klør
• Bruk bomullsklær
• Ha det kjølig der barnet skal sove

Barneeksem varierer veldig i alvorlighetsgrad. Ved forverring kan det i perioder være nødvendig å behandle med stereoidkrem.
Barnet skal alltid behandles i samråd med lege.


Når kan barnet være ute?

Det nyfødte barnet kan gjerne være ute, med mindre det er veldig kaldt og fuktig. Vær oppmerksom på at det ikke blåser kaldt inn og ned i barnevognen.
Kle på barnet fornuftig. Et gammelt råd sier at hvis barnet er passe varmt i nakken, så fryser det ikke.
Er det kaldt og blåser, så legg et ullteppe over dynen eller som isolasjon i bunnen av barnevognen.
I frostvær skal barnets hud beskyttes med en krem som har høyt fettinnhold. Den må gjerne være vannfri. Er det vann i kremen, skal huden smøres ca. 20 inutter før dere går ut i kulden, da har vannet fordampet. Bruk gjerne Libero Cream.
Kanskje kan dere bruke dere selv som eksempel? Prøv å forestille dere at det var dere som skulle ligge og sove i barnevognen – hva ville dere ha på dere?
Husk innsektsnett på vognen hvis barnet skal sove ute. På varme, solrike dager kan dere kle på barnet lette klær.
Pass på at vognen ikke står i stekende sol. Se ofte til barnet og sjekk temperaturen i vognen.

 

• La ikke barn oppholde seg ubeskyttet i solen

• Helt små barn, som ikke kan gå eller krabbe, bør aldri oppholde seg i direkte sol

• Beskyttelse mot solen er spesielt viktig når de er ute mellom kl. 12 og 15

• Skygge er deilig. Ta den eventuelt med selv – i form av en parasoll

• Lett sommertøy og en liten solhatt er god beskyttelse for barn som leker i solen

• Når helt små barn ikke oppholder seg i olen, er solkrem sjeldent nødvendig. Hvis man vil sikre seg mot reflekser fra for eksempel havet eller fra hvit sand, kan man dog smøre solkrem på synlig hud (håndbak, kinn, hals osv.)


Når barnet gråter

Barn er forskjellige, og spedbarn viser tidlig sin legning og sitt humør. Dere merker kanskje at et barn som under svangerskapet var stille og rolig, fortsetter å være slik. Et barn som var livlig under fosterstadiet, kommer med ganske stor sikkerhet til å fortsette å være et livligt barn også i fremtiden.

Gråt er uttrykksmiddel
For barnet er gråt det viktigste uttrykksmiddelet. Et spedbarns gråt kan fortelle mye. De fleste foreldre lærer seg også ganske raskt å forstå hva gråten betyr. Det er stor forskjell på en gråt som uttrykker sult eller irritasjon over ikke å bli stelt med, og et skrik som virkelig skyldes smerte, f. eks. kolikksmerter.
I de første månedene er de vanligste årsaker til skrikingen at barnet på en eller annen måte kjenner ubehag. Det kan være sult, og det avgjøres best ved å prøve med mat. Et barn som fortsetter å skrike etter et måltid, har enten ikke fått nok mat eller det har kommet ut av rytmen. Forspisning kan også føre til spenningssmerter i magen, med gråt som følge.
Våte eller fulle bleier irriterer fort spedbarnets følsomme hud. Bleien kan sitte galt, klærne kan stramme eller ligge i klumper. Barnet kan være for kaldt eller for varmt. Slike irritasjonsmomenter vil nok barnet fortelle om ved å gråte.
Et spedbarn lærer snart å sette pris på selskap og har naturligvis rett til å kreve det. De første månedene er barnet tilfreds med selskapsperiodene under stell og mating, men alt ved 2-3 måneders alder kan behovet for selskap ha økt vesentlig, noe barnet ofte gir uttrykk for ved skriking. Hvor mye av barnets selskapsbehov som skval tilgodeses, kan naturligvis ikke besvares enkelt. Det er et spørsmål om hva foreldrene rekker, men stort sett har sikkert alle parter godt av en stund samvær. Man skal ta opp et spedbarn som åpenbart har behov for kontakt med foreldrene.


Mageknip eller sult

Skrikeperioder som kommer etter måltider skyldes trolig mageknip eller at barnet ikke har fått nok mat. I forhold til kroppsvekten er barnets måltider betydelig større enn hos voksne. Dette kan være årsak til kolikksmerter. Dessuten er det vanlig at både brystbarn og flaskebarn spiser fort og grådig. Det kan medføre at de svelger masse luft. Hvis man har mistanke om dette, lønner det seg å avbryte måltidet etter noen minutter og ikke legge barnet til brystet igjen før det har rapet et par ganger.
Også smokk kan være årsak til at barnet sluker luft. Man kan kjenne at barnet får ”trommemage” og at det ofte kan høres ordentlig rumling i magen når luften passerer ned i tarmene. Det kan også være rikelig med gassavgang. Hvis barnet flaskemates, kan det være nyttig å prøve å mate med skje som alternativ, da dette ikke fører til så mye luft i magen, eller bruke en flaskesmokk med mindre hull.
Det ser ut til at barna til ammende kvinner som røyker får kolikk oftere enn barna til ikke-røykere. Nikotin går nemlig over i melken. Vi anbefaler at du prøver helt å slutte å røyke, eller at du i hvertfall ikke ammer like etter at du har røkt.
Kolikkbarn er ofte overfølsomme for ytre påvirkning som mye lys, varme, osv., mens de beroliges av jevn dur og vibrasjoner. De trives ofte med å bli båret rundt, og mange roer seg når man vugger dem.
Som du skjønner er det mange årsaker til skrik og magesmerter hos barn. Noen årsaker kjenner vi – andre er ukjente. Du vil få mange ”gode råd” av kjente, men krever rådene for drastiske tiltak, bør du rådføre deg med lege.

Temperament

Alle spedbarn er unike og fødes med helt forskjellig temperament. Temperamentet har stor betydning for barnets måte å gråte på. Noen barn gråter mye andre lite. Noen barn legger stor “stemmekraft” i sin gråt.
Har dere et barn som gråter høyt og iherdig kan det være en stor utfordring og krever ekstra krefter og tålmodighet i starten. Det er i midlertid positvivt å ha et temperamentsfullt barn. Etterhvert som dere lærer barnet å kjenne blir det lettere å tolke barnets gråt. Det er ganske vanlig at et nyfødt barn er urolig og gråter fodri det er trøtt.Selvom det kanskje bare har vært våken i en times tid. Så vær oppmerksom på tretthetstegn.er dere i tvil så del det med hverandre eller spør helsesøster til råds.

Kolikk

Det er nok mange foreldre som uroer seg for å få et barn med kolikk. Koilikk er ikke en sykdom men en tilstand. Man sier ofte at dersom et barn under 3 måneder skriker minst 3 timer i strekk minst 3 dager i uken så har det kolikk. Tilstanden er relativt vanlig og opptrer hos hvert 5.spedbarn. Barn som har kolikk er ofte helt utrøstelige. Uansett hva man gjør så hjelper det kun i korte perioder. Barna skriker og trekker bena opp mot magen. Ofte kommer det masse promp også. Utenom skrikeperiodene som beskrevet er barnet ellers friskt og viser normal utvikling. Årsaken til kolikk vet man faktisk ikke men det finnes ulike teorier som blant annet fokuserer på mage/tarmproblemer, umodent sentralnervesystem eller at det har sammenheng med barnets personlighet eller foreldrenes atferd. Ingen av disse teoriene gir imdilertid noen god forklaring på tilstanden, og man tror at det kan skyldes en kombinasjon av flere forhold. Det som er felles for disse barna er at gråtetoktene gir seg. Like brått som de kom, ofte rundt 3 måneders alder. Senere hos noen. Skriketoktene kommer gjerne til samme tid på døgnet. Det kan være lurt å sørge for å ha litt avlastning i disse periodene da det unekteliger slitsomt og ikke minst vondt å se at barnet har det vondt. Følelse avmaktesløshet er vanlig.
Oppsøk lege dersom dere tror at deres barn gråter mer enn det som er vanlig og virker plaget som beskrevet over, så skal dere uansett oppsøke lege. Det er viktig at man undersøker barnet slik at ikke en eventuelt behandlingskrevende tilstand blir oversett.

Rist aldri barnet

De fleste foreldre kan kjenne panikken bre seg hvis barnet fortsetter å skrike, uansett hva man gjør for å roe det. Man kan få lyst til å riste i barnet. Gjør aldri det. Det er meget farlig for spedbarnet å bli ristet. Det kan medføre varige hjerneskader, og i verste fall kan barn dø av det.
Legg barnet fra deg og gå litt vekk, til du igjen har kontroll over deg selv. Be venner og familie om hjelp eller oppsøk gjerne helsestasjonen.
Barnet merker også din uro. Så snart du er rolig igjen vil det påvirke barnet positivt.

 

Shaken baby syndrom

Husk at uansett hvor sliten eller irritert du er så må et barn aldri ristes.Risting kan forårsake nakkeslengska-der, akutte skader i hjernevevet og medføre blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner. Dette kalles Shaken baby syndrom.

 

Helsestasjonen

I hver kommune finnes en eller flere helsestasjoner. Her treffer dere først og fremst helsesøster og jordmor. Lege er tilstede på bestemte tider. Dere vil også kunne få kontakt med fysioterapeut, psykolog og tannlege.
Kanskje ble dere kjent med helsestasjonen allerede under svangerskapet og vet hvilke tilbud de har til familien. Dere vil nok raskt erfare at det med et lite barn i huset vil dukke opp mange overraskelser og spørsmål. Dere engster dere kanskje over om barnet får nok mat, trives og utvikles normalt? Hva gjør jeg når barnet gråter og gråter, huset seiler over av rot og dere selv er segneferdig av mangel på søvn? Selv om det ikke mangler på råd fra familie og venner, kan helsesøster være en trygg og god støtte.


Helsesøster på besøk

Den første kontakt med helsesøster vil dere som regel få noen dager etter hjemkomsten fra barselavdelingen. Sykehuset sender melding til helsestasjonen om at barnet er født og gir dem de nødvendige opplysninger. Helsesøster vil så kontakte dere først på telefon og avtale et hjemmebesøk. Ikke for å kontrollere at dere har et velstelt og fint hjem, men for å bli kjent med dere, og informere dere hva helsestasjonen kan tilby, se til at dere og barnet ditt har det bra. Helsestasjonen er et frivillig tilbud, noe de aller fleste foreldre takker ja til. Tilbudet går ut på at alle barn i løpet av første leveår kan bli undersøkt av helsesøster omtrent en gang i måneden. Da gjennomføres de vanlige vaksinasjonsrutinene. I tillegg kan barnet få fullstendig legeundersøkelse 5 ganger i før skolealder. Den første legeundersøkelsen foretas vanligvis ved 6 ukers alder. Legen undersøker da barnets allmenne helsetilstand og er naturligvis særlig interessert i hvordan barnet har utviklet seg siden fødselen.
Hvis det er mistanke om at barnet feiler noe, blir dette fulgt opp ved hyppigere undersøkelser, kanskje med henvisning til spesialundersøkelser og behandling.
En del helsestasjoner har også tilbud om helsekontroll av kvinner som nylig har født, familieplanlegging og veiledning i samlivsspørsmål og prevensjon.
Tjenestene fra helsestasjonen er gratis.
Ved alle helsestasjoner får de nybakte foreldre tilbud om å delta i en barselgruppe. Her vil dere treffe andre som har fått barn på omtrent samme tidspunkt.

Ambulant fødsel

Flere og flere fødeavdelinger tilbyr såkalt ambulant fødsel. Dette betyr at kvinnen føder på sykehuset for så å reise hjem fra 4-24 timer etter fødselen. Det er en forutsetning at mor og barn er friske og at fødselen har forløpt normalt. En barnelege vil undersøke barnet før hjemreise. Rutinene varierer fra sted til sted. Noen tilbyr hjemmebesøk av jordmor eller barnepleier dagen etter fødsel og andre ønsker å få mor og barn tilbake til sykehusets barselpoliklinikk en dag eller to etter fødselen. Det skal tas Føllingsprøve av barnet når barnet er 4 dager gammelt. Dette gjøres som regel poliklinisk på sykehuset. Les om føllingsprøve på s. 92.
Dersom du/dere tenker at dette er en ordning dere kunne tenke dere, er det lurt å undersøke dette i god tid før fødselen. Snakk med jordmor eller ring til fødestedet der dere har fått fødeplass. Oppfølging av helsesøster og kontroller på helsestasjonen forløper som vanlig selv om dere reiser tidlig hjem fra sykehuset.

<< Tilbake

<< Tilbake

Første svangerskapskontroll

Dere er sikkert spente, usikre og har sikkert mange spørsmål om hva som vil skje fremover.
En god idè kan være å notere alle spørsmål som dere vil stille legen/jordmoren før dere kommer til kontroll. Og husk, ikke noe er for dumt å spørre om. Det er dere og deres barn det gjelder.

Sosial og helsedirektoratets faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg anbefaler ikke lenger rutinemessig gynekologisk undersøkelse for å vurdere hvor langt man er kommet i graviditeten. Dette fordi metoden regnes som noe usikker og den gir heller ikke sikker informasjon om risiko for komplikasjoner senere i svangerskapet. Gynekologisk undersøkelse kan være aktuelt på bakgrunn av opplysninger fra den gravide. Eksempler kan være celleprøve/kreftprøve fra livmorhalsen hvis det er tre år eller mer siden forrige prøve eller ved mistanke om klamydiainfeksjon.

Jern og folat

Hemoglobin er blodets fargestoff. Det finnes inne i de røde blodlegemer og er ansvarlig for at surstoff fraktes fra lungene og ut til kroppens vev hvor surstoffet forbrukes. Det er normalt at hemoglobinkonsentrasjonen (blodprosenten) faller noe i graviditeten. Fallet skyldes økt væskemengde i kroppen og en fortynning av blodet. Dersom blodprosenten blir for lav behandles dette med jern.
Fosteret trenger mye jern og dette kan være vanskelig å dekke gjennom kostholdet.
Sørg for så jernrik mat som mulig i det daglige kostholdet. Blodprøver som tas på kontrollen viser om du trenger mer jern enn det du får i kosten. (Ferritin, forteller om jernlagrene er gode eller om du treger et tilskudd av jern).

Folat

Statens ernæringsråd anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide tar et ekstra tilskudd av B-vitaminet folat. 0,4 mg folat daglig de tre første månedene i graviditeten. Grunnen til dette er at folat kan redusere risikoen for nevralrørsdefekter (blant annet ryggmargsbrokk) hos barnet.

Blodtypebestemmelse, immunisering og antistoffmåling

De fleste mennesker har en Rh-faktor på de røde blodlegemene, og kalles da Rh-positive (Rhesus+). De som mangler denne faktor, kalles Rh-negative (Rhesus÷). Hvis en Rh-negativ kvinne skal ha barn med en Rh-positiv mann, kan fosteret arve farens blodtype og bli Rh-positiv. Under svangerskapet og fødselen kan fosterets blodlegemer gå over i morens blod der det dannes antistoffer – hun blir ”immunisert”. Selv har hun ingen ubehageligheter av dette, og under første svangerskap er det heller ingen fare for fosteret. Men ved senere svangerskap stimuleres morens immunapparat av fosterblodlegemer igjen, og moren kan nå danne antistoffer dersom fosteret er Rh-positivt. I så fall skades fosterets blodlegemer fordi disse antistoffene passerer fra mor til barn.

Rh-antistoffer

Hos en Rh-negativ mor undersøkes blodet under svangerskapet for å se om det er dannet Rh-antistoffer. Hvis det viser seg at hun er immunisert, kan man før fødselen avgjøre sykdomsgraden ved å måle antistoffmengden i morens blod og undersøke fosterets vekst og utvikling ved hjelp av ultralyd.
Fosterets blodprosent kan også måles. På denne måten kan man avgjøre om fødselen bør settes i gang før tiden for at ikke ødeleggelsen av fosterets blodlegemer skal bli for stor og medføre fare for barnet.
Til tross for at 15% av alle gravide kvinner er Rhesus negative, er det i dag sjelden at fosteret påføres noen alvorlig sykdom av denne grunn.
Sykdommen viser seg nesten bestandig å være godartet første gang den opptrer. Dersom en Rhesus negativ kvinne føder et Rhesus positivt barn, skal hun ”vaksineres” innen 72 timer etter fødselen, slik at hun ikke danner antistoffer mot barnets blodlegemer etter fødselen. Hun vil da i neste svangerskap (når det gjelder Rhesus-immunisering) være som en førstegangs fødende. Dette er årsaken til at det i Norge i dag er meget sjelden at barn blir syke p.g.a. at mor er Rhesus negativ. Men det er like viktig at mor og barns Rhesusgruppe bestemmes slik at moren får vaksine dersom hun trenger det. Ved hjelp av blodutskiftning har vi i dag meget gode muligheter for å hindre skade av barnet, selv med alvorlige tilfeller av Rhesusimmunisering.

