Det er på tide å ta den store samtalen. Med én gang. Om hvilken type foreldre dere vil være. Og hvilken type barn dere håper at barna skal bli.
Gode foreldrevaner begynner allerede før barnet er født. Det handler ikke om å kjøpe babyutstyr, en ny og sikrere bil eller et nytt hus.
Selv om disse tingene føles viktige, er det ikke egentlig dette det dreier seg om.
Det som virkelig trengs for å bli gode foreldre, er at dere snakker sammen om hvilken type foreldre dere vil være, og hva dere forventer av hverandre. At dere snakker sammen om hvordan dere ser for dere familien, og hvilke verdier dere vil basere oppdragelsen på. Om noen måneder ankommer det nye mennesket, som et ubeskrevet blad. Hvilke ønsker har dere for dette lille mennesket? Hva har dere lyst til å gi det? Hva har dere lyst til å skrive på bladet?
Trygghet og uavhengighet? Sannsynligvis. Mot nok til å være seg selv og ha tro på seg selv? Definitivt. Ærlighet og medfølelse? Uten tvil.
Men hvordan skal dere klare dette? Hva mener du?
Dette er en viktig samtale. Når dere snakker sammen, blir begge to involvert, og dere slipper å krangle om dette senere når barnet trenger grenser og regler. Dessuten har dere ikke tid til det da. Når hverdagen tar over, dreier de fleste diskusjonene seg om hvordan man skal takle den ... hverdagen altså. Hva som skjedde, og når det skjedde. Hva som skal skje, og hvorfor. Det handler sjelden om det store bildet.
Målet med denne diskusjonen er å sørge for at dere er på samme bølgelengde. Ikke om å gjøre alt likt. Det er bare å innse det én gang for alle: Det er ikke skadelig å være uenige. Uenigheter oppstår fordi vi har ulike bakgrunner og temperamenter. Uenigheter kan lære barnet at forskjeller er bra. Dere bør helt fra begynnelsen være enige om at det er greit at dere gjør ting på ulike måter, men at dere skal være konsekvente. Det er her samarbeidet begynner – ved at dere unngår å ligge i krig med hverandre og ved å være konsekvente i forhold til barnet.
Det handler om å være konsekvent.
Å være konsekvent innebærer at dere er enige om hva som er greit, og hva som ikke er greit. Det handler om å sette grenser. Å være konsekvent innebærer at dere er enige om hvilken oppførsel om ikke tolereres. Hvis dere har avtalt grensene før problemet oppstår, vet dere hva dere skal gjøre når det skjer. Dersom dere er konsekvente, gir dere barnet en fantastisk gave. Det er bra for barn å vite hva som forventes av dem, og hva som ikke forventes.
Konsekvens er dessuten også bra for de voksne.
Snakk dere gjennom foreldrerollen. Dere kommer til å oppleve situasjoner der dere må være fleksible, gjøre endringer og få nye ideer. Men hvis dere helt fra begynnelsen av er enige om at selvtillit og empati er viktig, kan dere handle i tråd med denne helhetlige filosofien i alle situasjoner.
Når sønnen deres vil leke med barbiedukker, eller datteren deres vil ha på seg nattkjolen på skolen, har dere allerede avtalt at det er viktig med uavhengighet. Dere vet altså hva dere skal gjøre.
Forbered dere på rare blikk. Og vær stolte. Det virket. De verdiene du og partneren din bestemte dere for at var viktige, har allerede begynt å vise seg.
Ta samtalen i kveld.