test hjemme positiv alt i hode mitt gikk frem og tilbake. tenkte på læretiden, mitt nye samboerskap og alt . legen påsto testen hos han var negativ. samme som dette skjedde 5 ganger. postiv så negativ. masse følsomme opp og ned.hadde spisefortyrrelser for noen år siden og fikk vite jeg var steril.. hva skjer?. her får du en historie om hvordan en jente på 18 år i et helt frisk forhold, ennå i læretiden takler graviditeten og alt den medfølger.. anbefaler og lese
jeg grublet mye. mensen var for sen. jeg var aldri for sen. det hjalp p pillene meg med. jeg har gått på p piller siden ejg var 15 så å ha kunne glemt de en dag, var ikke sjans for. jeg fikk reist meg opp av sengen og kommet meg henn til jobb. det var et ork, jeg var redd, smerter i magen og følte meg trøtt hele tiden.. jeg tok endelig mote til meg og ringte mamma. denne mnd var det blitt for mye regninger for mye styr og mamma måtte låne meg penger til test.. jeg skjente jeg skalv der inne på jobb toalettet.. jeg satt å ventet og ventet i 5 minutter. før jeg leste av testet. positiv. hele hjertet mitt gikk frem og til bake.. jeg tok meg selv i å smile, å si til meg selv:''jeg er gravid jeg kan få barn''. det har vært mye tårer og redsel før i livet mitt. det som betyr mest for meg er tanken på familie. og for 2 år siden var jeg innlagt på akutten med bare få % på å leve. hadde en sterk spiseforstyrelser, og sjansen på at jeg kunne bli gravid var minnimal. og nå sto jeg daher med en positiv test.. samboeren min chris jobber i byen for tiden for å forskale et bygg. så jeg løp ned der og fikk sakt til en mann i en traktor at jeg trengte snakke med chris.. når jeg så han gå mot meg, begynte tårene og trille og tankene og løpe.. kommer han til å bli sur?? kommer han til å bli redd?? gå fra meg?? vi har jo bare vært sammen i 4 mnd??. kanskje jeg bare la værå si det så kan jeg late som det ikke er sant?... vil ha barn, men det er tidlig.... han så meg grine og løp mot meg: ''hva er det jenta mi`?'' jeg så på han og med en svak skurrende stemme fikk jeg sakt: jeg er gravid... av min overraskelse ble han glad. han var snart 21 år, fast jobb og stor inntekt, var ikke noe problem, det jeg ville ville han..
jeg satt utenfor legen og ventet, just levert en graviditets test der.. dama i skranken ropte meg frem og fortalte den var negativ.. alt i hode mitt gikk frem og tilbake. nå hadde jeg tenkt så mye, at ejg ble virkelig lei meg... så var det hjem, 2 uker etterpå, ingen mens, sterkere smerter. hva er det som skjer.... tok ca 6 tester hjemme, alle positive.. jeg måtte vite, var planlagt jente tur til lengland. masse shopping, drikke og fine middager. så jeg trampet til legen igjen... negativ test der... men jeg kjente kroppen min, jeg viste den var positiv, så i england var det ingen drikke ta det litt mer rolig, å leke mamma for alle de andre som mistet alt av hemninger, litt for mye om jeg tørr si.. så etter england og 7 tester der nede. gikk jeg til legen.. da ble testen der positiv. og da skjedde det et eller annet med meg, redsel, glede, stress, tårer... alt ble mer ekte da. samboeren min satt på vente rommet og skjønte med en gang den var positiv, han smilte og sa det vr det han viste. og det første han gjorde var å begynne og kose meg på magen. legen fortalte jeg var 6 uker og 6 dager på vei.. så hva som skjedde med de andre testene, nei det vet jeg ikke. men jeg er gravid, jenta som først fikk vite hun ikke kunne gi noen en familie, jenta som ikke var gravid.. og det er ikke snakk om abort, uansett lege som spør meg, familie eller noen, abort er jeg i mot. det er en gave for meg å være gravid. det er sjebnen, jeg er gravid på p piller. og det er mitt barn. jeg håper bare med alt at jeg ikke mister det. det er allerede blitt endel av meg og mitt liv nå. kryss fingrene for meg ! jeg er ny i dettte, jeg er ung og jeg er redd. men jeg skal klare det, med samboeren min som er den beste du kan finne