Blodutskiftning

En blodutskiftning er absolutt ikke så dramatisk som det kan høres. Det skjer ved at man tapper små mengder av barnets blod samtidig som man hele tiden erstatter med nytt blod. Komplikasjoner er sjeldne.
På grunn av immuniseringen vil barnets gulsott bli noe sterkere enn vanlig. Hvis det ikke er nødvendig med blodutskiftning, vil det svært ofte være nødvendig med lysbehandling for å dempe gulsotten.
Dersom undersøkelser av blodprosenten hos barnet før fødselen viser at den er svært lav, kan barnet få blodtransfusjon også mens det er i livmoren.
Wassermannreaksjonen viser om den vordende mor har eller har hatt syfilis. Det er en rutineprøve som foretas på alle gravide i vårt land. Takket være denne obligatoriske prøven er det uhyre sjelden at barn lider av medfødt syfilis. Det tas også blodprøve for å se om du har hatt røde hunder. Dersom du ikke har hatt det, skal du vaksineres etter fødselen. Det er også vanlig å ta prøve for å se om du er smittet av parasitten toksoplasmose.
I dag gis det dessuten tilbud om prøve på HIV-viruset, som kan gi sykdommen AIDS. Noen tar også prøve med tanke på Hepatitt B og C virus.

Blodtrykket

Normalt blodtrykk ligger stabilt på ca. 120/80, men ganske mange gravide kan ha litt lavt blodtrykk, uten at de har noe besvær med det. Høyt blodtrykk sammen med mye væske i kroppen og proteiner (eggehvitestoffer) i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning (se s. 48).

Vekten

Gjennomsnittlig vektøkning under svangerskapet er hos norske kvinner 12,5 kg, men det er store variasjoner og vanskelig å si hva som er riktig vektøkning for deg. Det er likevel viktig å kontrollere vekten og passe på at vektøkningen ikke er for stor, de siste månedene ikke mer enn et halvt kilo i uken.
Større vektøkning kan for enkelte være normalt, men er som regel tegn på at moren binder mye væske i kroppen. Moderat hevelse i hendene, føttene og ansiktet i siste del av svangerskapet er ganske vanlig.

Urinprøven

Sukker i urinen kan i enkelte tilfeller være tegn på sukkersyke. Hva årsaken til sukker i urinen er, påvises ved en undersøkelse av morens blodsukkerinnhold.
Bakterier i urinen er ikke uvanlig under svangerskapet. Moren behøver ikke merke noe ubehag av dette, men hvis en blærekatarr ikke blir behandlet, kan den senere i svangerskapet utvikle seg til nyrebekkenbetennelse.
Eggehvitestoff (protein) i urinen kan skyldes urinveisinfeksjon, utflod blandet med urin, eller det kan være et tegn på svangerskapsforgiftning (se s. 48).

Jente eller gutt

I både eggcelle og sædcelle er det et sett kromosomer (23 stk). I et befruktet egg blir altså kromosomantallet 46. I disse kromosomene finnes våre arveanlegg. Alle eggceller er utrustet med et X-kromosom. Hos sædcellene har ca. halvparten X-kromosomer og halvparten Y-kromosomer. Hvis en sædcelle med et Y-kromosom smelter sammen med en eggcelle kommer det befruktede egget til å ha kombinasjonen XY i det kromosomparet som bestemmer kjønnet. Barnet blir da utviklet til en gutt. Sammensmelter en sædcelle med et X kromosom med eggcellen, kommer denne etter befruktningen til å få kombinasjonen XX og utvikles til en jente. Barnets kjønn bestemmes altså i befruktningsøyeblikket.
I løpet av de første 10 ukene er utviklingen av et guttefoster og jentefoster lik. Like anlegg til kjønnskjertler og kjønnsorganer dannes. Etter 10 uker kommer kjønnskromosomene til å bestemme hvordan den videre utviklingen skjer. Man kan ved kromosomundersøkelse avgjøre om barnet dere venter blir en gutt eller en jente. Denne undersøkelsen gjøres på celler fra fostervann eller morkake (se s. 18).

Når skal du føde?

Ved det første kontroll får dere angitt ”termin”, det vil si beregnet tidspunkt for fødselen. Dersom man har en normal 28 dagers periode mellom menstruasjonene, beregnes fødselsterminen slik:

 

Fødselstermin

siste menstruasjons første dag
+ syv dager
÷ 3 måneder


Over 80% av kvinnene føder innenfor tidsrommet 14 dager før eller etter den beregnede datoen.
Ved å måle barnets størrelse og utvikling med ultralyd får man i noen tilfeller en sikrere termindato enn om man regner termindato etter siste menstruasjon.
Er menstruasjonen uregelmessig vil det være nødvendig med ultralydundersøkelse for å fastslå fødselstermin.

Ved et normalt svangerskap legges det opp til 8 kontroller:

1.  Uke 10-12
2.  Uke 18-20 (rutineultralyd på sykehuset)
3.  Uke 24-25
4. Uke 28-29
5.  Uke 32-33
6  Uke 36-37
7  Uke 38-39
8.  Evt. uke 40-41

Hvor skal du føde

De fleste velger å føde på sykehus, og da fortrinnsvis det som er nærmest bo stedet.
Jordmor eller legen din søker om fødeplass og ulytralydundersøkelse for deg etter din første svangerskapskontroll.
Har du spesielle ønsker om sted kan du søke dit men det er ikke alltid det er plass. Du får vite hvor du har fått fødeplass i god tid før terminen din.
Informasjon om hva de forskjellige sykehus kan tilby dere kan du få ved å henvende deg til sykehuset, eller du vil kunne finne god informasjon om hvert enkelt sykehus på internett.

Hjemmefødsel

Noen kvinner ønsker å føde hjemme. Første betingelse for hjemmefødsel er at svangerskapet har forløpt normalt, at fødselen forventes å bli normal. Det er ikke så mange jordmødre som reiser ut på hjemmefødsler. Hvis du ikke kjenner noen kan helsestasjonen i ditt distrikt kunne fortelle deg hvilken jordmor du bør henvende deg til. Gjør det så tidlig som mulig i svangerskapet. Da har dere tid til å bli kjent med jordmor og hun med dere. På hjemmefødsel.no kan du/dere lese mye mer om hjemmefødsel.

Helsekort for gravide

En oversikt over hva som inngår i svangerskapskontrollen får du ved å se på ”Helsekort for gravide”. Dette får du utlevert ved første kontroll, og du skal selv oppbevare det og ta det med deg på kontrollene og når du reiser på sykehuset. Der du går til kontroll oppbevares også en kopi.
Regelmessig svangerskapskontroll gir sunnere og tryggere mødre (og fedre) – og dermed får også barnet den best mulige start i livet.

<< Tilbake

<< Tilbake

Svangerskapsomsorgen inneholder mange elementer, men det viktigste er tilbudet om svangerskapskontroll, som er et offentlig, frivillig og gratis tilbud. Uansett hvor frisk og sunn du føler deg, så bør du gå regelmessig til kontroll i svangerskapet. Friske gravide med normale svangerskap kan selv velge om de vil gå til jordmor eller fastlege eller gjennom et samarbeid med jordmor og fastlege. Legen vil være nødvendig hvis det er usikkerhet med hensyn til sykdom hos deg og/eller fosteret. Er du helt frisk, og uten noen tegn på at noe er galt, vil du kunne ha alle kontrollene hos jordmor.
Helsemyndighetene har bestemt at det skal være kommunalt ansatte jordmødre i alle kommuner her i Norge.
Dessverre ser vi likevel at noen ikke får tilbud om dette pga. for få jordmødre. Ved helsestasjonen du tilhører vil du få nærmere beskjed om hvilke tilbud de har. En god del leger har dessuten jordmor ansatt på legekontoret, og etter hvert ser vi også at jordmødre åpner egen privat praksis.
For friske kvinner med normale svangerskap anbefales 8 kontroller til og med svangerskapsuke 40, ultralyd i uke 17-19 er inkludert. Det forutsettes videre kontroll i uke 41 og overtidskontroll i uke 42.
Uansett vil det være rom for individuelle tilpasninger om det skulle være behov for det.

<< Tilbake

<< Tilbake

Svangerskapskvalme


Vanlig svangerskapskvalme begynner som regel 2 uker etter første uteblitte menstruasjon, og varer hos de fleste til uke 12 i svangerskapet. Kvalmen er som regel mest plagsom om morgenen, men den gravide kan være kvalm på ulike tider av døgnet. Følelsen av kvalme og en viss tretthet kan svinge fra dag til dag. Mellom 70 og 85 prosent av alle gravide rammes av kvalme i større eller mindre grad. Årsaken til kvalmen er uviss men det finnes en del teorier som at psykisk stress, endringer i samspillet mellom nervesystem og hormoner, feilfunksjon av binyrer og hypofyse, forhøyet nivå av stoffskiftehormon og ubalanse i kjønnshormoner. Kvinner som plages med kvalme i sitt første svangerskap har økt risiko for at de også vil gjøre det i neste svangerskap. Det er svært sjelden at svangerskapskvalme påvirker og skader den gravides generelle helse.
Følgende råd kan være nyttig å prøve
• Små hyppige karbohydratrike måltider i løpet av dagen. Strat gjerne før du står opp av sengen ( frukt,kjeks eller grovt brød)
• Unngå fett og søt mat
• Unngå ting som gir deg økt magesyre (f.eks epler, te og kaffe)
• Ingefærtabletter eller ingefærte
• Akupunktur

Ekstrem oppkast

Ca 1 % av alle gravide opplever ekstrem kvalme og oppkast. Denne tilstanden kalles for hyperemesis gravidarum. Dersom kvalmen er så uttalt at den fører til manglende vektøkning – eller vekttap og/eller dehydrering, gir det grunn til ekstra nøye oppfølging og behandling. Legen din vil ved hjelp av vekstkurven din og blodprøver kunne vurdere hvor alvorlig tilstanden er. For noen er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Den trygghet og ro en innleggelse gir, kan i seg selv gi en bedring av plagene. Intravenøs næring kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.

Spiseforstyrrelser

Dersom du har spiseforstyrrelser er det viktig at du tar dette opp med legen eller jordmoren din. Mange opplever det vanskelig at kroppen forandrer seg under svangerskapet. Det er lettere å få hjelp til riktig kosthold hvis du har noen å støtte deg til og å rådføre deg med.
Har du tidligere hatt spiseproblemer som bulimi eller anoreksi, er det ikke uvanlig at dette kan komme tilbake under graviditeten og når du ammer etter fødselen.
Merker du dette bør du straks snakke med legen/jordmoren din om dette.

Røde hunder

De fleste bakterier og virus som moren kommer i kontakt med under svangerskapet, skader ikke fosteret. Et unntak er røde hunder som på et tidlig stadium av svangerskapet kan forårsake misdannelser og fosterskade. De fleste unge kvinner er nå vaksinert, men er man ikke det, bør man være forsiktig. Jo tidligere i svangerskapet man er utsatt for smitten, desto større er faren for at fosteret blir skadet. En mor som ikke har hatt, eller som ikke vet om hun har hatt røde hunder – og som utsettes for smitte i de første graviditetsmånedene, skal straks kontakte lege eller helsestasjon. En blodprøve kan konstatere om hun tidligere har hatt røde hunder uten å vite om det.
En mor som ikke har hatt røde hunder tidligere og som er gravid over fjerde måned når hun blir utsatt for smitte, bør kontakte lege eller helsestasjon som nevnt tidligere. Sykdomsviruset gir da ikke misdannelser, men fosteret kan beholde viruset under hele svangerskapet og være smittsom etter fødselen. Den nyfødte må derfor undersøkes og eventuelt isoleres for ikke å smitte omgivelsene.

Parvovirus

– den femte barnesykdom
Blir den gravide smittet kan viruset angripe fosterets lever, som frem til 18. uke sørger for bloddannelsen.
En slik smitte i disse ukene kan føre til ufrivillig abort, fosterdød og blodmangel hos fosteret.

Toksoplasmose

Toksoplasmose fremkalles av en mikrobe kalt protozo og er meget vanlig i Norge.
Man regner at ca. 50% av alle nordmenn smittes, men bare ca. 10% vil utvikle symptomer.
En toksoplasmoseinfeksjon er ikke så harmløs for et foster. Farligst er smitten for fosteret de første 3 månedene. Hvis du som gravid får toksoplasmose og dette blir oppdaget, kan man med antibiotikabe-handling forhindre at fosteret blir smittet.
Siden man neppe vet om man har anti- stoffer mot toksoplasmose,skal man som gravid ta visse forholdsregler slik at man unngår denne infeksjonen. Toksoplas-mose smitter men via katteavføring. I tillegg kan mikroben forekomme i kjøttfra forskjellige dyr og i rå grønnsaker.
Beskytt deg mot smitte ved å følge noen
enkle råd:

• Unngå kontakt med fremmede katter

• Unngå helt kontakt med din egen katts avføring. Også sandkasser på lekeplasser bør unngås da katteavføring ofte finnes i disse

• Sørg for at alle typer kjøtt er godt gjennomstekt/kokt. Gjelder også kjøttdeig og farse

• Vask frukt og grønnsaker godt før bruk

• Vask hendene ofte og straks du har vært i direkte kontakt med rått kjøtt, uvaskede grønnsaker og jord


 

Gruppe B-streptokokker (GBS)

Finnes i kroppens naturlige bakterie-flora, ca. 30% av alle kvinner har bakterien i tarm eller skjede uten symptomer. GBS kan overføres til barnet og gi alvorlig sykdom.Tiltak for å hindre overføring av bakterien mor til barn kan være å behandle mor med antibiotika under fødsel eller vaginalskylle med antiseptika umiddelbart før fødsel.Har den gravide tidligere hatt en infeksjon med denne bakterien tas en bakterieprøve fra skjeden samt urinprøve.
Snakk med legen din om tiltak som kan være aktuelt for deg for å forebygge GBS infeksjon hos barnet.
Du kan lese mer om dette på fhi.no.

Hepatit B

Er en virussykdom som kan forårsake betennelse i leveren og gi smittsom gulsot. Hepatitt B smitter via bloder og kan overføres fra mor til barn. Den vanligste formen for smitte er via samleie eller deling av sprøyter. På svangerskapskontroll kan man få utført en blodprøve dersom man tror man kan være smittet eller ønsker og utelukke dette. Barn som fødes av Hepatitt B positive mødre får i dag en vaksine straks etter fødselen. Denne gjentas to ganger i løpet av første leveår. Vaksinen er sikker og gir barnet god beskyttelse.

Soppinfeksjon

En del kvinner får lett sopp i skjeden under svangerskapet. Symptomene er ostelignende hvit utflod, samt kløe og svie. Det er ikke farlig og kan behandles med stikkpiller, men snakk likevel med legen/jordmoren din om behandlingen.
For å forebygge en soppinfeksjon anbefales det å spise/drikke surnede melkeprodukter samt la huden få luft ved å ikke bruke truse om natten. Bruk evt. såpe med lav pH.

Herpes

Det er to typer herpesvirus. Type 1 gir forkjølelsessår, mens type 2 (herpes genitalis) gir sår på kjønnsorganene. For et nyfødt barn er herpes genitalis en alvorlig sykdom.
Hvis moren får herpesutbrudd på kjønnsorganene for første gang omkring fødselstidspunktet, anbefales keisersnitt. Har mor hatt slike utbrudd tidligere, er som regel barnet beskyttet av mors antistoffer. Så selv om mor får et nytt utbrudd rundt fødselen, kan hun som regel føde normalt. Snakk med jordmoren eller legen din om dette. Noen fødeavdelinger anbefaler at gravide settes på en forebyggende kur noen uker før termin.

HIV/AIDS

HIV viruset kan overføres fra mor til barn under svangerskapet eller under fødselen. Det er derfor viktig for den gravide å vite om hun er smittet. Alle gravide som er HIV smittet vil få ekstra medisinsk oppfølging. Dersom det taes riktige forholdsregler vil faren for at barnet smittes reduseres. Barnet vil også trenge nøye oppfølging etter fødselen.

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning er en komplikasjon som sjelden opptrer før 20 uke. Spesielt disponert er de med høyt blodtrykk før graviditeten, sukkersyke, kronisk nyresykdom, arvelighet og flerlinge graviditet.
Symptomene er først og fremst høyt blodtrykk, proteiner i urinen og opphopning av væske i kroppen. Hver for seg trenger ikke disse symptomene bety noe, men sammen er det større mulighet for at det dreier seg om svangerskapsforgiftning, preeklampsi.
Tidligere var svangerskapsforgiftning en fryktet komplikasjon både for mor og barn, men med dagens medisinske ekspertise er mulighetene for tidlig oppdagelse og overvåking så god at det i de fleste tilfeller går bra.
Faren ved svangerskapsforgiftning er i dag størst for fosteret, siden det kan få for lite næring fra morkaken. Ofte blir barnet derfor født litt før tiden og vekten er ofte lavere enn gjennomsnittet.
Straks det oppstår mistanke om økende blodtrykk og tegn på for mye væske i kroppen, bør svangerskapskontrollen foretas oftere og tiltak settes i verk. Blant annet er det viktig å ta det med ro. En sykemelding vil derfor som regel være aktuell. Svangerskapsforgiftning kan føre til sykehus innleggelse med total hvile og nøye overvåking av barnet.
Etter fødselen vil man følge nøye med på at blodtrykket til mor normaliserer seg og at proteinene forsvinner i urinen. Det kan hende dette tar noen dager slik at oppholdet på barselavdelingen kan bli noe lenger enn vanlig.

