Er det snakk om sengevæting når en fireåring tisser i sengen flere ganger i uken, eller hvis en femåring gjør det hver gang han eller hun har drukket mye brus? Vi forklarer begrepet enurese, som vanligvis kalles sengevæting.
Det finnes to gode behandlingsalternativer hvis barnet ikke ser ut til å vokse av seg sengevætingen etter at det har fylt seks år, eller hvis den medfører store problemer i hverdagen.
Det er mange som har sterke meninger og følelser om bruk av smokk. Til og med voksne som ikke har noen som helst tilknytning til barnet. Kjenn etter hva som passer for dere, og tenk først og fremst på hva som er bra for barnet.
Gjør bading og hårvask til en koselig stund – når barnet er lite, holder det med litt lunkent vann. Og når det etter hvert blir behov for en real omgang med sjampo, kan du ta frem svømmebrillene! Her får du flere tips om enkel hårvask:
Velkommen til bords! Ved å spise sammen, og se hvordan dere andre spiser, lærer barnet hvordan det skal foregå. Men hva skal barnet spise?
– Et barn som synes det er plagsomt at han eller hun tisser i sengen, skal likevel kunne leve akkurat som sine jevnaldrende. Det må de voksne sørge for. Og snakk åpent og ærlig med barnet, sier Tryggve Nevéus, universitetslærer og barnelege.
Evnen til å holde seg tørr har sammenheng med hormoner og utvikles med tiden. Det har ingen hensikt å få barnet til å trene på å ikke tisse om natten hvis ikke kroppen er klar for det. Det er barnets kropp som bestemmer når tiden er inne.
Mange barn tisser på seg om natten. Når de er små, opplever de det sjelden som et problem selv, men når de begynner å bli eldre, kan de – i likhet med foreldrene – synes det er ubehagelig. Det er først når barnet er 5 år, at man kaller det sengevæting, enurese.
Urinen produseres i nyrene. Når blodet strømmer gjennom dem, skilles det ut vann, salter og avfallsprodukter, og det dannes urin. Urinen føres ned til urinblæren, der den samles opp inntil barnet må tisse
Hvis et barn ikke klarer å holde seg tørt om natten, kalles det medisinsk sett ikke sengevæting før barnet har fylt fem år. Man gir vanligvis ingen behandling før barnet er seks år gammelt. Men hvis barnet har blitt litt eldre og begynner å synes det er plagsomt, kan man gi både praktisk og følelsesmessig støtte. Det kan man gjøre på ulike måter.
