Redd for fødselen

den 29 januari 2013 17:15

Vel ja jeg gruer meg, selv om jeg har vært igjennom alt dette før. Men det er så mye annet å tenke på, enn bare fødselen. Tenker mer på hvem som skal passe på det eldste barnet mitt, og når vil alt begynne. JEg veit det ikke skjer med en gang, men det gikk ganske fort sist gang, og det kan gå fortere nå eller tregere. Ingen garanti. Går selv på sykepleie skolen, og har nå hatt mye om mor-barn tema. Kan mye om det og hva som skjer, men fortsatt redd. Redd for at ting skal gå riktig galt. 

Men det viktigste er å tenke at det vil gå bra, og at man har folk rundt seg som hjelper hvis det er noe. JEg må bare tenke positivt. er i uke 38 og vil helst nå bli ferdig. Men samtidig er det skremmende med et barn til i huset, ikke bare jeg som tenker det men min mann også. VI prater mye om dette, han er veldig støttende. :) Og det er også viktig, vær åpen mot din partner om hva du er redd for, og for jordmor, lege og andre nære i familie. Planlegge litt er griet :) 

Men uansett er smertene og strevet verdt alt sammen, da man ender opp med den lille babyen på brystet. Det er den herligste opplevelsen jeg noen gang har oppleved.

den 11 januari 2013 18:23

Dette er min 3. fødsel. Fødsel nr 1. gikk greit, men fødsel nr2 var rene, hva skal man si? Jeg gruer meg ihvertfall skikkelig denne gangen. Håper ikke denne også sitter fast....

 

Lykke til, og husk! Ikke alle fødsler er like..

den 20 november 2012 14:43

Hei! Jeg er gravid for første gang og er snart i uke 34. Jeg har rett og slett slått meg til ro med at alle fødsler er forskjellige. Gleder meg mest til å få se den lille gutten vår, vite at han er sunn, frisk og har det bra ^^

Gleder oss 3

den 19 september 2012 11:14

Smerter i livmora er ganske vanlig, så legen har nok rett der. Min erfaring (nå gravid i uke 30 med nr. 2) er at når jeg får vondt må jeg huske å ta det med ro. En fin måte å si det på er at "babyen protesterer" litt! Når det gjelder fødsel, skulle jeg ønske at jeg hadde visst litt mer om hva som skjedde og hva jeg kunne be om av smertestillende og av jordmødrene første gang jeg fødte. Det ble nemlig ikke som jeg hadde tenkt! Derfor kommer jeg godt forberedt denne gangen, slik at iallefall jeg kan gjøre det jeg kan for at det skal bli bra!

den 5 september 2012 02:02

Er i uke 25 nå, kjenner jeg begynner å tenke mer og mer på selve fødselen. Jeg kan være ærlig å si at JA jeg er redd, dette er mitt første barn og jeg har abselutt ingen aning om hva jeg skal igjennom når det gjelder å føde.

Men seffølgelig er det lov til å være redd, det er mye som kan skje. Men jeg tror man må sette seg i en positiv innstilling og ikke lese eller se på dokumentarer om skrekkhistorier av fødsler som går galt.

Der har jeg vært så heldig å fått en fantastisk jordmor som hører på mine bekymmringer og faktisk hjelper meg med å lette på dem.

HVIS DU ER REDD, IKKE SE PÅ FØDSELSDOKUMENTARER!! Husk dette, de fleste fødseler går normalt kjempe bra :) 

(Tv-programmer om svangerskap og fødseler viser mer og mer om fødseler med komplikasjoner og som går galt, dette fordi det rett og slett fordi det er "god tv")

 

Jeg har også hørt at når man er i slutten av svangerskapet så slutter man å grue seg, fordi man er lei av å vente :P Håper egentlig litt at dette er sant, det kan hjelpe mange!