Blødning

Blødninger tidlig i svangerskapet , trenger ikke hver ensbetydende med spontanabort. Hvis blødninger inntrer i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet kalles dette tidlig blødninger. Blødninger skal alltid kontroleres hos lege. Ta kontakt med fastlegen eller fødeavdelingen du hører til. Mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner opplever en blødning tidlig i svangerskapet. Denne blødningen opptrer når egget fester seg i livmorveggen og kalles implanasjonsblødning.
Etter tredje måned bør det ikke blø. Hvis det skjer kan det være en blødning som kommer fra livmortappen. Blodgjennomstrømningen
i livmoren og livmortappen øker mye under graviditeten, det blir mer lettblødende. Det er derfor ikke uvanlig at en blødning kan oppstå etter samleie eller ved obstipasjon (treg mage). En blødning med eller uten smerter eller sammentrekning i livmoren skal alltid kontrolleres for å utelukke andre årsaker enn nevnte. Av og til ser man at morkaken er festet langt nede i livmoren. Den kan ligge delvis eller helt over mormunnen. Når livmoren vokser strekker livmorveggen seg og dette kan forårsake blødning. På ultralyden i uke 17-19 får du vite hvor morkaken ligger og hvordan du skal forholde deg.
En annen og svært alvorlig årsak kan være at morkaken helt eller delvis løsner fra livmorveggen. Det oppstår da akutt surstoffmangel for fosteret. Dette er alltid forbundet med smerter i livmoren som dessuten kjennes hard. Øyeblikkelig innleggelse på sykehus er påkrevet. Hvis tilstanden til mor og barn anses som kritisk, vil det som regel bli foretatt keisersnitt med en gang.

Spontanabort

Å abortere tidlig i graviditeten kan for mange oppleves som å miste et ønsket barn. Det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå smerten og at det kan ta tid å bearbeide sorgen. Uansett årsak og graviditetslengde er det vondt å oppleve at svangerskapet tar en brå og uventet slutt. Det er høyst individuelt hvordan man takler situasjonen.
Det er lurt å snakke med personalet på sykehuset eller jordmor på helsestasjonen hvis du/dere har behov for det.
Noen par velger å prøve igjen med en gang mens andre behøver mer tid. Vær omtenksomme med hverandre og la det få ta den tiden det trenger for å føle seg klar.
Ca. 25% av alle bekreftede graviditeter ender i spontanabort. De aller fleste skjer før utgangen av 12.uke.Disse ses vanligvis på som en naturlig avslutning av et svangerskap der noe har gått feil under den første viktige fosterutviklingsperioden.
De senere abortene har ulike årsaker og kan inntreffe helt opp til uke 22-23 eller før den tid når barnet har en sjanse til å overleve utenfor livmoren.
Etter en abort tar det vanligvis en måneds tid før menstruasjonen er tilbake.
En abort innebærer vanligvis ingen risiko for at det skal hende igjen neste gang.
Noen kvinner aborterer flere ganger etter hverandre. Dette bør da utredes hos spesialist. Vanligvis får kvinnen tilbud om dette etter 3 aborter.

Svangerskapsdiabetes

I løpet av graviditeten skjer det en endring av stoffskiftet, slik at den gravide har større risiko for utvikling av såkalt svangerskapsdiabetes. Denne type sukkersyke forsvinner oftest etter fødsel, men det er en økt risiko for å utvikle sukkersyke senere i livet.Den kan som regel behandles ved at den gravide spiser en sukkerfattig diett i kombinasjon med tilpasset fysisk aktivitet. Svangerskapsdiabetes rammer ca. 1,5-2% av alle gravide.Noen har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes:


• Hvis det er sukkersyke i familien

• Alder over 37 år

• Hvis kvinnen tidligere har født et stort barn (over 4500 g)

• Hvis kvinnen tidligere har hatt svangerskapsdiabetes

• Hvis kvinnen tidligere har født et dødt barn

• Ved overvekt (BMI) over 27

• Kvinner født i asiatiske land

Er kvinnen i risikogruppen tilbys hun en såkalt ”glucosebelastning”. Dette utføres på med laboratoriet. Her måles blodsukkeret ved en blodprøve før og etter at kvinnen inntar sukkervann.
Ut fra svarene dette gir kan svangerskapsdiabetes bekreftes eller avkreftes.

Astma

Hvis du har astma og bruker medisiner for dette er det viktig at du fortsetter å ta medisinene dine, men at du tidlig tar kontakt med legen din. De fleste medisiner går over til barnet via morkaken i større eller mindre grad.Men ikke alle har betydning for barnets utvikling.
Legen din vil gi deg medisiner som Egner seg best under svangerskapet og under amming.

Allergi

Mange allergikere opplever at deres allergi endrer seg under svangerskapet. Noen blir bedre og noen blir dessverre verre. Dersom du bruker medisiner finnes det mange trygge medisiner du kan bruke under graviditeten. Ta kontakt med legen din så tidlig som mulig i svangerskapet. Sammen kan dere finne ut av hvilke medisiner du kan bruke.

Depresjon og medikamenter

Forskning viser at ca. 16% av den norske befolkningen har depressive plager. Av disse vil en liten andel av de gravide være under medikamentell behandling.
Til tross for at medikamentet passerer morkaken og man finner spor av det igjen i morsmelken, vil i mange tilfeller pasienten bli rådet til å fortsette behandlingen.
Dette vil vurderes i hvert enkelt tilfelle i samråd med fastlege og evt. behandler.
Noen medikamenter kan ha plagsomme bivirkninger som f.eks. økt irritasjon, uro og skjelvinger. Hvis kvinnen slutter å ta medisiner kan imidlertid konsekvensene for hennes psykiske helse være større enn bivirkningene.Man skiller mellom to ulike typer medikamenter som foreskrives ved en depresjon:
1. Tri-Cycliske Antidepressiva (TCA)
2. SSRI, (”lykkepiller”)
Det er ikke rapportert økt risiko for mis-
Dannelser i forbindelse med behandling med TCA. Det er heller ikke rapportert om økt risiko for misdannelser ved bruk av SSRI, men mulig økt forekomst av spontanabort. Folhehelseinstituttet i Norge fraråder ikke amming under antidepressiv,medikamentell behandling
Hvert enkelt tilfelle bør alltid vurderes i samråd med fastlege og eventuell barnelege.En god samtale med fastlege, jordmor og behandler (psykolog/psykiater) vil bidra til å finne den beste oppfølgingen for den gravide under graviditet og barseltid.Det er svært viktig for den deprimerte at hun har noen hun kan prate om sine problemer med. Dette vil kunne virke forebyggende og bidra til at depresjonen ikke forverres etter fødsel.
Man vet i dag at kvinner som tidligere har slitt med angst og depresjoner er ekstra sårbare for tilbakefall i forbindelse med graviditet, fødsel og barseltid.
Etter fødselen er det svært viktig at kvinnen får tilbud om en samtale med involverte fødselshjelpere for å bearbeide fødselsopplevelsen. I tilfeller der helse-personell er bekymret for kvinnens psykiske helse anbefales et at helsestasjonen varsles om dette, med pasientens tillatelse, for å sikre god oppfølging av familien etter hjemkomst.


 

Levevaner

Jobb

De aller fleste kan leve og jobbe som vanlig under graviditeten. Noen ganger trenger den gravide et avbrekk for å kunne innhente seg . Både for hennes egen og barnets skyld. Prøv og planlegg et stykke fremover i tid sånn at du,dine omgivelser og din arbeidsplass er forberedt på at noen oppgaver kankje må prioriteres annerledes om nødvendig.

Sykemelding

Dersom du har et arbeid som ikke lar seg kombinere med graviditet og din arbeidsplass ikke kan tilrettelegge for deg, så har du rett på svangerskapspenger (les mer s.154 eller gå inn på nav.no). Har du problemer med å utføre jobben din på grunn av komplikasjoner som skyldes graviditeten (for eksempel ekstrem kvalme) kan det være helt nødvendig med en sykemelding.
Jordmor eller legen din vil helt sikkert gi deg råd og anbefalninger du kan følge under svangerskapet ditt.

Arbeidsmiljøet

Det er ikke mulig å gi en oversikt over alle stoffer som kan påvirke deg og barnet ditt, samt grenseverdiene for konsentrasjonen som er tillatt.
Forhør deg på arbeidsplassen hvilke stoffer du kan bli utsatt for og kontakt bedriftshelsetjenesten, hvis dette finnes. Hvis ikke diskuterer du dette med legen/jordmoren din.
Det er ikke påvist at det skal være farlig for gravide å arbeide ved dataterminaler, men det kan være stressende og tungt for rygg og skuldre å sitte foran en terminal i timevis. Det i seg selv kan føre til problemer i svangerskapet. Det er derfor viktig å ha en godt tilrettelagt arbeidsplass og at du bevilger deg pauser med “pausegymnastikk”.
Arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for den gravide kvinnen, og i blant også for barnet :

• Langvarig arbeid i stående stilling

• Arbeid som innebærer tunge løft og fysisk tungt arbeid

• Vibrasjon/risting

• Arbeid som krever god balanse, smidighet eller raskhet

• Arbeid ved høye temperaturer

• Arbeid med risiko for surstoffmangel

• Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og nattarbeid

• Lange arbeidsreiser

• Arbeid uten adgang til hvilepauser

 

Reise

Du kan foreta reiser under et normalt svangerskap. Flyselskapene tillater vanligvis ikke flyving de to siste uker av svangerskapet. Hvis du skal fly tre eller fire uker før beregnet termin, krever flyselskapene en legeerklæring for at det ikke foreligger risiko for en for tidlig fødsel.
Lange flyreiser øker risikoen noe for dype venetromboser (blodpropp). Pass på å bevege bena og ta på støttestrømper under turen.
Hvis du planlegger å reise til utlandet, bør du undersøke hvilke regler og råd som gjelder for gravide. Ved reiser i EØS land er det praktisk å ha med et europeisk helsetrygdkort som du får fra ditt lokale NAV kontor. Du bør si i fra til forsikringsselskapet at du er gravid og skal reise. Slik får du relevante opplysninger om forsikring før avreise. Snakk med legen/jordmoren din om dette.

Infeksjoner

Du bør være nøyere enn du vanligvis er når du omgås folk med smittsomme sykdommer. Hvis du blir forkjølet, skal du passe ekstra godt på deg selv. Under et svangerskap unngår man vaksinasjoner som ikke er absolutt nødvendige. Dette gjelder særlig i svangerskapets tre første måneder og vaksinasjoner med såkalt levende vaksine. Slik levende vaksine er f. eks. vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Disse vaksiner skal derfor ikke i det hele tatt anvendes under et svangerskap.
(OBS: Gammaglobulin er ikke vaksine).
Du skal også unngå røntgenundersøkelser de første tre måneder av svangerskapet, særlig undersøkelser av magen, bekkenet og nyrene. Hvis du planlegger å bli gravid, bør derfor slike undersøkelser helst gjøres i løpet av den første uken etter en menstruasjon (før eggløsningen). Oppsøk lege hvis du føler deg syk og /eller har feber.

Overvekt

Kvinner med en BMI på over 27 før graviditeten regnes som overvektige.
(BMI = vekt : høyde x høyde).
En slik overvekt gir økt risiko for:
• Svangerskapsdiabetes
• Høyt blodtrykk
• Blodpropp
• Svangerskapsforgiftning
• Stort barn
• Fødsel med sugekopp eller keisersnitt

Overvektige har dessverre flere komplikasjoner under fødsel enn ikke overvektige.
De føder ofte større barn og bruk av keisersnitt og sugekopp sees oftere. Man ser også oftere riesvekkelse hos overvektige fødende. Det betyr at riene er mindre effektive og stopper oftere opp.
Det kan være vanskelig å endre sine livsstilsvaner under svangerskapet. Hvis du er overvektig så prøv å la graviditeten være en god motivasjon for å endre mat og mosjonsvaner. Det er viktig at du snakker med legen og jordmoren din om dette. Mange gravide føler dessverre at de ikke blir tatt på alvor eller at det er vanskelig og selv bringe temaet på banen når de er på kontroll.
Du trenger hyppigere kontroller, støtte og oppmuntring. Du skal legge på deg under graviditeten selv om du er overvektig men du trenger ikke legge på deg så mye. 6-8 kilo kan være nok.
Overvektige gravide har et rikelig lager med overskuddsenergi så barnet får den energi det trenger for å vokse.
Erstatt usunne matvaner med sunn og fettfattig kost og prøv om du kan mosjonere så mye som mulig. Klarer du for eksempel å gå en halv times tur hver dag så er dette kjempebra hvis du ikke har vært vant til å mosjonere tidligere. Allier deg gjerne med kjæresten din eller noen andre. Det er lettere å gjøre endringer ting sammen. Hyggelig er det også.
Husk at vektstigningen i din graviditet får stor betydning for vekten din også senere i livet.

Røyking under graviditet

Det meste moren spiser eller puster inn når frem til fosteret gjennom morkaken. Det gjelder både nyttige og skadelige stoffer.

Hva er det som skjer med barnet?

Det finnes en del studier som tyder på at barnet til en mor som røyker kan henge litt etter i vekst og intellektuell utvikling senere i livet.

Alkohol

Når du drikker alkohol, så gjør ditt ufødte barn det også. Alkoholen overføres direkte til barnet og virker som en gift. De alvorligste skadene kan bestå av veksthemming av hele organismen (vekt, lengde, liten hjerne), hjerneskade og karakteristiske ansiktstrekk. Dette kalles Føtalt alkohol syndrom. Barn kan også få lettere hjerneskader, som ikke er synlige verken på vekst eller utseende, men som senere viser seg å influere uheldig på barnets utvikling. Av alle organer er det sentralnervesystemet som er mest følsomt for alkohol. Uansett om skaden blir stor eller liten, vil disse barna slite med denne hele livet. Problemene kan arte seg som unormal adferd (f.eks. hyperaktivitet), konsentrasjonsvansker og innlæringsproblemer når de begynner på skolen. Den skaden som er påført hjernen, er uopprettelig, slik at disse barna må tilbys de beste oppvekstvilkår for at de skal kunne få utvikle seg maksimalt ut fra sine forutsetninger. Under svangerskapet er det viktig for barnets utvikling at du gir det de beste betingelser; grunnlaget som barnet skal bygge videre på etter fødselen legges da. Morens og også farens livsførsel har innvirkning på dette.
Det sikreste er at du ikke bruker rusmidler av noe slag så lenge graviditeten varer og den tiden du ammer.

 

Kosthold

Du har ikke behov for særlig mye mer mat under svangerskapet enn ellers.
Har du et vanlig godt kosthold er det ingen grunn til å legge om spisevaner eller telle kalorier.

Likevel skal du jo på en måte spise ”for to”. Du må sørge for å få i deg nok av en rekke viktige næringsstoffer.
Samtidig vil du selvfølgelig unngå å legge på deg for mye. Dermed blir det ekstra viktig at kostholdet ditt i disse månedene – og etterpå, mens du ammer, er variert og fornuftig sammensatt.
De tre energikildene er karbohydrater, protein og fett:
• Fett trenger du ikke mer av enn ellers – tvert imot, du kan med fordel skjære ned på fettinntaket og heller spise mer av de to andre gruppene
• Karbohydrater i form av kornvarer, grovt mel og poteter gir deg en rekke viktige vitaminer, mineraler og sporstoffer på kjøpet
• Proteiner, ikke minst i form av melk og melkeprodukter, fisk og i noen grad kjøtt og egg, er byggematerialer til både din og barnets kropp. Et vanlig kosthold dekker som oftest proteinbehovet

Dersom du, av en eller annen grunn, holder en kost som avviker fra den ”vanlige”, bør du diskutere dette med legen/jordmoren din. Det samme gjelder:
• Kalsium som du trenger mye av for at barnet ikke skal tære på deg for å få sitt behov dekket. Melk og ost er gode kalsiumkilder

For mye melk er unødvendig, så hvis du tørster mye, er vann det beste å drikke.
Til måltider kan det imidlertid være gunstig med juice. Særlig hvis du ikke spiser frukt eller rå grønnsaker samtidig, vil du trenge C-vitaminet fra juicen for å bedre jernopptaket fra brødmat og kjøttprodukter.
Til korn- og grønnsaksmåltider er det fint med melk – eventuelt en ostebit – for å utnytte proteinene best mulig.
Salt mat bør du generelt være forsiktig med, både fordi saltet binder væske i kroppen og fordi det kan bidra til å øke blodtrykket.
Hvis du ikke har lyst til å gjøre vitenskap av maten din, kan du stort sett nøye deg med å spise mest mulig variert kost med hovedvekt på grove melvarer og grønnsaker,melk og fisk. Som en tommelfingerregel kan du huske på at: Jo mindre behandlet og ”foredlet” maten er, desto flere av de viktige næringsstoffene har den vanligvis i behold.Du bør sørge for å spise kjøtt som er gjennomstekt eller kokt. Videre bør du være oppmerksom på å unngå vakumpakket kjøttpålegg,gravet og røkt fisk og enkelte oster mot slutten av holdbarhetstiden.
Du bør unngå raket fisk og spekemat.
For mer detaljert informasjon om kosthold for gravide anbefaler vi nettstedet: matportalen.no/Emner/Gravide eller helsedirktoratet.no/gravid.

