Jeg er ung og gravid for første gang, jeg har tusenvis av spørsmål og er både nervøs og veldig spendt, men føler jeg ikke får det jeg får fra helsevesenet.
I dag er jeg bare trist!
Jeg er gravid i uke 10, og hadde i går min aller første svangerskapskontroll. Jeg skulle egentlig til fastlegen min som jeg liker veldig godt, men hun ble syk og jeg fikk tilbud om å komme til turnuslege, som jeg tok.
Timen med turnuslegen er jeg alt annet enn fornøyd med. Hun var veldig hyggelig, men jeg følte hun ikke hadde helt kontrollen på hva hun drev med. Hun målte vekten min, henvendte meg til ultralyd og ga meg noen papirer før hun sendte meg avgårde. Jeg ville veldig gjerne få bekreftet at jeg er gravid, det føles liksom ikke ekte når jeg kun har sett strekene på en pinne, men fikk beskjed om at jeg måtte vente til ultralyden.
Jeg syns det var helt sykt at jeg skulle leve i uvitenheten til graviditeten var halveis (eller kanskje ikke), så jeg bestemte meg for å kontakte jordmor men fikk beskjed om at jeg ikke fikk komme til jordmor før i uke 24.
Skal det være sånn, i verdens beste land, at jeg må gå til privat ultralyd for å i det hele tatt få bekreftet graviditeten min? De er somregel veldig dyre, og passer dårlig på et studentbudsjett.
Jeg fikk heller ikke informasjon om hvor jeg kan føde, hvilke tilbud det er for gravide i kommunen min og hva jeg har rett på av stønad o.l.
Som førstegangsgravid var jeg allerede stresset, og nå er jeg både stresset og veldig trist. Jeg har ikke et nettverk av gravide venner jeg kan snakke med, og føler veldig at jeg har falt utenfor. Jeg er redd for at frykten min skal gå ut over fosteret, og jeg er livredd for spontanabort! Fastlegen min jobber kun seks dager i måneden, og er umulig å få time hos.
Skal jeg måtte gå med disse følelsene og redselen hele graviditeten?
Relatert til denne historien: