Før,under, etter...
Hvordan gikk det for oss?
Dette innlegget er langt, omfattende og detaljert. Men for å få med alt så ble det sånn :)
Vi har prøvd å få barn på den naturlige måten, men etter mange år uten hell, hadde 2 operasjoner, 3 mislykkede forsøk med iniminasjon, og masse "kurer" for å bli kvitt endometeriosen så valgte vi å prøve prøverør.
Det er ikke alltid at det er pga mannen at det ikke går, at mannen skyter "blancs" - hos oss er det meg det ligger hos.
Starten:
Det startet i juni da jeg ringte IVF avdelingen på Rikshospitalet for å avtale når jeg skulle ringe inn menstruasjon. Til min store overraskelse, fikk jeg vite at jeg skulle hente ut egg i uke 42. Det var ikke før i oktober, men jeg begynte å telle måneder, uker og dager.
Hormoner:
uke 40 - gu undersøkelse
10. Oktober - ringe inn mensen
12. Oktober - Elonva hormonsprøyte (den største sprøyten jeg har sett noen gang)
16. Oktober - oppstart med Orgalutran
22. Oktober - Orgalutran for siste gang
22. Oktober - Ovitrelle - eggløsningssprøyte kl.24.00
23. Oktober - INGENTING!! :)
24. Oktober - møte 9.15 på Rikshospitalet til egguthenting og sædprøve.
Crinone gele i 14 dager =§
25. Oktober - ringe riksen
26. Oktober - tilbakesetting av befruktet egg?
Egguthenting:
24. Oktober:
- og tiden for egguthentingen hadde kommet. Hadde jo sett frem til dette, men gruet meg også.
Var det egg der? Var de modne? Mange? Vondt? Mange spørsmål som svirret rundt.
Fant meg en seng i et rom med 7 andre par adskilt med en gardin, fikk på meg en søt liten sykehuskjole og la meg i sengen.
Fikk noen smertestillende, og de satt en kanyle for jeg skulle få mere smertestillende under selve inngrepet.
Selve uthentingen var vond. Jeg gråt, men kjæresten min var med meg under hele inngrepet og holdt meg i hånden.
Det ble tatt ut 9 egg!! 9!! Jeg var så glad :)
tilbake på rommet sovnet jeg, og da jeg våknet satt kjæresten min ved siden av meg og smilte.
Så var det bare å vente. Vente til dagen etterpå så jeg kunne ringe å høre hvordan det hadde gått med eggene. Fikk nesten ikke sove, men timene gikk, og 14.30 dagen etterpå ringte jeg til riksen.
HVA? ER DET SANT?
ALLE eggene ble befruktet.
Fikk time onsdag 26.10 for tilbakesetting av embryoet.
Legen sa det var gullegget ;) han var veldig sikker på at det skulle gå. Litt for sikker etter min mening men ;)
En ny venteperiode begynte. Kom det til å gå?
Jeg hadde mange tanker, både positive og negative, men de gjorde jeg alt jeg kunne for å skyve bort ved å fylle dagene med positive opplevelser, positive tanker og positive mennesker.
Torsdag 3.november fikk jeg skikkelig "mensen mage". Den blåste seg opp, murret og det verket i ryggen. Var helt sikker på at det ikke hadde gått - at mensen kom! Jeg var helt utrøstelig!
Fredag 4.november hadde jeg ikke fått mensen og valgte å ta en test. Jeg visste jo at det fortsatt var tidlig. Var jo bare på rugedag 7, og dag 9 etter befruktningen.
Den var positiv! Jeg var gravid! Vi var gravide! Vi skulle bli foreldre!
OVERLYKKELIG!!!
Nå sitter jeg her, vipper over til uke 28 på tirsdag, og koser meg med den voksende magen 3
Jeg har valgt å være veldig åpen om dette temaet jeg syns fortsatt er veldig tabubelagt fordi jeg føler at det trengs mere åpenhet rundt akkurat dette temaet!! Det er ikke bare-bare og man trenger støtte og gode ord på veien. Det er en lang tid, med kanskje mange tunge stunder...det er mye følelser i sving i tillegg til hormoner, håp og forventninger!
Har du hatt prøverørsforsøk?
Skal du?