Dette bør du unngå når du er gravid:

• Rått kjøtt som spekemat/spekepølse gravet kjøtt og biff tartar (kan inneholde bakterier/parasitter

• Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg bør spises godt innenfor holdbarhetsdato (bakterier/parasitter)

• Upasteuriserte melkeprodukter(de er ikke varmebehandlet og kan inneholde uheldige bakterier

• Unngå også myke pasteuriserte oster som blåmuggost, brie, camenbert og lignende (bakterier) Faste oster av upasteuriserte melk regnes som trygge

• Rakfisk, hvalkjøtt, selkjøtt, blåkveite,fersk tunfisk (og annen eksotisk fisk) kan inneholde bakterier og fremmedstoffer

• Fiskelever og produkter med fiskelever som Lofotpos.tei og Svolværpostei (fremmedstoffer)

• Brunmat i krabbe og hummer(fremmedstoffer)


 

Sushi

Gravide kan spise sushi laget av rå fersk marin fisk. Unngå tunfisk da man har funnet miljøgifter i tunfisk fra tid til annen.

Vitaminer og mineraler

Nyere forskning har påvist at et kosthold rikt på B-vitaminet folat reduserer risikoen for ryggmargsbrokk hos barnet. Folinsyre finnes i grønne grønnsaker som f. eks spinat, brokkoli og grønnkål samt i tørkede bønner. Da det er vanskelig å få i seg nok folat gjennom kostholdet er det anbefalt å ta en tablett folinsyre daglig fra du planlegger å bli gravid og fram til slutten av 3. graviditetsmåned. Anbefalt dosering er 0,4 mg daglig.
Friske gravide med normalt kosthold trenger oftest ikke jerntilskudd ettersom jernopptaket øker i svangerskapet.
Det er gunstig med et tilskudd av vitamin D fordi det øker opptaket av kalk i kroppen. Det er anbefalt å ta et D-vitamintilskudd daglig i form av en skje (5ml.) tran. Det er også mulig å ta et multivitaminpreparat eller D-vitamindråper.
Ikke bruk flere kosttilskudd som inneholder A-vitamin da for store doser A-vitamin kan gi fosterskader.

Råd til vegetarianere

Er du vegetarianer er det spesielt viktig å være oppmerksom på den maten du spiser. Proteiner er det viktig å få nok av, og disse finnes i melk, ost, egg, kornprodukter, nøtter og belgfrukter. Fosteret har behov for forskjellige typer protein, så sørg for at du varierer mellom de ulike typer matvarer.
Gode kilder til jern kan være fullkornsprodukter, belgfrukter, grønne grønnsaker og tørkede frukter.
Spiser du ikke melkeprodukter anbefales kalktabletter. Vit B-12 kan fås i tablettform.
Du kan lese mer om vegetarmat for mødre og barn på vegetar.com.

Koffeinholdige drikker

Kaffe, te og cola og såkalte ”energidrikker” inneholder koffein.
Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for spontanabort. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 100-200 mg daglig.

Koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker er (per dl drikke):

• Koke- og filterkaffe: 50-60 mg

• Pulverkaffe: 40 mg

• Espresso: 120 mg

• Te: 26 mg

• Coca Cola: 13 mg

• Energidrikk: 12-32 mg (avhengig av produkt)


Kilde: matportalen.no

Fast food

Det meste av det vi kjenner som fast food, har en rekke ernæringsmessige mangler:

• For høyt innhold av fett

• For lite fiber

• For mye sukker

• For få vitaminer og mineraler

Om du spiser en hamburger eller pizza kan du forbedre kvaliteten på måltidet ved å lage en salat til eller skjære opp noen gulrøtter, litt blomkål eller brokkoli. En fruktsmoothie til dessert er også veldig bra.

Vekten

Det er helt normalt å ha en vektøkning på 11-16 kilo dersom man er normelvektig i utgangspunktet. Vektøkningen i et svangerskap er gjennomsnittlig 12,5 kilo. Av dette skyldes halvparten foster, livmor, fostervann, morkake og at brystene blir større. Mengden av blod og annen kroppsvæske øker, til sammen et par kilo. Resten av vekt--økningen, 3-4 kilo, er hovedsakelig fett.
Dette skyldes at man spiser mer under et svangerskap, særlig den siste tiden. Men det daglige kaloribehov øker ikke mer enn ca. 10%. Det er ikke mer enn hva et ostesmørbrød, et glass melk og et eple utgjør til sammen.
Hvis man spiser ”for to” under svangerskapet, kan resultatet bli unødig fedme som senere kan være vanskelig å bli kvitt. Vær derfor oppmerksom på vekten og spis ikke mer enn vanlig de første månedene.
Ved utløpet av fjerde måned bør ikke vektøkningen være mer enn et par kilo. I slutten av svangerskapet bør man ikke tillate en vektøkning på mer enn et halvt kilo pr. uke.

<< Tilbake

<>< Tilbake

Søvn

Spedbarn sover veldig forskjellig. Noen sover mye, andre lite. For lite synes dere kanskje. Nyfødte sover i gjennomsnitt 16 timer i døgnet. Under søvnen befinner spedbarnet seg i forskjellige søvnfaser, og det er forklaringen på at barnet i perioder under søvnen ligger helt rolig, og i andre perioder sover meget urolig.
 
Nyfødtes søvn er kjennetegnet ved at halvparten av søvnen er den aktive, lette søvn eller drømmesøvnen, ogsåkalt REM-søvn (Rapid Eye Movement). Barnet trekker pusten uregelmessig, rører på seg, lager grimaser, beveger armer og ben og kan klynke og gråe i søvne. Barnet har mange småoppvåninger i denne søvnfasen. Det har dere sikker oppdaget.
 
Nå barnet sover i dyp søvn, er det helt avslappet, og det skal mye til for åvekke det. Nyfødte har et stort søvnbehov og vil ofte vise tegn påtretthet allerede etter 1-2 timer i våen tilstand. Det er viktig åla barnet få ro til åfalle i søvn igjen. Stryk det f.eks.forsiktig over øynene –det kan være en god begynnelse til gode sovevaner. Noen ganger kan det nyfødte barnet ha behov for åfalle i søvn hos foreldrene, hvor det beroliges av åhøre hjertelyden. Nå barn som er noen måeder gamle skal legges for å sove, mådere passe pååikke stimulere barnet for mye før leggetid. Det er umulig for et lite barn åfalle i søvn hvis det er oppspilt.
 
Vær oppmerksom på tretthetstegn –noen ganger gråer barnet av sult, andre ganger av tretthet, og noen ganger av begge deler. Innfør faste ritualer i forbindelse med legging. Ha et fast kveldstell hver kveld.
Ta på pysj. Ha det rolig og demp belysningen. Syng en godnattsang.
 
I de første måedene faller barnet ofte i søvn i forbindelse med måtidene. Senere faller barnet lettere i søvn hvis det få følge sitt faste sovemønster. Det er hensiktsmessig åvende barnet til åsove formiddags- og ettermiddagslur, etter at det har spist og kost, og uten at innsovningen alltid er forbundet med mat.
 

<>< Tilbake

<< Tilbake

Alle det nyfødte barns sanser fungerer fra fødselen. Det elsker å kikke på sine foreldres ansikter og ser tydeligst på ca. 20-30 cm avstand de første par ukene.
Dere kan kommunisere med barnet på mange forskjellige måter. Barnet bruker sine sanser til å lære verden å kjenne og til å knytte seg til en eller noen få bestemte personer.
Raskt gjenkjenner barnet de personer det hører til hos. Først via lukten, så stemmene og etter hvert, utseende, spesielt ansiktene.
Mange nyfødte ligger med store åpne øyne rett etter fødselen. Når man ser inn i barnets øyne, kan man oppleve et sterkt og intenst blikk, en dyp kontakt.
Barnet er gir foreldrene en sterk opplevelse av kontakt og tilknytning.
Det nyfødte barnet har behov for å knytte seg til noen som det hører til hos. Selvfølgelig er barn forskjellige, og det er ikke alle som uttrykker behov for kontakt på samme måte, men trangen til tilknytning finnes hos alle barn, det er en nødvendighet i deres liv og en forutsetning for all videre utvikling.

Hud mot hud

Hud mot hud kontakt er en deilig måte å være sammen med sitt barn på (barnet ligger naken på mors eller fars nakne bryst med en dyne over seg). Noen barn får ikke mulighet for å få den tidlige kontakten. Det kan f.eks. skyldes sykdom eller fravær av mor eller far.
Heldigvis er barn utstyrt med evnen til å komme igjen og igjen i deres ønske om kontakt, så hvis det går et par dager, en uke eller to er det fortsatt mulighet for å starte med hud mot hud kontakt.


Barn som ligger hud mot hud:

• har en mer stabil kroppstemperatur

• har et høyere blodsukker

• har en mer regelmessig pust

• gråter mindre

• falder raskere til ro

• sover bedre

• blir raskere klar til å suge

<< Tilbake

<< Tilbake

 

En graviditet er en stor omveltning for kroppen. Man kan være sliten og føle seg tung. Sent på dagen er det kanskje verst. Rygg og hofter er stive, bena er hovne og du er bare trett. Du har kanskje bare lyst til å slenge deg ned på sengen – og bli der. Det er godt for deg og barnet ditt at du holder deg i god form både før, under og etter svangerskapet. Du kan stort sett fortsette å trene som du har gjort før du ble gravid. Dersom du driver med ren kontaktsport eller annet som du risikerer slag direkte mot magen anbefales det at du gjør noe annet nå mens du er gravid. Det er viktig at du lytter til kroppen din og føler deg vel under trening. Du skal ikke gjøre øvelser du synes er vonde eller ubehagelige. Dersom du ikke tidligere har trent er det bare å starte. Gå en tur, gå i svømmehallen eller ta en tur på sykkel ute eller inne. Det viktigste er at du starter rolig. Mosjon gjør deg godt og gir energi. Er du i tvil om hvor mye du kan trene eller om du gjør riktig eller galt så kan du høre med jordmoren eller legen din.

Det er mange fordeler ved å være i god form. Noen av de viktigste grunnene til at du helst skal være i aktivitet en halv time per dag er at:
• det øker ditt velvære og gir deg mer overskudd.
• det minsker rygg og bekken plager
• barnet før bedre vekstbetingelser inne i magen din
• kvinner som er i god form føder lettere, raskere og har færre komplikasjoner enn de som aldri har trent

Det finnes ingen mirakelkur mot svangerskapsplager, men vanligvis blir mange plager mindre når man beveger seg.

<< Tilbake

<< Tilbake

Tvillinger/trillinger

I 2010 ble det født 980 tvillingpar og 22 trillingsett i Norge. dette tilsvarer 16,5 prosent flerfødsler per 100 fødsler.

Tvillinger på vei

Når man er gravid og kommer til kontroll,
kan det være overveldende å få beskjeden om at dere venter tvillinger.
Når man er gravid og kommer til kontroll, kan det være overveldende å få beskjeden dere venter tvillinger. For mange er det dobbel lykke, og for andre er det kanskje en sjokkbeskjed man mottar med bekymring. Men de aller fleste opplever familiesituasjonen med tvillinger som positiv.

Gjennomsnittsalderen på tvillingmødre er høyere enn tidligere og det skyldes blant annet at kvinner i dag mottar oftere hjelp i form av assistert befruktning. 15 av 1000 fødte er tvillinger, de fleste toeggete. Disse har hver sin morkake og ligner ikke mer enn søsken flest. Eneggete er alltid av samme kjønn og har samme arveegenskaper. De er så godt som identiske og mange ser ikke forskjell på dem. Ved tidlig ultralyd i uke 12-15 kan man se om tvillingene har felles morkake. Hvis de har felles morkake er det større risiko for barna og de følges opp hyppigere og med tette ultralyder. Om de utvikler transfusjonssyndrom (TTTS) som medfører at den ene vokser og ikke den andre, kan dette laserbehandles i uke 15-25.
Mange gravide har selv mistanke til at det kan være tvillinger, da magen vokser fortere enn forventet. Den tvilling gravide er oftere mer trett og har kraftigere og lengre morgenkvalme. Alle fysiologiske plager ved et svangerskap forsterker seg når man venter to.

Gledesjokket over å vente to babyer forandrer seg til å tenke praktisk. De vordende foreldrene lurer ofte på:
• Hva venter oss?
• Hvordan vil svangerskapet forløpe?
• Kommer jeg til å gå til termin?
• Må jeg sykmeldes og i hvilken uke er det vanlig?
•Hvor ofte må jeg gå til kontroll?
• Utstyr – hva må vi kjøpe?
• Har vi rett til offentlig hjelp?

Dette og mye mer stiller foreldrene spørsmål om. De fleste bruker internett aktivt til å finne svar. Tvillingforeldreforeningen (TFF), tvlling.no har både litteratur og kurs for tvilling-gravide. Man vil jo være så godt forberedt som mulig.
Man går hyppigere til kontroll med 2 i magen både til lege og jordmor. Sykmelding vurderes fortløpende i samsvar med lege etter hvordan mor og barn har det, og de aller fleste er sykmeldt innen uke 28. Svangerskapsomsorgen i Norge er god og flere er i jobb tettere på termin enn tidligere ved å få arbeidssituasjonen tilrettelagt.

Risiko for tidlig fødsel

Risikoen for for tidlig fødsel er større med tvillinger enn med enkeltfødte barn. Den tvillinggravide går sjelden over tiden, og mange får planlagt keisersnitt i uke 38 om ikke annet er planlagt. Over halvparten av tvillingfødslene foregår vaginalt. Det er svært forskjellig praksis fra sykehus til sykehus, så sørg for informasjon fra det sykehuset du skal føde på. Tvillingfødsler foregår på sykehus med avdeling for nyfødt intensiv, dette for best mulig forberedelse i tilfelle noe uforutsett skjer under fødselen. Den tvillinggravide legger på seg mer enn en som er gravid med et barn, 12-14 kg er normalt, men mange legger på seg mer. Trøsten er at ammingen setter i gang kroppens hormoner og mange opplever at vekten går raskt ned etter fødsel. Viktig å huske hva man har lært av knep til å komme i form igjen etter fødsel.

Fødsel og opphold på sykehuset

Som tidligere nevnt, er det ikke uvanlig at tvillinger fødes før tiden. Når dere ankommer fødeavdelingen blir dere tatt i mot og alle papirer blir ordnet. Det er ofte mange mennesker til stede ved tvillingfødsel, men med unntak av studenter så har både jordmødre, barnepleiere, anestesi lege og fødselslege sin funksjon. Husk de er dere for å ta godt vare på deg som gravid, barna og far. Åpningstiden for barna er felles, men du vil ha utdrivningsrier for hvert barn. Akutt keisersnitt forekommer og kan virke voldsomt da ting skjer fort. Især far som er på sidelinjen kan oppleve dette skremmende. Men det er alltid noen tilstede for å ta vare på og informere far. Ved planlagte keisersnitt er begge foreldre informert på forhånd. Det er derfor viktig at dere har fått så mye informasjon som mulig om hva som skjer på sykehuset før dere kommer dit. Ikke vær redd for å stille spørsmål når dere er på fødeavdelingen på omvisning, jo mer dere vet jo lettere er det å møte forberedt.
Om alt er normalt sendes mor og barn hjem etter 3-5 dager. Med keisersnitt kan det ta noe lenger tid. Er barna født for tidlig kan man oppleve at de blir på nyfødt intensivavdelingen og at foreldrene sendes hjem. Dialogen mellom foreldre og personalet er viktig slik at foreldrene føler seg trygge. Ved hjemkomst, sørg for at mor og far har de første ukene sammen til å bli kjent med de nye nurkene. Utnytt permisjonsukene dere kan ta ut samtidig og vær sammen de første ukene i den nye familiesituasjonen. Lykke til.

<< Tilbake

<< Tilbake

Uke for uke

I praksis regner man første dagen i siste menstruasjon som graviditetens første dag. Men i virkeligheten er det først to uker senere, når du har eggløsning, at egget kan befruktes og et nytt liv utvikle seg. De første to ukene av din graviditet er du egentlig ikke gravid. Ditt barn er altså to uker yngre enn lengden på graviditeten. De fleste kvinner husker når de hadde siste menstruasjon, men ikke alle merker når de har eggløsning. Derfor regner man som nevnt ovenfor.
I oversikten kan dere følge alle graviditetsukene fram til du skal føde, og dere kan se ca. hvor stort fosteret er og hva det veier. Begge deler kan variere fra kvinne til kvinne. Fram til midten av graviditeten vokser de fleste fostre nesten likt, deretter begynner det å bli større forskjell. Både barn som veier 3000 g og barn som veier 4000 g ved fødselen er imidlertid normalvektige.
Allerede på et tidlig stadium kan man måle fosterets størrelse med ultralyd. Opp til uke 14 måles fosterets lengde i mm fra hode til hale (Crown-Rump-Length=CRL). Deretter måles fosteret fra hode til føtter i cm. Man kan også måle fosterets hodeomkrets i mm (lengden mellom hodets bredeste punkter). Hvis man legger til målet av fosterets lårknokkel, får man et helt nøyaktig bilde av hvor stort fosteret er, og hvor lenge du har vært gravid.
Du kan bruke datorubrikken til å skrive datoen for din graviditetsuke.
Les av koden her eller gå inn på libero.no for å lese mer om ditt barns utvikling.

