Nattskrekk hos barn

Alle småbarnsforeldre har nok opplevd at barna gråter utrøstelig om natten. Ofte er det ikke så mye annet å gjøre enn å tilby nærhet og trøst. Det kan selvfølgelig føles veldig frustrerende når man er stuptrøtt selv – i tillegg til at det kan være skremmende å se barnet så utrøstelig – men hvis det bare skjer en sjelden gang, er det ingenting å bekymre seg for. Kanskje var barnet tissetrengt, hadde vondt i halsen eller drømte noe skummelt? Det kan ofte være vanskelig å vite årsaken, så man får bare være glad for at det går over, og at man kan sove videre. Men det finnes noen få barn som i barndommen utvikler søvnforstyrrelsen pavor nocturnus – også kalt nattskrekk eller natteskrekk.

Hva er nattskrekk?

Nattskrekk innebærer at barnet våkner tidlig på natten (omtrent 1–2 timer etter at hen har sovnet) og har et skrekkanfall. Det kan se ut som om hen er våken, og iblant kan øynene være åpne. Men i motsetning til når barnet har hatt mareritt – og våkner, er mulig å få kontakt med og lar seg trøste – er det vanskelig å nå frem til og kunne trøste et barn som har nattskrekk. Ansiktsuttrykket tyder på sterk frykt, og det kan hende barnet veiver med armene eller dytter bort den som prøver å trøste. Det kan virke som om barnet prøver å stikke av. Nattskrekken kan også gi fysiske symptomer på frykt og panikk, for eksempel blekhet, kaldsvette og høy puls. Et nattlig skrekkanfall kan ha en varighet på 1–20 minutter, og når det til slutt går over, sover barnet ofte godt. Dagen etter husker barnet sannsynligvis ikke noe av det som skjedde.

Det er fortsatt usikkert hva nattskrekk skyldes. Det ser ut til at arvelige faktorer spiller en rolle, men ellers vet man ikke hvorfor dette rammer enkelte barn. Vi vet imidlertid at det finnes visse faktorer som kan utløse nattskrekk, for eksempel feber, tissetrengthet eller overtrøtthet. Uansett årsak regnes det som en søvnforstyrrelse, og det minner om søvngjengeri og andre tilstander der man befinner seg i en tilstand midt mellom våken og sovende.

Ved hvilken alder er nattskrekk mest vanlig?

Noen barn får episoder allerede fra ettårsalderen, men nattskrekk er mest vanlig hos barn på 3–12 år. Det kan være en trøst at det er ufarlig, og at de fleste vokser det av seg, ofte allerede i barndommen. Men hos enkelte forsvinner ikke nattskrekken før de nærmer seg puberteten. Og hos noen få kan nattskrekken fortsette inn i voksen alder.

Tips til hva du kan gjøre under et skrekkanfall om natten

Det kan være ubehagelig og stressende å være vitne til at ens eget barn har et skrekkanfall. Både fordi man ikke er vant til å se hen så skrekkslagen, og fordi man ikke klarer å trøste. Men husk at under et nattlig skrekkanfall er barnet egentlig bare halvvåkent, og at det er derfor det er så vanskelig å få kontakt.

Det beste du som forelder kan gjøre under et nattlig skrekkanfall, er å prøve å beholde roen og være nær barnet – som et trygt, varmt skjold – inntil anfallet går over. Selv om det er vanskelig, bør du unngå å prøve å vekke et barn som har nattskrekk. Det bidrar nemlig ikke til at det går over før, men kan faktisk forverre anfallet. Iblant kan det imidlertid hjelpe å løfte opp barnet og deretter legge hen ned igjen. Prøv det, og se hvordan barnet reagerer. En annen ting du kan gjøre, er å sørge for at omgivelsene i soverommet er trygge, og at det ikke er noe farlig der som barnet kan skade seg på hvis hen får panikk.

Hvordan unngå natteskrekk?

Et nattlig skrekkanfall starter som oftest 1–2 timer etter at barnet har sovnet, under den såkalte ikke-REM-søvnen, altså dyp søvn. Hvis du opplever at barnet jevnlig våkner med nattskrekk en stund etter leggetid, kan du prøve å vekke barnet så vidt omtrent en halvtime før forventet anfall. Hvis barnet våkner, blir nemlig søvnsyklusen avbrutt, og en ny syklus starter. Det ser ut til å forebygge nattskrekk til en viss grad.

Siden nattskrekk også kan utløses av tissetrengthet, bør barnet tisse før hen sovner, og ikke drikke så mye rett før leggetid.

Kan små babyer ha nattskrekk?

Det tilhører sjeldenhetene at babyer har nattskrekk, men det er veldig vanlig at babyer har perioder med urolig søvn. Da kan de våkne med et vræl og være veldig vanskelige å roe ned eller få kontakt med. Og selv om barn under ett år strengt tatt ikke har søvnforstyrrelsen nattskrekk, kan det absolutt minne om det – særlig ved at babyen ser ut til å være i en halvsovende tilstand.

I tillegg til gode søvnrutiner kan nærhet til forelderen (gjerne hud-mot-hud), mett mage og noe å suge på bidra til å roe ned hysteriske babyer. Hvis den lille har vanskelig for å finne roen etter å ha våknet med sterke følelser om natten, kan du også prøve å vugge babyen i armene eller bære hen i sele eller sjal.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog