nå er jeg to uker unna mål streken og jeg merker at det ikke er lenge igjen=)
endelig skal man slippe de slitsomme kommentarene og fremmede som ikke klarer og dy seg med og komme og ta på magen. (hallo det er tross alt min mage, jeg liker ikke og bli tatt på hele tiden jeg heller!)
gjennom mesteparten av graviditeten har jeg gått og tenkt at det ikke er noe pes og gå gravid.
slapp unna mesteparten av symptomer, og utenom litt ryggvondt og tretthet har det egentlig gått helt glatt.
men nå de siste par ukene har jeg begynt og merke det, nå skjønner jeg endlig hvorfor svigerinnen min hadde lyst og klappe til de som kommenterte magen den siste tiden hun gikk.
for selvom det er verdens fineste mirakel og gå og bære på en baby så er det slitsomt, og etter 9 mnd med forandringer i kroppen blir man lei. og heldigvis er jeg ikke alene om og føle det sånn.
hos meg gikk det i perioder, de 12 første ukene gledet jeg meg villt over testen som svarte +. og etter det gikk det en periode på noen mnd hvor jeg ikke så noe særlig forandring på kroppen og glemte nesten at det lå en liten baby der inne.
da magen begynte og vokse kom gleden igjen, og jeg klarte ikke slutte og stryke på den, en beskyttende hånd la seg over magen hver gang jeg var ute og gikk, og følte meg mer glad enn noen sinne.
og så. kom sluttspurten settende, da magen begynte og bli så stor at det er tungt og bære, og alle kommentarene om hvor stor du nå er, og hvor fint det er. og alle som skal ta på og kjenne på magen begynte og bli masete. du vet jo bedre enn noen hvor koslig det er. men når mennesker du nesten ikke kjenner skal komme og ta på magen uten og en gang spørre deg om du synes det er greit, og alle som skal fortelle deg om at nå begynner du og bli stor. da blir du lei..
heldigvis så er det den naturlige utviklingen i en graviditet,. en mor er nødt til og bli lei av og være gravid for at fødselen skal bli lettere, det er i hvertfall det jordmor og andre har sagt til meg.
og jeg tar det til meg=) man vil jo ikke bli aggressiv mot de som bare gjerne vil være hyggelige, men det kan være vanskelig til tider, hvertfall hvis man den dagen har sterke kynenre, og sovet dårlig pga vond rygg og opp ti ganger på natten for og gå på do.
Nå gleder jeg meg til den lille prinsen min skal komme. og jeg kan få holde han og endelig ha fått tilbake kroppen min. om ikke til det den en gang var, så hvertfall at den er min igjen=)=)
nå er det 2 uker igjen til termin så innen 4 uker er han her garantert=D=D