Uke 1-2

De fleste kvinner utvikler et befruktningsdyktig egg hver måned, og det får en slik konsistens at det blir lettere for sædceller å trenge gjennom. Samtidig som kvinnene utvikler et egg, kan menn produsere milliarder av sædceller. Hver utløsning kan inneholde opptil 500 millioner sædceller. Av disse er det kun hver 10. som har de riktige forutsetningene for å nå fram til egget. Sædcellene beholder sin evne til å befrukte egget i ca. 48 timer.
Det tar fra en halv time til to døgn før sædcellen når fram til egget. Den sædcellen som når fram først trenger inn i egget, og befruktningen er et faktum. Sædcellen kvitter seg med halen, og snart er den like stor som eggets kjerne. De to smelter sammen, og prosessen fører til et nytt liv som starter – et foster er i ferd med å utvikle seg.

Mange kvinner sier de har en følelse av når de ble befruktet – en følelse som gikk gjennom hele kroppen – en flyktig fornemmelse over brystene. Kanskje kan du også huske det?


Egget modnes i en av eggstokkene, og legger seg klart i egglederen og venter på å bli befruktet. I dette næringsrike miljøet kan det ligge i et par døgn. Dersom det ikke blir befruktet, fortsetter det ned i livmoren og utstøtes ved neste menstruasjon.

Uke 3 

Nå har en sædcelle trengt inn i egget og blir noen døgn i egglederens ytre del, hvor det befruktede egget deler seg om og om igjen. 4 celler, 8 celler og så videre. I graviditetens 4. døgn ligner det befruktede egget på et bringebær. Nå vandrer det gjennom egglederen ned til livmoren, hvor det er betydelig mer plass. Livmoren har en velforberedt slimhinne, og her setter det befruktede egget seg fast. Morkaken dannes der egget fester seg. Det er vanligvis i øverste del av livmoren.
Allerede da sædcellen trengte inn i egget ble det bestemt om det ble gutt eller jente. Det er nemlig sædcellen som avgjør barnets kjønn (se s. 28). Det befruktede egget deler seg. Fra eggløsningen til dette øyeblikket er det gått ca. en uke. Det befruktede egget består nå av ca. 100 celler og er 0,2 mm i diameter, som et knappenålshode. De første primitive anlegg for hjerne- og nerveceller dannes. Noen celler har til oppgave å danne selve fosteret, andre morkaken, hvor røttene trenger seg dypere inn i den næringsrike livmorhinnen. Her dannes hormonet progesteron, og konsentrasjonen øker raskt. Progesteronets oppgave er å ”holde på” graviditeten og sikre at livmorens slimhinne kan utvikle seg og være egnet til at egget blir sittende fast.
Det sendes signaler til hypofysen og eggstokkene om at du er gravid, og at det ikke er behov for nye eggløsninger. Dermed heller ingen menstruasjoner.
Din morgentemperatur er steget til ca. 37 grader, det skyldes også hormonet progesteron.

Uke 4  

Du er kanskje mer trøtt enn vanlig, og kan også ha hodepine.
Egget er 0,5 mm stort og kan ses med det blotte øye. Det har satt seg fast i livmorslimhinnen. Noen kvinner får en liten blødning i forbindelse med at egget setter seg fast, dette har ingen betydning. Morkaken (placenta) dannes rundt egget. Den produserer de hormonene som behøves for at graviditeten og fosteret utvikles. Fosteret får oksygen og næringsstoffer gjennom morkaken, som også sørger for å fjerne avfallsstoffer ved å rense fosterets blod.
Husk at oksygen og næring, men også nikotin, alkohol og medisiner går over i fosterets blod. Fra moren får fosteret verdifulle antistoffer, som går over i fosterets blod. De beskytter barnet mot visse sykdommer de første månedene etter fødselen. Morkaken er dekket av hinner, som i løpet av graviditeten vil danne den posen som fosteret svømmer rundt i. Posen er også med på å beskytte fosteret mot trykk, og sikrer at det ikke tørker ut. De første 10 ukene av graviditeten er det fosterhinnene som lager fostervannet. Senere hjelper fosteret selv til, både når det svelger det og tisser i vannet igjen og igjen.
Mor og barn kan ha forskjellige blodtyper, og en blanding av deres blod kan være dødelig for barnet. Den tynne hinnen danner et filter mellom morens og fosterets blod. Det sikrer at blodet ikke blandes.
Det er nå dannet anlegg for tarmkanal, lunger og nervesystem, og visse celler begynner å danne anlegg for hud, muskler og blodkar.
På 20. dag kan man se hjertet slå sine første slag.

 

Morkaken (Placenta)
Morkaken transporterer næring, oksygen og vann til barnet under hele graviditeten. Fra mor får barnet viktige antistoffer som vil beskytte barnet mot enkelte sykdommer de første månedene etter fødselen. Husk at nikotin, alkohol og medikamenter også passerer gjennom morkaken fra mor til det voksende barnet. Morkaken produserer kontinuerlig de hormoner som trengs for at graviditeten og barnet skal vokse. Den fører bort avfallstoffer og hjelper til å rense barnets blod. Morkaken er dekket av hinner som etter vært danner den fostersekken barnet skal svømme i. Hinnene holder fostervannet på plass og forhindrer at barnet blir uttørket. Det er fosterhinnene som produserer fostervannet som barnet drikker og tisser ut om og om igjen.


 

Uke 5

Fosteret er 24 dager og 4 mm stort.
Du har sikkert begynt å merke at du er gravid. Noen kvinner merker spenning i brystene og kvalme nå, og går oftere på do. Hvis du gjør det, skyldes det at det er større blodtilstrømning til området rundt livmoren. Det kan trykke på blæren slik at du føler at du hele tiden må tisse. Det er helt normalt å føle seg trøtt og mer sulten.
En graviditetstest vil nå være positiv.
Den siden av morkaken som vender inn mot fosteret er dekket av to hinner, fosterhinnene.
Begynnelsen på det som blir til armer og bein stikker ut fra kroppen. Ryggraden er i ferd med å bli dannet, og hjernegrunnlaget er delt i 2 halvdeler. Fostergrunnlaget er forutbestemt til å bli en jente, derfor påvirkes det nå av et Y-kromosom som kan frigjøre store mengder testosteron. Dersom dette ikke skjer, blir det en jente.

Uke 6  

Fosteret måler ca. 5 mm i sittehøyde. Vekten er ca. 1 g.
Kanskje går du allerede og gleder deg over å bære din graviditet i hemmelighet, føler deg i ett med fosteret og ønsker å beskytte det? Kanskje smaker morgenkaffen annerledes, og du er muligens også i dårlig form når du våkner? Det kan også hende at gleden helt overskygges av ømme bryster, trøtthet og kvalme. Magen er kanskje litt mer treg enn vanlig? Årsaken til dette er at det tar lenger tid for maten å passere gjennom tarmene, og det betyr at du også har mer luft i magen. Mer om det og hvordan du kan lindre det kan du lese om senere i boken (bruk f.eks. stikkordsregisteret).
Din livmormunn er blålig.
Nå kan man skjelne øyne, munn og nese. Utviklingen er utrolig intensiv i disse ukene, og følsomheten for negative påvirkninger som for eksempel bruk av alkohol er stor. Det er nå grunnlag for lunger og lever dannes og man kan så vidt se øynene begynne å dannes.

Uke 7 

Fosteret måler 10 mm fra hode til hale.
Av og til kan du føle deg svimmel og svært trøtt – lytt til kroppen og sørg for hvile. Kvalmen kan være overveldende. De små knoppene på brystvortene kan være tydelige nå. Ennå er det ingen som kan se på deg at du er gravid, men de fleste kvinner føler forandringene på kroppen. Det lille fosteret vokser ca. 1 mm hver dag nå, og på en uke har det fordoblet sin lengde. På slutten av denne uken er det så stort som en ert. Det lille hjertet slår og pumper blod ut i fosterets vev. Knoklene består i begynnelsen av brusk, men nå begynner beinbygningen og dannes. Dette fortsetter til barnet er i tjueårene. Man kan se en kropp med et hode som har små forhøyninger, dette er begynnelsen til barnets ansikt. Øyet med øyenlinse er dannet, men det er ennå ikke laget øyelokk. Man kan ane hvor øret kommer til å sitte. Fosterets hud er neste gjennomsiktig. Underhuden er ennå ikke dannet, men bindevevet, som er begynnelsen til hud, har begynt å komme på plass. Hendene har samme form som en åre, og man kan ane hva som vil bli fingrene. I det som skal bli hjernen er det hektisk aktivitet allerede. Ulike deler av den primitive hjernen får sine egne spesielle funksjoner, og det utvikles løpende forbindelser mellom nervecellene.
Med ultralyd kan man måle lengden og registrere hjerteslagene. Man kan også se om du venter mer enn ett barn.

Uke 8

Fosteret måler ca. 15 mm. Vekten er ca. 2 g.
Kanskje har du litt utflod fra skjeden, dette er normalt. Din livmor vokser, og båndene den henger i strekkes. Dette kan gi deg små stikk av smerter helt nederst i magen, for livmoren er så stor som en appelsin nå. Små blødninger er heller ikke uvanlig. Er du imidlertid usikker, og får tiltakende smerter i forbindelse med blødningen, bør du kontakte din lege.

Kanskje har du merkelige spisevaner allerede nå?


En del kvinner opplever at det som pleier å smake godt ikke lenger gjør det.
Det kommende barnet ligner et lite menneske i miniatyr. Hodet er proporsjonalt større enn overkroppen, og svært mye større enn underkroppen. Kroppen retter seg mer og mer ut, og begynnelsen til både over- og underarmer, lår, legger og fot dannes.
Fosteret har nå anlegg for de viktigste indre organer. Man kan se hjernestammen. Hjertet slår regelmessig, fosteret beveger seg hele tiden og sover kun korte perioder av gangen. Det sendes allerede nå ut nerveimpulser fra hjernen ut til musklene i armer og bein om hvordan de skal bevege seg, og det går også impulser tilbake fra kroppen til hjernen. Det har stor betydning for utvikling av muskler og ledd.

Uke 9 

Fosteret måler ca. 25 mm fra hode til hale.
Din blodmengde stiger. Tannkjøttet blir kanskje litt bløtere, og du kan blø neseblod, noe som skyldes den økte blodgjennomstrømmingen i alle slimhinner.
Humøret ditt svinger kanskje både titt og ofte. Det er helt naturlig, siden det er mange følelser og tanker som skal bearbeides i din graviditet. Kanskje er du også trøtt og utilpass, men hold ut. Dette går over for de fleste når de kommer til 12. graviditetsuke. Det er heller ikke uvanlig at du har mindre lyst på sex under graviditeten. Men sex skader ikke fosteret.
Fosterets hud er mindre gjennomsiktig nå, selv om den fortsatt er tynn. Man kan se hullene til nesebor. Nervesystemet utvikles og modnes, og det er mest vekst i de nervecellene som ligger der hvor hjernen blir dannet – hvert minutt lages 100 000 nerveceller. Barnets indre kjønnsdeler dannes, og hodet er nesten halvparten så stort som kroppen.
Morkaken vokser i takt med fosterte. Det er avgjørende for fosterets vekst at den fungerer uten problemer, både når det gjelder transport av mat og oksygen. I navlestrengen finnes det 3 blodkar, 2 vener og en arterie. Morkaken regulerer hormonnivået, slik at det er et konstant nivå av hormonet progesteron. Det gjør at livmorveggens muskulatur holder seg avslappet. Mot slutten av graviditeten, når tiden er kommet for å føde, synker progesteronproduksjonen, og det betyr at livmoren kan trekke seg sammen og lage rier.

Uke 10 

Fosteret måler ca. 35 mm fra hode til hale. Vekt ca. 15 g
Fosterets vekt er fordoblet siden 7. uke.
Hjertet har slått i en måned. Det er 56 dager siden befruktningen.
Alle organer er på plass, men de er ennå svært umodne.Fosteret danner små mengder urin, som blir en del av fostervannet. Den tynne hinnen som har dekket endetarmsåpningen forsvinner.
Det indre øret er dannet, men fosteret kan først oppfatte lyd senere. Grunnlaget for melketennene og smaksløkene dannes. Øynene er på vei fra siden av hodet til der de skal sitte. De kan oppfatte lys, men kan ennå ikke blunke.
På fingre og tær kan man se antydning til ledd og negler.
Hvis du venter tvillinger, kan det ses på ultralyd.
Din livmor er på størrelse med en grapefrukt.
Det er vanlig at du må opp å tisse om natten, og at du har en del luft i agen. Brystene er tyngre enn vanlig.

Uke 11  

Fra hode til hale måler fosteret 45 mm.
Fosterets hjerte slår raskt – ca. 110-160 slag i minuttet. Det er nødvendig både for at fosteret skal kunne vokse og utvikles, og for å transportere nærings- og avfallsstoffer. Leveren er stor, og fyller det meste av bukhulen. Tarmene er det ikke plass til ennå, derfor ligger de kveilet rundt navlestrengen.
Fosterets testikler eller eggstokker er dannet. Fosteret kan åpne munnen, og tungen er ferdig utviklet. Hodet er like stort som resten av kroppen.
Har du hatt kvalme, har den kanskje begynt å bli litt lettere. Mange er mer følsomme enn de pleier, og humøret svinger opp og ned. Det skyldes både at hormonene, trøttheten og tankene om framtiden tar mye energi. Vær oppmerksom på livsstilen din. Din blodmengde har økt, og det vil den fortsette å gjøre inntil du har født.

Uke 12

Fosteret veier ca. 25 g. Fra hode til hale 55 mm. Dette er siste uken i 1. trimester.
Fosteret beveger seg svært raskt rundt i livmoren, uten at du merker det.
Det har øyenlokk, og grunnlaget for tenner er lagt. Den lille halen – et minne om at vi ligner andre virveldyr – skrumper inn og blir til halebenet.
Det kan svelge små mengder fostervann. Det er ca. 60 ml fostervann på nåværende tidspunkt.
Kanskje har klærne begynt å bli for små?
Noen kan, når de ligger på ryggen, merke noe hardt like over kjønnsbenet. Det er toppen av livmoren din, på størrelse med en knyttet hånd.
Hvis du skal gjennomføre morkakebiopsi, skal dette skje nå rundt uke 11-12. Undersøkelsen kan også gi svar på om barnet er en gutt eller en jente, hvis dere ønsker å vite det.

Uke 13  

Fosterets kropp måler ca. 70 mm fra hode til hale.
Nå er det et fullt utviklet, om enn et meget lite barn, som vokser i din livmor. Alle knokler består fremdeles av brusk, men er i ferd med å bli erstattet av ben, og organene er dannet. Fosterets øyenlokk er fortsatt lukkede. Selv om fosteret ikke kan svette inne i livmoren, er svettekjertlene ferdigdannet nå. I slutten av uken kan man se linjene på fingertuppene som senere danner barnets spesielle fingeravtrykk.
Gutter begynner allerede nå å danne mannlig kjønnshormon, og hos jenter finner man nå de millioner av primitive anlegg til egg i de umodne eggstokkene.
På ultralyd kan man se hvordan hendene ofte søker mot munnen, og hvordan armer og bein begynner å strekke seg.
Nå går du inn i den 2. tredjedelen av graviditeten, 2. trimester. Mange opplever dette som en roligere periode. Det meste er falt på plass, og mange er beroliget over at den største abortrisikoen er overstått. Har du muligheten, bør du allerede nå gjøre det til en vane at du tar en hvil midt på dagen.

Uke 14 

Fosteret måler ca. 85 mm og er ca. det samme rundt magen.
Fosteret blir sterkere, og bevegelsene er mer bevisste. Det kan holde hodet oppe et øyeblikk,å bevege det bakover.
Hånden kan gripe,og foten kan sparke et øyeblikk. Beina er lengre enn armene,og fosteret har kanskje litt hår på hodet nå. Det beveger armer og bein, men du kan ikke merke det ennå.
Det kan hende du er mindre trøtt nå. Kanskje er du en av dem som tidlig fikk en utstyrlig lyst til å spise bestemte matvarer – eller kanskje har dette først startet nå? Det kan være lakris, pølser eller mat du ikke tidligere har likt. Noen har nå fått en mørk strek fra navlen og ned. Den forsvinner når du har født.

Uke 15

Fosteret er ca. 10 cm langt og veier ca. 85 g.
Har barnet anlegg for mørkt hår, begynner det å produsere mørk pigment, mens huden dekkes av det fargeløse lanugohåret, som antas å holde det beskyttende fosterfettet fast på fosterets tynne hud. Lanugohåret forsvinner først i slutten av graviditeten. Øyenbrynene vokser ut. Huden er fortsatt gjennomsiktig, og man kan se de tynne, små blodkarene gjennom huden. Fosteret har enkelte bevegelser i brystkassen som om den trekker pusten. Lillehjernen og ryggmargen er utviklet. Kalsium lagres for å omdanne brusk til ben i knoklene. Fosteret avgir hele tiden små mengder fosterfett til fostervannet, og det øver seg på å trekke pusten.
Hjertet ditt har økt kapasitet, slik at det nå slår litt raskere. Enkelte kvinner føler det som hjertebank, men dette betyr ingenting. Kanskje er den hyppige trangen til å tisse forsvunnet for en periode, fordi livmoren hovedsaklig vokser oppover, og dermed trykker mindre på blæren.

