For meg og rundt meg har d alltid vært hysteri om og må amme, barnet skal ha i seg d og d.. osv..
Jeg startet som alle med og amme den lille gutten våres, syvende dag i ammingen, fikk jeg sikkerlig brystbettennelse og melkespreng til 1000.. Værste følelse jeg noen gang har vært med på, greide ikke la ungen være i nærheten av brystene, følte jeg ikke fikk tatt vare på gutten min sånn som jeg skulle, samboeren min hadde sine 14 dager hjemme pga nyfødt barn, takk gud.. så han måtte ta ungen mens jeg hadde nok med betennelsen, blod kom ut når jeg skull prøve og pumpe, så d hele endte opp meg at jeg måtte, melke meg selv med hendene.. måtte ta varme dusjer og sitte i varmt bad for og løsne opp melken som hadde klumpet seg, og lille gutt fikk den melka jeg fikk ut fra flaske, og resten ble kombinert med morsmelkerstatning. Til d bare ble morsmelkerstatning.
Jeg var flere ganger til legevakta, og fikk bare beskjed om og la gutten suge!!!
Hallo! d er lettere sakt enn gjort, greier man ikke så greier man ikke, d er noe som er opp til hver enkelt og man skal ikke være redd for og si fra.. Jeg hadde folk hele tiden rundt meg som pushet på og sa jeg måtte amme! Og når du står der som førstegangs mor og ikke vet så alt for mye om ting, er d ikke lett og siifra. Ikke veldig morro, men jeg satte beinet ned og sa nei, dette er mitt valg :D
Jeg mistet melken ganske fort etter 3 4 uker.. så da fikk lille gutt bare morsmelk erstatning. Han har ikke tatt noe skader av d, vokser som bare d, får den maten han skal ha i seg til gjevne tider, og sover som en drøm på natta.. Ikke problemer med magen, alt er bare kos..
Beste tips er bare gjøre d du føler er rett for deg, ingen gjør feil.. Ikke la andre ta kontroll og bestemme hva du skal gjøre :D