Uke 16

Fosteret er ca. 17 cm langt og veier ca. 140 g. Hodets tverrmål ca. 30 mm.
Fosteret beveger seg rykkvis, og har både aktive og stille perioder. Man kan nå se hår, øyenbryn og tydelige negler.
Fosteret drikker av og tisser i fostervannet gjennom hele graviditeten, noe som ikke har noen betydning siden urinen er helt ren. Noen ganger får fosteret hikke av å drikke fostervannet, det kan du merke senere i graviditeten.
Stikkende smerter langs siden av magen er stadige tegn på at dine livmorbånd strekkes. Gravide kvinner, oftest med mørk hud, kan få pigmentflekker i ansiktet. Allerede fra denne uken kan noen oppleve at det kommer litt klar elle gulaktig melk ut av brystene. Det er helt vanlig (les mer under uke 21).
Hvis du har født tidligere, kan du kanskje merke de første spede tegnene til liv allerede?

Uke 17

Fosteret er ca. 20 cm langt og veier ca. 190 g.
Fosteret veier nå mer enn morkaken, og det beveger seg svært hurtig rundt i fostervannet. Noen ganger så hurtig at det oppstår knute på navlestrengen.
Dette har ingen betydning, fordi navlesnoren er så elastisk. Fosteret kan reagere på lyder, og det gaper. Man kan se barnets kjønn. Kroppen er tynn, og armer og bein er spinkle. Det meste av skjellettet er mykt og bøyelig. Fosteret har nesten ikke underhudsfett. Øyenlokkene dekker øynene, men åpner seg først rundt uke 26. Fosteret opplever sine omgivelser, og reagerer på det som skjer. Kanskje merker du et lite spark ved plutselige høye lyder. Hjernen beskyttes av løst sammensatte knokler. De samler seg senere, men de to åpningene, fontanellene, lukker seg først helt når barnet er 2 år.
Du svetter mer og kan være tett i nesen, men dette forsvinner når du har født.Det skyldes den økte blodmengden, og det kan gjøre det vanskeligere å bli kvitt forkjølelse enn vanlig. Slimhinnene i kroppen, også i nesen sveller. Hvis du har behov for nesedråper bør du bruke saltvannsdråper.

Uke 18

Fosteret er ca. 21 cm langt og veier ca. 230 g.
Fosterets talgkjertler er utviklet tidligere, og det er disse som produserer talget som dekker fosteret med fosterfett.
Hvis det er ditt første barn, merker du kanskje liv nå, men det kan hende at det ikke skjer før om et par uker. De som har født før merker det som nevnt ofte et par uker tidligere. Det avhenger av hvor barnet ligger, og hvor mye tid du gir deg selv til å legge merke til det. Det kan merkes som bobling eller små spark. Når du senere merker dem tydeligere, vet du at det er disse du har kjent før, bare mildere. Noen dager kan du merke mange små spark, andre dager få. For mange er denne tiden svært harmonisk, og en del opplever at både huden, håret og øynene får en spesiell glans.

Uke 19

Fosteret er ca. 23 cm langt og veier ca. 300 g.
Barnets anlegg for tenner er dannet. Man mener nå at fosteret kan skjelne mellom ulike smaksstoffer. Mellom uke 15 og 20 utvikles barnets hørsel, og livet i livmoren er stille, men ikke lydløst. Fosteret hører blodet strømme, det hører mors hjerte slå, det hører tarmene som rumler og at du nyser, hoster, kremter eller ler. Din stemme trenger også inn i barnets tidlige bevissthet. Grunnlaget for tenner er tydelig, og du kan se negler på fingre og tær.
Kanskje har du blitt bredere over hoftene, og du blir mer andpusten og svetter mer når du mosjonerer. Dette skyldes stoffskifteendringer,skjoldbruskkjertelen er litt mer aktiv. Båndene som holder livmoren oppe strekker seg mer og mer, mens livmoren vokser. Du merker det tydelig og ofte plutselig, og det kan gjøre vondt både i lyske og i siden. Det er ikke farlig. Sett deg ned og hvil med beina høyt.

Uke 20  

Fosteret er ca. 25 cm og veier ca. 350 g.
Hjernen er inne i en intensiv utviklingsperiode. Det behøves flere hundre millioner nerveceller til barnets motorikk. Utviklingen av nervebanene resulterer i at fosteret kan gjøre bevisste og koordinerende bevegelser som å suge på tommelen og drikke fostervann. Det er en medfødt refleks som er viktig for barnets overlevelse etter fødselen. Fosteret øver seg på å die. Nå er det ca. en halv liter fostervann. Man mener at fosteret drikker halvparten av fostervannet hvert døgn, og fornyer det når det tisser i det. Fosterets hjerteslag kan høres med et trestetoskop eller med ultralydsapparatet som gjengir fosterets hjertelyd. Det slår ca. 120-160 slag i minuttet. Det utvikles flere forskjellige hudlag, og fosterets hud blir tykkere.
Nå er du halvveis. Den øverste delen av livmoren når navlen. Din navle ”vrenger” seg kanskje utover.
Er du trøtt, skyldes dette at du har økt din blodmengde til det dobbelte, og fosterets behov for jern stiger. Derfor behøver du kanskje jerntilskudd. Det får du i så fall beskjed om hos jordmoren eller legen din.

Uke 21

Fosteret veier ca. 400 g. og er ca. 26 cm. Det er nesten halvparten så langt som når det fødes. Det veier imidlertid kun 10% av fødselsvekten.
Den første avføringen er begynt å dannes i fosterets tarm. Fosteret er ivrig etter å bevege seg. Du kan merke det hver dag, og det virker som om graviditeten nå går framover. Fosteret har øyenvipper, og hvis det har hår på hodet når det fødes, begynner det å vokse ut nå.
Kanskje har du halsbrann eller sure opp-støt, fordi livmoren presser på din magesekk og indre organer?
Melkekjertlene i brystene dine har utviklet seg de siste ukene, og blodkarene har blitt tydeligere på brystene. Noen gravide får litt råmelk nå, som er den første melken barnet får når det legges til brystet. Det har ingen betydning for din melkemengde eller evne til å amme når du har født. Selve brystvortene blir litt større og mørkere, pga. hormonene i graviditeten.

Uke 22 

Fosteret er ca. 27 cm langt og veier ca. 450 g.
Fosterets hjerte slår omkring dobbelt så mange slag som ditt. Fosteret er sikkert mest aktivt mens du hviler. Årsaken til dette er at fosteret lett vugges i søvn når du beveger deg, og kanskje gjenkjenner du dette som barnets egen døgnrytme når barnet er født. Fosteret føler med hendene på ansiktet og kroppen. Nakkevirvelen ses helt tydelig, og fosteret har nå utvikletet øre, som fortsatt er mykt, som det kan høre med. Huden er fortsatt svært tynn, og huden er lett rødlig pga. de tydelige blodkarene.
Livmoren når opp over navlen, og fosterets bevegelser kan merkes utenpå magen. Tannkjøttet kan være litt hovent. Hjertet ditt slår fremdeles ca. 15 slag mer i minuttet enn når du ikke er gravid.

Uke 23 

Barnet er ca. 28 cm og veier ca. 550 g.
Selv om lungene først er helt ferdig utviklet like før fødselen, lager barnet små pustebevegelser, som kan ses på ultralyd. Det fostervannet barnet svelger og som ikke tisses ut, vil bli presset ut når barnet fødes. Hudens pigment dannes.
Noen gravide merker kanskje nå kynnere mer og mer. Det betyr ikke at du ikke skal mosjonere, men lytt til kroppen din, og ta noen flere pauser. Små sammentrekkninger i livmoren i forbindelse med sex er ikke farlige, barnet er godt beskyttet inne i livmoren.

Uke 24 

Barnet er ca. 28 cm og veier 700 g.
Barnets livlige bevegelser betyr at du kanskje får et inntrykk av barnets temperament og begynnende personlighet. Bevegelsene kan føre til at barnet får tak i navlestrengen, men den er så elastisk at den ikke kan klemmes av, barnet har behov for å bevege seg for å utvikle kroppen. Det indre øret er dannet, og det betyr at barnet kan føle forskjell på hva som er opp og ned. Balansen sitter nemlig i det indre øret.
Du kan føle deler av barnets kropp. Barnet reagerer på ulike sanseinntrykk. Av alle lydene er det din stemme barnet foretrekker. Vi har alle en helt unik stemme, med våre helt egne toner og vårt eget stemmeleie. Lyden av din stemme spiller en viktig rolle for de aller første bånd mellom deg og ditt barn. Kanskje gjenkjenner barnet de sangene du synger nå, når det er født. Det ufødte barnet hører også omgivelsenes stemmer, og det lærer på denne måten hele familien å kjenne. Forskjellen mellom de ulike stemmene stimulerer dannelsen av celler i det området av hjernebarken hvor vårt hørselssenter dannes. Hvis du snakker et fremmedspråk, som har et annet tonefall, reagerer barnet. Ved fødselen foretrekker det nok sitt morsmål.
Stryker du med hånden langs barnet utenpå magen, kan det hende at det svarer deg ved å stoppe opp og falle til ro hvis det var i bevegelse. Hvis det sover, kan det hende det svarer med å bevege seg eller gi hånden din et lite spark. Eller kanskje sover det så godt at det ikke reagerer, siden barnet bruker mesteparten av tiden i livmoren til å sove.
Hvis barnet ble født nå har det stor sjanse til å overleve.

Uke 25

Barnet er ca. 29 cm og veier ca. 800 g.
Barnets knokler har begynt å bli faste. Hendene er fullt funksjonsdyktige, og fingrene har negler. Knoklene fortsetter å omdannes til ben.
Det stoffet som sørger for at lungene folder seg ut ved fødselen, er i ferd med å bli dannet. Derfor ville barnet fremdeles ha behov for litt hjelp til å trekke pusten hvis det ble født nå. Hvis man setter en høyttaler på magen, kan lydene få barnets hjerte til å slå raskere, og beina kan bevege seg rykkvis. Vil du ha en følelse av hva barnet hører, kan du sette en konkylie til øret og høre hvordan blodet ditt høres ut, eller merke den rytmiske dunkingen fra din kjæres bryst når du lener deg mot ham. Lyden endres naturligvis gjennom fostervannet til barnet.
Du har lettere for få leggkrampe nå. Kanskje må du tisse hele tiden.Det er vekten av barnet som presser mot blæren din, men vær oppmerksom på om det kan være en urinveisinfeksjon. Er du usikker kan du levere en ekstra urinprøve der du går til kontroll.

Uke 26 

Barnet er ca. 30 cm og veier 900 g.
Barnets hud blir mindre gjennomsiktig. Øynene kan skjelne lys og mørke, og de åpner og lukker seg og ser til sidene – barnet trener øyemuskulaturen. Dette har man funnet ut ved kikkertundersøkelser i livmoren i forbindelse med undersøkelser for sjeldne sykdommer. Her har man sett at barnet holder seg for øynene ved skarpt lys. Barnet har mer sammenhengende søvnperioder, noen ganger er de som dine egne. Hvis du en dag er sliten, har det travelt eller kanskje er stresset, merker barnet også det, og reagerer på de stresshormonene som frigjøres. Eller hvis du blir redd, er det adrenalin som sendes gjennom morkaken over til barnet. Hvis du er glad, er det på samme måte endorfiner som sendes til barnet. Hjernen utvikler seg svært raskt nå. Hjernebarken begynner å få sine furer.
Navlestrengen, som transporterer blod til barnet og avfallstoffer vekk fra barnet, har blitt lang og elastisk, og kan være viklet rundt barnet, uten at dette påvirker bevegelsesfriheten. Noen ganger får barnet tak i den sterke navlestrengen, og det er en fin måte å utvikle følesansen på.

Uke 27 

Barnet er ca. 1 kilo og 35 cm langt.
Barnets hud er rynket og mørkerød. Det er fortsatt magert, siden fettet i underhuden ennå ikke er dannet. Barnet blunker regelmessig. Ansiktet blir rundere, og barnet har mye fosterfett. Hvis barnet blir født nå, har det mer enn 90% sjanse til å overleve. Barnet har alt det behøver til å klare seg utenfor livmoren.
Mange kvinner har på dette stadiet i graviditeten en del plager. Det er vanlig å ha vondt i ryggen, og vekten av barnet kan gjøre at du svaier. På s. 44 kan du se hvordan du kan lindre plagene. Kanskje kan du få din kjære til å gi deg litt massasje?

Uke 28

Barnet er ca. 36 cm langt og veier ca. 1150 g. Den gjennomsnittlige vektøkningen videre er ca. 200 g/uke. 3. trimester er i gang.
Barnet vokser og stiller større krav til din kropp. Kontakten blir mer intensiv og føles nærmere. Hvis du gir magen et puff, kan barnet sparke igjen. Noen ganger opplever du kanskje også at barnet reagerer med spark på høye lyder, selv om fostervannet legger en demper på lyden. Undersøkelser viser at barnet kan drømme, og har nå evnen til å huske.
De siste tre månedene av graviditeten har barnets tunge utviklet så mange nerveender at det kan begynne å bruke følesansen. Dette gjør barnet blant annet ved å undersøke fingrenes størrelse og fasong.
Lungene modnes fra dag til dag, og pustebevegelsene blir mer regelmessige. Fra 7. graviditetsmåned er barnets vekst avhengig av dets evne til å lage hormonet insulin. Insulin stimulerer til opptak av sukker fra blodet. Inne i cellene omdannes sukkeret til proteiner og fett. På denne måten bidrar insulin til å gi barnet litt fett på kroppen. Nå siver det kanskje litt råmelk (kolostrum) fra brystene, hvis du ikke har hatt det tidligere.

Uke 29  

Barnet er ca. 37 cm langt og veier ca. 1300 g.
Barnet tisser og drikker fostervann hver dag. Nå kan man begynne å vurdere barnets vekt og størrelse. Hodet er stort i forhold til kroppen, og den rynkede huden mangler fortsatt fettlaget i underhuden. Barnet trykker på dine innvoller, det beveger seg og strekker seg. Det er fortsatt så god plass at det er mange måter å ligge på.
Livmoren kan trykke en del nedover nå, og legge press på de store blodkarene. Det kan føre til at blodkarene vises tydeligere på bena, og noen gravide får åreknuter av trykket. Noen får også væske i kroppen pga. livmorens trykk på de store blodkarene. Det beste du kan gjøre er å sette deg med bena høyt.

Uke 30 

Barnet er ca. 38,5 cm langt og veier ca. 1400 g.
Barnets hjerne utvikles og vokser. For å få plass vikler den seg sammen, og får de karakteristiske furene som har begynt å bli dannet litt tidligere. Nå er barnets lunger nesten helt modne, og barnet øver seg ved å heve og senke brystkassen.
Det kan hende at du merker kynnere, og at du fortsatt er svært følsom og tar lett til tårer – dette er helt normalt. Morkaken jobber fortsatt hardt for å sørge for at barnet kan vokse seg stort. Derfor bør du lytte til kroppen og hvile deg innimellom.

Uke 31

Barnet er ca. 40 cm langt og veier ca. 1.5 kilo.
Det sover mye av tiden, og har fortsatt stor bevegelsesfrihet. Det har ikke lagt seg til rette med hodet nedover ennå, selv om noen få kan ha gjort det allerede nå.
Du begynner kanskje å føle at magen plager deg, og at du blir mer andpusten når du går i trapper. Du kan gjøre det litt lettere for deg selv hvis du fordeler vekten fra ting du bærer likt mellom dine to hender.

Uke 32 

Barnet er ca. 41 cm langt og veier ca. 1750 g. Morkaken veier ca. 380 g.
Fettlaget vokser, og barnet har nådd halvparten av sin fødselsvekt. Det kommer til å legge på seg ytterligere 2 kilo de siste 8 ukene. Testiklene hos guttene er nå klar til å legges i pungen. Hos jenter er klitoris stor og enda ikke dekket av kjønslepper. Barnet har aktivitet i hjernen, både når det sover og når det er våkent. Nyfødte barn kan huske et bestemt musikkstykke som de har hørt jevnlig, fra omkring denne uken. Er det beroligende musikk, hvor barnet merker at du slapper av, antas det også at barnet lærer å slappe av.
Barnet veier mer og tar større plass.Tyngdepunktet ditt endrer seg.Får du vondt i ryggen skal du huske på å rette deg opp når du sitter og står. Dersom du lekker urin kan det være fordi barnet har blitt sterkt og sparker deg rett på blæren. Blæren påvirkes også av de hormonelle endringer som skjer i kroppen.

Uke 33 

Barnet er ca. 42 cm og veier ca. 2 kilo.
Nå kan du kanskje kjenne en liten fot eller andre kroppsdeler på utsiden av magen innimellom, hvis du ikke har lagt på deg mange ekstra kilo. Fettet i underhuden øker, og musklene utvikles stadig. Barnets evne til å regulere temperaturen modnes ytterligere, og det kan svette, noe barn som er født for tidlig ikke kan. Kanskje har barnet lagt seg med hodet nedover. Hjertet slår ca. 120-160 slag pr. minutt. Barnet hikker innimellom, kanskje fordi det sluker fostervann.
Din livmor tar nå så stor plass at den legger press på dine organer, og det kan være vanskelig å få plass til et helt måltid av gangen.

Uke 34   

Barnet er ca. 43 cm langt og veier ca. 2150 g. Foten måler 6-7 cm.
Barnet er lyserødt i huden nå. Sugerefleksen er tydelig, og en del barn suger på sin egen finger. Pupillene i øynene kan åpnes og trekkes sammen. Noen mener at barnet nå kan fokusere med øynene. Det kan skjelne mellom natt og dag. Barnet øver seg på gårefleksen ved å sette føttene mot den faste livmorveggen. Det er ca. 1 liter fostervann.
En del kvinner har fått en mørk linje fra navlen og ned til kjønnsbenet. Den blekner og forsvinner i de fleste tilfeller helt etter fødselen.

Uke 35

Barnet er ca. 44 cm og veier ca. 2300 g., og foten måler ca. 65 mm. Det øker sin vekt med 25-30 g hver dag.
Barnet kan fortsatt svømme rundt. Huden er dekket av et tykt lag fosterfett, som beskytter barnets hud i fostervannet. Hvis barnet endrer bevegelsesmønster, kan dette skyldes at det har snudd seg. Ellers merker du liv hver dag. Mange forteller at barnet er mest livlig om kvelden.
Kanskje lengter du etter å føde, å se barnet i virkeligheten og snart få din egen kropp tilbake igjen?

Uke 36 

Barnet er ca. 45 langt og veier ca. 2,5 kilo. Hodet er ca. 90 mm i tverrmål.
Barnet er nesten fullt utviklet. Det øker sin vekt med 200-250 g hver uke. Sugemusklene har blitt sterkere, og det har blitt rundere i ansiktet.
Barnet har trengt dypere ned i bekkenet og magen har sunket ned, det føles kanskje lettere å puste? Hvis barnet ligger med baken nedover, vil man nå kunne forsøke å snu det. Dette gjøres under nøye overvåking på sykehuset. Ved å dytte utvendig på magen etter først å ha sett hvordan barnet og morkaken ligger plassert.
Det er helt normalt at du blir rastløs og urolig, sover mer uregelmessig, må tisse flere ganger om natten og har halsbrann slik at du må sove høyt med hodet. Kanskje tenker du mye på det store ansvaret du får når du har født.

Uke 37 

Barnet er ca. 46,5 cm langt og veier ca. 3100 g., og det er drøye 1 liter fostervann rundt barnet.
Barnet regnes for fullt utviklet, og tarmene er fylt med den første avføringen, mekonium. Koordinasjonen er så velutviklet at barnet kan gripe tak i ting med fingeren. Barnet lagrer næring til å kunne klare den anstrengelsen fødselen er.
Din livmor når helt opp til brystbenet nå.
Jordmoren kan fortelle deg om barnets hode har festet seg i bekkeninngangen. Hvis barnet blir født nå, regnes det ikke som for tidlig fødsel.

Uke 38 

Barnet er ca. 50 cm langt og veier ca
3250 g.
Det beveger seg nok litt mindre nå, men det kan legge på seg 30-40 g per dag. Fostervannet fornyes hver 3. time gjennom hele graviditeten. Det dannes av barnets urin og væske fra barnets lunger.
Barnets hud er helt lyserød. Kanskje merker du barnets hode mot bekkenåpningen.
Det er barnet som bestemmer når det er på tide å bli født. Forskning viser at graviditetslengden er programmert i genene. Det er nedarvet fra deg og far, og det er bestemt ut fra hva som er normal graviditetslengde i nettopp deres tilfelle. Morkaken (placenta) er mellom 20-25 cm i diameter. Hos mødre som røyker vises det ofte kalkavleiringer i den, og det betyr at den ikke fungerer helt som den skal. Det kan medføre at barnet ikke klarer strabasene ved fødselen like godt som dersom mor ikke røyker.
Svangerskapspermisjonen har startet. Det er en god idé å bruke den til å hvile deg.

Uke 39 

Barnet er ca. 50 cm og veier ca. 3500 g. og hodets tverrmål er ca. 90 mm
Du kan føle deg tung, og vil ofte ha vanskelig for å hvile skikkelig om natten.
Hvil deg i løpet av dagen – for kanskje er årsaken til at du sover dårlig nettopp at du skal venne deg til å være våken om natten når du skal amme? Er det lettere å trekke pusten fritt nå? Dette skyldes sannsynligvis at barnets hode er trengt ned i bekkenet, hvis dette ikke allerede har skjedd for et par uker siden.
Livmorhalsen er i ferd med å bli bløt.

Uke 40

De fleste barn er mellom 50-53 cm og veier mellom 3500-4000 g.
Fødselen nærmer seg. Barnet fyller hele magen din. Hodet presser mot din nå bløte livmorhals. Navlestrengen er ved fødselen ofte like lang som barnet selv. Noen kvinner plages av diaré mot slutten av graviditeten. Det skyldes antakeligvis at hormonet prostaglandin øker, og får tarmen til å tømme seg. Det er helt naturlig.
Kommer det kraftige kynnere, bidrar de til å gjøre livmorhalsen kortere. Likevel kan det godt hende at det ennå tar et par uker før du blir mor.

Uke 41  

Den store dagen er nær forestående. Det er tungt og gå å vente, men forsøk å være tålmodig. Prøv å hvile deg å samle krefter.
Ved kontrollen denne uken skal det bestilles time for overstidskontroll.

Uke 42

Denne uken er det tid for en overstidskontroll med time på sykehuset. På sykehuset blir barnet vurdert med CTG, en maskin som måler fosterlyden, barnets puls over 20-30 minutter.
Mormunnens (cervix) modenhet vurderes ved at du undersøkes nedentil. Til slutt gjøres en ultralyd undersøkelse. Funnene her avgjør om det er grunn til å sette fødselen i gang eller om du kan vente til den starter av seg selv. Det er litt forskjellig rutiner fra sykehus til sykehus,, men det er avgjørende hvordan du og barnet ditt har det.
Mye av det hvite fettet barnet har hatt på seg går nå av og blander seg med fostervannet. Derfor er barn som fødes litt over termin ofte tørre og skrukkete i huden. Dette retter seg i løpet av noen få dager.
Din kropp er klar til å føde.
Når fødselen starter bruker du ca. 500 kalorier i timen. Det kan være lurt å forberede seg på det. Spis noe du får energi av, for eksempel karbohydrater.
Forbered deg og husk at kroppen din er skapt til å føde når du lar den gjøre det.
Du har noe riktig stort og overveldende å se fram til.

Lykke til!

<< Tilbake

<< Tilbake

Den første undersøkelsen av barnet

Etter at navlestrengen er klippet over blir den lukket ved hjelp av en strikk. Jordmor vil se litt på barnet, at alt er i orden. For at barnet skal kunne suge sjekkes luftveiene, gane og munn.
Kjønnsorgan og endetarm sjekkes også. Dette gjøres ofte mens barnet ligger på mors mage.
Dere vil sikkert telle fingre og tær selv. Kanskje overveldes dere av følelser over et perfekt lite barn.
Barn har ulik mengde fett på kroppen, som vil suges opp av huden i løpet av få dager. Fettet beskytter barnets hud og skal ikke vaskes bort. Det sitter spesielt inne i alle hudfolder og mellom kjønns-leppene på piker.

Vi vet nå at for å få en vellykket startpå ammingen, trenger dere og barnet ditt fred og ro inntil barnet har suttet på brystet for første gang. Jordmor vil derfor vente med videre undersøkelse av barnet til senere.
Mener hun at det likevel er nødvendig å undersøke barnet straks, vil hun forklare hvorfor.
Når det passer blir barnet veid og det blir tatt et ca. lengdemål, før det blir kledd på, slik at det ikke blir unødvendig avkjølt.
Deretter vil dere få den lille inn til dere igjen, slik at dere kan kose dere sammen og slappe av etter noen slitsomme timer.
Før dere får reise hjem skal barnet ha en grundig undersøkelse av barnelege.

 

K-Vitamin

K-vitamin bidrar til at blodet koagulerer – levrer seg.
Siden produksjonen av K-vitamin ikke kommer i gang umiddelbart etter fødselen, velger man å gi barnet dette straks etter det er født.
Dette gis enten som en sprøyte i låret eller som dråper i barnets munn.


Legeundersøkelse av barnet

Fødselen innebærer en betydelig miljøforandring for barnet. I fosterlivet har moren sørget for alle barnets behov, og belastningen på barnets egne organer har vært liten. Ved fødselen forandres dette brått, og barnet må plutselig selv overta en rekke livsfunksjoner. Denne omstillingsprosessen forløper ikke alltid like greit. De største forandringene skjer i lungene, som ikke har vært i kontakt med luft før, og i hjertet, der blodet plutselig strømmer på en helt annen måte. Også nyrene og leveren får nye oppgaver, og magen og tarmene skal begynne å jobbe, siden maten ikke lenger tilføres som ferdige næringsstoffer gjennom morkaken. Dessuten må barnet selv produsere varme for å holde normal temperatur. Dette har barnet i begynnelsen ofte litt problemer med, og både lav temperatur og feber kan sees de første dagene etter fødselen uten atdette er tegn på sykdom.


Hva er hensikten med undersøkelsen?

Dersom det foreligger alvorlig sykdom eller svikt i noen organfunksjoner hos barnet, vil dette som regel vise seg straks etter fødselen, slik man kan se hos barn med alvorlig medfødt hjertefeil, eller barn som er født lenge før tiden, der lungene ofte er så umodne at problemene melder seg straks etter fødselen. Slike barn blir selvfølgelig raskt flyttet over til barneavdelingen for undersøkelser og behandling. Dersom barnet synes friskt ved fødselen, blir det liggende på barselavdelingen. Når barnelegen undersøker disse barselbarna senere, er det for å se om ellers friske barn viser tegn på avvik fra de normale startvansker, som alle barn kan ha.
I tillegg er det selvfølgelig viktig å påvise annen sykdom og eventuelle misdannelser. Vanligvis vil barnet bli undersøkt i løpet av de første dagene, og ved noen sykehus også den dagen mor og barn skal reise hjem. Spesielt skjer dette hvis det har vært problemer med barnet i barseltiden.

Blodprøve

Det tas en blodprøve av alle barn i Norge når de er 4 dager gamle.
Denne prøven tas for å finne ut om barnet har sjeldne stoffskiftesykdommer.
Det er to sykdommer man ser etter. Den ene heter hypothyreose og den andre heter PKU (tidligere kaldt Føllings sykdom). Det oppdages ca. 17 barn med hypothyreose og 3-5 barn med PKU årlig.

Hva er PKU?

Fenylketonuri (PKU, engelsk Phenylketonuria) tidligere kalt Føllings sykdom, er en alvorlig stoffskiftesykdom som gir forhøyet fenylalanin i blodet. Ubehandlet fører dette til alvorlig psykisk og fysisk utviklingshemning. Barn med PKU får i dag kostbehandling fra de er 10-20 dager gamle og utvikler seg normalt.

Hva er hypothyreose?

Dette er en tilstand som skyldes svikt i skjoldbruskkjertelen. Ubehandlet kan den føre til forsinket utvikling av barnet både fysisk og mentalt.
Barn som får riktig behandling utvikler seg normalt.

Hva er det første barnelegen ser på?

Undersøkelsen av det nyfødte barnet starter som regel ved at barnelegen ser på barnet.

Gulsott

Det er viktig å legge merke til hudfargen, for å vurdere om barnet er spesielt blekt, som tegn på blodtap, lav blodprosent eller gulsott. Dette siste er kanskje det aller vanligste startproblem nyfødte barn kan ha. Her skal bare nevnes at gulsott skyldes at den umodne leveren ikke makter å skille ut det gule fargestoffet bilirubin. Dette blir laget når fosterblodet brytes ned i milten og gradvis erstattes med nytt blod. Alle barn blir derfor gule etter fødselen. Hvis gulsotten blir sterk, må barnet ofte få lysbehandling, noe som er en vanlig årsak til at oppholdet på barselavdelingen blir forlenget med noen dager.

Huden

Spesielt mørk hudfarge kan man også se dersom barnet har hjertesykdom. Som regel er imidlertid mørk hudfarge hos ellers lyse barn tegn på at barnet har høy blodprosent, som nyfødte normalt kan ha. Hos mange nyfødte vil huden i løpet av de første levedagene bli flekkvis rødflammet. Dette har ikke noe med vanlig allergi å gjøre, og barnet føler heller ikke noe ubehag. Utslettet forsvinner av seg selv like fort som det kommer. Hos noen barn kan det komme en fyrstikkhode stor hevelse i sentrum av det rødflammede. Det kan da ofte se ut som en hudinfeksjon. I slike tilfeller vil man ta en bakterieprøve av huden for å være sikker.
Det er viktig å legge merke til hvordan barnet puster, fordi mange forstyrrelser i hjerte- og lungefunksjonen etter fødselen ofte gir seg til kjenne ved en altfor hurtig pusterytme. En undersøker også om barnet viser normale bevegelser og om skriket er normalt kraftig.

 

Er barnet født til riktig tid?

I løpet av undersøkelsen av barnet vurderes også om barnet er fullbåret, født for tidlig eller født for sent. Tegn på at barnet er født for tidlig kan være liten lengde og vekt, og såkalte prematuritetstegn, som rikelig med ullhår på kroppen, bløte ører uten brusk, korte negler, rødlig hudfarge og dårlig utvikling av brystkjertel og brystvorte, samt mye talg på huden. Barn som har gått langt over tiden, er ofte tørre og skrukkete i huden, særlig på hender og føtter, og neglene er ofte lange. Barnelegen vil vurdere disse funnene sammen med opplysninger om terminen bestemt ved ultralyd eller etter menstruasjon.

Hva undersøker barnelegen deretter?

Når barnelegen har avsluttet denne delen av undersøkelsen av barnet og funnet at alt er i orden, er på mange måter det viktigste gjort. Det er sjelden at et barn som virker friskt når man ser på det, likevel har livstruende sykdommer eller mangler. Den videre undersøkelsen tar derfor sikte på å finne mindre alvorlige feil eller avvik. Forskjellige leger har ofte forskjellige rutiner for hvordan de går frem ved denne undersøkelsen. Undersøkelsen er imidlertid mer omfattende enn det kan se ut til.

Føttene

Ofte vil man begynne med føttene. Det er her viktig å påvise medfødt klumpfot eller andre feilstillinger, som ikke er så uvanlig. Store feilstillinger krever ofte vurdering og behandling av eksperter (ortopeder). De fleste feilstillinger skyldes imidlertid at barnet kan ha ligget litt trangt i livmorhulen.
Dette vil ofte rette seg selv i løpet av noen dager, eventuelt ved hjelp av litt fysioterapi, noe ofte foreldrene selv kan gjøre i forbindelse med stellet.

Hoftene

Det er også viktig å undersøke hoftene. Medfødt hoftefeil sees hos ca. 7 av tusen barn, særlig hos piker. Det er også en økt risiko hos barnet dersom andre søsken eller foreldre har hatt det samme, eller om barnet har ligget i seteleie. Stabiliteten i hoftene undersøkes ved Ortolanis/Barlows prøve. I tvilstilfeller kan man også få hoftene undersøkt med ultralyd.
Finnes det feil ved hoftene behandles de oftest med en pute mellom bena, Frejkas pute eller med skinner. Hvor lenge behandlingen må foregå er individuelt.
Ved første besøk på helsestasjonen er det vanlig å undersøke hoftene på nytt for å se at alt er normalt.

Kjønnsorganene

Samtidig som man har undersøkt hoftene, hører det også med å se nøye på kjønnsorganene og kjenne på lyskepulsen.
Hos piker er det vanlig at det er litt utflod fra skjeden.Dette kommer av den hormonstimuleringen som barnet har vært utsatt for i svangerskapet.
Hos guttene er det ikke uvanlig at den ene testikkelen kan mangle i pungen, men da vil den ofte finnes under huden høyere oppe i lysken. Som regel vil dette rette seg i løpet av første leveår.
Manglende lyskepuls kan være et tegn på forsnevring i hovedpulsåren. Om ikke denne undersøkelsen gjøres på barselavdelingen, bør den i alle fall gjøres på helsestasjonen senere i spedbarnsalderen.

Magen

Etter å ha undersøkt ben og hofter er det naturlig å gå videre til magen. Undersøkelsen av magen er ikke så viktig nå som den var før, da de fleste misdannelser i nyrer og tarmer vil være oppdaget ved ultralydundersøkelsen tidligere i svangerskapet. Det kan imidlertid finnes andre feil, f. eks. blødninger i forbindelse med fødselen. Ved å kjenne på magen kan man som regel få mistanke om det er noe unormalt ved lever, milt og nyrer.

Hjerte og lunger

Etter magen er det hjerte og lunger som står for tur. Undersøkelsen av disse organene krever at man lytter med stetoskopet, og det er best om barnet er rolig. Dette går ofte fint dersom barnet har noe å suge på, f. eks. sine egne fingre. Hjertet undersøkes først og fremst for å høre om det er bilyd, og om det er en regelmessig og normal rytme. Bilyder finnes ved hjertefeil, men de første dagene etter fødselen er bilyder oftest forårsaket av den normale omstillingsprosessen som hjertet må gjennom. På den annen side kan det hende at barn med ordentlig hjertefeil ikke har bilyd før de er blitt noen uker gamle. Det er derfor viktig at man også lytter på hjertet ved 6 ukers kontrollen, selv om alt ble funnet normalt etter fødselen.
Videre er det viktig å lytte på lungene for å kontrollere at pustelyden er lik på begge sider. Som regel vil man allerede ved den generelle undersøkelsen ha fått mistanke om at det foreligger lungeproblemer, f. eks. ved at barnet puster fort og anstrengt.

Hodet

Etter at man har undersøkt brystet, er det naturlig å gå videre til hodet. Legen ser inn i barnets munnhule, evt. kjenner med en finger om det er ganespalte. Mange barn vil også kunne få en skjev nese i forbindelse med fødselen. Dette skyldes at den bløte fremre neseskilleveggen har forskjøvet seg. I så fall bør den settes på plass igjen innen noen dager. Øynene undersøkes også med en spesiell lykt for såkalt rød refleks. Den viser at hornhinne og linse er klare. Hos mange barn er øyelokkene så hovne etter fødselen at denne undersøkelsen blir vanskelig. I så fall bør også rød refleks kontrolleres på helsestasjonen ved 6 ukers kontrollen.
Legen vil dernest kjenne på de bløte delene av hodet (fontanellen), og se om det har blitt blødninger under huden i bakhodet. Dette kan man se som en stor og bløt kul (kefalhematom) hos noen barn.

Reflekser

Undersøkelsen avsluttes ved at legen vurderer såkalte primitive reflekser. Dette er reaksjonsmønstre som finnes hos barnet i de første levemåneder, men som er et godt tegn på at barnets hjerne og nervesystem har det bra. Den viktigste av disse refleksene er den såkalte Moros refleksen, også kalt omklamrings refleksen. Den kan utløses på forskjellige måter, f.eks. ved kraftige lyder, ved at man plutselig slipper tak i barnets hender, eller ved at barnet kjenner underlaget under seg svikte, f. eks. ved at hodet slippes forsiktig litt bakover. Barnet vil da slå ut med begge armene, som om det vil klamre seg til noe. Dersom denne refleksen ikke er tilstede, kan det skyldes at barnets hjerne er sløvet, f.eks. etter en hard fødsel. Dersom refleksen bare kommer på den ene siden, skyldes det ofte at armen på den andre siden er skadet, f.eks. hvis kravebenet er brukket.
En annen refleks er den såkalte griperefleksen. Den utløses ved at man berører barnets håndflate med en finger, og barnet vil da straks gripe kraftig rundt fingeren. Suge- og søkerefleksen som gjør at barnet vrir hodet mot siden dersom man stryker det på kinnet, har som regel moren fått oppleve før barnelegen har sett på barnet. De fleste av disse primitive refleksene forsvinner normalt ved 3-4 måneders alder.

Tonus

Tonus er et uttrykk for spensten i barnets muskulatur. Legen kan undersøke denne ved å holde barnet løftet opp i mageleie med en hånd under magen. Et spesielt slapt barn vil da henge som en sekk over hånden. Når man holder barnet på denne måten, kan man også lett få sett på ryggen og ryggsøylen.

Måling av surstoffinnhold i blodet
Noen barselavdelinger å måler surstoff innhold i blodet hos nyfødte ved hjelp av et lite apparat som legges på huden, pulsoksymetri. Med en slik teknikk kan man få holdepunkt for om det er nødvendig med spesielle undersøkelser av hjertet (ultralyd). Barn med medfødt hjertefeil kan ofte ha lav surstoffspenning i blodet, og diagnosen kan derfor stilles før symptomene blir tydelige.


Lag huskeliste til legeundersøkelsen

Legeundersøkelsen av barnet tar vanligvis mellom 5 og15 minutter. En del av de opplysningene legen trenger for å vurdere barnet ditt, finner han i fødejournalen. Er det ting som ikke står nevnt der, vil han ofte spørre deg om dette. Det er likevel fint om du selv passer på å nevne de spesielle tingene som du tror kan være av betydning, f. eks. unormale ting hos tidligere barn og nære familiemedlemmer (hoftefeil), kjente sykdommer i familien (hjertefeil, spesielle arvelige sykdommer), osv. Dersom det er andre ting du vil spørre om, er det lurt å lage en liten huskeliste. Er det likevel ting du har glemt, kan du selvfølgelig spørre personalet om du kan få snakke med barnelegen neste gang han kommer til barselavdelingen.
Det er fint hvis faren også er tilstede når barnelegen undersøker barnet.
Da slipper du å fortelle hva barnelegen har sagt og far får også anledning til å stille spørsmål.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

Spesialundersøkelser

Ultralyd

Ultralydkontroll vil si at man ved hjelp av høyfrekvente lydbølger kan fremstille bilder av livmoren, barnet, morkaken, navlesnoren og fostervannet. Ultralydundersøkelsen foregår ved at en probe føres utenpå maven eller gjennom skjeden.

Alle gravide i Norge får tilbud om en ultralydundersøkelse. Det diskuteres når denne ultralyden skal foretas. Per i dag er det lovbestemt at alle skal få et tilbus i 18-19.svangerskapsuke. Dere får innkalling til ultralyd fra det sykehuset dere har fått fødeplass.Undersøkelsen er gratis. Dersom dere ønsker ultralyd før må dette gjøres hos privat gynekolog og betales selv.
 Denne undersøkelsen tar sikte på å eventuelt justere den terminen du fikk satt ved det første legebesøket, se om du har flere fostre (tvillinger, trillinger), hvor morkaken er plassert i livmoren og om det foreligger grove misdannelser hos fosteret. Undersøkelsen er så langt man vet ufarlig for deg og fosteret og er uten smerter.
Sørg for å få god informasjon om hva ultralydundersøkelsen går ut på, hensikten og hvilke valgsituasjoner du kan bli stilt overfor dersom ikke alt er som det skal være med fosteret. Selv om du får skriftlig informasjon, vil du og din partner sikkert også ha behov for en prat med jordmor/lege på forhånd. Hvis det senere i svangerskapet er mistanke om at barnet ikke vokser normalt, kan man med ultralyd vurdere barnets vekt og tilstand, samt se på mengde fostervann, barnets bevegelser og måle blodgjennomstrømningen i navlestrengen.
Flerlingesvangerskap har oftere ultralydkontroller for å se på barnas vekst og trivsel. Er man usikker på hvordan barnet ligger, avgjøres også dette ved ultralyd.

Kromosomundersøkelser

Dette kan gjøres ved at man tar prøver av fostervannet eller morkaken.
Slike undersøkelser tilbys kvinner som har økt risiko for å føde et barn med kromosomfeil eller visse arvelige sykdommer.
Spesielt får kvinner over 38 år tilbud om en slik undersøkelse da vi vet at kromosomfeil hos barnet er hyppigere hos eldre kvinner.
Hvis du får tilbud om en slik undersøkelse er det selvfølgelig opp til deg selv om du vil ha den utført.

Fostervannsprøve

Den mest vanlige måten å undersøke kromosomene på er ved å undersøke fostervannet. Med en spesiell nål koplet til et ultralydapparat, får man et stikk gjennom magen og inn i livmorhulen hvor det trekkes ut 10-15 ml fostervann, som blant annet inneholder hudceller fra fosteret. En fostervannsprøve gjøres vanligvis mellom 14 og 15 uke, og det vil ta noen få dager før man får svar på prøven.

Morkakeprøve

Morkakeprøven gjøres vanligvis ved at man fører en tynn sonde opp gjennom skjeden, gjennom livmorhalsen og inn i morkaken. Når man med hjelp av ultralydapparatet ser at sonden er på plass i morkaken, suger man ut litt vev.
En slik undersøkelse foretas vanligvis i uke 10-11. Hvor fort man får svar på prøven vil avhenge av hva man ”leter” etter, alt fra timer til flere uker.
Det er alltid en risik o ved å ta slike prøver, og man ser at risikoen for abort øker med 0,5-1% over det normale hos disse kvinnene.
Enkelte har reist kritikk mot bruk av kromosomundersøkelser, fordi man da kan ”velge hvilke barn som er verdige til å leve”. På den annen side kan den bidra til å forebygge alvorlige lidelser og forhindre at familier sliter seg ut og kanskje går i ”oppløsning”.

Nakkefold scanning

Dette er en undersøkelse hvor man vanligvis mellom 11.-13. uke måler tykkelsen av ”nakkefolden”. Når man kjenner graviditetens lengde og nakkefoldens tykkelse (avstanden mellom pilene på ultralydbildet ovenfor, svarer til nakkefoldens tykkelse), kan man beregne risikoen for om barnet har en kromosomdefekt som medfører Downs syndrom (årsak til 85% av alvorlige kromosomdefekter).
Denne undersøkelsen kan suppleres av en blodprøve, noe som øker muligheten for å finne denne kromosomfeilen. Undersøkelsene er uten risiko for barnet og tilbys kvinner over 38 år eller når det av andre grunner er en økt risiko for kromosomfeil. Ved å benytte metoden kan man unngå å utføre opp til halvparten av de morkake eller fostervannsprøver som tidligere ble utført.

3-D Ultralydscanning

Dette er en type ultralyd som gir et tredimensjonalt bilde av barnet inne i livmoren.
Undersøkelsen gjøres på private klinikker og dere må selv betale for den.

CTG – Kardiotokografi

Ved de fleste svangerskapskontroller hos jordmor/lege vil man lytte på fosterets hjerteslag med et jordmorstetoskop eller en såkalt doppler (et apparat som gjør det mulig å høre fosterlyden gjennon en høyttaler). Hvis det er tvil om fosterets hjerterytme eller tilstanden ellers, vil man som regel ta en mer nøyaktig kontroll.
Dette kan gjøres med CTG. Du må da ligge med to belter med hjertelydsmåler rundt magen fra en halv til en hel time. På et apparat kan man så lese av barnets hjerteaktivitet og livmorens sammentrekkninger (rier). Dette er også en undersøkelse mange fødeavdelinger har som rutine å ta når man kommer inn for fødsel. Da kan man følge med på hvordan barnet har det i forhold til riene.
Be om informasjon om hvorfor jordmor/lege ønsker å foreta en slik undersøkelse.

Fosterdiagnostikk

Noen gravide kvinner får tilbud om fosterdiagnostikk. Formålet med dette er å få informasjon om fosterets genetiske egenskapereller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret.Denne undersøkelsen gjøres ved hjelp av ultralyd, morkakeprøve eller fostervannsprøve.Tilbudet om fosterdiagnostikk skal gis til gravide kvinner som
• 38 år eller eldre ved forventet termin
• Kvinner og/eller partner som tidligerer har fått et barn med kromosomavvik eller nevralrørsdefekt
• Kvinner eller par som tidligere har fått barn med stoffskiftesykdom
• Kvinner eller par som tidligere har fatt et barn med alvorlig X-bundet recessiv sykdom eller hvor det er hoy risiko for at kvinnene er bærer av et slikt sykdomsanlegg
• Hvor en av foreldrene er bærer av en kromosomanomali og dermed har hoy risiko for å få barn med alvorlig utviklingsforstyrrelse
• Kvinner som har tatt et fosterbeskadigende medikament
• Kvinner som bruker medisiner fordi de har epilepsi
• I spesielle tilfeller kan kvinner eller par som er i en vanskelig livssituasjon, og som mener de ikke vil klare den ekstra belastning et funksjonshemmet barn kan medføre, få tilbud om genetisk fosterdiagnostikk

(Kilde: Nasjonale rettningslinjer for svangerskaps-omsorgen (IS -1179)

<< Tilbake

<< Tilbake

Her kan dere hente litt inspirasjon. Med litt forberedelse kan mange feilkjøp forhåpentligvis unngås. Gå gjerne på nettet og se hva som finnes av brukt utstyr til barn.
De fleste kjøper for mye. Spesielt klær i minste størrelse. Husk at babyen vokser fort. Minste størrelse (52-56) varer gjerne ikke mer enn et par uker. Strørrelse 62 varer gjerne litt lenger. Kjøp tøy som er mykt og godt og unngå metallknapper og store åpninger i nakken. Husk å vaske tøyet før bruk.
En barnevogn er det fint å få i hus. Tenk på at det skal være en dere kan bruke en stund. Det finnes et hav av vogner. Finn en som passer deres behov. Barneseng som barnet kan vokse i er også en nødvendighet. Det finnes noen som kan reguler sengebunneni høyden. Dette er smart når barnet etter hvert står i sengen.
Voksipose er er en meget praktisk oppfinnelse som gjør det praktisk å forflytte barnet selv om det sover.

Her er 5 gode råd:

• Vask alle klær og alt leketøy før bruk. Innholdet av uønskede kjemikalier faller av allerede etter første vask. Spør etter leketøy som er merket ”ikke-giftig” eller ”vaskbart/hygienisk materiale” Alle leker skal være CE merket. Du kan lese mer om kjemiske stoffer på ecolabel.no
• Unngå å kjøpe babyklær med plast trygg. Plasttrykk inneholder eftalater for å gjøre det mykere
• Bruk gjerne produkter merket med svanen, EU-blomsten eller Ø-merket. Disse miljømerkene er en garanti for at produktet ikke inneholder kjente allergifremkallende stoffer
• Bruk svanemerkede bleier og hudpleieprodukter. Alle bleier og hudpleieprodukter fra Libero er Svanemerket. Du kan lese mer om dette på libero.no
• Følg alltid med på hva barnet putter i munnen

Velger du å kjøpe utstyret litt etter litt, ser du her et lite forslag til det mest nødvendige av klær i barnets første uker:

 

Kjøp eller ønsk dere for
eksempel:

® 6 stk. Body (truse og trøye i ett)
® 4 sparkebukser med føtter
® 2 bomullsjakker
® 3 par sokker
® 2 babytepper
® 2 bomullsluer
® 1 utejakke med bukse eller hel dress
® 1 lue for vinterbruk
® 1 skinnpose eller voksipose
® 1 dyne for seng og vogn
® 2 laken og dynetrekk
® 4 små og 4 store håndklær
® 8-10 gulpekluter (bomullskluter)
® Babyseng
® Barnevogn
® Bilsete
® Badebalje
® Badetermometer
® Babyolje
® Bleier, 2 pakker, Libero str 1 og str 2
® Stellebord
® Bæreseler eller bæresjal
® Solbeskyttelse til vogn. Tenk på årstiden barnet fødes
® Babystol
® Lekegrind


 

Bilsete

Et bilsete er den sikreste måten å transportere barnet hjem fra sykehuset i.
Barnet skal være spent fast mot kjøreretningen fordi det da blir mest beskyttet mot nakke og ryggskader om uhellet skulle være ute.
Det er viktig å bruke bilsetet kun til transport de første månedene – helst ikke over 35-40 minutter daglig.
Skal dere på en enkelt lengre kjøretur kan barnet tåle et par timer om gangen.

 

<< Tilbake

<< Tilbake

Vaksinasjoner

Et nyfødt barn har i siste del av fosterstadiet mottatt en del antistoffer fra morens blod. Dette betyr at den nyfødte har ganske god beskyttelse mot de sykdommer som moren har vært i kontakt med.
Dette gjelder først og fremst forskjellige virussykdommer som meslinger og vannkopper. Derfor er det sjelden at barnet angripes av disse sykdommene de første levemånedene. Beskyttelsen fra morens antistoffer er imidlertid kortvarig og erstattes etter hvert med barnets egne når det selv kommer i kontakt med smittestoffene. Gjennom vaksinasjoner kan man for en del sykdommers vedkommende oppnå en tilsvarende beskyttelse.

Vaksinasjonsprogrammet som brukes i Norge i dag inneholder seks forskjellige vaksiner mot ni forskjellige sykdommer. Vaksinasjonsprogrammet har endret seg over tid, og har vært en viktig faktor i bedring av helsen hos barn i vårt land. Det er kjent at enkelte vaksiner kan gi uønskede bivirkninger eller komplikasjoner. Alvorlige komplikasjoner er imidlertid sjeldne og forekomsten er mindre enn 1 pr. 100.000 doser.

Symptomer på de vanligste bivirkninger er rødhet, hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet samt forbigående feber og uro hos barnet. Alvorlige komplikasjoner meldes til Folkehelseinstituttet som er ansvarlig for vaksinasjonsprogrammet Norge følger.

Det er viktig at du også melder tilbake til helsestasjonen eventuelle reaksjoner barnet ditt viste på en vaksinasjon. Dette er av betydning for neste vaksinasjon.
For barn med høyere smitterisiko enn det som er vanlig i Norge, finnes det spesielle anbefalinger. Dette gjelder først og fremst innvandrere fra land der enkelte infeksjonssykdommer er hyppigere enn hos oss. Ved besøk i hjemlandet vil de utsettes for smitte de ikke gjør i Norge. De samme anbefalinger gjelder for alle barn som skal bo i slike land i lengre perioder. De vaksiner dette gjelder er først og fremst BCG og Hepatitt B-vaksine. Helsestasjonen vil kunne gi informasjon om behovet for slike spesielle vaksiner.

BCG-vaksine mot tuberkulose gis vanligvis i 13-årsalderen. Hvis det imidlertid foreligger fare for tuberkulosesmitte i det nyfødte barnets hjem (nærmiljø), vaksineres barnet før det forlater klinikken. Vaksinasjonen består i at man sprøyter en ufarlig stamme tuberkelbasiller inn i huden. Barnet utvikler antistoffer som beskytter mot smitte av vanlige tuberkelbasiller. Vaksinasjonen gjøres ofte på overarmen, og det blir gjerne en liten rød hevelse som kan holde seg i lang tid etterpå.

<< Tilbake

Det har oppstått en feil, prøv på nytt senere.
Laster inn ...